SINTEF vil bygge et testanlegg for transportløsningen hyperloop i Trøndelag. Målet er å se om laks kan sendes i det rørpostlignende systemet.
Tanken bak hyperloop er at både mennesker og varer kan transporteres raskt i rør under vakuum. Uten luft blir det heller ingen luftmotstand for kapslene som brukes til transporten.
Vi er tidlig i dette arbeidet, men har allerede oppdaget at utviklingen av hyperrask transport gjennom rør går raskere enn vi var klar over. 2018 kan bli et meget spennende år for hyperloop, sier Terje Kristensen, forsker i SINTEF teknologi og samfunn til Adresseavisen. Stiftelsen tror den største muligheten i Norge er innen varetransport og ser for seg å forske på muligheten for lynrask laksetransport.
– Vi ønsker å bygge et forskningslaboratorium, en teststrekning som vil koste anslagsvis 200 millioner kroner, sier forretningsutvikler Thor Myklebust i SINTEF digital. Med en hastighet på opptil 1.200 kilometer i timen, kan fersk norsk laks i teorien sendes fra Trøndelag til Paris – 1.400 kilometer unna i rett linje – på en drøy time.
Fra før er det kjent at forskningsstiftelsen mener Norge har verdifull kompetanse etter bygging av undersjøiske oljeledninger, kompetanse som kan overføres til hyperloop.
– Vi har drevet med rørtransport i 60 år. Norske fagmiljøer og kunnskap er dermed svært relevant for etablering og drift av Hyperloop, sa Kristensen til Dagbladet nylig.
(©NTB)
En gruppe investorer ønsker å overta driften av kullgruvene i Svea Nord og Lunckefjell på Svalbard, men får nei av regjeringen.
Den tidligere styrelederen og direktøren i gruveselskapet Store Norske på Svalbard, Robert Hermansen, er med i en gruppe som enten ønsker å kjøpe stedet Svea, eller leie bygningsmasse og gruveutstyret. I gruppen er også investorer som allerede er engasjert i Svalbard, blant annet entreprenørbedriften Leonhard Nilsen og sønner (LNS), skriver Klassekampen.
– Inne i fjellet ligger det kull klar for å bli tatt ut. Enorme summer er brukt til forberedelser. Gruva kan bli lønnsom svært raskt, sier Hermansen til avisen. Han er skuffet over at bare Senterpartiet på Stortinget stemte mot å starte rivingen av gruveanlegget. Han mener riving vil gjøre det umulig å komme i gang igjen.
Uaktuelt å selge
I Næringsdepartementet avvises initiativet kontant. Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) sier det ikke er aktuelt å legge til rette for bruk av Svea til annen aktivitet når oppryddingen er gjennomført.
Det er heller ikke aktuelt å selge grunneiendom eller infrastruktur, med mindre det er snakk om infrastruktur som kan flyttes og selges og det fremstår som forretningsmessig, sier han.
Vedtatt nedlagt
Regjeringen besluttet tidligere i høst at gruvene skal stenges og all infrastruktur bygges ned. I statsbudsjettet for 2018 har regjeringen bevilget 141 millioner kroner. Kostnaden er beregnet til 700 millioner de neste fire årene.
I et brev til næringskomiteen på Stortinget skriver imidlertid næringsminister Monica Mæland (H) at Store Norske har beregnet kostnadene til 1,4 milliarder. Departementet vil komme tilbake til endringer i bevilgningsbehovet i revidert nasjonalbudsjett for 2018, skrev Svalbardposten i slutten av november.
(©NTB)
Seadrill kutter inntektsforventningene med nesten halvannen milliard de nærmeste årene. Selskapet tror riggmarkedet trenger mer tid på å komme i balanse.
I tillegg til å redusere inntektsanslaget fram mot 2022, med 1,4 milliarder kroner, venter selskapet 499 millioner mindre i driftsresultat før avskrivning og finansposter (EBITDA), skriver Finansavisen.
De endrede økonomiske utsiktene er et resultat av at selskapet senker forventningene til både rater og utnyttelsesgrad for flyten og oppjekkbare rigger til neste år. Også 2019-tallene er mindre optimistiske enn tidligere.
(©NTB)
Flere organisasjoner mener nye kraftkabler til utlandet vil tappe norske vassdrag på kort tid. De ber om stans i byggingen av Statnetts kabel til England.
– Vi er veldig redde for effekten nye utenlandskabler vil ha på norsk natur. Effektkjøring gir dramatiske konsekvenser for særlig fisk, men også insektfauna, fugler og planter som lever i nærheten av vassdragene, sier generalsekretær Maren Esmark i Norges Naturvernforbund til Klassekampen.
Sammen med Norsk Jeger- og fiskeriforbund, Den Norske Turistforening, Sabima, Norsk Friluftsliv og Norsk Ornitologisk Forening har Naturvernforbundet skrevet myndighetene. De ber om at byggingen av to kraftkabler til Storbritannia stanses.
Kraftkablene vil gjøre det lønnsomt for norske kraftverk å produsere ekstra mye kraft når prisen er høy i utlandet. Derfor frykter organisasjonene såkalt kortsiktig effektkjøring, som vil føre til rask endring i vannstanden i vassdrag og elver.
Leder i miljøstiftelsen Zero, Marius Holm, reagerer kraftig på budskapet i brevet. Han mener den faglige vurderingen er useriøs og at det ikke er mulig å gå over til kun utslippsfrie energikilder uten kraftutveksling mellom land.
Også LOs industriforbund er skeptiske til bygging av kraftkabler til utlandet. De frykter det vil føre til høyere strømpriser i Norge.
(©NTB)
På grunn av store investeringer i strømnettet må tre av fire strømkunder belage seg på å betale mer i nettleie neste år.
Det viser en undersøkelse blant landets nettselskaper som interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge har gjennomført blant 30 nettselskaper som til sammen dekker 2,2 millioner av landets strømkunder.
Undersøkelsen viser at i snitt vil nettleien gå opp 5,5 prosent i de områdene hvor det er varslet økning.
– Det er behov for store investeringer i strømnettet de kommende årene. Dette er viktig for å sikre en trygg strømforsyning over hele landet. Vi må blant annet ta høyde for mer ekstremvær, befolkningsvekst og nye forbruksmønstre når vi dimensjonerer nettet for fremtiden, forklarer næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund i Energi Norge.
Over halvparten at de rundt 85 milliardene som de lokale nettselskapene har planlagt å investere fram til 2026, vil gå til fornying av gammelt strømnett. I tillegg planlegger Statnett å investere rundt 45 milliarder kroner i sentralnettet – de store kraftlinjene som binder landet sammen.
– Når den store investeringsbølgen er over, forventer vi at nettleien vil falle igjen, sier Svartsund.
Medlemsbedriftene i Energi Norge står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker cirka 90 prosent av strøm- og nettkundene i Norge.
(©NTB)
Les også:
Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
Oljeanalytiker Thina M. Saltvedt skifter fra nyttår fra olje til grønn energi, men forblir i Nordea Markets.
Istedenfor å kommentere og analysere oljeprisutviklingen skal Saltvedt fra 1. januar jobbe med grønn energi og klimarisiko i Nordeas avdeling for sustainable finance, skriver Dagens Næringsliv.
Saltvedt har markert seg som oljeanalytiker gjennom ti år, og har tidligere uttalt seg i positive ordelag nettopp om fornybar energi.
Bransjeforeningen Norsk olje og gass gratulerer Saltvedt med hennes nye jobbfelt.
– Jeg ønsker henne lykke til i sin nye rolle. Hennes analyse av energimarkedet har lenge vært preget av at hun har et sterkt engasjement for fornybar energi, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
(©NTB)
Elnar Remi Holmen (Frp) slutter som statssekretær i Olje- og energidepartementet og vender hjem til Bodø.
– Dette er noe jeg har tenkt på en stund. Jeg har en liten datter på ni måneder, to bonusgutter og en samboer som jeg gleder meg til å tilbringe mer tid med, sier Holmen til NTB.
32-åringen har ingen konkrete jobbplaner, men ser fram til litt ekstra juleferie.
– Jeg har bare tatt ut 14 feriedager i år, så det skal bli godt med litt fri. Og så håper jeg det ordner seg med ny jobb etter hvert, sier han.
Elnar Remi Holmen er utdannet elektriker. Han har vært politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet under statsrådene Tord Lien og Terje Søviknes siden 2013.
(©NTB)
Statkraft setter i gang bygging av et anlegg til 500 millioner kroner som skal produsere biodrivstoff av norsk tømmer. – Fantastisk, sier Skogeierforbundet.
Anlegget, som skal ligge på Tofte i Hurum i Buskerud, blir bygget av Statkraft i samarbeid med svenske Södra. Byggingen starter i februar, opplyser Statkraft.
Formålet med fabrikken er å teste teknologien for å produsere biodrivstoff av tømmer.
– Anlegget vil i utgangspunktet bruke råstoff fra skogsindustrien, men alt biologisk nedbrytbart materiale kan i utgangspunktet benyttes, opplyser Statkraft.
Skogeierne fornøyde
Planene får administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund til å juble.
– Dette er fantastiske nyheter for alle som er opptatt av klima, industriutvikling og det å skape økt aktivitet i norske skoger, sier han.
Han sier at det pågår et internasjonalt kappløp om å bygge ut denne teknologien og at Norge med dette melder seg på for fullt.
– Når man bruker en halv milliard kroner på dette, er det uttrykk for at man har tro på et framtidig marked og at det er mulig å tjene penger på å gjøre dette i stor skala, sier han.
Statkraft mener markedspotensialet er stort, og opplyser at dersom det i framtiden bygges ti biodrivstoffanlegg i Norge og Sverige, vil disse kunne produsere opp mot 1,5 milliarder liter biodrivstoff i året.
Kan også produsere andre produkter
Erik Lahnstein i Skogeierforbundet forklarer teknologien som nå skal bygges ut slik:
– Det man gjør er å benytte såkalt mindreverdig råstoff. Den mest verdifulle delen av tømmeret i skogen bruker vi til å lage planker som man bygger hus av. Men det er en del stokker som har dårligere kvalitet, og det blir mye sagflis når man skjærer opp tømmeret til plank. Dette råstoffet kan vi bruke til å produsere biodrivstoff og alle andre produkter som i dag produseres av olje.
Også Bondelaget er strålende fornøyd med planene.
– Dette er svært gledelige nyheter. Statkrafts investering er et viktig steg på veien mot at framtidas tungtransport kan kjøre med fornybar, norsk skog på tanken. Norske skogressurser er en viktig del av det grønne skiftet, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.
(©NTB)
Statoil-sjef Eldar Sætre er bekymret over at flere oljegiganter forlater norsk sokkel. Professor Petter Osmundsen mener åpning av Lofoten kan lokke dem tilbake.
I løpet av det siste året har flere store oljeselskaper som ExxonMobil og Total trappet ned på norsk sokkel. Statoil-sjef Eldar Sætre sier til oljeavisen Upstream at utviklingen er uheldig.
– På generell basis ønsker vi variasjon blant aktørene i Norge. I det siste har vi imidlertid sett at noen internasjonale selskaper trapper ned aktiviteten, spesielt på felt de er operatør for, noe som ikke er en ønsket utvikling, sier Sætre.
Statoil-sjefen synes listen over søkere om utvinningstillatelser i den 24. konsesjonsrunden var lite oppmuntrende. Flere av de store selskapene glimret med sitt fravær.
– Jeg skulle helst sett at de store aktørene viste mer interesse for områder på norsk sokkel, sier Sætre.
Professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger er enig.
– Norge har fortsatt store områder som ikke er utforsket, hvor vi trenger kompetansen og den tekniske og finansielle kapasiteten til de store oljeselskapene, sier han til Upstream.
Osmundsen viser til at våre naboer, Storbritannia, og Danmark, klarer å holde på de store selskapene ved å forbedre de finanspolitiske forholdene.
– Norge må gjøre det samme for å være konkurransedyktige. Vi må også åpne områder som er attraktive for disse selskapene, spesielt Lofoten, sier han.
(©NTB)
Høy import av fly og deler til oljeplattformer har ført til årets andre måned med handelsunderskudd. Denne måneden på 4,2 milliarder kroner.
Importen på 79,5 milliarder er den høyeste noen gang observert i enkeltmåned, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den totale eksportverdien var på 75,3 milliarder kroner i november 2017, en oppgang på 6,9 prosent sammenlignet med november i fjor.
Forrige gang det var underskudd i handelsbalansen med utlandet var i juli, og årsaken var det samme da som nå.
Eksporten av naturgass økte, til totalt 18,4 milliarder kroner. Dermed ble det eksportert gass for større verdier enn olje. Oljeeksporten falt nemlig til 17,3 milliarder kroner. Det skyldes at det ble eksportert mindre, for oljeprisen er den høyeste siden 2015.
Eksporten fra fastlandet har økt i 2017 og utgjorde 38,1 milliarder kroner i november, nesten fem milliarder mer enn samme måned i fjor.
Lakseeksporten sank grunnet lavere priser, men en tilnærmet dobling av volum på makrelleksport veide opp for dette fallet. Dermed ble den totale fiskeeksporten 8,7 milliarder kroner i november 2017. Det er tilnærmet likt med 2016.
Importen av personbiler var rekordhøy og halvparten av bilene var hybrid- og elbiler.
(©NTB)
