Nylig forsøkte SVs Lars Haltbrekken å få svar på om Martin Linge-utbyggingen blir lønnsom for den norske staten. På et skriftlig spørsmål til olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg, kan minister Freiberg ikke svare på dette.
Men han skriver at med en internrente før skatt på 2,21 prosent over levetiden, er det beregnet en positiv avkastning på investert kapital ved en oljepris på over 61 dollar fatet.
«Linge-feltets samlede inntekter forventes å overstige summen av akkumulerte investerings- og driftskostnader i løpet av 2025», skriver Freiberg.
Martin Linge-feltet i Nordsjøen er et olje- og gassfunn som ble gjort i 1978. Equinor ble operatør for Martin Linge-feltet i mars 2018. Foto: NORSK PETROLEUM
– Har fulgt opp Linge
Men som Lars Haltbrekken påpeker, er denne beregningen sett fra når operatør regner med avkastning på investeringer – men om Staten og samfunnet går i overskudd er noe annet.
Når Aftenbladet spør departementet om hvorfor Freiberg ikke kan svare på dette, vises det igjen til når operatøren kan forvente at de samlede inntektene antas å overstige investerings- og driftskostnader.
«Hvilken lønnsomhet utbygging vil oppnå vil man først vite etter at produksjonen er avsluttet. Det er rettighetshaverne som har ansvar for gjennomføring av utbygginger på norsk sokkel. Myndighetene kan gi viktige bidrag for å bidra til god erfaringsoverføring fra utbygging til utbygging og mellom selskaper for derigjennom å bidra til å redusere sannsynligheten for kostnadsoverskridelser og forsinkelser i nye utbyggingsprosjekter. Flere tiltak er gjort de siste årene for å legge enda bedre til rette for slik erfaringsoverføring. Departementet har fulgt opp Linge-utbyggingen innenfor rammen av den veletablerte rollefordelingen i sektoren og fastlagt petroleumspolitikk.»
Fellesskapet dekker for rundt 90 prosent av overskridelsene for Martin Linge. Foto: Equinor
Fellesskapet betaler
– Vi får ikke noe klart svar på om og når feltet blir lønnsomt for den norsk staten. Dette er Goliat-saken om igjen. Goliat kan bli lønnsomt for oljeselskapet, men ulønnsomt for det norske samfunnet, som har dekket opp for overskridelsene av prosjektet, konstaterer Lars Haltbrekken og understreker alvoret:
– I praksis kan et felt med store overskridelser være god butikk for utbygger, men ulønnsomt for Staten.
Haltbrekken sikter til at om lag 90 prosent av overskridelser som Martin Linge-utbyggingen og Goliat-sprekken representerer, belastes norske skattebetalere. Mens Goliat-sprekken var på om lag 20 milliarder kroner, har Martin Linge-prisen nesten doblet seg og sprekken er nå på 25,7 milliarder kroner (2019-kroner).
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg kan ikke svare på om Staten vil tjene penger på Martin Linge-utbyggingen. Foto: Jarle Aasland
Equinor vet ikke
Equinor kan ikke svare på om og når Martin Linge-utbyggingen blir lønnsomt for det norske samfunnet, men viser til Olje- og energidepartementet. Noe svar på om Martin Linge i løpet av levetiden blir lønnsomt for Staten kan heller ikke Oljedirektoratet gi til Aftenbladet.
«Endelig lønnsomhet ved en utbygging avhenger av mange faktorer – som kostnader, priser på olje og gass og hvor mye ressurser som hentes ut. Dette er forhold en først kjenner endelig resultat av etter at produksjonen er avsluttet», skriver Oljedirektoratet som viser til plan for utbygging og drift for hvilke vurderinger som ble gjort på forhånd.
Og i den står det følgende:
«Basert på operatørens beregninger, anslag gjort av Oljedirektoratet og vurderinger gjort av Petroleumstilsynet fremstår utbyggingen av Martin Linge-feltet som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og tilstrekkelig robust prosjekt….»
På spørsmål om hvordan Oljedirektoratet har fulgt opp utbyggingen underveis, skriver Oljedirektoratet:
«Oljedirektoratet har, innenfor den veletablerte rollefordelingen i sektoren, fulgt opp prosjektet gjennom møter og dialog med utbygger underveis og ved ulike milepæler. Formålet med denne aktiviteten er å bidra til god erfaringsoverføring i næringen.»
Lars Haltbrekken er ikke fornøyd med de mangelfulle svarene om Martin Linge-utbyggingen vil bli lønnsom for Staten.
Bekymret for felleskassen
Men at fellesskapet taper penger på oljeutbygginger som sprekker med flere titalls milliarder kroner, bekymrer SVs Lars Haltbrekken. Han er ikke fornøyd med de mangelfulle svarene og vil følge denne saken videre. Han er tydelig på at Martin Linge-utbyggingen lider av manglende kontroll og oppfølging underveis.
– Utbyggingen viser igjen behovet for å gjøre økonomiske analyser av olje- og gassprosjekter i lys av en verden som skal nå klimamålene. En verden som skal fristille seg fra fossil energi, kan forsterke den negative spiralen for prosjektene, sier Haltbrekken.
– Hvordan følger dere opp videre?
– Vi kommer til å stille flere spørsmål. Her skal vi prøve å få svar fra statsråden. Dette viser behovet for å få en skikkelig samfunnsøkonomisk vurdering av nye olje- og gassprosjekt sett i lys av Parisavtalen – klimamålene som verden skal ha nå. Når verden skal fri seg fra fossil energi, vil olje og gass miste verdi. Da er det utrolig viktig at vi har et godt grunnlag for de beslutninger vi skal ta framover, sier han.
The post Ingen vet om Martin Linge blir lønnsomt for Staten appeared first on SYSLA.
Saken oppdateres…
Aibel har blitt tildelt en kontrakt av betydelig størrelse fra Equinor og SSE Renewables, som skal utvikle verdens største havvindpark på Dogger Bank-området i Nordsjøen, skriver selskapet i en pressemelding.
Kontrakten skal være på minst 2,5 milliarder kroner.
Omformerplattformene skal installeres på Dogger Bank på britisk sektor i Nordsjøen, omtrent 130 kilometer nordøst for Yorkshire i England.
– Dette er en viktig strategisk milepæl for Aibel. Med denne utmerkelsen bekrefter vi vår posisjon som en foretrukket leverandør i det europeiske havvindsegmentet og styrker vår rolle i den pågående transformasjonen av energibransjen, sier konsernsjef i Aibel, Mads Andersen.
Plattformene skal leveres til prosjektene Creyke Beck A og Creyke Beck B, med en opsjon på en tredje plattform, Teesside A.
De tre prosjektene vil ha en kombinert kapasitet på opptil 3,6 GW, noe som gjør Dogger Bank til den største havvindparken i verden. Vindparken vil produsere nok energi til å dekke behovet til over 4,5 millioner hjem årlig.
The post Aibel vinner milliardkontrakt med Equinor og SSE appeared first on SYSLA.
– Vi har aldri hatt høyere volumer innenfor oppdrett, salg eller fôrproduksjon. Dette resulterte i den høyeste omsetningen i et tredje kvartal noensinne, sier konsernsjef i Mowi, Alf-Helge Aarskog, i en pressemelding onsdag morgen.
Selskapet leverte en rekordhøy omsetning på 1.023 millioner euro i tredje kvartal 2019, opp fra 990 millioner euro i samme periode i fjor.
Samtidig meldte Mowi om et operasjonelt driftsresultat på 148 millioner euro, mot 207 millioner euro i tredje kvartal 2018. Tidligere i oktober varslet oppdrettsgiganten om at driftsresultatet for kvartalet ville komme på rundt 146 millioner euro.
– Mer utfordrende enn normalt
– Tredje kvartal har vært mer utfordrende enn normalt for vår oppdrettsvirksomhet, sier Aarskog i pressemeldingen.
Mowi peker på lavere priser og høyere oppdrettskostnader grunnet biologiske utfordringer som årsaket til at driftsresultatet falt mot fjorårets tredje kvartal.
I tredje kvartal i år var eksportprisen for norsk laks 12,8 prosent lavere enn i samme periode i fjor, skriver Mowi. Samtidig falt prisene rundt 6 prosent i Chile.
Slaktet 117.000 tonn laks
Totalt slaktevolum i kvartalet endte på 116.989 tonn, opp fra 109.896 tonn i samme periode i fjor. Mowi-ledelsen sikter nå mot enda høyere slaktevolum neste år.
– Vi forventer å fortsette veksten i slaktevolumer fra 430 000 tonn i år til 450 000 tonn neste år, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog.
Selskapet legger til at de har sterke markedsutsikter og har en solid finansiell posisjon fremover.
Mowi vil betale et utbytte på 2,60 kroner per aksje.
Hør siste episode av Det vi lever av her:
?
The post Rekordhøy omsetning for Mowi appeared first on SYSLA.
Nekkar, tidligere TTS Group, er i gang med å utvikle en lukket fiskemerd i samarbeid med en av de store fiskeoppdretterne på Oslo Børs, melder selskapet.
Ifølge en presentasjon fra Nekkar vil det føre til at anlegget blir rømningssikkert, lusefritt og miljøvennlig med god fiskevelferd.
– Det er absolutt et dristig prosjekt, vi beveger oss inn i en ny bransje. Men vi kommer også med helt nye løsninger som bransjen ikke har sett før, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i Nekkar, til Sysla.
Tidligere har selskapet vært en stor aktør i offshore, men etter sommerens salg av mesteparten av virksomheten, skal de satse på teknologiske løsninger til sjøs og levering av skipsheiser for verft.
Ekspert: – Positivt initiativ
Lukkede oppdrettsanlegg har blitt heftig debattert, og mange mener det er fremtiden for norsk fiskenæring.
Pådrivere fremhever at lukkede anlegg er bra for miljøet og fiskevelferden, fordi det kan være en effektiv forebygging av lakselus, sykdom og rømming. I tillegg kan anleggene samle opp og gjenbruke fiskens avføring og overskuddsfôr som ellers ville sunket ned til havbunnen.
Olav Vadstein, professor ved NTNU. Foto: NTNU
– Det er mange gode initiativ for å unngå lus, og jeg mener det er en bedre strategi å unngå lus enn å bearbeide lusen. Det er det mange som ikke forstår – så jeg synes det er et positivt initiativ, sier Olav Vadstein, professor i mikrobiell økologi ved NTNU, til Sysla.
Men Vadstein mener det fortsatt er vanskelig å beregne energi-og driftskostnadene til teknologien.
– Det er alltid en fordel med entusiaster som kommer inn og ser problemene og prøver å tenke nytt. Det har vært litt lite nytenking rundt luseproblemene i næringen, så det er forfriskende å se så mange prøve seg med noe nytt. Men foreløpig er det vanskelig å si hva som blir fremtiden til fiskenæringen, sier han.
Håper Nekkar vinner tøff konkurranse
De siste årene er det kommet mange nye oppdrettselskaper som prøver å løse luseproblemet med lukkede merd.
– Vi håper dette blir en av produktene som vinner. Så langt ser det bra ut, og vi får positive tilbakemeldinger fra industripartneren vår, sier Toril Eidesvik.
Hun viser til at deres produkt er billigere enn alternativene, som landbaserte anlegg, samtidig som de har utviklet unike løsninger.
– Det er et spennende produkt, og vi har løsninger som ikke finnes i dag, blant annet med avføringshåndtering, sier Eidesvik.
Planen er at fiskeavføringen skal samles opp, konverteres til gjødsel og selges for profitt.
Ment for fjord
De lukkede merdene er ment til fjordoppdrett, ifølge konsernsjefen.
Dersom de lykkes, vil de ha løst fiskenæringens kanskje aller største problem.
Lakselusen koster oppdretterne flere milliarder kroner i året i behandling og dødelighet, og Mowi-sjef Alf-Helge Aarskog har omtalt lakselus som selskapets «største utfordring» ved en tidligere anledning.
– En lukket merd kan sette en stopper for luse-problematikken. Vi håper å få merdet i fjorden allerede neste halvår, forteller Eidesvik.
– Vi bruker kompetansen vi har fra offshore-industrien til å utvikle nye produkter, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette prosjektet.
Hvorfor gå inn i fiskenæringen, noe dere ikke har holdt på med tidligere?
– For det første har vi et konkurranseforbud som følge av salget, som fikk oss til å tenke over hva det er vi virkelig kan og har jobbet med. Svaret er hav, sier konsernsjefen.
Prosjektet går under Nekkars tredje og nyeste segment, «Aquaculture».
De neste årene skal norske oppdrettere satse milliarder på havmerder. Ligger fremtiden til næringen offshore? Hør siste episode av podkasten Det vi lever av:
Hør siste episode av Det vi lever av her:
?
The post Nekkar utvikler lukket oppdrettsanlegg som skal være lusefritt appeared first on SYSLA.
De ferske kontraktene rederiet har halt i land varierer i størrelse og segment, skriver selskapet i en pressemelding.
Det er bare en måned siden rederiet kunne melde at brønnintervensjonsfartyøyet Island Frontier mistet kontrakt, og at mannskap ville bli oppsagt. Dette fartøyet skal først i opplag, og deretter flagges om til Norsk Internasjonalt Skipsregister.
Det har dermed vært en innholdsrik start på jobb for nåværende administrerende direktør i Island Offshore, Tommy Walaunet, som tok over toppvervet den 1. september.
Til å begynne med fikk forsyningsskipet Island Commander en forlengelse på et år av kontrakten sin med Lundin tidligere i høst, skriver selskapet.
I tillegg inngikk søsterskipet Island Chieftain en kontrakt på seks måneder, inkludert opsjoner, med den spanske oljekjempen Repsol.
Sikret aktivitet i LNG-segmentet
LNG-skipet Island Contender har også sikret seg jobb denne høsten. Skipet vil levere flytende naturgass med Neptune Energy og går på kontrakt om få dager, som vil vare i tre måneder med seks månedlige opsjoner.
Administrerende direktør, Tommy Walaunet.
Tidligere denne uken inngikk søsterskipet, Island Crusader, en kontrakt med Well Expertise med varighet på 30 dager.
Ledelsen i Island Offshore venter nå en vinter med mindre aktivitet og færre nye kontrakter.
Les også: Dette norskbygde skipet har funnet et japansk hangarskip på havbunnen
– Aktiviteten i LNG-segmentet har vært god i 2019, men vi venter en noe lavere aktivitet gjennom vinteren. Det er derfor gledelig å skaffe arbeid til disse skipene nå for strategisk viktige kunder, sier administrerende direktør, Tommy Walaunet, i en pressemelding.
– Veldig glade
Innen subseasegmentet kan Ocean Intervention III vise til 200 nye dager med arbeid for Oceaneering, som Island Offshore har jobbet med siden 2007.
Også brønnintervensjonsfartøyet Island Constructor kan vise til en ny kontrakt denne høsten. Fartøyet vil være på jobb på norsk sokkel for verdens største uavhengige lete-og produksjonsselskap, ConocoPhillips, i 65 dager fra og med mai neste år.
– Dette er vi selvfølgelig svært glade for og vi har høye forventninger til dette segmentet, også fremover. Arbeid gjennom vinteren er fremdeles utfordrende, og fartøyet vil derfor ligge i varmt opplag til vi kan mobilisere for mer arbeid, sier Walaunet.
I tillegg har Island Offshores to andre brønnintervensjonsfartøy, Island Frontier og Island Wellserver, fått flere nye dager med arbeid denne høsten. De vil gå på kontrakt med Equinor.
Nedgangen skyldes i hovedsak en nedgang i realiserte priser på aluminium og alumina, men det ble delvis utlignet av en nedgang i råvarekostnader og økt produksjon i Brasil, skriver selskapet i en børsmelding.
– Det er oppmuntrende å se at kostnadene er på vei ned i vår oppstrømsvirksomhet, kombinert med betydelig restrukturerings- og optimaliseringstiltak nedstrøms, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim.
Resultat etter skatt ble minus 1,39 milliarder kroner. Dette er fjerde kvartal på rad at Norsk Hydro leverer røde tall på bunnlinjen, skriver E24.
Selskapet jobber med å trappe opp produksjonen i Brasil etter drøyt halvannet år med produksjonsbegrensninger på aluminaraffineriet Alunorte.
– Vi nådde en milepæl i september da den siste embargoen på Alunorte ble løftet. Det gir oss muligheten til å gjenoppta installasjons- og igangkjøringsaktivitetene på det toppmoderne avfallsdeponiet, DRS2. Opptrappingen går fremover og vi forventer å nå 85–95 prosent kapasitetsutnyttelse i 2020. Full kapasitet er forventet fra 2021, sier Aasheim.
Aker Solutions økte omsetningen i tredje kvartal 2019 over samme periode i fjor, etter et kvartal med økt aktivitet i alle selskapets segmenter.
Det kommer frem i tallene fra selskapet som ble lagt frem tidlig onsdag.
Oljeserviceselskapet leverte et brutto driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 553 millioner kroner, opp fra 463 millioner i tredje kvartal i fjor.
– Vi leverte nok et kvartal med omsetningsvekst over fjoråret. Det reflekterer flere gode avgjørelser og høye aktivitetsnivåer, sier Luis Araujo, toppsjef i Aker Solutions, ifølge en børsmelding.
Les også: Aker Solutions skal utvikle havvind i Sør-Korea
Selskapet trekker frem arbeidet på gigantfeltet Johan Sverdrup som et høydepunkt fra kvartalet – produksjonen på feltet begynte som kjent den 5. oktober, to måneder før skjema og under budsjettet, heter det i børsmeldingen.
I tredje kvartal sikret selskapet ordrer for 4,7 milliarder kroner. Selskapet har nå en ordrereserve på 27,4 milliarder kroner.
Aker Solutions venter en omsetningsvekst for 2019 på 12 prosent, omtrent den samme vekstraten som fjoråret. For 2020 venter selskapet en liten nedgang i både omsetning og brutto driftsresultat før avskrivninger (EBITDA).
– Etter å ha levert en omsetningvekst på nesten 25 prosent og stabile marginer over de siste to årene, forventer vi å se noe lavere omsetning og marginer neste år, sier Arajuo.
Inkludert i beløpet er 2,3 milliarder kroner til ENOVA til utvikling av Equinors flytende havvindpark Hywind Tampen, et tiltak som ble kjent tidligere i år.
Pengene kommer i perioden 2020 – 2024, og tiltakene kunngjøres under Our Ocean-konferansen, som begynner i Oslo onsdag. Den samler 500 ledere og 100 ungdomsrepresentanter fra rundt 100 land.
Statsminister Erna Solberg er hovedtaler på konferansen.
– Vi må både beskytte havet mot forurensing og legge til rette for fortsatt mat- og energiproduksjon fra havet. Det er bare gjennom en bærekraftig forvaltning av havområdene og ved å ta i bruk ny teknologi, at vi vil lykkes med å skape nye jobber og næringer. Alle land må bidra mer, og Norge vil trappe opp innsatsen både nasjonalt og internasjonalt, sier Solberg.
Les også: Aker Solutions skal utvikle havvind i Sør-Korea
– Havet gir mat
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er vert for konferansen.
– Havet gir mat, energi, arbeidsplasser og velferd for mennesker over hele verden. Men forskning viser at havet er blitt varmere, surere og mindre salt. Dette har alvorlige konsekvenser for livet under vann, fiskerinæringen, havnivået og værforhold. Mange av disse endringene skjer raskere enn vi tidligere har trodd. Derfor må vi samarbeide på tvers av landegrensene og styrke partnerskap mellom næringsliv, forskning, myndigheter og organisasjoner. Denne konferansen er nettopp en slik møteplass, sier Eriksen Søreide.
Egen ungdomsdel
Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) åpner ungdomsdelen av konferansen, «Youth Leadership Summit».
– Fremtidens ledere må bli hørt i klima- og miljøsaker. Blant annet skal de ta opp arbeidet mot plast- og annen marin forsøpling, sier utviklingsministeren.
Blant de andre tiltakene er støtte til null- og lavutslippsløsninger i innenriks skipsfart, som det skal brukes 100 millioner kroner på. Norge skal også etablere bistandsprogrammet Green Voyage 2050 sammen med FNs sjøfartsorganisasjon, noe som får 50 millioner kroner. Det brukes også 225 millioner kroner for å ferdigstille et forprosjekt for et CO2-lager i Nordsjøen.
– Salget er for å være med på veksten i fiskenæringen, og få inn frisk egenkapital så vi kan vokse videre, forteller grunnlegger og daglig leder i Aquaship, Sverre Taknes, til Sysla.
Han vil ikke diskutere prislappen, men understreker at selskapet har verdier for over 2 milliarder kroner på bok.
– Vi er veldig fornøyde med å inngå et partnerskap med Amerra, en sektorspesialist som har hjulpet vekstselskaper tidligere, sier han.
Pengene vil bli brukt til videre vekst gjennom nybyggkontrahering, nye oppkjøp og kjøp av annenhåndstonnasje.
Tilbyr båter over hele spekteret
PE-fondet Amerra forvalter rundt 1,9 milliarder dollar, eller mer enn 17 milliarder kroner, ifølge en pressemelding. Craig Tashijan, som er investeringssjef i fondet, er glad kjøpet er i boks.
– Aquaships strategiske visjon og vekst er det som fikk oss interesserte. I tillegg er vi blitt veldig imponert over kvaliteten og integriteten til ledelsen, sier han.
Aquaship tilbyr fartøy og tjenester innenfor havbruksnæringen i Norge, Island, Skottland, Irland, Middelhavet og Chile, for flere av verdens største oppdrettselskaper.
Selskapet har 28 fartøy i flåten som brønnbåter, fraktbåter, fôrbåter og arbeidsbåter.
– Vi har bygd oss opp til å være en komplett båtoperatør innen maritim-service. Vi er verdens eneste selskap som dekker alle fartøysegmenter fra brønnbåter til fôrbåter. Vi tilbyr båter over hele spekteret, sier Taknes.
Arbeidsbåten Moen Narin Nab Cat, som ble levert i våres. Foto: Aquaship
– Gira på å komme et steg videre
Mesteparten av investeringen kommer gjennom en rettet emisjon i Aquaship. Dermed har selskapet «styrket balansen vesentlig», heter det i pressemeldingen.
– Så langt ser det veldig bra ut, og vi er gira på å komme et steg videre, forteller sjefen.
Han legger til at selskapet vil vokse både organisk og gjennom nye oppkjøp. I oktober i fjor kjøpte Aquaship fôrrederiet Artic Shipping, som da hadde 75 ansatte.
Selve Aquaship er et resultat av fusjonen mellom Gripship og Johnson Marine i 2018, som fant sted like før oppkjøpet av Artic.
Det var DNB Markets som tilrettela Amerra-kjøpet av Aquaship.
Det er utgitt mange bøker om Alexander Kielland-ulykken. Er det noen grunn til å utgi en ny bok nå, nesten 40 år etter?
I forordet skriver forfatteren at han vil forsøke å finne svar på hvorfor det fortsatt er så mange teorier om årsaken til ulykken.
Hva skjedde ute i havet på Ekofisk i løpet av et par timer om kvelden den 27. mars 1980? Det ene av fem ben på det nedsenkbare borefartøyet «Alexander Kielland», som ble brukt som boligplattform, løsnet eller ble revet av.
Fartøyet kantret og «Alexander Kielland» gikk til bunns. Mange overlevde, men 123 mennesker mistet livet.
Det finnes fortsatt overlevende, skriver Skretting. Han mener de har viktige ting å fortelle om det som skjedde i de dramatiske minuttene. Men at de ikke ble hørt eller trodd.
Mange har aldri kunnet akseptere den offisielle årsaksforklaringen fra Granskningskommisjonen.
Skretting har hørt på hva mange av dem har å si og forteller deres historier. Store mengder arkivmateriale er blitt tilgjengelig for forfatteren.
Dette materialet har Skretting brukt godt. Det nye kildetilfanget har gjort det mulig «å sjekke påstander, utfordre etablerte sannheter og sette ulike fortolkninger opp mot hverandre.»
Så langt jeg kan se, har ikke forfatteren noen klar konklusjon, og dette er faktisk en av bokens store styrker.
Dette er en bok om hva som hendte, hvorfor det hendte, og hvordan perspektivene endret seg etter hvert som tiden gikk.
Fakta
Bok: Alexander Kielland-ulykken. Tragedien, spillet og hemmelighetene som kunne ha veltet en oljenasjon. Kagge Forlag 2019
Forfatter: Tommas Torgersen Skretting. Han er journalist og nyhetssjef i Stavanger Aftenblad, og boken er basert på journalistisk arbeid i Aftenbladet
Anmelder: Gunnar Nerheim er professor i historie ved UiS. Han har blant annet skrevet to bind av Norsk Oljehistorie (sammen med Tor Jørgen Hanisch).
Først kom ulykken og det store sjokket. Etter hvert kom konsekvensene av ulykken i fokus – for ulike aktører fra den enkelte berørte til Phillips Petroleum, rederi, forsikringsselskaper, institusjoner ansvarlig for sikkerheten på sokkelen til statsministernivået.
Fra ulykken skjedde og frem til i dag har det vært to hovedteorier om hva som var årsaken til ulykken:
Her er Granskningskommisjonens konklusjon: En utmattingssprekk i ett av de horisontale stagene i undervannskonstruksjonen hadde vokst uten å bli oppdaget.
Den 27. mars 1980 røk staget som en følge av bølgebelastninger dag ut og dag inn. Etter at staget røk, røk også beinet. Da beinet røk, mistet fartøyet stabiliteten og kantret.
Ulykken var altså et resultat av konstruksjonsfeil.
Foto: Knut Uppstad
Den andre teorien lyder slik: «Alexander Kielland» ble forhalt bort fra Edda-plattformen på grunn av at været ble stadig dårligere rundt klokken 18 den 27. mars.
Da ble det gjort en operasjonell feil. Fartøyet ble utsatt for langt større belastninger på ankrene enn tillatt.
Dette førte til at det ene beinet ble brutt av og fartøyet kantret i løpet av få minutter.
Hvis årsaken var konstruksjonsfeil, kunne ansvaret for ulykken plasseres i Frankrike – hos dem som hadde konstruert og bygd fartøyet.
Hvis det ble begått en operasjonell feil, falt ansvaret for ulykken på dem som hadde det maritime ansvaret for operasjonen der og da, og de som hadde laget og godkjent prosedyrene.
I det siste tilfellet ville ansvaret bli liggende i Norge – hos de ansatte i rederiet, hos ledelsen i rederiet, i Sjøfartsdirektoratet, Oljedirektoratet og Det Norske Veritas.
Skretting har hatt tilgang til styreprotokollene for Stavanger Drilling II AS, som var ansvarlig for driften av «Alexander Kielland».
Fortellingen han har skrevet med utgangspunkt i styreprotokollene må kunne sies å være noe av det beste i hele boken. Det samme gjelder hans gjennomgang av det franske materialet.
Etter at Phillips Petroleum og gruppen av norske forsikringsselskaper hadde varslet et stort søksmål mot de franske selskapene som designet og bygde borefartøyet, oppnevnte Tribunal de Commerce i Paris sin egen undersøkelseskommisjon i mai 1982.
Den franske kommisjonen leverte en rapport på rundt 430 sider i 1985. Den franske kommisjonen og franske domstoler kom til en annen konklusjon enn den «helnorske undersøkelseskommisjonen».
Det endte med et forlik mellom de norske saksøkerne og de franske saksøkte i 1991, etter at det ble gjort til en politisk sak.
Fremstillingen er en blanding av vitenskapelig historieskriving og journalistikk uten kilder.
Det kan virke som om Skretting ofte har ansett det som overflødig å dokumentere med noter når han bygger på intervjuer med overlevende eller journalistkolleger eller politikere.
Språklig er den omfattende bruken av historisk presens i en bok om fortiden trettende.
Enkelte kapitler ville blitt langt lettere å lese ved små endringer i rekkefølgen av momentene.
Etter hvert aksepterte jeg skrivestilen, og ble mest opptatt av forfatterens sobre gjennomgang av teorier om årsakene, drøfting av interesser og interessekonflikter på enkeltmenneskers nivå, mellom bedrifter og aktører, til konsekvenser på høyeste politiske nivå.
Det jeg leste og refleksjonene rundt det jeg hadde lest, kom til meg om natten i halvvåken tilstand.
Jeg lærte mye av denne boken som jeg vil ta med meg.
Les også:
– Ulykken på «Kielland» skjedde like etter at jeg løsnet gangbrua
– Overbelastning under den siste tauingen var årsaken til Kielland-ulykken
