Flere nordmenn tror på fisk enn olje som viktigste næring fremover. – Da har vi ikke gjort jobben vår, mener oljenæringa. I en undersøkelse fra Universitetet i Bergen svarer 36 prosent av de spurte at de tror fisk blir den viktigste næringa i Norge i framtida, melder NRK. Kun 22 prosent tror oljenæringa blir viktigst. – Dette viser at det norske folk er ganske informert, og er i ferd med å innse at oljen er på vei ut, sier professor og marin dekan Jarl Giske ved Universitetet i Bergen. – Hvis folk har mer tro på fisk enn olje, har vi ikke gjort jobben vår, sier kommunikasjonsdirektør Tommy Hansen i interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass. – Fisk kommer nok til å være viktig for Norge i framtida, men olje vil være viktigere i lang tid. Det er ingen motsetninger mellom disse næringene, så de trenger ikke utvikles på kostnad av hverandre, mener han. Den samme undersøkelsen ble utført for to år siden. Da hadde flertallet troen på at oljenæringa ville bli viktigst for Norge framover. Mens troen på fiskeri og oppdrett har økt med 10 prosent de siste to årene, har troen på olje og gass derimot minket med seks prosent. Ifølge SINTEF kan fiskerinæringa bli mer verdt enn oljen i 2035. Hansen mener likevel at en arbeidsplass i oljenæringa er viktig for samfunnet. – Dette er kompetanse som vil komme samfunnet til nytte også framover, med tanke på utfordringer knyttet til hvordan vi skal kunne produsere fornybar energi, sier Hansen. (©NTB)

Sentralbankene har brent så mye krutt etter finanskrisen at evnen til å takle nye tilbakeslag er svekket, mener sentralbanksjef Øystein Olsen. Med andre ord: Skulle det nå komme et nytt tilbakeslag, passer det dårlig, fordi handlingsrommet er begrenset. – Fortsatt er de finanspolitiske musklene små. Offentlig gjeld er i liten grad bygget ned. Samtidig er rentenivået lavt, og rommet for nye kutt er svært trangt, sa sentralbanksjef Øystein Olsen i sin årstale til norske samfunnstopper torsdag. – Evnen til å møte et nytt tilbakeslag i nær framtid er svekket, slo han fast. Olsen mener finanskrisen i 2008 viste at sentralbanker før krisen undervurderte betydningen av finansielle markeder for finansiell stabilitet. – Det aller viktigste man har lært, er at man ikke kan ha en finanssektor som vokser uhemmet og uregulert. Det var behov for mye tydeligere og strengere reguleringer av bankvesenet og finanssektoren. Det har kommet på plass, sier sentralbanksjefen til NTB. Norsk opptur Men mens Olsens taler de siste årene har vært preget av nettopp finanskrisens etterdønninger og oljeprisens bratte fall i 2014, ser bildet nå svært mye lysere ut, både internasjonalt og for Norges del. – I år kan renten bli hevet for første gang på sju år – det er et godt tegn. To år etter at konjunkturbunnen i Norge ble nådd, har veksten i økonomien fått godt fotfeste, og ledigheten nærmer seg et normalt nivå, sa han i talen. I tillegg er drahjelpen fra utlandet blitt sterkere, og eksporten er i ferd med å ta seg opp. Også kostnadskutt i oljebransjen og en oljepris på 60-tallet har gitt Norge drahjelp. – Optimismen er tilbake i oljenæringen. Flere store utbyggingsprosjekter vil de neste årene bidra til at oljeinvesteringene på nytt kan øke, oppsummerte sentralbanksjefen. Uvanlige tiltak, brutte barrierer Olsen brukte mye tid i talen på å forklare hvordan verdens sentralbanker i tiåret etter finanskrisen, har jobbet for å få økonomien på fote igjen. – Sentralbankene ble ført inn i ukjent terreng og satte i verk uvanlige tiltak. De har handlet verdipapirer i stor skala. I tillegg er en barriere brutt, sa Olsen, og viste til negative renter i land som Sverige og Japan og i euroområdet. Økt vekst og lavere ledighet i mange land viser at medisinen har virket, ifølge Olsen. – Behovet for ekspansiv pengepolitikk er dermed i ferd med å avta. Rentene internasjonalt har passert bunnen, sier han. Olsen mener også det er en lærdom etter finanskrisen at det internasjonalt ble lagt store, og prinsipielt sett for store, byrder på pengepolitikken. Turbulens og usikkerhet Sentralbanksjefen ser for seg en gradvis renteoppgang internasjonalt, men sier vi må være forberedt på at rentene også i mer normale tider vil bli liggende lavere enn for et par tiår siden. – Etter en lang periode med svært lave renter er det usikkerhet knyttet til hvordan en økning vil påvirke økonomien. Hvor raskt lønns- og prisveksten vil ta seg opp når aktiviteten øker, er også en kilde til usikkerhet. Turbulensen verdens børser har opplevd den siste tiden, kan skyldes usikkerhet rundt hva som vil skje når verdens sentralbanker etter hvert reverserer den ekspansive pengepolitikken, ifølge Olsen. – Tiltakende vekst internasjonalt bidrar til å redusere risikoen for store utslag i aksjemarkedene. Men en kan likevel ikke utelukke en større korreksjon enn det vi hittil har opplevd. (©NTB)

Venstre går imot eget partiprogram og sier nei til forslaget fra MDG om å stanse tildelingen av nye oljelisenser i 24. konsesjonsrunde. – For meg er dette en bekreftelse på at det for mange er altfor lett å bytte vekk klimasaken i forhandlinger om makt, sier Miljøpartiet De Grønnes Per Espen Stoknes til NTB. Stortingets energi- og miljøkomité avga torsdag innstilling til representantforslaget fra MDG om å stanse den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Bare SV sluttet opp om forslaget. Rødt er ikke representert i komiteen. – Tankene går tilbake til det rødgrønne samarbeidet, hvor også SV ofret klimasaken til fordel for andre saker, sier Stoknes. Imot eget vedtak Venstre-leder Trine Skei Grande gikk selv på talerstolen for å advare mot vedtaket under landsmøtet i Ålesund i fjor, men anført av Unge Venstre ble det et klart nei til 24. konsesjonsrunde. I alt har elleve selskaper søkt om å få tildelt nytt leteareal på de 102 blokkene som før sommeren i fjor ble utlyst som del av den 24. konsesjonsrunden i Barentshavet og Norskehavet. Venstre og landsmøtevedtaket tapte i realiteten slaget under regjeringsforhandlingene på Jeløya, ifølge Venstres Ketil Kjenseth. Smerter Unge Venstre Overfor Aftenposten minnet Kjenseth onsdag om at det var den rødgrønne regjeringen som i sin tid la til rette for 24. konsesjonsrunde. – Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa han til avisen. Hvorvidt det smerter for Venstre å gå imot eget landsmøtevedtak kommer an på hvem du spør i partiet, sier Kjenseth, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget. – På Vestlandet gjør det nok ikke vondt i det hele tatt, men for Unge Venstre er det nok vondt. De feiret dette som en seier på landsmøtet, sier han. (©NTB)