Kategoriarkiv: hydrogenferge

Historisk vekst i amerikanske CO2-utslepp trass stadig færre kolkraftverk

Lars-Henrik Paarup Michelsen Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. USA slapp ut meir CO2 Etter tre år med nedgang gjekk CO2-utsleppa i USA opp med 3,4 prosent i 2018. Det viser førebelse utrekningar gjort av det uavhengige analyseselskapet Rhodium Group. Utsleppa auka i alle sektorar. Hovudforklaringa er den sterke økonomiske veksten og fleire kuldedagar. Dette bidrog mellom anna til kraftig auke i elektrisitetsforbruk generelt og gasskraft spesielt. At kolkraftverk med over 11 GW i samla kapasitet blei stengd ned var ikkje nok til å redusere sektorens CO2-utslepp. (Til og med i California gjekk utsleppa frå kraftproduksjonen opp.) Dei to sektorane med størst utsleppsvekst i 2018 var bygg og industri. Veksten i direkte utslepp frå bruk av olje, diesel og gass i amerikanske bustadar og næringsbygg gjekk opp med heile 10 prosent frå 2017-2018. Utsleppa frå industrien gjekk opp 5,7 prosent. Til New York Times seier ein analytikar i Rhodium Group at det viktigaste ein kan trekke ut av 2018-tala er at USA enno ikkje har klart å kople utsleppsvekst frå økonomisk vekst. Same utsleppsutvikling som den Rhodium Group publiserte denne veka blei varsla før jul av Global Carbon Project (dei anslo vekst på 2,5 prosent). Begge trur at dei amerikanske CO2– utsleppa vil gå ned igjen i 2019. Nyvald kongressmedlem vil ha energirevolusjon Eit namn alle som er interessert i amerikansk klima- og energipolitikk må lære seg er Alexandria Ocasio-Cortez. Også kjend som «AOC». 29 år gamal er ho det yngste kongressmedlemmet i USAs historie. Etter knapt ei veke som folkevald har ho alt fått merksemd som ei verdsstjerne. Med tydelege standpunkt har ho blitt latterleggjort av Fox, beundra i Financial Times. Ei av kampsakene hennar er det som går under namnet Green New Deal – ei radikal skjerping av amerikansk klimapolitikk. Det var New York Times-skribent Thomas L. Friedman som introduserte omgrepet i ein kommentar i 2007. Tysdag publiserte han oppfølgaren «The Green New Deal Rises Again» som respons på den rørsla AOC representerer. Han skriv begeistra: «Let a hundred Green New Deal ideas bloom! Let’s see what sticks and what falls by the wayside». Spørsmålet framover blir korleis AOCs utålmodighet på klimafeltet vil påverke det demokratiske partiet. Torsdag signerte hundrevis av miljøorganisasjoner eit ope brev til kongressmedlemmene der dei ber dei støtte Green New Deal-initiativet. «Ei atombombe-sprenging per sekund» I ein artikkel publisert denne veka i tidsskriftet PNAS skriv ei Oxford-leia forskingsgruppe om ny kunnskap om hav og klima. Medan historiske temperaturdata ikkje går lenger tilbake enn til 1950-talet, har forskarane klart å rekonstruere globale havtemperaturar heilt tilbake til 1871. Rekonstruksjonen viser at havet i denne perioden har absorbert meir enn 90 prosent av den energien som menneskeskapte klimagassutslepp har tilført atmosfæren, skriv The Guardian. Avisa har rekna ut at energien som er teke opp av havet dei siste 150 åra svarar til ei Hiroshima-bombe per sekund. Oppvarminga av havet har akselerert i takt med klimagassutsleppa. Interessert i meir aktuell klimaforsking? Sjekk ut oversikta The climate papers most featured in the media in 2018 som vart publisert tysdag av Carbon Brief. Solrekord i Danmark Danskane produserte nesten 1 TWh solenergi i 2018. Ifølgje Ingeniøren svarar solkraftproduksjonen til 2,8 prosent av samla elforbruk. Vindkraft er framleis den fornybare storebroren i dansk kraftproduksjon med 13,9 TWH i 2018. Samla stod vind og sol for 42,5 prosent av danskanes straumforbruk. Også Nederland produserer stadig meir solcellestraum – her gjekk produksjonen opp frå 2,2 TWh i 2017 til 3,47 TWh i 2018. Som i Danmark svarar produksjonen til rundt 3 prosent av forbruket. Til samanlikning var Tysklands solstraumsproduksjon på heile 45,75 TWh i 2018 – 8,4 prosent av forbruket. Går det som ein viss svensk møbelgigant ønsker vil tyskarane produsere endå meir solcellestraum framover. Denna veka annonserte IKEAat dei, i partnarskap med britiske Solarcentury, vil selje komplette solcelleanlegg frå alle varehusa i Tyskland. Kamp om å bygge verdas første hydrogenferje Vi avsluttar med to små saker om hydrogen. Måndag kunne ein lese i The Telegraph at Storbritannia kan få sine første hydrogentog i drift i 2022. Det er den franske togprodusenten Alstom og britiske Eversholt Rail Group som har inngått eit samarbeid om dette. Verdas første hydrogentog blei satt i drift i Tyskland i fjor. Også desse var produsert av Alstom. Den andre saka er Financial Times sin spesialrapport om Orknøyane som hydrogen-laboratorium. Den skotske øygruppa brukar i dag overskotskraft frå vind og bølgjer til å produsere hydrogen til mange ulike formål. Neste hydrogenprosjekt – som også har fått støtte frå EU – er å bygge ei hydrogenferje som skal kome i drift i 2021. Dei omtalar det som verdas første, men innrømmer i videoreportasjen til Financial Times at det kan bli konkurranse om tittelen. 2021 er også året Norled har mål om å sette si hydrogenferje i drift på Hjelmeland-sambandet i Rogaland.

I dag signeres den historiske fergekontrakten

I november kom meldingen om at det var Norled som hadde vunnet konkurransen om å utvikle, bygge og drifte en hydrogen-elektrisk ferge på fergeleiet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Rogaland. Da hadde de knivet om seieren mot Boreal og Fjord1. Fergen skal settes i drift fra april 2021, og kontrakten varer deretter i ti år. Minst halvparten av energibehovet skal dekkes av hydrogen, og fergen blir den første av sitt slag. Tirsdag skal Norled signere kontrakten med Statens vegvesen. Det skal skje ombord Norled-fergen MS Dronningen som ligger til kai ved Aker Brygge. – Alt er klart til å signeres, og dette blir et meget viktig startskudd. Hittil har vi jobbet med det teoretisk og hvordan dette skal se ut på tegnebrettet. Nå kan prosjektet også fysisk starte opp, sier styreleder i Norled, Ingvald Løyning, til Sysla, like før signering. Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. Men stadig flere trekker fram hydrogen som et alternativ. Burde vi satse hardere på dette grunnstoffet? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av: Han påpeker at dette på ingen måte er et prosjekt de er alene om. – Vi har flere viktige samarbeidspartnere, understreker han. Det er verftet Westcon i Ølen som skal være integrator for prosjektet, mens LMG Marin skal stå for designet. Hydrogenfergen skal bygges i stål, og bruke flytende hydrogen. – Vi har valgt flytende hydrogen fordi vi ser for oss at dette er et prosjekt med vidtrekkende muligheter utover den aktuelle fjordkrysningen. Vi har et større perspektiv enn som så. Med flytende hydrogen får man plass til mest mulig energi på minst mulig volum, sier han. Hydrogenfergen vil kunne ta opptil 299 passasjerer og 80 biler.

Her vil tre rederier konkurrere om hydrogenfergen

– Vi ønsker å ha dialog med Norled, Fjord 1 og Boreal i det videre arbeidet med utviklingen. Alle tre er solide aktører når det gjelder utviklingsløpet og driften av ferjesambandet framover, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen i en pressemelding. I februar startet jakten på noen som vil bygge en hydrogenferge. Utviklingsferjen skal i 10 år inngå i driften av sambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik på riksvei 13 i Rogaland med hydrogen-elektrisk drift, og alle de tre fergerederiene er interessert i vinne oppdraget. Med kravene i kontrakten skal CO2-utslippene fra sambandet reduseres med over 4.000 tonn/år i forhold til i dag. Ved bruk av hydrogen blir utslippet fra ferjen bare vann, og man unngår CO2-utslipp og lokal forurensing som diesel-motorer står for. Verdens første I dag er det ingen sammenlignbare hydrogendrevne fartøy i drift. Det er et krav at den hydrogendrevne ferjen også skal kunne drives helelektrisk med lading fra kai, slik at rutetilbudet opprettholdes om det oppstår problem med hydrogendriften. – Ambisjonen for prosjektet er å skyve nullutslippsteknologi et langt skritt videre. Det vil kreve et stort utviklingsarbeid for å bunkre og drifte et fartøy med hydrogen. Overføringsverdi til andre deler av sjøfarten er stor, sier vegdirektøren. Samarbeid Målet med prosjektet er å inngå kontrakt med et rederi som sammen med leverandørindustrien ønsker å bidra til utvikling av hydrogenbasert nullutslippsteknologi. Fiskerstrand Verft på Sunnmøre er allerede i gang med å bygge om en ferge til hydrogendrift. Det var en tilsvarende utviklingskontrakt som førte til el-fergen Ampere. – Prosjektet gir Norge og Sør-Vestlandet unike muligheter. Vi er allerede verdens ledende på miljøvennlig maritim industri. Aktørene i dette prosjektet bør ha et godt utgangspunkt når de neste hydrogenprosjektene blir lansert rundt om i verden. Det er stor internasjonal interesse for prosjektet som vil knytte sammen mye av det siste innen innovativ klimavennlig fremtidsrettet teknologi, sier Gustavsen.