Innleggsnavigasjon
Før Eni fikk grønt lys for å starte produksjon på Goliat-feltet, ba myndighetene partner på feltet, Statoil, vurdere om alt var klart. Det har ikke skjedd før.
Eni Norge AS ba allerede i februar 2015 om Petroleumstilsynets samtykke til å ta i bruk Goliat FPSO med tilhørende innretninger på Goliat-feltet i Barentshavet.
– Det ble en lang samtykkeprosess, der den korte versjonen er at vi påpekte at innretningen ikke var klar for oppstart. I slutten av november ba vi Statoil gjøre en vurdering av beslutningsgrunnlaget Eni la til grunn for oppstart, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet (Ptil) til NTB.
Som rettighetshaver med 35 prosent på Goliat har Statoil ansvar for å påse at alt går ansvarlig for seg, men det har aldri før skjedd at en partner blir kalt på banen på denne måten for å gå over operatørens vurderinger.
– Det er veldig spesielt at vi gjør det i forbindelse med et brukssamtykke. Vi ønsket å ha partneren aktivt inn i prosessen, fordi det hadde vært en lang samtykkeprosess der vi oppdaget mange problemer underveis, sier Brundtland.
Fremdeles stengt
Etter at Eni fikk samtykke til å starte og klippet snora i mars 2016, har problemene stått i kø. Ifølge Aftenbladet har produksjonen vært stengt i til sammen 11 uker. For øyeblikket er Goliat stengt etter et pålegg fra Petroleumstilsynet 6. oktober. Tilsynet mener det er risiko for en storulykke inntil feil med el-sikkerheten er utbedret.
– Status er at Eni fremdeles holder på å rette feilene på motorene slik de ble pålagt. Videre i saken har vi bedt Eni gi beskjed når de er ferdige med dette. Så skal vi reise ut og verifisere at pålegget er fulgt. Deretter skal vi ha et møte med Eni og Statoil for å gå gjennom det som er gjort, sier Brundtland.
Ingen dato
Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Andreas Wulff, i Eni understreker at selskapet tar pålegget på stort alvor og jobber for å etterleve kravene.
– Det er satt i verk et omfattende arbeid for å gjennomføre en systematisk kartlegging av potensielle tennkilder knyttet til elektriske motorer i EX-utførelse, samt nødvendige tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak, i nært samarbeid med arbeidstakerrepresentanter og tekniske fagdisipliner, sier han.
Eni ønsker ikke å angi en dato for når produksjonen kan starte igjen, før de enkelte forholdene er utredet.
– Vi vil ikke gjenoppta produksjon på Goliat før utestående arbeider og verifikasjon er gjennomført, og i enighet med arbeidstakerrepresentanter, sier Wulff.
Han legger til at de har benyttet seg av Statoils fagekspertise der det har vært relevant, og at Eni også gjør det som lisenspartner i andre sammenhenger.
(©NTB)
Oljeproduksjonen i oktober ligger 4,5 prosent under Oljedirektoratet sin prognose. En hovedårsak er at Goliat har vært stengt siden 5. oktober.
Det viser de foreløpige produksjonstallene fra Oljedirektoratet (OD). Totalt produserte industrien 1.901.000 fat olje, NGL og kondensat per dag i oktober, Det er en oppgang siden september, men likevel ikke på nivå med forventet produksjon.
Produksjonen i oktober fordeler seg på 1.540.000 fat olje, 330.000 fat NGL og 31.000 fat kondensat i gjennomsnitt per dag.
Nedstengningen av Goliat og lavere enn forventet produksjon på Gina Krogh er årsakene til at oljeproduksjonen er 4,5 prosent under OD sin prognose. Hittil i år er den totale oljeproduksjonen 0,9 prosent under prognosen.
På flere felt, som Snorre og Ivar Aasen, har oljeproduksjon økt siden september, men det er ikke nok til å veie opp for konsekvensene av problemer på Gina Krogh og Goliat.
(©NTB)
Riksantikvaren starter i høst et nytt prosjekt for å overvåke konsekvensene av klimaendringer på fredede bygninger.
Klimaendringene vises blant annet i en ny WMO-rapport, som viser at 2017 kan bli blant de varmeste årene som er registrert, skriver Nationen.
– Våtere og varmere vær truer deler av kulturarven vår. Vi starter denne høsten et nytt miljøovervåkingsprogram som skal se på hvordan klimaendringene slår ut for våre eldste og mest verdifulle bygninger, sier fagdirektør Marte Boro hos Riksantikvaren til avisa.
Det nye miljøovervåkingsprogrammet skal hete «Miljøovervåking av konsekvensene av klimabelastningene på fredede bygninger», og Boro regner med at overvåkingen vil gå over nærmere 50 år.
I utgangspunktet skal fire bygninger overvåkes; Garmokirka på Maihaugen, Skoger Gamle kirke ved Drammen, et hus på Folkemuseet og ett av husene på Bryggen i Bergen.
(©NTB)
Myndighetene i delstaten Nebraska gir grønt lys for traseen til den omstridte oljerørledningen Keystone XL.
Avgjørelsen var det siste store hinderet for prosjektet, som etter planen skal koste 8 milliarder dollar.
Miljøorganisasjoner, urbefolkningsgrupper og enkelte grunneiere har vært sterkt imot rørledningsprosjektet, som selskapet TransCanada står bak. Forretningsinteresser og enkelte fagforeninger har støttet prosjektet i håp om at det skal skaffe arbeidsplasser.
President Donald Trump ga prosjektet føderal tillatelse i mars, etter at tidligere president Barack Obama satte foten ned.
(©NTB)
Dersom regjeringens forslag om å skrote maskinskatten går gjennom, må det kompenseres med andre skatter eller dårligere tjenester, advarer flere kommuner.
Regjeringen vil fase ut den såkalte maskinskatten, som kommunene i dag kan kreve inn fra industrien. Ifølge regjeringen vil det gi industrien 800 millioner kroner i skattelette. For kommunene betyr det like mye – eller mer – i tapte inntekter, noe som vil merkes på de lokale budsjettene.
En oversikt Nationen har fått fra kommuneorganisasjonen KS viser at 348 kommuner i dag har maskinskatt. 67 av disse har ikke annen eiendomsskatt, mens rundt 270 har eiendomsskatt i varierende grad. Mange kommuner kan dermed øke eiendomsskatten for å kompensere for pengene som blir borte med maskinskatten.
– Vi vil måtte innføre eiendomsskatt i hele kommunen, og vi er mer bekymret for de små bedriftene enn statlig eid verk og bruk, sier ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) i Lindås. Kommunen som huser Mongstad, kan tape over 148 millioner dersom maskinskatten fjernes. I Porsgrunn er det boligeierne som må belage seg på en ekstraregning, ifølge ordfører Robin Kåss (Ap). Naboordfører Hallgeir Kjelldal (Ap) i Bamble varsler «ganske tøffe kutt» i sin kommune dersom forslaget fra regjeringen blir vedtatt.
– Vi har sett på forslag fra rådmannen. Det innebærer å legge ned sykehjemsplasser, kutte i tilbudet til frivillige lag og organisasjoner og ungdomsklubber, forteller han.
(©NTB)
Tidligere generalsekretær i WWF, Nina Jensen, sier hun vil avslutte samarbeidet med Kjell Inge Røkke hvis Aker BP får oppfylt drømmen om oljeboring i Lofoten.
Marinbiologen takket nylig ja til å bli leder for olje- og fiskerimilliardær Kjell Inge Røkkes nye gigantprosjekt, forsknings- og ekspedisjonsskipet REV (Research Expedition Vessel).
Skipet blir 181 meter langt og skal blant annet fjerne plast som flyter i havet.
Selv om prosjektet hun er engasjert i betegnes som et miljøinitiativ, vedgår Jensen at den nye arbeidsgiveren driver med virksomhet hun selv ikke støtter. Et av Røkkes viktigste selskaper er Aker BP, som fortsatt satser knallhardt på olje.
– Dette med oljevirksomheten er et kjempeparadoks og er en del av grunnen til at jeg nølte så mye med å si ja til jobben. 80 prosent av klimaendringene er forårsaket av olje, gass og kull, og skal vi gjøre noe med klimaproblemene, må vi gjøre noe med denne virksomheten, sier Jensen til Nettavisen.
Som leder av WWF tok hun flere ganger avstand fra oljevirksomhet i sårbare naturområder, deriblant områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.
På spørsmål fra avisen bekrefter Aker BP at de har ambisjoner om å bore etter olje i Lofoten, dersom de får grønt lys fra myndighetene.
Får de det og ender med å bore, sier Jensen at hun vil trekke seg umiddelbart.
– Ja, hvis Aker BP starter boring i Lofoten, er det helt uaktuelt for meg å fortsette i jobben min. Det har jeg gitt krystallklart beskjed om. Det går ikke, sier hun.
En lekkasje i den omstridte rørledningen Keystone har medført at 800.000 liter olje har havnet i naturen. Men lekkasjen skal ikke ha forurenset drikkevann.
Lekkasjen skjedde i et spedt befolket område i South Dakota. Den rammet først og fremst landbruksområder nordøst i den amerikanske delstaten, men ifølge tjenestemenn forurenset den ikke drikkevannssystemer.
Lekkasjen ble oppdaget torsdag, og selskapet TransCanada Corp har nå stengt rørledningen.
(©NTB)
Om landene ikke får opp farten, kan målene i Parisavtalen raskt havne utenfor rekkevidde, advarte klimaminister Vidar Helgesen (H) på klimakonferansen i Bonn.
Helgesen holdt torsdag sitt innlegg i den såkalte høynivådelen av klimakonferansen.
– Vi må gjøre Parisavtalen operasjonell. Hvis ikke, vil avtalen bli mye svakere, slo han fast og viste til en rapport fra FNs miljøfond som bekrefter at man allerede henger etter.
– Uten økte ambisjoner innen 2020 kan målene i Parisavtalen havne utenfor rekkevidde, sa Helgesen.
Gjennomføringen av Parisavtalen er hovedtemaet under klimakonferansen i Bonn. Avtalen, som ble undertegnet av 196 land for to år siden, er under press fordi president Donald Trump har besluttet å trekke USA fra avtalen.
– Norge står ved sine forpliktelser. Vi er på riktig vei for å nå målet om 30 prosent kutt i klimautslippene i 2020 i forhold til 1990-nivå. I 2030 skal vi ha redusert våre utslipp med 40 prosent, sa Helgesen, som også lovet fortsatt støtte til målet om å mobilisere 100 milliarder dollar til klimatiltak i utviklingsland innen 2020.
(©NTB)
Det tyske industrikonsernet Siemens skal kutte rundt 6.900 arbeidsplasser verden over.
Kuttene vil gå hardest ut over Siemens’ avdelinger for fossilt energi.
Rundt 2.600 arbeidsplasser innen gass og kraft skal bort i Tyskland. 1.100 andre arbeidsplasser elimineres i Europa, og rundt 1.800 i USA.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
