Innleggsnavigasjon
CO2-lagring under havbunnen på norsk sokkel har fått status som prioritert prosjekt i EU. Det kan gjøre det lettere å få økonomisk hjelp fra EUs pengekasse.
Det er Statoils plan om å lagre CO2 fra utslippskilder i Nederland og Storbritannia som nå får tommel opp i Brussel.
Statoils idé er at CO2-en kan fraktes til et mottaksanlegg på Kollsnes i Hordaland. Derfra kan den sendes med rør ut i havet og pumpes ned i et reservoar dypt under havbunnen på Smeaheia øst for Troll-feltet.
Det er den samme løsningen som etter planen skal brukes til å lagre CO2 som fanges ved norske industrianlegg.
Samarbeidsprosjekter
Statoil-planen er ett av i alt fire prosjekter for fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, som denne uka ble ført opp på EUs liste over «prosjekter av felles interesse» innenfor energipolitikken.
Det er første gang CCS-prosjekter er tatt med her, påpeker EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.
– Disse prosjektene er spesielt viktige for kraftintensiv industri som en måte å redusere CO2-fotavtrykket på, sier han.
Forutsetningen for å komme med på listen er at prosjektet innebærer samarbeid mellom minst to land. Statoils plan er å lagre CO2 fra industri på Teesside i Storbritannia og fra gasskraftverket Magnum i Nederland.
Lover ikke penger
Statusen som prioritert EU-prosjekt skal først om fremst leses som et tydelig signal om politisk støtte, og ikke som et løfte om pengehjelp, understrekes det fra EU-kommisjonens side.
Men prosjektene på listen er alltid kvalifisert for EU-finansiering, og de har prioritert tilgang til hjelp fra Den europeiske investeringsbanken (EIB). Det finnes også flere andre støtteordninger innenfor EU-systemet som kan bidra til å finansiere fangst og lagring av CO2.
Skyhøye kostnader har gang på gang fått CCS-prosjekter til å strande, og i høst har det også vært mye uro rundt de norske planene.
Store kostnader
Norge har som mål å få på plass minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2. Men da statsbudsjettet for 2017 ble lagt fram, ble det skapt betydelig tvil om regjeringens vilje til å gjennomføre prosjektet.
I budsjettforslaget er støtten til videre utredning kuttet med nesten 95 prosent. Dette er ikke endret i budsjettenigheten med Venstre og KrF.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at gjennomføring av prosjektet vil koste 2 til 4 milliarder kroner i året. Ifølge ham vil det dermed legge beslag på en stor del av handlingsrommet i statsbudsjettene.
(©NTB)
Til tross for økte inntekter og reduserte utgifter, økte underskuddet i staten med 6 milliarder kroner til 45 milliarder i tredje kvartal.
For perioden juli til september var statens samlede inntekter på 281 milliarder kroner, men utgiftene beløp seg til 287 milliarder, viser Statistisk sentralbyrås (SSB) oversikt over statsregnskapet.
I løpet av årets ni første måneder har underskuddet økt med 22 milliarder kroner – fra 23 til 45 milliarder.
I statsregnskapet er ikke overføringene fra Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet, tatt med. Driftsresultatet i statens petroleumsvirksomhet er imidlertid forbedret med nesten 3 milliarder kroner i tredje kvartal og nærmere 13 milliarder hittil i år.
Statens samlede utgifter ble redusert med 4 milliarder kroner i tredje kvartal, men er så langt 34 milliarder høyere enn i fjor. Statens egne driftsutgifter ble redusert med 3 milliarder i kvartalet, og investeringene i bygg og anlegg gikk ned med 5 milliarder. Samtidig var det en påplussing i overføringene med 4 milliarder kroner.
Det er særlig andre statlige regnskaper, kommuner og fylkeskommunene, samt pensjoner og trygder som hadde store utgiftsøkninger i tredje kvartal.
Posten «andre overføringer», som blant annet omfatter store pengeoverføringer til Den norske kirke, de regionale helseforetakene og Bane Nor, varierer betydelig mellom år og mellom kvartalene. Hittil i år har disse overføringene steget med 23 milliarder sammenlignet med i fjor.
(©NTB)
I gjennomsnitt kostet strømmen 33,3 øre per kilowattime i tredje kvartal i år, en økning på 9 prosent fra den samme perioden i fjor.
Tar man med nettleie og avgifter måtte norske husholdninger ut med i gjennomsnitt 95,2 øre, viser elektrisitetsprisene som Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram fredag.
Mens nettleien utgjorde 27,9 øre, var forbruksavgiften på elektrisk kraft samt merverdiavgift på 34 øre.
Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat er en viktig årsak til prisøkningen høy eksport av strøm som følge av uvanlig mye stans i svensk kjernekraft. Prisstigningen har også sammenheng med høyere kullpriser.
Fortsatt er det slik at det er kontrakter med variable priser som er dyrest, i snitt 36 øre utenom avgifter og nettleie. Den vanligste kontraktstypen følger den såkalte elspotprisen. Her var den gjennomsnittlige strømprisen 32,3 øre.
Den billigste strømmen fikk de som har inngått ettårig fastpriskontrakt. Her var den gjennomsnittlige strømprisen 31 øre.
(©NTB)
Les også:
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Regjeringen gir Statoil tillatelse til å starte oljeboring i et viktig gyteområde for tobisfisker i Nordsjøen, etter at en klagestorm fikk boringen utsatt.
Statoil fikk i september tillatelse til å letebore etter olje på Tune Statfjord-feltet i Nordsjøen, men boringen måtte utsettes etter at både Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Pelagisk Forening, Naturvernforbundet og Bellona klaget Miljødirektoratets tillatelse inn for Klima- og miljødepartementet.
Bakgrunnen for de sterke reaksjonene er at Tune Statfjord-feltet – som ligger rundt 120 kilometer vest for Bergen – er et viktig område for å fiske tobis. Det er en fiskeart som regnes som viktig for økosystemet i Nordsjøen, skrev Stavanger Aftenblad i oktober.
Nå har Klima- og miljødepartementet avvist klagen, melder Bergens Tidende.
I begrunnelsen skriver departementet at de slutter seg til Miljødirektoratets vurdering om at bidraget til den samlede belastningen fra den omsøkte boringen er av liten betydning og ikke vil forstyrre tobis i vesentlig grad med de tiltakene som er pålagt og planlagt gjennomført.
I en Twitter-kommentar skriver fiskeri- og havmiljørådgiver Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond at Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet trosser alle miljøfaglige råd om den sårbare og viktige Vikingbanken, og at avgjørelsen er skandaløs.
Statoil sier de kjenner til risikoen og tar fiskerinæringens bekymringer på alvor. Selskapet mener tidspunktet for operasjonen og andre tekniske tiltak reduserer risikoen for tobisen på Vikingbanken.
(©NTB)
Statoil har fått medhold fra retten etter å ha sparket en mannlig ansatt for å ha sendt grove meldinger til flere kvinnelige kolleger.
Statoil sparket mannen som følge av seksuell trakassering. Nå har selskapet fått medhold av Sogn og Fjordane tingrett om at oppsigelsen var saklig begrunnet, melder Dagens Næringsliv(DN).
Mannen, som lenge har jobbet på en plattform på norsk sokkel, sendte blant annet et bilde av sitt eget kjønnsorgan på Snapchat til en halvparten så gammel kvinnelig kollega som var ny på plattformen.
Verneombudet på plattformen kom i januar med en bekymringsmelding til oljeselskapet. Ifølge dommen opplevde kvinnen situasjonen som så ekkel at hun låste lugardøren sin, et tiltak som strider mot plattformens sikkerhetsforskrifter.
I den videre prosessen viste det seg at mannen hadde sendt uønskede, seksuelle meldinger til flere kvinnelige kolleger. De skal blant annet ha blitt spurt om de ville ha sex, lage barn og dusje sammen med mannen.
Mannen ble oppsagt to måneder etter bekymringsmeldingen og saksøkte Statoil for usaklig oppsigelse. Fremdeles mener han selskapet burde gitt ham en advarsel, eller alternativt endret hans turnus eller arbeidssted.
Retten vektlegger at bevisføringen viser at det ikke er snakk om et enkelttilfelle, men et mønster med seksualisert kontakt mot unge kvinner. Retten anser det som skjerpende at det blant de fornærmede var en ung person i en sårbar fase, skriver avisen.
Mannen er i tingretten dømt til å betale 55.000 kroner i sakskostnader til Statoil.
(©NTB)
Oljeselskapene venter å investere 150,8 milliarder kroner i 2017, 3,1 prosent lavere enn tidligere anslått. Samtidig øker anslaget for 2018.
Investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass for 2017 blir nå anslått til 150,8 milliarder kroner. Dette er 3,1 prosent lavere enn anslaget gitt i forrige kvartal, som antydet 155,6 milliarder kroner for 2017. Det er også en nedgang på 11,4 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2016.
Samtidig oppjusteres anslagene for 2018 med 1,8 prosent fra forrige kvartal, til 144,3 milliarder kroner.
Statistisk sentralbyrå (SSB) forklarer økningen med at høyere tall innenfor feltutbygging og særlig felt i drift mer enn veier opp for lavere estimater innenfor letevirksomhet og nedstengning og fjerning.
– For optimistisk
– Norges Bank anslo i september at oljeinvesteringene ville falle med 1 prosent i år og stige med 1,3 prosent neste år, begge deler justert for prisvekst. Dagens telling tyder på at Norges Bank har vært for optimistiske for veksten i år, mens anslått nivå for investeringene i 2018 fortsatt er innenfor rekkevidde, sier Kyrre Aamdal i DNB Markets i en kommentar.
Han legger til at investeringsstatistikken viser en klar oppgang for både industri- og kraftinvesteringene neste år og påpeker at DNB Markets ikke tror dagens tall påvirker Norges Banks vurdering av utsiktene for norsk økonomi vesentlig.
Lavere fall enn tidligere indikert
Anslaget for 2018 er 1,6 prosent lavere enn sammenlignbare tall for 2017, gitt i fjerde kvartal 2016. Dette er et lavere fall enn indikert i forrige undersøkelse. Da viste anslagene for 2018 et fall på 6,9 prosent.
Det er anslagene innen investeringsområdene feltutbygging, landvirksomhet og rørtransport som bidrar til nedgangen som indikeres for 2018, mens anslagene for felt i drift, letevirksomhet og nedstengning og fjerning bidrar til å bremse nedgangen
(©NTB)
Les også: Kraftig økt investeringsvekst i kraftforsyningen
Senterpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett å fryse bensin- og dieselavgiftene, slik at de heller ikke økes i takt med prisveksten.
Tiltaket ville betydd en avgiftslettelse for bilistene på over 200 millioner kroner hvis det ble en realitet i 2018.
Senterpartiet legger fram sitt alternative budsjett for neste år senere torsdag.
– I inneværende budsjett valgte Høyre og Frp å øke bilavgiftene så mye at det nå rammer vanlige folk uten alternativ til bilen. Derfor kan vi ikke akseptere en økning i bensin- og dieselavgiftene i år, selv ikke en prisjustering, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.
Samtidig legger Sp i sitt alternative budsjett inn betydelig med nye midler til blant annet et CO2-fond, CO2-fangst og etablering av et grønt investeringsselskap.
– Vi velger i stedet å legge inn mye friske midler i større miljøtiltak som gir effekt, i stedet for å øke avgifter som ikke gir klimaeffekt og rammer folk i distriktene, sier Vedum.
(©NTB)
Les også:
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
SSB har oppdatert kvartalstallene for investeringene, og de viser totalt sett en nedgang på 6,7 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. De samlede anslagene for investeringer innen olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning anslås til 205 milliarder kroner.
Nedgangen drives av et fall på over 11 prosent innenfor olje- og gassvirksomheten. Selv om det er fortsatt nedgang innen olje og gass, er ikke nedturen like bratt som den var.
Den samlede nedgangen kunne vært større, men fallet dempes av at investeringsveksten innen kraftforsyning er på hele 21 prosent.
– For 2018 anslås de samlede investeringene nå til 203,6 milliarder kroner. Dette er 3,4 prosent høyere enn tilsvarende anslag for 2017, gitt i 4. kvartal 2016. Oppgangen i 2018 drives av at det indikeres svært høy investeringsvekst innenfor både industri og kraftforsyning, skriver SSB.
Det er først og fremst innen distribusjons- og produksjonsleddet at det er stor vekst i kraftforsyningen.
– Virksomhetenes anslag for samlede investeringer i kraftforsyning er nå anslått til 32,7 milliarder kroner, mål i løpende verdi. Anslaget ligger nesten på 21 prosent over tilsvarende anslag for 2016. Betydelig vekst innenfor både distribusjons- og produksjonsleddet bidrar til oppgangen, skriver SSB.
Installasjonen av AMS i alle hjem bidrar også.
– Innenfor overføring og distribusjon av elektrisitet kan økningen knyttes til videre oppgradering av kraftnettet, samt installering av smarte strømmålere (AMS). Arbeidet med installering av smarte strømmålere pågår i perioden 2016–2018, hvor hovedtyngden av investeringene utføres i år, skriver SSB
Det er også stor aktivitet innen utbygging av nye vindparker, og SSB skriver at det trolig henger sammen med nye avskrivingsregler, samt at elsertifikatordningen utgår i 2021. Det gir prosjektene et insentiv for å sette i gang nå.
– De nyeste anslagene for 2018 antyder en ny rekord i kraftforsyning på 37,7 milliarder. Anslaget for neste år ligger om lag 19 prosent over anslagene for 2017, gitt i 4.kvartal fjor. Det er særlig veksten i næringen produksjon av elektrisitet som bidrar til oppgangen, men også for overføring og distribusjon av elektrisitet ventes det vekst i 2018, skriver SSB.
Å gjøre flypassasjeravgiften mer klimarettet er én av mange bestillinger til regjeringen i budsjettavtalen som partiene på borgerlig side ble enige om onsdag.
– Stortinget ber regjeringen vurdere omlegging av dagens flypassasjeravgift slik at den får en miljøprofil, heter det i ett av 48 verbalpunkter, anmodningsforslag og merknader til budsjettavtalen. Som eksempel foreslås det at avgiften kan beregnes ut ifra flyreisens lengde.
Et annet verbalpunkt slår fast at regjeringen må sikre at Gassnovas arbeid med et fullskala anlegg for CO2-håndtering videreføres inntil videre.
Endrede særaldersgrenser for ansatte i staten, støtte til fordrevne rohingyaer, fullskala pilotanlegg for havvind, flere tilrettelagte arbeidsplasser for uføre og økt støtte til bistandsforvaltningen i Afrika sør for Sahara er andre slike forslag.
Regjeringen bes også om å utrede om vilkåret for å få pleiepenger bør endres, slik at et annet familiemedlem kan få midler for å yte omsorg til et alvorlig sykt barn i stedet for mor eller far.
(©NTB)
Miljøorganisasjonene mener den borgerlige budsjettavtalen mangler ambisjoner og ikke tar klimakrisen alvorlig.
Miljøet ble taperen igjen, fastslår Naturvernforbundet i sin kommentar til Solberg-regjeringens femte statsbudsjett.
– Stortingsflertallet har ikke tatt klimakrisen inn over seg, og dette budsjettet er ikke den redningsplanken som norsk natur sårt trenger, sier leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet i en pressemelding.
– Hovedproblemet er at regjeringens forslag i oktober var milevis unna det som trengs for å ta vare på truet natur og kutte klimagassutslippene. Venstre og KrF har fått rettet opp en rekke kutt, men en videreføring av natur- og klimainnsatsen på dagens nivå er altfor lavt, sier Ask Lundberg. Hun synes det er skuffende, men ikke overraskende at CO2- og drivstoffavgiftene ikke øker.
Heller ikke Marius Holm i Miljøstiftelsen Zero er særlig imponert over budsjettkameratenes utgangspunkt og resultat.
– Istedenfor ambisjoner om null utslipp, har regjeringen ambisjoner om null fremgang. Forhandlingene i år har handlet om å reversere dårlige forslag fremfor å vedta ny og helt nødvendig satsing på klima, sier Holm i en pressemelding.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
