Innleggsnavigasjon
Norske strømkunder er fremdeles mer opptatt av størrelsen på strømregningen enn klimaavtrykket fra eget energiforbruk. Holdningene er lite forandret på ti år.
Oppmerksomheten de siste ti årene om klimaendringer og miljøpåvirkning har hatt liten effekt på forbrukerne. Det viser Kantar TNS’ såkalte energibarometer for tredje kvartal.
– Det er fortsatt den økonomiske kostnaden som bekymrer forbrukerne mest ved eget strømforbruk. Belastningen de påfører klima og miljø opptar dem i liten grad, heter det i undersøkelsen.
– Viktigere ting å tenke på
Energibarometeret er en kvartalsvis måling som er gjennomført siden 1997. Hensikten er å følge utviklingen i strømkunders holdninger og atferd.
67 prosent av de spurte i undersøkelsen synes de gjør nok for å redusere eget energiforbruk. Mer enn 40 prosent oppgir at de vet at det er lurt å begrense energiforbruket, men at de har viktigere ting å tenke på.
33 prosent tenker sjelden på å redusere eget energiforbruk, mens 32 prosent oppgir at dette vil legge en demper på livsstilen deres.
Mindre bekymret
Jo høyere årlig strømforbruk man har, desto mer bekymret er man for kostnadene. Frp-velgerne er overrepresentert blant dem som er mest opptatt av kostnader, mens velgerne til MDG og SV er overrepresentert blant dem som er mest bekymret for klimaet.
Undersøkelsen viser også at færre bekymrer seg for klimaendringer som følge av forurensning enn for ti år tilbake. Andelen faller fra 84 prosent i 2007 til 78 prosent i årets måling. Tilbakegangen gjelder uavhengig av kjønn, alder og geografi, men kvinner bekymrer seg i større grad (88 prosent) enn menn.
(©NTB)
Les også:
Selger Norges miljøfortrinn til utlandet
Strømprisene økte med 15 prosent
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Økningen av CO2-nivået i atmosfæren i fjor var den kraftigste som noen gang er målt.
Det opplyser Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Årsaken er delvis menneskeskapte utslipp, og delvis utslipp som følge av værfenomenet El Niño.
Utslippene fra verdens energisektor har stabilisert seg de siste årene. Men konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren steg altså i fjor likevel – blant annet på grunn av utslipp fra enorme skogbranner som følge av en uvanlig kraftig El Niño.
WMOs årlige hovedrapport, The Greehouse Gas Bulletin, har kartlagt andelen CO2 i atmosfæren siden 1750. Rapporten sier at sist jorda hadde lignende CO2-nivåer, var for tre til fem millioner år siden, da havnivået var 20 meter høyere enn i dag.
– Uten raske kutt i CO2 og andre klimagasser går vi mot faretruende temperaturøkninger ved utgangen av dette århundret, nivåer langt over målesettingen fra Parisavtalen, sier WMO-sjef Petteri Taalas.
Den historiske klimaavtalen ble undertegnet av 196 land for to år siden, men er nå under press fordi president Donald Trump har besluttet å trekke USA fra avtalen.
Representanter for USA kommer likevel til å være til stede når klimaforhandlere fra hele verden møtes i Bonn i Tyskland neste uke. Gjennomføringen av Parisavtalen blir et hovedtema på FN-møtet.
– Tallene lyver ikke. Vi slipper fortsatt ut altfor mye, og dette må reverseres, sier Erik Solheim, sjefen for FNs miljøprogram.
(©NTB)
Verdens lengste strømkabel under vann blir 750 kilometer lang og vil gå mellom Danmark og Storbritannia.
Danmarks energi- og klimaminister Lars Christian Lilleholt har gitt grønt lys til prosjektet.
Den nye kabelen vil bli betraktelig lengre enn NorNed-kabelen mellom Norge og Nederland, som satte ny rekord da den kom på plass i 2007.
– Det er en samfunnsøkonomisk gulrot for Danmark, fordi vi i Danmark har lange perioder med overskudd av grønn energi, sier Lilleholt.
Ministeren bruker helgens storm Ingolf som eksempel på en situasjon der danske vindmøller produserte mer grønn energi enn landet hadde bruk for. Overskuddet kunne vært solgt til britene.
Kabelen skal gå fra Vejen i Sør-Jylland til omkring 170 kilometer nord for London. I forbindelse med prosjektet skal det også bygges nye høyspentlinjer i Jylland. Totalt vil kostnaden være på 11 milliarder danske kroner. Regningen deles mellom Danmark og Storbritannia.
Kabelen vil ha en kapasitet på 1.400 megawatt. Første spadetak blir gjort i 2019, og arbeidet ventes å være ferdig i 2022.
Fra og med 2021 vil Norske Statnett og britiske National Grid ha på plass en strømforbindelse på 730 kilometer. Det blir den første forbindelsen mellom kraftsystemene i Norge og Storbritannia.
(©NTB)
Aker BP leverte et driftsresultat på 219 millioner dollar i tredje kvartal. Omsetningen økte fra 248 millioner dollar i 2016 til 596 millioner dollar i 2017.
Omsetningen ble dermed høyere enn de 585 millionene som var ventet. Det skjer etter at Aker BP på ett år har mer enn doblet produksjonen, ifølge E24. I tredje kvartal i 2016 lå produksjonen på 59.800 fat per dag, mens de i samme kvartal i 2017 produserte 131.900 fat olje per dag.
I tillegg har oljeprisen steget. Selskapet har solgt olje til en gjennomsnittpris på 55 dollar fatet i tredje kvartal, opp fra 47 dollar fatet i samme periode i 2016.
Brutto driftsresultat før avskrivninger og andre inntekter (EBITDA) endte på 395 millioner dollar. Det er en oppgang fra 179 millioner i 2016.
– Aker BP fortsatte å levere solid i tredje kvartal med en stabil, sikker og effektiv drift. En viktig strategisk milepæl ble nådd i oktober da vi annonserte avtalen om å kjøpe opp Hess Norge. Kjøpet vil styrke Aker BPs produksjon og ressursbase, og vi vil øke utbytte til aksjonærene etter oppkjøpet, sier administrerende direktør i Aker BP, Karl Johnny Hersvik, i en pressemelding.
Tirsdag betalte det Kjell Inge Røkke-kontrollerte selskapet 16 milliarder kroner for oljeselskapet Hess Norge, og ble dermed eneeier på Valhallfeltet. Da nyheten ble kjent, steg Aker BP-aksjen med 6,5 prosent på Oslo Børs.
(©NTB)
Arbeiderpartiet reagerer på antydninger fra statsminister Erna Solberg (H) om at karbonfangst og lagring av CO2 vil kunne koste opp mot 80 milliarder kroner.
Dette beløpet er ifølge VG åtte ganger høyere enn det forrige anslaget regjeringen gjorde i fjor, som var mellom 7,2 og 12,6 milliarder kroner.
– Dette blir vanvittige summer. Er det slik at regjeringen nå er i ferd med å trekke seg fra løftet om å innfri minst ett prosjekt med karbonfangst og lagring? sier stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap), som er medlem i energi- og miljøkomiteen.
Sammen med Espen Barth Eide (Ap) stilte hun flere spørsmål til Solberg om karbonfangst og lagring i Nordsjøen i forrige ukes spørretime.
Statsministeren informerte Stortinget om at de må være klar over at dette vil koste milliardbeløp de neste årene:
«Det er betydelige beløp de neste årene, som sannsynligvis – hvis vi skal gjennomføre tre prosjekter – fort kan være oppe i størrelsen til Nasjonal transportplan i de årlige prioriteringene i budsjettet».
Det årlige beløpet til Nasjonal transportplan er i snittet 77, 7 milliarder kroner fra 2018 til 2029, ifølge regjeringens anslag.
– Jeg håper hun tok feil, sier Botten.
Statsministerens kontor sier til avisen at det er olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) som svarer på dette. Han sier han vil rapportere på prosjektet til Stortinget senest i mai 2018.
(©NTB)
Flere tusen strømkunder i Gjøvik, Ringsaker og Løten var søndag uten strøm etter at trær enten berørte eller hadde falt over strømlinjene.
På det meste var om lag 12.000 kunder uten strøm på grunn av den kraftige vinden og trær som falt, skriver Oppland Arbeiderblad.
Problemene førte til strømbrudd i Ringsaker, Mesnali, Lismarka, Brøttum, Natrudstilen, Bruvoll, Furnes, Næroset, Løten og deler av Gjøvik.
– Så godt som alle kundene hadde fått strømmen tilbake søndag kveld, sier kommunikasjonsansvarlig Ragnhild Børresen Abrante i strømleverandøren Eidsiva Nett til NTB.
(©NTB)
Om lag 9.000 strømkunder i Gjøvik, Ringsaker og Løten er uten strøm etter at trær har falt over strømlinjene.
Ifølge Oppland Arbeiderblad er det kraftig vind i området.
– Våre mannskaper jobber på spreng med feilsøking og feilretting, opplyser strømleverandøren Eidsiva.
Problemene fører til strømbrudd i Ringsaker, Mesnali, Lismarka, Brøttum, Natrudstilen, Bruvoll, Furnes, Næroset, Løten og deler av Gjøvik.
(©NTB)
Som følge av kraftig vind på Sørlandet er minst 1.082 husstander i Agder-fylkene uten strøm, bekrefter Agder Energi.
– Det er massive krefter som har pågått i natt, sier pressekontakt i Agder Energi, Yvonne Ødegård, til Fædrelandsvennen.
Hun bekreftet ved 7.30-tiden overfor avisen at 1.786 husstander i blant annet Søgne, Eiken, Konsmo, Lista og Froland var uten strøm som følge av uværet.
Om lag en time senere opplyser hun at rundt 700 husstander har fått tilbake strømmen.
Det første strømbruddet skjedde ifølge strømselskapet rundt klokken 3 natt til lørdag. Selskapet har varslet kundene.
– Vi antar at det er trær som har veltet over noen strømlinjer, men dette kan vi ikke bekrefte. Vi har flere montører ute som leter etter feil, og som vil rette opp feilene fortløpende, sier Ødegård.
(©NTB)
Oljefond-sjef Yngve Slyngstad tror oljeformuen vil vare i mange tiår, enten den forvaltes innenfor eller utenfor Norges Bank.
Tidligere finansråd og sentralbanksjef Svein Gjedrem foreslo i sommer å flytte Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, ut av sentralbanken og inn i et eget særlovsselskap underlagt Finansdepartementet. Oljefond-sjefen har også uttrykt ønske om å flytte fondet ut av banken.
Fredag presenterte Slyngstad kvartalstallene for oljefondet, hvor det ble kjent at fondet noterte en avkastning på 3,2 prosent i tredje kvartal. Det tilsvarer 192 milliarder kroner. Da uttalte han til Dagens Næringsliv at fondet har blitt forvaltet på en god måte innenfor banken i to tiår.
– Jeg tror fondet kommer til å vare i mange, mange tiår, uavhengig av organisasjonsmodell.
– Jeg er overbevist om at vi kan fortsette å forvalte fondet på en god måte, både i banken og utenfor banken, sa Slyngstad.
Forslaget fra Gjerdrem har vært ute på høring. I sitt høringssvar torsdag sto sentralbanksjef Øystein Olsen fast på at banken har vært et «godt hjem for fondet.»
NTB får opplyst at Finansdepartementet vil vurdere alle innspillene fra høringsrunden og komme tilbake til den videre prosessen etter hvert.
(©NTB)
Statoil fikk i september tillatelse til å letebore etter olje på Tune Statfjord-feltet i Nordsjøen. En klagestorm fører nå til at boringen blir utsatt.
Det er Miljødirektoratet som har gitt vedtaket om tillatelse oppsettende virkning etter at både Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Pelagisk Forening, Naturvernforbundet og Bellona har klaget, skriver Stavanger Aftenblad.
I tillegg advarte både Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet mot å gi boretillatelsen.
Boringen kan nå ikke starte opp før klagen fra disse organisasjonene er behandlet og eventuelt avvist.
Bakgrunnen for de sterke reaksjonene er at Tune Statfjord-feltet – som ligger rundt 120 kilometer vest for Bergen – er et viktig område for å fiske tobis. Det er en fiskeart som regnes som viktig for økosystemet i Nordsjøen, skriver avisen.
Miljødirektoratet begrunnet sitt opprinnelige borevedtak med at de satte strenge krav til utslipp og at det dreier seg om et område med etablert petroleumsvirksomhet.
Opprinnelig hadde oljeselskapet planlagt borestart 15. november. Miljødirektoratets vedtak kan klages inn for Klima- og miljødepartementet.
Innleggsnavigasjon
