Statoil lanserte innovasjonsprosjektet i september i fjor. Tanken er å være mentor for innovatører og gründere med tanker om fremtidens energiutvinning.
Tirsdag morgen annonserte Statoil at Kongsberg-gruppen tar del i prosjektet, som har fått navnet #techstarsenergy.
Kongsberg produserer blant annet våpen, men også systemer for olje- og gassindustri, handelsfåten og romfart.
Også det globale konsulentselskapet McKinsey & Company blir med i Techstars.
Får en millon
Innovasjonsprogrammet går ut på å støtte 10 utvalgte selskaper med 120.000 dollar for å kna frem ideer om fremtidens energiutvinning. De vil få tilgang til partnernes nettverk. Selskapene kan søke om deltakelse fra 19. februar, og programmet starer 10. september.
– Vi gleder oss til å rekruttere det første kullet med innovatører i energisektoren. Selskaper som arbeider med olje og gass, digitalisering, nye forretningsmodeller og fornybar energi, samt muliggjørende teknologi oppfordres til å søke, sier Audun Abelsnes, administrerende direktør i Techstars Energy.
I tillegg vil Statoil ha mulighet til å investere i de utvalgte selskapene direkte.
Statoil lanserte innovasjonsprosjektet i september i fjor. Tanken er å være mentor for innovatører og gründere med tanker om fremtidens energiutvinning.
Tirsdag morgen annonserte Statoil at Kongsberg-gruppen tar del i prosjektet, som har fått navnet #techstarsenergy.
Kongsberg produserer blant annet våpen, men også systemer for olje- og gassindustri, handelsfåten og romfart.
Også det globale konsulentselskapet McKinsey & Company blir med i Techstars.
Får en millon
Innovasjonsprogrammet går ut på å støtte 10 utvalgte selskaper med 120.000 dollar for å kna frem ideer om fremtidens energiutvinning. De vil få tilgang til partnernes nettverk. Selskapene kan søke om deltakelse fra 19. februar, og programmet starer 10. september.
– Vi gleder oss til å rekruttere det første kullet med innovatører i energisektoren. Selskaper som arbeider med olje og gass, digitalisering, nye forretningsmodeller og fornybar energi, samt muliggjørende teknologi oppfordres til å søke, sier Audun Abelsnes, administrerende direktør i Techstars Energy.
I tillegg vil Statoil ha mulighet til å investere i de utvalgte selskapene direkte.
Det skriver Aker Solutions i en pressemelding tirsdag morgen.
Kontrakten har en beregnet verdi på mellom 1,5 og 2 milliarder norske kroner. Arbeidet skal starte denne måned, og de tar sikte på siste levering i 2020.
Fakta
Troll-feltet
Det største petroleumsfeltet på norsk sokkel.
Produksjonen startet i 1995.
Ligger om lag 65 kilometer vest for Øygarden utenfor Bergen.
Gassen føres til Kolsnes-anlegget i rør, hvor den behandles og sendes videre til kunder.
Man regner med at nettoinntektene fra dette feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Investeringene har til sammenligning vært på 175 milliarder, samt 45 milliarder i driftskostnader.
Kilde: Statoil/Bergens Tidende
Aker Solutions vil levere produksjonssystemer subsea både på Troll i Nordsjøen og på Askeladd i Barentshavet.
Sysla skrev i juni i fjor om Statoils fase 3 for Troll-feltet. De gikk for undervannsutbygging opp mot Troll-plattformen som konsept. Prosjektdirektør Torger Rød beskrev konseptet slik:
– Veldig enkelt sagt er konseptet åtte subseabrønner som knyttes opp mot troll A med to havbunnsrammer og fire brønnslots. Det er de store byggeklossene.
Ti milliarder til utbygging
Aker Solutions fikk i september i fjor kontrakt for å studier av modulen som skulle inn på Troll-feltet.
Modulen skal installeres på Troll A-plattformen i Nordsjøen, og motta og behandle gass fra Troll West før den eksporteres til Kollsnes i Øygarden utenfor Bergen.
Hele fase tre krever investeringer på minst 10 milliarder kroner.
Odjell Drilling-riggen får dermed 75 nye dager på oppdrag for Statoil, der den skal bore på tre nye brønner. Dette er den andre av fire opsjoner Statoil innløser.
Statoil ga Deepsea Bergen ny kontrakt i mai i fjor. Den inkluderte en brønn pluss 4 x 3 brønner i opsjon. I desember kom meldingen om at Statoil innløste den første av de fire opsjonene.
Kontraktsverdien var opp til 55 millioner dollar, sammen med tre av opsjonsbrønnene.
Den seks år lange kontrakten har en estimert verdi på rundt 600 millioner kroner, men inneholder også opsjoner på ytterligere seks år. Opsjonen på de seks siste årene er fordelt på to ganger tre år.
Dersom alt antatt arbeid blir utført vil totalverdien være på 1,2 milliarder kroner, skriver Solar i pressemeldingen.
Det sier daglig leder Jan Erik Kyrkjebø til Sysla.
På havbrukkonferansen Aqkva merket han mye interesse rundt modellen av merden de nå har testet ut.
– Det går godt nå. Det siste halvåret har interessen rundt denne teknologien økt. Næringen er opptatt av å kutte tiden i åpen sjø, sier
Teknologien Kyrkjebø snakker om er Ecomerdens levebrød – en teknologi hvor man setter smolt i lukkede merder og lar dem vokse til de har blitt et kilo store. Den konvensjonelle metoden er å sette smolten ut i åpen sjø ved 100 grams vekt, sier Kyrkjebø.
– Vi gir laksen en god start i livet ved å gå i lukket merd, med et stabilt miljø i første fase.
Jan Erik Kyrkjebø hos Ecomerden. Foto: Adrian Nyhammer OIsen
Reduserer dødelighet
Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Roy Angelvik (Frp), sa på Aqkva-konferansen torsdag at oppdrettsnæringen har for høyt svinn. 56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016, skriver Bergens Tidende.
På anlegget i Solund i Sogn har Ecomerden nå sammenlignet dødeligheten mot den konvensjonelle måten å arbeide på.
Resultatene er oppløftende: Gjennom hele fasen frem til slaktevekt, har de en dødelighet på under fem prosent, sier Kyrkjebø. Gjennomsnittlig er dødeligheten på laks i Norge opp mot 20 prosent før slakting.
Resultatet er at man kan produsere langt flere individer.
Nå går den vesle bedriften så godt at de skal bemanne opp. Under seg får Jan Erik Kyrkjebø en doblet stab.
– Vi skal styrke både på marked og på prosjekt, sier Kyrkjebø.
Stor konferanse
Kyrkjebø er ikke den eneste i Bergen sør som smiler torsdag.
Det er en næring preget av optimisme, som samlet seg på Clarion Edvard Grieg. Havbrukskonferansen Aqkva har blitt så stor at de i år måtte flytte konferansen fra Stord til Bergen.
Med nærheten til Flesland viste det seg at flere hadde mulighet til å komme, noe som gjorde at 565 tolk turen. Det er en smadring av den forrige rekorden på 350.
Are Nyland, professor ved institutt for biovitenskap ved Universitet i Bergen, inntok scenen på havbrukskonferanse Aqkva til en småklein introduksjon med sang fra konferansieren. Det var derimot et langt mer alvorlig foredrag enn de tidligere på den store mingledagen på Sandsli i Bergen.
ILA står for infeksiøs lakseanemi, og er en alvorlig, dødelig sykdom hos laks og ørret. I 2017 opplevde norsk lakseoppdrett ti utbrudd av viruset, spredt over hele kysten. Viruset er ikke farlig for mennesker, og handler om fiskehelse og ikke matsikkerhet.
Selv om utbruddene er små, frykter Nyland at viruset kan få storpolitiske konsekvenser.
Med faren for ILA-smittet fisk, kan det brukes som et påskudd fra Kina eller Russland for å stoppe en import fra Norge.
– Dette er et virus som kan brukes som argument for å innføre handelsblokader. Ikke fordi de er redd for viruset i seg selv, men fordi vil hindre import av norsk fisk, sier Nyland.
I 2014 stoppet Kina import av hel norsk laks, fordi kinesisk mattilsyn krevde ILA-garantier som Mattilsynet ikke kunne gi.
Les også: Slaktet 170.000 fisk etter mistanke om laksesykdom
Fakta
Infeksiøs lakseanemi (ILA)
Forårsakes av et virus som sannsynligvis er av samme familie som influensavirus.
Viruset fører til sykdom på laks men har ingen betydning for folkehelsen.
ILA regnes som en alvorlig smittsom sykdom i Norge.
ILA-utbrudd forekommer nesten bare hos atlantisk laks i sjøvannsoppdrett, og ble første gang påvist i Norge i 1984.
Antall ILA-utbrudd per år hadde en topp i 1990 med mer enn 80 utbrudd.
På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet innførte norske myndigheter en rekke tiltak for å bekjempe sykdommen.
Flyttet virus fra Norge til Chile
Da Norge eksporterte lakseegg til Chile mellom 1995 og 2008, ble det påvist virus på laksen i det søramerikanske kystlandet.
Prøver viste at viruset var identisk med dem i norske oppdrett. Nyland konkluderte med at norske stamfiskselskap hadde sendt smittede egg til Chile.
– Dette viruset er flyttet fra Norge til Chile. Med mindre du tror at Gud satte ut to identiske virus på to steder. Men forskning opererer ikke med Gud, sier Nyland.
Les også: Kina stopper import av hel norsk laks
– En kostnad næringen må ta
Nyland mener å ha påvist at viruset smitter nedover i generasjoner, der det tidligere var en utbredt holdning at smittet kun ble ført horisontalt. Funnet åpner for en løsning, mener Nyland, og sier at bransjen selv må ta tak.
– Dette er det muligheter til å få gjort noe med, ved å gå inn og screene viruset ut av stamfisken. Smittepotensialet av norsk fisk skal være minimalt, sier Nyland.
– Her har næringen mulighet til å gå inn og jobbe med stamfisken. Vi må sørge for at stamfisken er fri for smitte. Det er en kostnad næringen må ta.
På Aqkva-konferansen på Sandsli i Bergen torsdag, møttes en havbruksnæring som prøver å løse problemene med rømming og lakselus. Giganten Centre for Aquaculture Competence (CAC) snakket om sistnevnte.
Av en rekke eksperimenter er de nå i gang med undervannsfôring.
De plasserer fôrsprederen på syv meters dyp, med et rør som ender i åtte forskjellige utganger. herfra er det også belysning, som vil “lure” fisken til å holde seg så langt under overflaten.
Foto: CAC
Mest lus nær overflaten
Lusen liker seg nemlig ved overflaten av merdene.
– Vi gjør dette for å unngå at fisken er i øvre vannlag der det er mest lus, sier global produktsjef Sissel Susort i Skretting på Aqkva-konferansen på Sandsli i Bergen.
Mellom desember og april vil de bruke antikjønnsmodningslys, og et annet lys mellom mai og november.
Forskningsselskapet basert på Hjelmeland i Rogaland er eid av Marine Harvest, Skretting og AKVAGroup. De har Norges største forskningstillatelse, og har forsøk i fullskala.
Sissel Susort i Skretting. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Ikke blitt færre lusbehandlinger
Resultatet så langt er færre påslag på lus. Samtidig har de derimot ikke hatt færre behandlinger. Susort tror årsaken kan være lite representative prøver.
– Det er krevende å drive forsøk i felt, og det er vanskelig å måle. Det kan være smitte mellom merdene for eksempel, sier hun til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Centre of Aquaculture Competence
Forskningsselskapet basert på Hjelmeland i Rogaland.
Eid av Marine Harvest, Skretting og AKVAGroup.
Har Norges største forskningstillatelse, og har forsøk i fullskala.
123 millioner i omsetning i 2016. 556.000 i resultat før skatt.
Kilde: Havforskningsinstituttet
I arbeidet med forsøket merket de at temperaturen kan være mer gunstig syv meter under enn ved overflaten.
– Veksten er bedre når det er kaldt ved overflaten og varmere under, sier Susort.
– Det er interessant, selv om det gjelder mer produksjonsoptimalisering enn lusforebygging.
Kuwait Oil Company er eid av myndighetene i Kuwait, og er et av verdens største oljeselskap. Nå får de norsk hjelp til boring, kommer det frem av en pressemelding.
Odfjell Well Sverice har nemlig signert en femårskontrakt på forskjellig boreutstyr tilknyttet KOCs operasjoner. Odfjell Well Service er brønntjenestedelen av Odfjell Drilling.
På nåværende tidspunkt er over 120 rigger operative onshore i Kuwait, et tall som ventes å stige.
– Dette er en ekstremt viktig kontrakt for Odfjell Well Services, og bygger på vår strategei om vekst i nye geografiske markeder. Kuwait er nå en av de raskest voksende markedene i verden, og denne kontrakten befester vår posisjon som en av de ledende serviceselskapene i regionen, med mange år til følge, sier George Taggart, direktør i Odfjell Well Services.
Kontrakten er ventet å tre i kraft denne måneden.
