EUs miljøministre går inn for en betydelig styrking av kvotesystemet. Vedtaket ble gjort mot protester fra flere medlemsland – enkelte av dem direkte rasende.
– Vi føler oss lurt! sa Polens miljøminister Jan Szyszko.
Han gjorde ikke noe forsøk på å skjule sitt sinne da det maltesiske formannskapet banket igjennom vedtaket om ETS, som er EUs system for handel med klimakvoter. Også andre land protesterte, og bare 19 av de 28 medlemslandene stilte seg bak vedtaket.
De mer ambisiøse var derimot strålende fornøyde.
– Dette er et stort framskritt, sa EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.
– Det er mye som gjenstår, men jeg mener ånden fra Paris er med oss, og det er en sterk politisk vilje til å levere, sa han.
Vil slette kvoter
Flertallet gikk inn for flere grep for å styrke kvotesystemet, som også Norge er en del av:
Ministerrådet vil fordoble størrelsen på den såkalte markedsstabiliserende reserven (MSR). Det er en slags bankboks der EU skal gjemme vekk en del av overskuddet av kvoter som flyter rundt i systemet. I dag er overskuddet på hele 1,8 milliarder kvoter.
I 2024 skal en betydelig mengde kvoter slettes fra reserven. Dette skal følges opp med årlig sletting av kvoter som overstiger en bestemt mengde.
Overskuddet har oppstått fordi finanskrisen har ført til lavere økonomisk aktivitet – og dermed lavere utslipp – enn ventet, i tillegg til at europeiske bedrifter har importert billige klimakvoter fra utviklingsland.
Svenske eksperter anslår at grepet kan føre til at opp mot 1,5 milliarder kvoter slettes innen 2030. Håpet er at det skal gi kvoteprisen et kraftig dytt oppover.
Svensk seier
Det var nettopp Sverige som gikk i front for forslaget om årlig sletting av kvoter. Svenskene fikk gradvis flere land over på sin side. Da vedtaket til slutt ble gjort, hadde de fått større gjennomslag enn de våget å håpe på forhånd.
– Vi la på bordet et forslag som vi ville vært enormt fornøyde med. Nå er vi nesten like enormt fornøyde. Om det var en tier, så er det nå en nier, sa Sveriges klimaminister Isabella Lövin på vei ut fra møtet.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) var også i Brussel tirsdag for å snakke med europeiske kolleger på sidelinjen av ministermøtet. Han berømmet det svenske forslaget som «konstruktivt».
– Vi mener et sterkt prissignal er det som skal til for å gi den nødvendig innovasjonen, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til NTB.
– Det er viktig for å nå 2030-målene, men også for å komme i gang med transformasjonen til lavutslippssamfunnet, sa han.
Ni land ble nedstemt
Splittelsen var likevel stor på ministermøtet, og temperaturen ble høy mot slutten.
Landene som til slutt ble nedstemt, var Bulgaria, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Ungarn.
Polens miljøminister anklaget formannskapet for å handle i strid med både stemmeregler og politiske oppfordringer til å bygge slike beslutninger på konsensus.
Juristenes iskalde svar til Szyszko var at det i rettslig forstand ikke var gjort noe vedtak i ministerrådet i det hele tatt.
Ministerrådets vedtak er nemlig ikke siste stopp. Saken går nå videre til «trilog». Det er lukkede forhandlinger der ministerrådet må komme til enighet med EU-parlamentet og EU-kommisjonen før den endelige beslutningen kan tas.
(©NTB)
De ansatte ble taperne da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) utvidet permitteringsperioden fra 30 til 52 uker i fjor, viser ny rapport.
Etter at permitteringsperioden ble utvidet er flere arbeidsledige lenger, det fører ikke til at flere kommer i jobb og mange går ut hele permitteringsperioden før de søker nye jobber, om de blir sagt opp, skriver VG.
Onsdag publiserer Nav en rapport om hvordan endringene i permitteringsreglene har påvirket dem som blir permittert.
– De permitterte får mindre utbetalt i denne perioden og taper dermed lønn. Er man permittert over tid kan dette føre til større økonomisk tap, man får hull i CV-en og det kan bli vanskeligere å komme i jobb igjen, sier seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav. Han har vært med å utforme rapporten som konkluderer med at endringer i permitteringsperioden må gjøres med varsomhet.
Hauglie sier det er rom for forbedring i dagens system, og hun er åpen for å stramme den inn igjen.
– Jeg synes rapporten er interessant fordi hele hensikten med endringene er at bedrifter som opplever nedgang skal kunne beholde kompetanse i usikre tider. Men det er noen dilemmaer her: Jo lenger permitteringsperioden er, desto lenger går folk permitterte, sier hun til avisen.
(©NTB)
Norske produsenter lager ikke nok biodrivstoff til å nå regjeringens målsetting. Dermed må 160 millioner liter avansert drivstoff hentes fra utlandet.
Regjeringens ambisjon er at i 2020 skal 20 prosent av drivstoffet være biodrivstoff, opp fra dagens 7 prosent. Minst 4 prosent av det totale volumet skal være avansert drivstoff, som lages av blant annet cellulose. Men det er kun ett norsk selskap som har vedtatt å satse på slik produksjon, skriver Klassekampen. Norge må dermed importere drivstoff fra Sverige og Finland.
Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet mener det ikke er et problem at regjeringens satsing er avhengig av import.
– Vi sender et viktig signal om hvilken retning vi ønsker, så vil næringslivet komme på banen etter hvert, sier han.
Mandag godkjente Miljødirektoratet et avfallsprodukt fra palmeolje til bruk i miljøvennlig biodiesel.
(©NTB)
Oljefondet utelukket i fjor 59 selskaper på bakgrunn av det nye kullkriteriet. Positivt, men arbeidet går for tregt, mener Greenpeace.
– Vi har gjennomført dette på en måte som gjør at vi tror vi har fanget opp de fleste selskapene, sa oljefondets sjef Yngve Slyngstad da fondets årsrapport for 2016 ble lagt fram tirsdag.
Samtidig er elleve selskaper til observasjon. Det betyr at de får mer tid på seg til å endre atferd.
Slyngstad erkjenner imidlertid at fondet har støtt på utfordringer med sviktende kvalitet på datagrunnlaget fra flere selskaper.
– Vi kommer til å få ytterligere noen uttrekk på kullkriteriet i 2017, sier han.
Greenpeace er fornøyd med uttrekkene, men mener oljefondet bruker for lang tid.
– Vi legger merke til at det fortsatt er en stor forskjell på antall kullselskaper vi identifiserte i 2015, og antall kullselskaper som oljefondet har solgt seg ut av, sier energi- og klimarådgiver Martin Norman til NTB.
Enten har kullselskapene revolusjonert sin virksomhet, eller så har oljefondet misforstått oppdraget, mener han – og håper på det første.
Stortinget vedtok i fjor at gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer får 30 prosent eller mer av sine inntekter fra termisk kull, kan utelukkes fra fondet. Det kan også selskaper som baserer 30 prosent eller mer av sin virksomhet på termisk kull.
– Politikerne må fortsette jobben for å gjøre oljefondet fossilfritt, sier Norman.
(©NTB)
Oljefondet har mer enn doblet seg de siste fem årene og har økt sin markedsverdi med 4.198 milliarder kroner. Men nå er festen trolig over.
– Vi forventer ikke at fondet kommer til å vokse i årene fremover, konstaterte fondets sjef Yngve Slyngstad da han la fram årsrapporten for 2016 tirsdag.
Den viste at Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, ved utgangen av fjoråret hadde en verdi på 7.510 milliarder kroner etter formidabel avkastning de siste fem årene.
– Den gode avkastningen har kommet når fondet har vært stort, understreket Slyngstad.
Også 2016 ble positivt. Fondet fikk en avkastning på 6,9 prosent, tilsvarende 447 milliarder kroner.
– Dette var et bedre år enn det vi må være forberedt på og forvente i årene fremover, ifølge Slyngstad.
Aksjer mest lønnsomt
Det er flere årsaker til at oljefondets eventyrlige vekst nå etter alt å dømme er over:
Reduserte norske olje- og gassinntekter fører til at fondet tilføres mindre penger.
2016 ble det første året med uttak fra fondet, nærmere bestemt 101 milliarder kroner.
Ved nyttår var 34,3 prosent av fondet bundet opp i rentepapirer, som vil gi lav og til dels negativ avkastning i årene fremover.
– Det blir utfordrende i årene fremover å få en god avkastning på fondet, sier Slyngstad.
Regjeringen varslet nylig at den nå legger til grunn en forventet realavkastning på 3 prosent, mot tidligere 4 prosent. Realavkastning er avkastning etter inflasjon og kostnader.
Vil øke andel
Fasiten for 2016 viser at aksjene ga en avkastning på 8,7 prosent, mens rentepapirene nådde en avkastning på 4,3 prosent. Eiendom fikk bare en avkastning på 0,8 prosent.
I erkjennelse av at det blir vanskeligere å oppnå god avkastning fremover, foreslo regjeringen nylig å øke aksjeandelen til 70 prosent.
Dette er i tråd med rådene fra Norges Bank, og oljefondets anslag viser at aksjer vil gi 3 prosent høyere avkastning enn rentepapirer. Slyngstad varsler imidlertid at en eventuell opptrapping vil skje gradvis.
– Det vil skje over mange år og ikke nødvendigvis bety at vi kjøper noe mer aksjer i 2017, sier han til NTB.
Vekst ligger bak oss
Oljefondet la tirsdag også fram en ny strategi for årene 2017 til 2019. Sentralt i den står å bygge videre på fondets særpreg som en stor og langsiktig investor.
– Strategiene for fondet søker å utnytte fondets særtrekk, sier sentralbanksjef Øystein Olsen til NTB.
Samtidig må strategien fremover ta hensyn til noen grunnleggende endringer.
– Fondet som andel av økonomien ser ut til å nærme seg en topp, vi kan ikke forvente samme vekst fremover. En klar konsekvens av det er at veksten i organisasjonen som vi har bak oss, vil flate ut. I den forstand går vi inn i en konsolideringsfase, sier Olsen.
Samtidig ønsker Norges Bank å spre investeringene enda mer utover for å minimere risiko. Oppbyggingen av en eiendomsportefølje er en del av dette arbeidet.
– Det er også mange nye strategiske valg som Stortinget skal gjøre, sier Olsen, og viser blant annet til diskusjonene om hvor stor del av fondet som skal investeres i henholdsvis aksjer og eiendom.
(©NTB)
Miljøministrene i EU var innstilt på forhandlinger til siste slutt da de møttes i Brussel tirsdag for å forsøke å bli enige om endringer i kvotesystemet.
– Vi håper vi får en avtale, sier Sveriges klimaminister Isabella Lövin.
– Vi har forhandlet i 18 måneder nå, så det er på tide at vi kommer i mål, sier Lövin til NTB.
Tema for forhandlingene er ETS, EUs system for handel med klimakvoter. Også Norge deltar i systemet, som regnes som det viktigste verktøyet for å få ned utslippene av klimagasser i Europa.
I dag preges kvotesystemet av svært lave priser. Det skyldes et overskudd på rundt 1,8 milliarder kvoter som ingen har bruk for.
Overskudd skaper problemer
Overskuddet har oppstått fordi finanskrisen har ført til lavere økonomisk aktivitet – og dermed lavere utslipp – enn ventet, i tillegg til at europeiske bedrifter har importert billige klimakvoter fra utviklingsland.
Konsekvensen er en kvotepris som i dag ligger på bare 5 euro. Det bekymrer de mest ambisiøse EU-landene, som mener prisen må bli langt høyere for at industrien virkelig skal begynne å investere i klimavennlig teknologi.
Men EU er sterkt splittet i saken. Kullavhengige land som Polen presser hardt på for å holde prisene nede.
Samtidig er land som Tyskland bekymret for at industriselskaper kan flytte virksomhet ut av Europa hvis systemet blir for stramt.
Kvotereserve
Ett av de vanskeligste punktene i forhandlingene har vært den såkalte markedsstabilitetsreserven (MSR). Det er en bankboks der EU skal begynne å gjemme vekk overskuddskvoter for å presse opp prisene. Kvotereserven skal tre i kraft i 2019.
I forkant av tirsdagens møte la formannskapslandet Malta fram et kompromissforslag om å doble størrelsen på kvotereserven.
Sverige mener på sin side at det ikke er nok, og har gått i front for et forslag om å innføre en ordning der EU etter hvert sletter kvoter som blir liggende i reserven.
– Det er voksende støtte til det svenske forslaget. Men vi skal ikke forskuttere noe. Vi får se hva som skjer, sier Lövin.
Tysk støtte
Foran tirsdagens møte hadde svenskene støtte fra rundt ti land, deriblant Frankrike og Storbritannia.
Det var knyttet stor spenning til hvilken side Tyskland ville velge, men like før møtet kunngjorde Jochen Flasbarth, statssekretær for klima i Tyskland, at også han ville stille seg bak.
– Det er nødvendig for at vi skal få et sterkt prissignal, og derfor vil vi støtte dette forslaget i dag, sa Flasbarth.
I oppkjøringen til ministermøtet skal det ha vært kontakt «på høyt nivå» mellom Frankrike og Tyskland for å forsøke å oppnå enighet.
(©NTB)
Det er åpnet konkurs i det norske oljeserviceselskapet Emas AMC, som har 88 ansatte og hovedkontor på Lysaker i Oslo.
Ifølge Dagens Næringsliv besluttet styret i selskapet å begjære oppbud under et møte søndag, og det gikk selv til skifteretten.
Selskapet oppgir å ha 298 millioner dollar i gjeld og eiendeler for 288 millioner dollar. «Men verdien er en vesentlig mindre, blant annet fordi mye av eiendelene består av konserninterne fordringer, og hele konsernet nå er i en gjeldsforhandlingssituasjon», står det i kjennelsen fra Oslo byfogdembete.
Advokat Håvard Wiker er oppnevnt som bostyrer.
– Det er usikkert hva som skjer med de ansatte, sier han til DN.
(©NTB)
Kinas forbruk av kull falt i 2016 for tredje år på rad idet landet prøver å kutte forurensingen og den økonomiske veksten faller.
Foreløpige beregninger fra kinesiske myndigheter viser at kullforbruket falt med 4,7 prosent i fjor. Kull utgjorde 62 prosent av energiforbruket, mot 64 prosent året før.
Bruk av kull er den største kilden til utslipp av klimagasser, som igjen er den fremste årsaken til global oppvarming.
Samtidig som forbruket av kull faller i Kina, opplever landet at den økonomiske veksten bremser opp. Den var i fjor på det laveste nivået siden 1990.
Likevel er det ikke slik at fallet i kullforbruket gjenspeiler en generell nedgang i energiforbruket, tvert imot. Det totale energiforbruket steg i fjor med 1,4 prosent.
Kina har som mål å bruke mer naturgass og fornybar energi i stedet for kull, ikke minst for å få bukt med de store forurensingsproblemene i kinesiske storbyer.
Globalt står kullkraftverk for 40 prosent av verdens samlede strømproduksjon, ifølge Det internasjonale energibyrået. Kina har verdens største utslipp av klimagasser, mens USA ligger på andre plass.
(©NTB)
Statoil får departementets godkjenning til å utføre arbeid om natta på Gina Krog-plattformen og kan dermed spare opp mot 170 millioner kroner.
Ifølge Stavanger Aftenblad klaget oljegiganten på avgjørelsen i Petroleumstilsynet (Ptil), som ikke ga unntak for reglene for nattarbeid. Før helgen ga Arbeids- og sosialdepartementet Statoil medhold.
«Etter en konkret helhetsvurdering på bakgrunn av de momentene beskrevet ovenfor har vi kommet til at det i dette tilfellet kan gis dispensasjon fra reglene om nattarbeid. At dispensasjonen ikke medfører økt bruk av nattarbeid har veid tungt ved denne avgjørelsen», skriver avdelingsdirektør Rune Ytre-Arna i departementet.
Overfor Teknisk Ukeblad har pressetalsmann Morten Eek i Statoil anslått ekstrakostnaden ved å gjøre arbeidet på dagtid til nærmere 170 millioner kroner.
Gina Krog-feltet ligger i Nordsjøen, rundt 250 kilometer vest for Stavanger. Det ble påvist i 1974 og har planlagt produksjonsstart i løpet av 2017.
(©NTB)
Oljefondet fikk i fjor en avkastning på 6,9 prosent, tilsvarende 447 milliarder kroner, viser årsrapporten for 2016.
– Hovedstyret er tilfreds med at avkastningen både i 2016 og over tid har vært god, sier Øystein Olsen, som er leder for hovedstyret i Norges Bank.
Aksjeinvesteringene ga en avkastning på 8,7 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 4,3 prosent.
Den samlede avkastningen på aksje- og renteinvesteringene var 0,1 prosentpoeng høyere enn referanseindeksens avkastning.
Eiendomsinvesteringene fikk en avkastning på 0,8 prosent i fjor.
– Avkastningen i 2016 var preget av fallende internasjonale renter i første halvår og sterke aksjemarkeder i andre halvår. Året startet med uro i markedene og usikkerhet rundt utviklingen i Kina, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad.
– De første tre ukene var de globale aksjemarkedene ned 10 prosent. Markedene stabiliserte seg i løpet av året, og fondet fikk nok en gang en god aksjeavkastning, legger han til.
Kronekursen styrket seg mot mange av hovedvalutaene i løpet av fjoråret. Det bidro til å redusere fondets verdi med 306 milliarder målt i norske kroner. I tillegg var netto uttak fra fondet 101 milliarder kroner.
Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, utgjorde ved utgangen av året 7.510 milliarder kroner.
62,5 prosent var investert i aksjer, 34,3 prosent i rentepapirer og 3,2 prosent i eiendom.
Regjeringen foreslo imidlertid nylig å øke aksjeandelen fra dagens nivå til 70 prosent. Håpet er at dette skal gi økt avkastning i årene som kommer.
Samtidig varslet regjeringen at den nå legger til grunn en forventet realavkastning på 3 prosent, mot tidligere 4 prosent. Det skjer etter at eksperter og oljefondet selv lenge har advart mot at avkastningen kommer til å bli svakere i årene som ligger foran oss.
(©NTB)
