Det norske rederiet Island Offshore har kansellert ordren på bygging av et nytt skip hos japanske Kawasaki Heavy Industries.
Skipet, Island Navigator, skulle opprinnelig ha blitt levert i år, og ble bestilt i 2014. Men oljekrisen og dårlige tider i næringen sørget for en utsettelse.
Likevel, senest i januar i år, var næringsminister Monica Mæland (H) i Japan der hun satte i gang den høytidelige brenningen av det første stålet til skipet.
Nå er hele byggingen annullert etter enighet mellom partene, opplyser Island Offshore. Det er store utfordringer i planleggingen av byggingen samt en kraftig økning i materialkostnader som er noen av årsakene i tillegg til nedgangen i offshoreindustrien.
Island Offshore har nedbemannet kraftig og er i ferd med å restrukturere hele organisasjonen.
Kanselleringen av kontrakten får ingen økonomiske konsekvenser for rederiet.
(©NTB)
Europa kan få en kraftig økning i antall «klimaflyktninger» etter hvert som global oppvarming bidrar til fattigdom og harde livsvilkår andre steder i verden.
Det hevder forskere i en ny rapport om sammenhengen mellom klimaendringer og flyktninger, som torsdag ble publisert i tidsskriftet Science.
– Vi finner en statistisk signifikant sammenheng mellom svingninger i asylsøknadene og unormalt vær, skriver Wolfram Schlenker og Anouch Missirian, som begge er forskere ved Columbia University i USA.
De to har undersøkt asylsøknadene i EU fra år 2000 til 2014. Asylsøkerne, som kommer fra til sammen 103 land, søkte om asyl før den store flyktningstrømmen fra land som Syria, Irak og Afghanistan i 2015 og 2016.
Første i sitt slag
De konkluderer med at jo mer temperaturen i asylsøkernes opprinnelsesland avvek fra 20 grader, som er den optimale temperaturen for å dyrke mat, desto mer økte antall asylsøknader. Høye temperaturer hadde en større tendens til å øke antall asylsøknader enn lave temperaturer.
– Dette er den første studien som trekker en linje mellom temperatur og internasjonal migrasjon på globalt nivå, og som finner en sammenheng, sier Jacob Schewe, forsker ved Potsdam-instituttet for klimaforskning i Tyskland.
Han er selv ikke involvert i studien.
Tredobling?
Ifølge rapporten kan antall asylsøknader til EU komme til å øke med over en firedel innen 2100 selv om den globale oppvarmingen bremser opp.
Hvis utslippene av klimagasser fortsetter på dagens nivå, vil antall asylsøknader nesten tredobles til over én million per år mot slutten av århundret, framholdes det.
Fattigdom blir vanligvis ikke ansett som god nok grunn til å få asyl i europeiske land, men forskerne ser likevel en tendens til at flere asylsøkere fra land som har opplevd værsjokk, får opphold.
Ifølge forskerne tar studien ikke høyde for andre faktorer som kan påvirke antall asylsøknader, som for eksempel krigsutbrudd. De argumenterer imidlertid for at klimaendringer kan anses som en faktor som bidrar til å forsterke andre trusler som får folk til å forlate hjemmene sine, blant annet krig, økonomisk stress og sult.
(©NTB)
FNs sikkerhetsråd møtes fredag for å stemme over nye sanksjoner mot Nord-Korea.
De omfatter kraftige kutt i landets import av raffinert olje, krav om at alle nordkoreanere som arbeider i utlandet, vender hjem innen tolv måneder, og innstramming av landets shippingvirksomhet.
De 15 rådsmedlemmene har vurdert sanksjonsutkastet siden torsdag. Sanksjonene er ikke like omfattende som USAs opprinnelige forslag. USA ønsket å forby all oljeimport og fryse internasjonal eiendom som tilhører Nord-Koreas regjering og landets leder Kim Jong-un.
Blir sanksjonene vedtatt, vil de kutte Nord-Koreas import av råolje til 4 millioner fat per år og begrense importen av raffinerte oljeprodukter, inkludert diesel og petroleum, til 500.000 fat per år. Det ville være et nesten 90 prosents kutt i drivstoffimporten, noe som kan få store konsekvenser for Nord-Koreas økonomi.
Utkastet, som nyhetsbyrået AP har fått tilgang til, betyr at Nord-Korea ikke lenger vil kunne eksportere matvarer, maskiner, elektrisk utstyr, jord og stein, tre eller fartøyer. I tillegg ilegges alle andre land et forbud mot eksport av industrielt utstyr, maskiner, transportkjøretøy og industrimetaller til Nord-Korea.
(©NTB)
Budsjettkameratene gikk i fjor inn for at 20 prosent av alt drivstoff som selges i 2020 skal være biodrivstoff. Nye tall viser at målet allerede er nådd.
Høyre, Frp, Venstre og KrF vedtok i årets statsbudsjett at biodrivstoffandelen skulle være 10 prosent fra nyttår, opp fra 8 prosent i år og altså 20 prosent om ytterligere to år. Norsk Drivkraft kan opplyse at 20-prosentmålet er overoppfylt allerede i år, skriver Dagsavisen.
– Foreløpige tall fra Skattedirektoratet viser at for de ni første månedene i 2017, har omsetningen økt til 21 prosent av totalt omsatt drivstoffvolum, opplyser generalsekretær Inger-Lise M. Nøstvik. Allerede i fjor utgjorde biodrivstoff 14 prosent, i et år hvor det politiske målet var 5,5 prosent, forteller hun.
Statistikk fra Miljødirektoratet bekrefter veksten i biodrivstoff. I 2015 ble det omsatt 188 millioner liter i Norge. I 2016 ble det mer enn doblet til 423 millioner liter av et totalt drivstoffsalg på 4,2 milliarder liter.
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at utslippene av klimagasser fra veitrafikken falt med 3,6 prosent fra 2015 til 2016.
(©NTB)
Oljeindustriselskapet Rosenberg i Stavanger planlegger å ansette 250 personer.
– Vi ansetter rundt 250 nye, og målet er at vi i løpet av 2018 er over 1000 egne ansatte, sier direktør Jan Narvestad i Rosenberg WorleyParsons til Stavanger Aftenblad. Dersom det målet nås, vil selskapet ha dobbelt så mange ansatte som sommeren 2016.
Blant de 250 som skal ansettes nå, er Narvestad på jakt etter rundt 100 ingeniører.
– Vi har en solid ordrereserve de neste to årene. Vi er på god vei ut av krisen, og 2018 vil definitivt være starten på oppturen hos oss, sier Narvestad. Han presiserer at det er snakk om å øke grunnbemanningen, ikke å ta unna topper i arbeidsmengden.
Klubbleder Roy Inge Nilsen sier det alltid er positivt med nyansettelser, men han mener krisen ikke er over ennå.
– Vi har ting vi jobber med, men det vil nok gå en stund før vi er helt gjennom det vi kaller for krisen, sier han.
(©NTB)
Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, ifølge tall fra SSB. Lønnsforskjellene er minst i Finnmark, mens likestillingen er størst i Oslo og Akershus.
Rapporten fra Statistisk sentralbyrå er basert på målinger av tolv ulike indikatorer for kjønnslikestilling i arbeidsmarkedet. Det er ikke overraskende at det er Oslo og Akershus som scorer høyest.
– I byene er det mange flere som jobber i yrker og næringer hvor det er stor grad av kjønnsbalanse, hvor inntekten er likere, det er flere kvinnelige ledere og færre kvinner som jobber deltid, sier seniorrådgiver Kristin Egge-Hoveid i SSB til Dagsavisen.
I Oslo er 40 prosent av alle ledere kvinner, noe som er den største andelen i landet. Akershus kommer på en andreplass med 38 prosent. Oslo er fylket der både offentlig og privat sektor i minst grad er dominert av ett kjønn.
I tillegg til Oslo og Akershus, scorer Troms og Finnmark også høyt på mange av indikatorene. Finnmark har for eksempel de laveste lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Grunnen er at inntektsnivået for kvinner i fylket er relativt høyt sammenlignet med andre fylker. Menn fra Finnmark har derimot lavest inntekt i hele landet, noe som dermed resulterer i likere inntekt.
På Vestlandet er kjønnsforskjellen særlig stor i offentlig sektor. I Rogaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane er nærmere 75 prosent av de sysselsatte i offentlig sektor kvinner.
– På Vestlandet, og i størst grad Rogaland, ser vi en mannsdominert oljeindustri hvor folk tjener mye penger, mens offentlig sektor er mer dominert av kvinner, sier Egge-Hoveid.
(©NTB)
Statoil leverer torsdag en plan for utbygging og drift av Snorre-feltet som vil forlenge feltets levetid med 25 år.
Samtidig tildeles kontrakter som er verdt opptil 9 milliarder kroner. Oljeserviceselskapet Aibel får en kontrakt på 1,6 milliarder for prosjektering, innkjøp og installasjon av prosjektet.
– Vi er selvsagt meget fornøyd med den tilliten Statoil viser oss, sier Aibels konsernsjef Mads Andersen.
Den opprinnelige antatte levetiden for Snorre-feltet var fram til 2011–2014. Nå er det forventet at Snorre vil produsere utover 2040.
– Langsiktig aktivitet og verdiskaping på norsk sokkel er helt sentralt i vår strategi, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for norsk sokkel.
Snorre Expansion planlegger produksjonsstart i 2021 og vil bli drevet og vedlikeholdt av den eksisterende Snorre-organisasjonen i Stavanger, mens forsyningen fortsatt vil drives fra Fjordbase i Florø.
Analyser fra Agenda Kaupang viser at om lag 23.000 årsverk vil være sysselsatt i Norge i prosjektfasen med Snorre Expansion.
– Nå har vi endelig kommet i mål med et godt konsept som utnytter eksisterende infrastruktur og reduserer kostnadene, sier Margareth Øvrum, Statoils konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring.
(©NTB)
Norges vassdrags- og energidirektorat har innvilget søknader om å bygge tre nye vannkraftverk i Troms. Øvrige tre vannkraftverk i fylket fikk avslag.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tillatelse til å bygge vannkraftverkene Lavangselva, Vasselva og Reipkrokelva kraftverk i kommunene Tromsø og Balsfjord. Leirbukta, Smalak og Mellomdalelva kraftverk har fått avslag.
De tre nye kraftverkene vil få en årlig produksjon på omkring 25 GWh strøm i året. Dette tilsvarer strømbruken til om lag 1250 husstander.
Prosjektene som fikk avslag, kunne samlet ha gitt ytterligere 25 GWh strøm i året.
I vedtaket om Leirbukta kraftverk, har NVE lagt vekt på at en utbygging av de to elvene Leirbuktelva og Rastelva ville gi negative landskapsmessige konsekvenser i et verdifullt friluftslivsområde.
I vedtakene om Smalak og Mellomdalelva kraftverk har reindrift vært avgjørende for avslagene, skriver NVE.
(©NTB)
Foreløpige tall for november viser en nedgang i oljeproduksjonen på 102.000 fat per dag sammenlignet med oktober, blant annet grunnet det stengte Goliat-feltet.
Det viser de foreløpige produksjonstallene fra Oljedirektoratet (OD) for november. Totalt hadde industrien denne måneden en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 1.813.000 fat olje, NGL og kondensat.
Oljeproduksjonen er dermed på rundt 9 prosent under ODs prognose, og omtrent 1,7 prosent under prognosen hittil i år.
De viktigste årsakene til at produksjonen i november var lavere enn ventet, er at Goliat var stengt hele måneden og at produksjonen på blant annet Gina Krog- og Draugenfeltet ble lavere enn ventet.
Det totale gassalget har derimot hatt en oppgang, og var på 10,9 milliarder standard kubikkmeter (GSm3). Dette er 0,2 GSm3 mer enn måneden før.
(©NTB)
Børsnoterte selskaper har betalt ut 92,2 milliarder kroner i utbytte i år. Det er det nest høyeste tallet i Oslo Børs’ historie.
Kun i oljeprisens toppår 2014 ble det betalt ut mer enn årets 92,2 milliarder utbyttekroner, viser foreløpige tall fra Oslo Børs.
Børsens tre største selskaper, Statoil, Telenor og DNB, står alene for nesten halvparten av årets utbetalinger, til sammen 44,7 milliarder kroner.
Siden staten er den største aksjonæren i de tre børslokomotivene i tillegg til andre store selskaper som Yara International, Norsk Hydro, Kongsberggruppen og Entra, har én av tre utbyttekroner gått rett i statskassen.
Selv om Statoil har endret hvordan de betaler utbytte, står giganten for 26 prosent av det totale utbetalingsbeløpet.
(©NTB)
