Innleggsnavigasjon
Solkraft sto for to tredjedeler av verdens nye kraftkapasitet i 2016. Det internasjonale energibyrået (IEA) kaller det en ny æra for solkraft.
Det er første gang veksten i solkraft er større enn veksten i samtlige andre kraftkilder.
Ifølge IEA skyldes veksten en bredere satsing på solkraft over hele verden, spesielt i Kina. Kapasiteten i solpaneler verden over har økt med 50 prosent det siste året, og Kina er ansvarlige for halvparten av veksten.
Landet har de siste årene blitt verdensledende i fornybar energi, med USA på en andreplass.
Kull har også fortsatt å vokse som en kraftkilde, til tross for globale forsøk på å hindre kullindustriens klimautslipp.
(©NTB)
Les også:
– Solenergi har svært få likheter med olje, gass og offshore vind
Statoil går inn i sitt første solprosjekt
– For de fleste huseiere er det ikke aktuelt med en vindmølle i hagen
– Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning
Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt?
– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Denne svømmehallen varmes med solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Om drøyt to år blir det forbud mot fossil oljefyring i Norge. Miljødirektoratet foreslår at tankene som ikke lenger er i bruk må tømmes og graves opp.
– Vi foreslår at alle nedgravde tanker som ikke er i bruk, må tømmes, rengjøres og graves opp – uavhengig av hvor stor tanken er, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Om vel to år, fra og med 1. januar 2020. blir det forbudt å bruke fossil olje og parafin til oppvarming av boliger og andre bygninger. Hytter er unntatt, men likevel går rundt 270.000 nedgravde oljetanker i Norge ut av bruk etter forbudet.
– Forbud mot oljefyring vil få ned utslippene av klimagasser fra byggsektoren, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) da forbudet ble vedtatt i juni i år. Hytter uten tilkobling til strømnettet er unntatt fra forbudet.
Mange av tankene som er nedgravd er i ferd med å bli så gamle at risikoen for lekkasjer er stor. Selv om en tank er tømt, vil det ligge igjen restolje som kan forårsake stor skade ved en lekkasje. I dag rapporteres det omkring 100 lekkasjer årlig, men det er ventet å øke ettersom oljetankene blir eldre.
En oppgraving eller igjenfylling er beregnet til å koste mellom 10.000 og 30.000 kroner. Til sammenligning vil en lekkasje koste alt fra 40.000 til flere millioner kroner, påpeker Miljødirektoratet.
(©NTB)
Regjeringen vil sikre klare retningslinjer for hvordan kommunenes skal tilpasse seg et våtere og varmere klima i årene framover.
Klima- og miljødepartementet har sendt på høring et forslag til en ny statlig retningslinje for klimatilpasning i planleggingen.
– Det viktigste vi gjør, er å få ned klimagassutslippene. Men vi må også tilpasse oss det endrede klimaet som vi allerede opplever og som vi vil oppleve enda kraftigere i årene fremover. Retningslinjene vil gi et tydelig signal om at klimatilpasning er et viktig hensyn i planleggingen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).
I en pressemelding skriver departementet at med fortsatt raskt økende klimagassutslipp, kommer Norge fram mot år 2100 til å få et varmere klima, med blant annet mer nedbør og hyppigere tilfeller av kraftig nedbør over kort tid.
Klima- og miljødepartementet har jobbet sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å utvikle statlige retningslinjer, som skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging.
Høringsfristen er satt til 1. desember.
(©NTB)
Finansminister Siv Jensen (Frp) varsler langt mindre bruk av oljepengene. Torsdag neste uke legger hun fram forslaget til statsbudsjett for 2018.
– Nedgangsperioden er over. Det betyr at vi tråkker litt mindre hardt på gasspedalen fremover, sier Jensen til Aftenposten.
Hun vil ikke si noe om hvem som må belage seg på mindre overføringer fra statsbudsjettet, før det legges fram neste uke.
Ministeren sier de siste fire årene har vært et unntak og at norsk økonomi er kommet seg på beina igjen.
– Ledigheten går ned og sysselsettingen øker. Vi har lyktes med politikken i krevende tider med både oljeprissjokk og flyktningkrise, sier Jensen.
I neste periode synker veksten i oljepengebruk ifølge avisen til 3 milliarder kroner årlig, samtidig som utgiftene til eldrebølge, forsvar og andre formål øker. NHOs sjeføkonom Øystein Dørum mener regjeringen har fire valg: øke skattene, jobbe mer, jobbe smartere eller kutte i velferdsytelsene.
Jensen sier hun er mest opptatt av hvordan regjeringen forvalter skattebetalernes penger.
– Vi skylder dem å bruke dem fornuftig. Selskapet Nye veier er et eksempel på en reform som gjør at vi får mer igjen for skattebetalernes penger. Vi bygger raskere og billigere enn før, sier Jensen.
(©NTB)
Wenche Ravlo (52) går av som direktør i Store Norske på Svalbard. Oppsigelsen kommer litt over en uke før det statlige selskapet skjebne kan bli avgjort.
Administrerende direktør i det statlige selskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard, Wenche Ravlo, har sagt opp etter snart tre år i jobben.
Oppsigelsen blir kjent litt over en uke før selskapets skjebnedag. 12. oktober legges statsbudsjettet fram, og der er det ventet en avklaring om hva som skal skje med selskapet. Spørsmålet er om kulldriften skal gjenopptas eller om det blir en styrt avvikling, skriver nettstedetHigh North News.
– Jeg hadde et treårsperspektiv da jeg startet, og når februar kommer har de tre årene gått, sier hun, og understreker at hun skal arbeide ut oppsigelsestiden.
Ravlo opplyser at hun har trivdes godt, men har valgt å takket ja til en ny jobb nærmere hjemmet. Hennes periode i direktørstolen har vært preget av store nedbemanninger, og hun medgir at det har vært tøft.
– Med all den uvissheten som har vært, og er, så er det klart at det har vært tøft til tider. Og nå, når jeg har fått et tilbud om en svært spennende jobb nært der vi bor, så har jeg valgt å takke ja til den, sier hun.
I 2016 hadde kullselskapet et underskudd etter skatt på 171 millioner kroner mot nær 800 millioner kroner i minus året før.
(©NTB)
Kong Salman av Saudi-Arabia skal torsdag besøke Moskva, opplyser Kreml-rådgiver Jurij Usjakov.
– Vi ser fram til kong Salmans besøk, sier Usjakov ifølge nyhetsbyrået Tass. Han gir ingen utfyllende forklaringer.
Besøket kommer en måneds tid før medlemmene av oljekartellet OPEC møter andre oljeproduserende land som også har kuttet i produksjonen for å få opp prisen. Blant disse landene er Russland.
OPEC og dets allierte ble i begynnelsen av 2017 enige om å kutte produksjonen med 1,8 millioner fat daglig i seks måneder. Perioden ble så forlenget ut mars 2018. Avtalen har bidratt til å redusere overskuddet av olje på verdensmarkedet. Prisen har økt til 55 dollar fatet.
Både Saudi-Arabia og Russland er avhengig av oljeeksport, og det dramatiske fallet i pris i 2014 sved for deres respektive statsbudsjetter.
(©NTB)
Tysklands tidligere statsminister Gerhard Schröder (73) er utnevnt til styreformann i Russlands største oljeselskap, det statseide Rosneft.
Det melder de russiske nyhetsbyråene TASS og Interfax. Schröder ble utnevnt på selskapets generalforsamling i St. Petersburg. Rosneft-direktør Igor Setsjin har støttet den tidligere statsministerens kandidatur, som et tiltak for å styrke selskapets utvikling internasjonalt.
Rosneft er blant selskapene som er rammet av sanksjoner i kjølvannet den russiske annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya og Russlands innblanding i Øst-Ukraina. Rosneft kan blant annet ikke søke langsiktig finansiering i vestlige land.
Sosialdemokraten Schröder var Tysklands statsminister fra 1998 til 2005, og har fått kritikk for sin involvering i det russiske selskapet fra både sitt eget parti og nåværende statsminister Angela Merkel. Han står på god fot med president Vladimir Putin, og har tidligere hatt lederstillinger i det statlige russiske gassrørprosjektet Nord Stream.
Schröder sa i august at jobben i Rosneft var en personlig sak.
(©NTB)
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) åpner for forhandlinger med Ap om en konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten, om Venstre går i opposisjon.
– Det er klart at forhandlingsklimaet for denne saken kan endre seg hvis Venstre ikke vil inn i regjering, sier Søviknes til Dagens Næringsliv.
Han legger til at det først må avklares om det blir snakk om en samarbeidsmodell med Venstre.
I forrige stortingsperiode satte den borgerlige regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre en stopper for en konsekvensutredning av oljeområdene i nord. Et av Venstres krav for videre regjeringssamarbeid er fortsatt vern av Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Utfordringen er at Arbeiderpartiet bare vil gå for en konsekvensutredning i Nordland 6, mens vi ønsker å konsekvensutrede et større område, sier nestleder Tina Bru (H) i olje- og energikomiteen. Hun er likevel ikke fremmed for forslaget.
Ap-landsmøtet vedtok i vår å gi grønt løs for en konsekvensutredning av områdene sør for Lofoten. Ap-leder Jonas Gahr Støre har imidlertid sagt til NTB at forslaget må komme fra regjeringen.
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi krever at Ap-ledelsen følger opp landsmøtevedtaket.
– Regjeringen bør ta signalene fra Ap på alvor. Jeg forventer også at Senterpartiet og KrF er med og tar ansvar for landets økonomi og slutter seg til et forlik om dette på Stortinget, sier Alfheim.
Denne uken valgte KrF å gå ut av forhandlingene om et regjeringssamarbeid. Så langt holder Venstre fortsatt døren åpen.
De omfattende kostnadsreduksjonene i oljenæringen er en utfordring for sikkerheten i sektoren, mener lederen for en arbeidsgruppe.
Utvalgsleder Ole Andreas Engen overleverte rapporten om utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) i oljenæringen til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) fredag.
– Kostnadskutt er utfordrende med hensyn til sikkerhetsarbeidet. Det er det ingen tvil om, slår Engen fast.
Men det er ikke mulig å konkludere med at de omfattende kostnadskuttene norsk oljenæring har vært gjennom de siste årene, har gått på bekostning av sikkerheten, ifølge professoren fra Universitetet i Stavanger.
– Kostnadskutt vil ha innvirkning på en organisasjon og arbeidsplass, og bemanningsreduksjoner er smertefullt. Men hvordan forholdet mellom årsak og virkning er direkte, er en ganske komplisert analyse, sier han.
Engen viste til at kostnadskutt både kan bidra til bedre og dårligere sikkerhet.
Eget granskningsorgan
Blant arbeidsgruppens hovedkonklusjoner er at det er høyt HMS-nivå i norsk petroleumsvirksomhet, men også at det har vært sikkerhetsmessige utfordringer og alvorlige situasjoner de siste årene.
Ifølge rapporten er regimet for HMS-oppfølging i oljenæringen i hovedtrekk velfungerende og bør videreføres. Arbeidstakerorganisasjonene mener imidlertid at Petroleumstilsynet må benytte sterkere virkemidler i sitt tilsyn, blant annet mer uanmeldte tilsyn istedenfor bare papirtilsyn.
Arbeidsgruppen er enige om at to- og trepartssamarbeidet er viktig. Det er imidlertid uenighet rundt i hvilken grad partssamarbeidet i den siste tiden har kommet under press.
Arbeidstakerorganisasjonene SAFE, Lederne og DSO mener dessuten at det må opprettes et uavhengig granskingsorgan for petroleumsvirksomheten, etter modell av Statens havarikommisjon for transport.
– Mye uro
Hauglie viste da hun mottok rapporten til at det har vært ganske mye uro på norsk sokkel de siste årene, også i form av uønskede hendelser med alvorlige konsekvenser.
– Regjeringens utgangspunkt er at vi skal være verdensledende på HMS på norsk sokkel. Samtidig vet vi at det skjer enormt mye på sokkelen, sa hun, og viste til at oljenæringen påvirkes av det grønne skiftet, teknologiske endringer og kostnadskutt som følge av fallende oljepris.
Arbeidsgruppen ble satt ned i november i fjor. Rapporten skal danne grunnlag for en stortingsmelding neste år om sikkerheten på norsk sokkel.
(©NTB)
Antallet helt arbeidsledige var uendret fra august til september, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Bruttoledigheten gikk ned med 600 personer.
Bruttoledigheten inkluderer arbeidssøkere som deltar på Nav-tiltak.
I september var det registrert 68.900 helt arbeidsledige hos Nav, en nedgang på 9.600 sammenlignet med september i fjor. Andelen helt ledige er nå på 2,5 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 2,8 prosent i september i fjor. 53 prosent av de helt ledige mottok dagpenger.
Til sammen var 86.400 personer registrert som helt arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak hos Nav, som er bruttoledigheten. Det er 9.300 færre enn for ett år siden og tilsvarer 3,1 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,5 prosent i fjor.
Størst nedgang
Etter en betydelig nedgang i august, har antallet helt ledige holdt seg stabilt i september når man tar hensyn til sesongvariasjoner. I løpet av den siste måneden har det samtidig blitt færre arbeidssøkere som deltar på tiltak, og det har også blitt færre nye arbeidssøkere.
– Ledigheten fortsetter å falle i fylkene og blant yrkesgruppene som ble hardest rammet av nedbemanninger i oljenæringen. Antallet nye arbeidssøkere som melder seg til Nav, har ikke vært så lavt siden høsten 2012, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.
Siden september i fjor har antallet helt ledige gått ned i alle fylker, bortsett fra Østfold der det er uendret. Rogaland er fylket med størst nedgang med 22 prosent færre helt ledige.
Fortsatt flest ledige i Rogaland
Selv om ledigheten går mest ned i Rogaland er arbeidsledigheten fortsatt høyest i fylket med 3,4 prosent av arbeidsstyrken.
Den laveste ledigheten finner vi i Sogn og Fjordane og Oppland med 1,4 prosent. I Oslo er 10.165 personer, 2,7 prosent av arbeidsstyrken, helt ledige.
Sammenlignet med september i fjor er ledigheten nå lavere for de aller fleste yrkesgruppene. Nedgangen er størst innen ingeniør- og ikt-fag med 25 prosent færre helt ledige, fulgt av industriarbeid med 22 prosent færre. Det var kun innen undervisning at antallet helt ledige var litt høyere enn i september i fjor, mens innen helse, pleie og omsorg var det uendret.
Fakta om ledighetstall:
Nav-ledigheten er antall registrerte arbeidsledige hos Nav. Den omfatter alle som søker inntektsgivende arbeid og har meldt seg som arbeidssøker eller fornyet meldingen i løpet av de to siste ukene.
AKU-ledigheten er antall arbeidsledige basert på Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) og gjenspeiler hvor mange som anser seg som arbeidsledige. Det kan for eksempel inkludere personer som studerer eller er på tiltak.
Vanligvis vil AKU-ledigheten være større enn Nav-ledigheten, fordi mange som er reelt arbeidsledige, ikke registrerer seg hos Nav.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
