– Dette er beretningen om en varslet katastrofe, sier Bellona-sjef Frederic Hauge til Aftenbladet.
Bellona har vært den sterkeste kritiske stemmen mot Petroleumstilsynet i en årrekke og har påpekt gang på gang at oljeselskapene ikke følges godt nok opp og slipper unna alvorlige sikkerhetsmessige forhold.
Bellona har også ivret for at Petroleumstilsynet må begynne å politianmelde alvorlige saker. Petroleumstilsynet har aldri politianmeldt noe forhold i oljebransjen.
–Riksrevisjonens gjennomgang viser at Petroleumstilsynet ikke fungerer. Svikten er så stor at dette også bør være en sak for kontroll- og konstitusjonskomiteen, sier Frederic Hauge.
Gransket saker
Han påpeker at Bellona i flere år har lagt store ressurser ned i å granske kritikkverdige forhold i oljebransjen. Men politisk og offentlig har det vært vanskelig å få gjennomslag. Ifølge Hauge har Bellona opplevd stigmatisering fra både oljeselskap og Petroleumstilsynet selv.
Riksrevisjonens konklusjon viser at Bellona har hatt rett i kritikken, og dette mener Hauge er tilfredsstillende. Men han er likevel urolig at vi i landets desidert største og viktigste virksomhet ikke har et tilsyn som fungerer tilstrekkelig.
Dette er kanskje den mest dramatiske rapporten vi har fått om norsk oljevirksomhet. Vi har lenge prøvd å få politikerne til å fatte interesse for et av de største problemene det norske demokratiet, nå forventer vi at de følger opp, sier Hauge og fortsetter:
– Det er helt avgjørende at de store partiene som Ap og Høyre tar dette på alvor. Sakene vi snakker om er hver for seg svært store saker som det er lagt ned mye arbeid i disse sakene. Det gjør godt å få denne bekreftelsen fra Riksrevisjonen i vår kritikk. Dette gjør også godt for varslerne som har vært involvert i sakene, sier Hauge.
Konsekvenser
Miljøorganisasjonen Greenpeace mener det er spesielt urovekkende med en svak tilsynsmyndighet når oljeindustrien skal inn i nye områder rekordlangt mot nord.
– Dette viser at den tillitsbaserte modellen mellom aktørene og Petroleumstilsynet ikke lenger er tilstrekkelig. Politikerne må sørge for at tilsynet strammes opp. Samtidig må vi se på om ordningene bør endres, all den tid Petroleumstilsynet stoler på selskapene når de sier de skal følge opp, og likevel ikke gjør det, sier Halvard Raavand, rådgiver i Greenpeace om rådgiver i Greenpeace, Halvard Raavand.
Naturvernforbundet på sin side krever at regelbrudd på norsk sokkel blir slått hardere ned på.
– Hendelsene på Goliat tegner et skremmende bilde av hvordan våre mest sårbare og verdifulle havområder forvaltes i praksis. Her har vi en operatør som gjentatte ganger setter sine ansatte i fare, nekter å forholde seg til regelverket og som mottar pålegg etter pålegg uten at feilene rettes opp. Riksrevisjonen skriver selv at Petroleumstilsynet ikke bruker strenge nok virkemidler, noe Naturvernforbundet har påpekt over lang tid. Eni Norge burde for lengst ha mistet operatøransvaret, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Stor risiko for arbeidere
Frederic Hauge i Bellona mener at gjennomgangen av Petroleumstilsynet må få politiske følger.
– Hvordan kan vi tildele nye leteområder i sårbare områder når Riksrevisjonen avdekker at det er en ikke-eksisterende kontroll og ingen konsekvenser av å bryte regelverk. Tilsynet ser på notorisk miljøkriminalitet på Goliat-plattformen, uten å gripe inn. Vi mener at Ptil har fullstendig sviktet arbeidstakernes interesser og har rasert trepartssamarbeidet på norsk sokkel, sier Hauge.
Resultatet mener han er at tilsynets svikt i arbeidet gjør at det er arbeidere som lever under forhold som representerer storulykkepotensiale, både med tap av menneskeliv og store miljøkonsekvenser.
Olje- og energidepartementet tilbyr 83 utvinningstillatelser på norsk sokkel i konsesjonsrunden Tildeling i forhåndsdefinerte områder 2018 (TFO 2018).
– Jeg er svært glad for å kunne tilby 83 nye utvinningstillatelser i årets TFO-runde. At vi 53 år etter første konsesjonsrunde setter rekord i antall tillatelser, viser at næringen har stor tro på fremtidig verdiskaping og aktivitet i Norge, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP) i en pressemelding.
Saken oppdateres.
72 prosent av fisken som sendes ut av Norge er ubehandlet, ifølge Norges Sjømatråd.
Det vil si at fisken eksporteres hel, og at den gjøres til fileter og andre matprodukter i utlandet. Dette fører til at Norge går glipp av mye penger, og at sjømatnæringen har færre arbeidsplasser enn det som er mulig å ha.
I en fersk rapport fra revisjon- og konsulentselskapet PWC, kalt «Sjømatbarometeret», svarer 139 toppledere i næringen på hva som skal til for å foredle, altså å bearbeide, mer av fisken før den forlater landet.
Tror på økt foredling
– Sjømatrådet har beregnet at det er et verdiskapningspotensial på 30 milliarder kroner, hvis mer av fisken blir foredlet i Norge, sier Hallvard Aarø.
Han leder PwC sin satsing på sjømat.
Rapporten som selskapet har lagt frem, viser at Norge blant annet har følgende utfordringer:
Norske arbeidere koster mer enn arbeidere i utlandet.
Det er høyere tollsatser på eksport av videreforedlet fisk.
Norske regler oppleves som rigide.
Teknologien er ikke fullt utviklet. Det vil koste mye å utvikle den.
Dårlige fangstredskaper fører til dårligere kvalitet på råmaterialet.
Fiskerne tjener bedre enn de som tar imot fisken på land. Det hemmer motivasjonen til å utvikle landindustrien.
På tross av utfordringene har to av tre som svarte på undersøkelsen tro på mer foredling i fremtiden.
Hallvard Aarø og Hanne Sælmyr Johansen forteller at det er flere utfordringer som må løses for at Norge skal kunne foredle mer fisk. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Mister avfall
– Hvis vi klarer å foredle mer i Norge, kan antallet arbeidsplasser øke. Samtidig vil det kanskje føre til at utvalget i butikkene øker, fordi næringen vil arbeide med hvordan man kan utnytte mer av fisken, sier Hanne Sælemyr Johansen.
Hun har ledet arbeidet med rapporten.
Johansen og Aarø forteller at Norge går glipp av verdien i restråstoffet fra fisken. Det vil si alt som er igjen, etter at fisken har blitt til mat. Restråstoffet kan brukes til å lage fiskemel, fiskeoljer, fiskefôr og helseprodukter – som Omega 3-kapsler.
Ifølge rapporten blir mye fiskeavfall kastet over bord av fiskerne. I 2017 utgjorde dette verdier til 350 millioner kroner, ifølge rapporten.
I tillegg til at man kan skape større verdier ved å foredle fisken i Norge, trekker Aarø frem at det er bedre for miljøet å ikke sende like mange kilo fisk til utlandet.
– Fremtidens forbrukere vil nok være mer opptatt av klima. Dermed kan det hende at folk vil være villig til å betale mer for et produkt med mindre klimaavtrykk, sier han.
Foredlingsanlegget til Lerøy var kostbart å bygge. En slik kostnad vil være utfordrende å ta for små aktører. Foto: Helge Skodvin
Løsningen
Ifølge PWC-konsulentene, må det regelendringer til for å få mer foredling.
– Næringen er gjennomregulert av et kronglete regelverk og man må ta mange hensyn, sier Aarø.
Han viser blant annet til at rettighetene til å fiske skal være spredt på flere hender, og at fisken må føres i land flere steder langs kysten.
Samtidig kan sjømatbedriftene spare penger på lønnskostnader, dersom prosessen blir helautomatisert. I rapporten trekkes Lerøy frem som en aktør som allerede foredler.
Lerøy-anlegget på Hitra kostet rundt 700 millioner kroner, ifølge rapporten.
Dette er en kostnad som er mulig for de store aktørene å ta, men vanskeligere for de små og mellomstore. For disse «vil det nok være bedre å gå sammen om slike fabrikker, eventuelt leie kapasitet i fabrikker som allerede er etablert», heter det i rapporten.
Politiske utfordringer
Ifølge Aarø er det en del politiske hensyn som vil gjøre det vanskelig å endre regelverket. Blant annet må det tas hensyn til bosettingen langs kysten.
– Man må blant annet akseptere større fabrikker enn mange av dagens små mottak. Det vil bety at mange av de små anleggene må legges ned, sier han.
Derfor mener han man må se på andre politiske virkemidler for opprettholde bosettingen langs kysten.
– Man kan ikke misbruke regelverket til å opptre proteksjonistisk, sier Høyre-topp Ove Trellevik til Sysla, om nærings- og fiskeridepartementets håndtering av slaktebåt-saken.
Slaktebåten Norwegian Gannet skulle settes i drift like før jul i fjor, men møtte motstand fra departementet, som fryktet at båten kunne skade omdømmet til norsk laks.
Norwegian Gannet er konstruert for å hente fisk direkte fra merdene, slakte fisken om bord og frakte den direkte til verdensmarkedet via mottakssentral i Hirtshals.
Da båten skulle settes i drift satte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet foten ned, og påpekte at ifølge fiskekvalitetsforskriften paragraf 17 skal sortering og feilretting av oppdrettsfisk skje innenlands.
Dette til tross for at Mattilsynet tidligere hadde gitt båten grønt lyst til å gjøre sorteringen i Danmark.
Medhold i tingretten
Forrige uke fikk rederiet Hav Line, som eier båten, medhold fra Bergen tingrett i at de kunne transportere usortert fisk til Danmark, som departementet så langt har nektet båten å gjøre.
Departementet har på sin side varslet at de holder fast på sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken.
Dette har vagt sterke reaksjoner i Vestland Høyre. Lørdag vedtok arbeidsutvalget en resolusjon som kritiserer departementets håndtering av saken.
Vestland Høyre vil la slaktebåten seile som planlagt, og ber regjeringen justere regelverket til dagens marked.
Klikk på boksen for å lese uttalelsen fra arbeidsutvalget i Vestland Høyre.
Fakta
Forlenge
Lukke
Uttale fra Vestland Høgre
Arbeidsutvalget i Vestland Høgre vedtok i sitt møte 12. Januar følgende uttale
«Norwegian Gannet» må få seile som planlagt
Bergen Tingrett har fastslått 7.januar 2019 at båten kan seile som planlagt, og at dette er innenfor gjeldende regelverk. Samtidig signaliserer fiskeriministeren mottrekk. Regjeringen må heller justere regelverket til dagens behov og marked. Den nye slaktebåten har siden den ble planlagt mottatt støtte fra ulike deler av de offentlige støtteordningene.
En fullastet båt vil kunne fjerne hele 80 trailere fra veiene og sikre at laksen kommer raskere frem til markedene i Europa. Båten viser at det går an å tenke nytt og innovativt i forhold til slakting og transport av laks. CO2 utslipp går ned, dødelighet og fiskevelfred bedres, produkt kvalitet forbedres, smittefare ved for eksempel ILA reduseres betraktelig, og sist men ikke minst nye norske arbeidsplasser skapes. Noen mener at dette setter Norske arbeidsplasser i fare. Noe underlig når det er Norske sjøfolk som bemanner båten.
Siden september 2018 har det fra ulikt hold blitt prøvd å stoppe båten fra å komme i drift. Men etter at Mattilsynet sitt hovedkontor har gitt de tiltalelsene som behøvdes er det enda mer uforståelig at departementet overprøver dette.
Arbeidsutvalget i Vestland Høgre ber regjeringen legger til grunn vedtaket i Mattilsynet, og lar båten seile, og heller sikrer et regelverk som likebehandler verdikjedene innen oppdrett, og som fremmer konkurranse innen EØS avtalens rammer.
Konkurransekraft skapes ved å fokusere på rammebetingelsene til produsenten sin verdikjede, og ikke ved tiltak og regelverk som oppfattes som proteksjonisme.
Vil bli kvitt høy toll
– Forskriften hadde mye for seg da den ble født. Da var det veldig mye rar fisk på markedet. I dag er verdikjeden helt annerledes, og når man handler i butikken kan man selv se hvor fisken kommer fra, sier Trellevik om fiskekvalitetsforskriften som ble innført i 1996.
Paragraf 17 i forskriften slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet. Slik de foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men Norwegian Gannet vil gjøre dette i Danmark og har fått tillatelse fra Mattilsynet.
Trellevik mener paragrafen er utdatert, og sier regjeringen heller må jobbe for å bli kvitt den høye tollen på foredlet laks i EU.
– Det er ikke Norwegian Gannet som truer arbeidsplassene innen langs kysten. Tollen utgjør en mye større trussel. Samtidig må vi ta innover oss at for aktører i næringen kan det være svært gunstig at foredling gjøres nært konsumentene, sier han.
Både ivaretakelse av omdømmet til norsk laks og arbeidsplasser langs kysten har blitt brukt som argument mot slaktebåten. Departementet hevder at vedtaket utelukkende handler om omdømme, mens sjømatorganisasjonene mener saken handler om arbeidsplasser.
– Skandale
Trellevik sier han har forståelse for at mange er redde for at norske arbeidsplasser skal forsvinne, men mener det ikke kan brukes som argument mot innovasjon i næringen. Han trekker også frem at båten skaper 100 norske arbeidsplasser.
Etter kjennelsen fra Bergen tingrett fortalte administrerende direktør i Hav Line, at rederiet så frem til å sette båten i drift. Det betyr ikke nødvendigvis at siste ord i saken er sagt. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium.
Vestland Høyre håper regjeringen vil tvinge departementet til å endre sin avgjørelse.
– Det er en skandale hvis regjeringen følger fiskeriministeren og departementet i denne saken. Arbeidsplasser må være basert på fri konkurranse, og ikke proteksjonisme, sier Trellevik.
Den norske petroleumsgiganten søkte om utnyttelsestillatelse nummer 1 sammen med samarbeidspartene Shell og Total. Tillatelsen gjelder et undersjøisk reservoar til lagring av CO2.
Prosjektet har navnet Northern Lights, og sammen skal selskapene gjennomføre forprosjektstudier for å vurdere mulighetene for et CO2-lager knyttet til en løsning med fullskala CO2-håndtering. Denne forprosjekteringen vil gi mer nøyaktige kostnadsestimater fram mot en investeringsbeslutning.
– Regjeringen har ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO?-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Selskapenes arbeid med å modne fram en lagerløsning for CO? er en nødvendig forutsetning for at vi skal lykkes med dette, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
Utlysningen var i juli, mens søknadsfristen gikk ut i september. Equinor og samarbeidspartnere skal etter planen levere såkalt PUD – Plan for utbygging og drift i løpet av året. Det legges opp til en investeringsbeslutning i 2020/2021.
Fredag formiddag er Songa Delta på vei ut fra Skipavika til skraping.
Det var i begynnelsen av september Transocean annonserte at de skraper riggen, i forbindelse med kjøpet av Ocean Rig for 22. milliarder kroner.
Riggen har lagt i opplag i Skipavika siden 2016.
Tidligere i år ble det kjent at Songa Trym skulle til gjenvinning sammen med riggene Deepwater Discovery, Deepwater Frontier og Deepwater Millennium.
Songa Trym satte kurs mot Aliaga i Tyrkia i begynnelsen av juli.
Selskapet melder at det skal gjennomgå hele den kombinerte flåten, og at det kan resultere i at flere rigger kan bli sendt til gjenvinning.
Equinor har kjøpt Chevrons operatørandel på 40 prosent i Rosebank-prosjektet i området vest for Shetland på britisk sokkel.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag.
Rosebank styrker Equinors oppstrømsportefølge i Storbritannia, som omfatter Mariner-utbyggingen med forventet produksjonsstart i første halvdel av 2019, skriver selskapet.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima.
USA slapp ut meir CO2
Etter tre år med nedgang gjekk CO2-utsleppa i USA opp med 3,4 prosent i 2018. Det viser førebelse utrekningar gjort av det uavhengige analyseselskapet Rhodium Group. Utsleppa auka i alle sektorar. Hovudforklaringa er den sterke økonomiske veksten og fleire kuldedagar. Dette bidrog mellom anna til kraftig auke i elektrisitetsforbruk generelt og gasskraft spesielt. At kolkraftverk med over 11 GW i samla kapasitet blei stengd ned var ikkje nok til å redusere sektorens CO2-utslepp. (Til og med i California gjekk utsleppa frå kraftproduksjonen opp.) Dei to sektorane med størst utsleppsvekst i 2018 var bygg og industri. Veksten i direkte utslepp frå bruk av olje, diesel og gass i amerikanske bustadar og næringsbygg gjekk opp med heile 10 prosent frå 2017-2018. Utsleppa frå industrien gjekk opp 5,7 prosent. Til New York Times seier ein analytikar i Rhodium Group at det viktigaste ein kan trekke ut av 2018-tala er at USA enno ikkje har klart å kople utsleppsvekst frå økonomisk vekst. Same utsleppsutvikling som den Rhodium Group publiserte denne veka blei varsla før jul av Global Carbon Project (dei anslo vekst på 2,5 prosent). Begge trur at dei amerikanske CO2– utsleppa vil gå ned igjen i 2019.
Nyvald kongressmedlem vil ha energirevolusjon
Eit namn alle som er interessert i amerikansk klima- og energipolitikk må lære seg er Alexandria Ocasio-Cortez. Også kjend som «AOC». 29 år gamal er ho det yngste kongressmedlemmet i USAs historie. Etter knapt ei veke som folkevald har ho alt fått merksemd som ei verdsstjerne. Med tydelege standpunkt har ho blitt latterleggjort av Fox, beundra i Financial Times. Ei av kampsakene hennar er det som går under namnet Green New Deal – ei radikal skjerping av amerikansk klimapolitikk. Det var New York Times-skribent Thomas L. Friedman som introduserte omgrepet i ein kommentar i 2007. Tysdag publiserte han oppfølgaren «The Green New Deal Rises Again» som respons på den rørsla AOC representerer. Han skriv begeistra: «Let a hundred Green New Deal ideas bloom! Let’s see what sticks and what falls by the wayside». Spørsmålet framover blir korleis AOCs utålmodighet på klimafeltet vil påverke det demokratiske partiet. Torsdag signerte hundrevis av miljøorganisasjoner eit ope brev til kongressmedlemmene der dei ber dei støtte Green New Deal-initiativet.
«Ei atombombe-sprenging per sekund»
I ein artikkel publisert denne veka i tidsskriftet PNAS skriv ei Oxford-leia forskingsgruppe om ny kunnskap om hav og klima. Medan historiske temperaturdata ikkje går lenger tilbake enn til 1950-talet, har forskarane klart å rekonstruere globale havtemperaturar heilt tilbake til 1871. Rekonstruksjonen viser at havet i denne perioden har absorbert meir enn 90 prosent av den energien som menneskeskapte klimagassutslepp har tilført atmosfæren, skriv The Guardian. Avisa har rekna ut at energien som er teke opp av havet dei siste 150 åra svarar til ei Hiroshima-bombe per sekund. Oppvarminga av havet har akselerert i takt med klimagassutsleppa.
Interessert i meir aktuell klimaforsking? Sjekk ut oversikta The climate papers most featured in the media in 2018 som vart publisert tysdag av Carbon Brief.
Solrekord i Danmark
Danskane produserte nesten 1 TWh solenergi i 2018. Ifølgje Ingeniøren svarar solkraftproduksjonen til 2,8 prosent av samla elforbruk. Vindkraft er framleis den fornybare storebroren i dansk kraftproduksjon med 13,9 TWH i 2018. Samla stod vind og sol for 42,5 prosent av danskanes straumforbruk. Også Nederland produserer stadig meir solcellestraum – her gjekk produksjonen opp frå 2,2 TWh i 2017 til 3,47 TWh i 2018. Som i Danmark svarar produksjonen til rundt 3 prosent av forbruket. Til samanlikning var Tysklands solstraumsproduksjon på heile 45,75 TWh i 2018 – 8,4 prosent av forbruket. Går det som ein viss svensk møbelgigant ønsker vil tyskarane produsere endå meir solcellestraum framover. Denna veka annonserte IKEAat dei, i partnarskap med britiske Solarcentury, vil selje komplette solcelleanlegg frå alle varehusa i Tyskland.
Kamp om å bygge verdas første hydrogenferje
Vi avsluttar med to små saker om hydrogen. Måndag kunne ein lese i The Telegraph at Storbritannia kan få sine første hydrogentog i drift i 2022. Det er den franske togprodusenten Alstom og britiske Eversholt Rail Group som har inngått eit samarbeid om dette. Verdas første hydrogentog blei satt i drift i Tyskland i fjor. Også desse var produsert av Alstom.
Den andre saka er Financial Times sin spesialrapport om Orknøyane som hydrogen-laboratorium. Den skotske øygruppa brukar i dag overskotskraft frå vind og bølgjer til å produsere hydrogen til mange ulike formål. Neste hydrogenprosjekt – som også har fått støtte frå EU – er å bygge ei hydrogenferje som skal kome i drift i 2021. Dei omtalar det som verdas første, men innrømmer i videoreportasjen til Financial Times at det kan bli konkurranse om tittelen. 2021 er også året Norled har mål om å sette si hydrogenferje i drift på Hjelmeland-sambandet i Rogaland.
Norge eksporterte rekordhøye 2,7 millioner tonn sjømat for en historisk totalsum på 99 milliarder kroner i 2018.
Ifølge EY ser man nå et merkbart skifte i næringen når det gjelder investeringsvilje i ny teknologi og utprøving av nye produksjonsmetoder.
Dette kommer frem i selskapets årlige rapport om den samlede norske havbruksnæringen, som omfatter om lag 700 norskbaserte selskaper.
Landanlegg kan bidra til vekst
Rapporten viser at et av de viktigste temaene for bransjen er hvordan man skal få til bærekraftig volumvekst.
Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene.
Rapporten fra EY viser en økende interesse for landbasert oppdrett, og hvordan disse anleggene kan bidra til videre vekst.
– Vi har sett en tydelig fremvekst av mer konkrete prosjekter, sier partner i EY, Eirik More.
Han viser til at mens produksjonskostnadene i sjøbaserte anlegg fortsatt øker, har teknologiutviklingen knyttet til landanlegg gjort fremskritt og bidratt til lavere kostnader for anlegg på land.
I tillegg påpeker han at landbaserte anlegg kan gi nærhet til utenlandske markeder, redusere dødelighet og føre til lavere transportkostnader.
Bygger anlegg for milliarder
Ifølge EY er det planlagt landbaserte anlegg som vil ta kapasiteten fra om lag 22.000 tonn i 2018 til opp mot 350.000 tonn i 2022.
Et slikt totalvolum utgjør om lag 13 prosent av verdensproduksjonen av laks.
Som Sysla tidligere har skrevet bygger norske aktører oppdrettsanlegg på land for milliarder, hvor fisken skal avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen.
En oversikt Fiskeridirektoratet utarbeidet for Sysla i midten av oktober viste at det var ni aktører som hadde kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. Her kan du se listen over alle selskapene som satser på lakseoppdrett på land.
EY påpeker at hele 130.000 tonn av den landbaserte kapasiteten er planlagt i Norge.
– Dette overrasker oss litt. Jeg tror det er flere faktorer som spiller inn her. Vi har den nødvendige kompetansen og tilgjengelig investeringskapital, i tillegg har vi god vannkvalitet og det er fortsatt stor tro på hjemmemarkedet, som er Europa, sier Moe.
Men selv om interessen er stor for landbaserte anlegg påpeker Moe at det er risikofaktorer ved satsingene.
– Hvis man får bukt med miljøproblemene i sjø vil produksjonskostnadene falle og kan bli mer lønnsomt enn å drive på land. Men landbaserte anlegg vil likevel være viktige for smoltproduksjon, sier han.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
– Norske gassleveranser til Europa er stabilt høye og 2018-tallene er nest høyest noen gang. Dette viser at norsk gass blir sett på som en attraktiv og pålitelig energikilde for europeiske forbrukere, sier Frode Leversund, administrerende direktør i Gassco i en pressemelding.
I 2018 ble det også satt ny rekord for sommerleveranser til Europa, hvor det i perioden mai til august ble eksportert hele 36,8 milliarder kubikkmeter gass.
Tilgjengeligheten for å levere gass i transportsystemet var på over 99 prosent i 2018, ifølge Gassco.
– Det er et sterkt tall som vi er veldig stolte av. Norsk gass har mange konkurransefortrinn, men at det integrerte transportsystemet med prosessanlegg og terminaler går jevnt og trutt med lavest mulig klimapåvirkning, er noe vi jobber hardt for hver eneste dag, avslutter Leversund.
Leveransene av flytende våtgass (NGL) og kondensat fra prosessanleggene på Kårstø og Kollsnes (via Vestprosess) og Nyhamna for 2018 er totalt på 10,3 millioner tonn.
