Kategoriarkiv: UiB

Så lite skriver NRK om olje- og energibransjen

Tirsdag denne uken la Medietilsynet frem sin rapport om NRK og hvordan statskanalen påvirker markedssituasjonen til de kommersielle medieaktørene. Hovedkonklusjonen ble at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet. – Medietilsynet har analysert NRKs virksomhet, særlig digitalt, både ut fra et innholds- og bruksperspektiv og i konkurransemessig sammenheng, nasjonalt og regionalt. Vår rapport konkluderer med at NRK påvirker det samlede tilbudet til publikum positivt, sier direktør Mari Velsand, i en pressemelding. Rapporten ble raskt kritisert av mange toppledere i mediebransjen. De var sterkt kritiske til rapporten. – Maken til ensidig fremstilling er det lenge siden jeg har sett, uttalte Einar Hålien, konsernredaktør i Schibsted, om rapporten i en kommentar til Journalisten.no. enerWE ble ikke omtalt i rapporten, og vi konkurrerer da heller ikke med NRK. Vi er da også mer interessert i den ene delrapporten som er levert av forskerne Helle Sjøvaag og Truls André Pedersen ved Universitetet i Bergen. Den har tittelen NRKs bidrag til mediemangfoldet, og i den gjøres det blant annet en automatisk analyse av innholdet i NRK opp mot diverse andre mediekanaler. Forskerne har blant annet analysert 818.063 artikler fra 160 norske nettaviser i perioden oktober til og med desember i 2015 og 2016, og oktober 2017, og sammenlignet innholdet i de med innholdet i alle 48.719 artikler på NRK.no. Ved hjelp av metoden Latent Dirichelt Allocation (LDA) lagde de totalt 176 kategorier som beskriver innholdet i artiklene som ble analysert. Dermed kan de se på hvor omfattende dekningen av disse temaene er i forskjellige nettaviser, og sammenligne det opp mot dekningen i NRK. Hensikten med dette var primært å se i hvilken grad NRK.no konkurrerer med de kommersielle nettavisene på forskjellige temaer, men det gir oss også muligheten til å se i hvilken grad NRK dekker for eksempel olje- og gassbransjen. Som en følge av metoden som benyttes deles artikler med innhold om olje- og energibransjen inn i to temakategorier som begge sorterer under nyhetstemaet «Energinæring»: «oljenæring» og «olje og energi». Hvis vi for enkelhets skyld slår de sammen ser vi at kun 0,90 prosent av innholdet på NRK.no omhandler olje- og energibransjen. Det er ikke spesielt mye, men det er faktisk mer enn gjennomsnittet for alle de 160 norske nettavisene for der er tallet nede på 0,88 prosent. Dessverre gjøres det ikke en sentimentanalyse av tallene, det vil si en analyse av hvorvidt artiklene omtaler olje- og energibransjen negativt eller positivt. Det ville vært veldig interessant å se hvordan olje- og energibransjen kommer ut på en slik analyse med tanke på at mye av dekningen dreier seg om interessekonflikten mellom olje og gass mot miljø og klima. Så var da heller ikke det en del av mandatet til Medietilsynet og UiO-forskerne. Med en analyse av 160 nettaviser er det et stort potensiale for også å se hvordan det står til med omfanget av dekningen olje- og energibransjen i de andre nettavisene. Dessverre er det bare bruddstykker av datagrunnlaget som er gjort tilgjengelig i rapporten og i vedleggene. Det er imidlertid noen interessante tall å hente ut om dekningen av olje- og energibransjen i de andre mediene. Tallene viser for eksempel at NHST-konsernet, som blant annet eier Dagens Næringsliv, dekker olje- og energibransjen i 3,48 prosent av sitt redaksjonelle innhold. Tilsvarende utgjør dekningen 2,25 prosent i nettavisene som i rapporten defineres som nisjeaviser. I denne artikkelen har vi kun tatt for oss olje- og energibransjen. NRK sliter litt med næringslivsdekningen generelt, og det er mange bransjer som kan føle frustrasjon over at nettopp deres bransje ikke dekkes omfattende nok. Samtidig er oljebransjen Norges største og viktigste næring som selv i dårlige år bidrar med enorme beløp til velferdsstaten. 18. april arrangeres enerWE Communication Conference. Der skal det blant annet kjøres en paneldebatt om NRK og hvordan de prioriterer næringslivsnyheter fra olje- og energibransjen. Se programmet og les mer om konferansen her.

Frykter stormakter kan bruke dødelig virus for å stoppe lakseimport fra Norge

Are Nyland, professor ved institutt for biovitenskap ved Universitet i Bergen, inntok scenen på havbrukskonferanse Aqkva til en småklein introduksjon med sang fra konferansieren. Det var derimot et langt mer alvorlig foredrag enn de tidligere på den store mingledagen på Sandsli i Bergen. ILA står for infeksiøs lakseanemi, og er en alvorlig, dødelig sykdom hos laks og ørret. I 2017 opplevde norsk lakseoppdrett ti utbrudd av viruset, spredt over hele kysten. Viruset er ikke farlig for mennesker, og handler om fiskehelse og ikke matsikkerhet. Selv om utbruddene er små, frykter Nyland at viruset kan få storpolitiske konsekvenser. Med faren for ILA-smittet fisk, kan det brukes som et påskudd fra Kina eller Russland for å stoppe en import fra Norge. – Dette er et virus som kan brukes som argument for å innføre handelsblokader. Ikke fordi de er redd for viruset i seg selv, men fordi vil hindre import av norsk fisk, sier Nyland. I 2014 stoppet Kina import av hel norsk laks, fordi kinesisk mattilsyn krevde ILA-garantier som Mattilsynet ikke kunne gi. Les også: Slaktet 170.000 fisk etter mistanke om laksesykdom Fakta Infeksiøs lakseanemi (ILA) Forårsakes av et virus som sannsynligvis er av samme familie som influensavirus. Viruset fører til sykdom på laks men har ingen betydning for folkehelsen. ILA regnes som en alvorlig smittsom sykdom i Norge. ILA-utbrudd forekommer nesten bare hos atlantisk laks i sjøvannsoppdrett, og ble første gang påvist i Norge i 1984. Antall ILA-utbrudd per år hadde en topp i 1990 med mer enn 80 utbrudd. På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet innførte norske myndigheter en rekke tiltak for å bekjempe sykdommen. Flyttet virus fra Norge til Chile Da Norge eksporterte lakseegg til Chile mellom 1995 og 2008, ble det påvist virus på laksen i det søramerikanske kystlandet. Prøver viste at viruset var identisk med dem i norske oppdrett. Nyland konkluderte med at norske stamfiskselskap hadde sendt smittede egg til Chile. – Dette viruset er flyttet fra Norge til Chile. Med mindre du tror at Gud satte ut to identiske virus på to steder. Men forskning opererer ikke med Gud, sier Nyland. Les også: Kina stopper import av hel norsk laks – En kostnad næringen må ta Nyland mener å ha påvist at viruset smitter nedover i generasjoner, der det tidligere var en utbredt holdning at smittet kun ble ført horisontalt. Funnet åpner for en løsning, mener Nyland, og sier at bransjen selv må ta tak. – Dette er det muligheter til å få gjort noe med, ved å gå inn og screene viruset ut av stamfisken. Smittepotensialet av norsk fisk skal være minimalt, sier Nyland. – Her har næringen mulighet til å gå inn og jobbe med stamfisken. Vi må sørge for at stamfisken er fri for smitte. Det er en kostnad næringen må ta.  

Olje- og gassindustrien vil ha behov for nye ingeniører

I en bransje preget av nedskjæringer, lav oljepris og økt arbeidsledighet, har petroleumseksperter sterk tro på behovet for nyutdannede ingeniører i lang tid fremover. Innlegget Olje- og gassindustrien vil ha behov for nye ingeniører dukket først opp på Petro.no.