Iran har bedt om tillatelse til å kjøpe 950 tonn uran fra Kasakhstan i løpet av den neste treårsperioden, opplyser iranske myndigheter.
Forespørselen er sendt via Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som har til oppgave å passe på at Iran overholder atomavtalen som er inngått med seks stormakter.
De 950 tonnene fordeles over tre forsendelser i løpet av de neste tre årene, opplyser Ali Akbar Salehi, som leder den iranske atomenergiorganisasjonen, til nyhetsbyrået ISNA.
Urankjøpet skal benyttes i Irans sivile atomenergiprogram.
I henhold til avtalen har Iran lov til å anrike uran opptil en styrkegrad på 3,5 prosent. Atomvåpen krever en anrikningsgrad på 80 prosent eller mer.
Iran har siden avtalens ikrafttredelse i januar i fjor, mottatt 382 tonn uran.
I henhold til avtalen kan Iran til enhver tid ha 300 kilo lavanriket uran liggende. Til nå har landet 101,7 kilo lavanriket uran som kan brukes i landets kjernefysiske reaktorer, ifølge en rapport fra IAEA.
(©NTB)
Iran overholder atomavtalen og har nå langt mindre anriket uran enn hva landet har lov til, skriver Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i en rapport.
Iran har nå 101,7 kilo lavanriket uran som kan brukes i atomkraftreaktorer, langt mindre enn de 300 kiloene landet har lov til å ha i henhold til avtalen, ifølge en hemmeligstemplet IAEA-rapport. Rapporten er lekket til flere medier, blant annet tyske DPA og franske AFP.
Dokumentet viser også at Iran retter seg etter restriksjonene på andre sensitive materialer, og at iranske myndigheter har iverksatt tiltak for å demontere utstyr som har vært brukt til anriking av uran.
Den historiske avtalen ble inngått mellom Iran og seks stormakter, blant andre USA og Russland, i juli 2015.
Den skal sørge for at Iran ikke bruker sitt kjernefysiske program til å utvikle atomvåpen. I avtalen er det blant annet satt et tak på hvor mye anriket uran Iran får lov til å produsere ettersom prosessen ikke bare kan brukes til å produsere kraft, men også til å lage atombomber.
(©NTB)
EU bidrar med over 10 millioner euro i finansiering av den 650 kilometer lange kraftkabelen NorthConnect mellom Norge og Skottland.
Kraftkabelen mellom Sima i Hordaland og Aberdeenshire i Skottland har planlagt byggestart i 2019 og ferdigstillelse i 2022. Pengene kommer fra EUs støtteordning for infrastrukturprosjekter av felles europeisk interesse, Connecting Europe Facility (CEF), opplyser NorthConnect i en pressemelding fredag.
– Beslutningen viser at EU vurderer NorthConnect til å være en svært viktig brikke i utviklingen av et felles europeisk kraftmarked. Kabelen vil styrke forsyningssikkerheten og bidra til lavere klimautslipp i EU gjennom effektiv integrasjon av fornybare energikilder på tvers av landegrenser, sier Richard Blanchfield, NorthConnects delprosjektleder i Storbritannia.
NorthConnect er eid av svenske Vattenfall og de tre norske kraftselskapene E-CO Energi, Agder Energi og Lyse.
(©NTB)
Byrådet i Oslo ønsker å innføre en ny avgift for tunge kjøretøy allerede i år og utreder muligheten for en ny avgift for personbiler også, ifølge Aftenposten.
Byrådet jobber for tiden med hvordan en avgift for en ny lavutslippssone skal utformes, hvem som skal omfattes av den og hvor sonen skal være. I en utredning fra i fjor foreslo kommunen at hele Oslo bør bli en lavutslippssone, slik at man betaler en ekstra avgift for å kjøre innenfor kommunens grenser. Et annet alternativ er ny avgift for kjøring innenfor Ring 2.
Ifølge Aftenposten ønsker byrådet i Oslo å innføre en ny avgift for tunge kjøretøy allerede i år, som skal fange opp tunge kjøretøyer som for eksempel brukes til transport og varelevering innenfor bomringen. Tunge kjøretøy med Euro VI-motor, som vil si at de er kjøpt etter 2014, vil trolig slippe å betale avgift.
I tillegg skal det være aktuelt å innføre en avgift for personbiler i lavutslippssonen. Her vurderes det ikke bare om avgiften skal innføres, men også om den skal gjelde for hybridbiler – i tillegg til diesel- og bensinbiler.
Hensikten med en lavutsslippsone er å redusere biltrafikken, og å få folk og næringsliv til å bytte til mer klima- og miljøvennlige kjøretøy.
For å få innført en ny avgift må byrådet legge fram et forslag for bystyret som må godkjennes før det kan iverksettes. Dette vil trolig skje i løpet av våren.
(©NTB)
Opprørspoliti gikk torsdag til aksjon mot demonstranter som ikke ville forlate en protestleir mot oljerørledningen Dakota Access i USA.
Myndighetene hadde gitt demonstrantene frist til å forlate området ved Missouri-elven i delstaten North Dakota onsdag ettermiddag. De fleste forlot stedet frivillig, men ikke alle.
Senere samme kveld ble ti personer som nektet å dra pågrepet og deretter ble det meldt at de siste folkene var ute av leiren. Dette viste seg å ikke stemme og torsdag ble området systematisk gjennomsøkt for å finne de siste demonstrantene.
46 pågrepet
220 politibetjenter og 18 folk fra nasjonalgarden gikk inn i leiren fra to ulike hold. Flere kom kjørende i politibiler og militære kjøretøy, samtidig som et helikopter og et fly fløy over leiren.
Det tok tre og en halv time før hele leiren var gjennomsøkt og ryddet for folk.
Til sammen ble 46 personer pågrepet, deriblant en gruppe militærveteraner som måtte bæres ut av leiren og en mann som klatret opp på en bygning og ble der i flere timer før han overga seg.
Kjemper mot oljerørledning
Miljøforkjempere og de innfødte siouxene, som bor like ved Lake Oahe, har i flere måneder kjempet mot oljerørledningen Dakota Access. De sier utbyggingen truer både drikkevannet og områder som er viktige for siouxenes kultur.
Oljerørledningen ble midlertidig stanset av regjeringen til Barack Obama, men beslutningen ble raskt omgjort etter at Donald Trump inntok Det hvite hus. Byggingen startet torsdag 9. februar – umiddelbart etter at prosjektet fikk endelig tillatelse fra den amerikanske hæren.
Forrige uke avslo en dommer et siste forsøk fra de to urfolksgruppene Cheyenne River og Standing Rock Sioux på å få rettsvesenet til å stanse byggingen.
Myndighetene har begrunnet ryddingen av leiren med at vårflommene nærmer seg, noe som utgjør en fare for demonstrantene. I tillegg har hæren pekt på miljøpåvirkningen fra biler, telt, søppel og andre gjenstander fra leiren som er blitt skylt ut i elvene.
(©NTB)
I 2014, før oljeprisfall og 50.000 stillingskutt i bransjen, var det 60 førsteårsstudenter i petroleumsfag ved NTNU. I år er det bare to førsteårsstudenter.
På petroleumsfag i Trondheim er det nå bare rundt 90 studenter igjen fordelt på fire årskull, og bare to av dem er studenter på førsteåret, ifølge Dagens Næringsliv.VedUniversitetet i Stavanger var det i fjor kom alle søkere til bachelorstudiene i petroleum inn, for første gang på 15 år. På restetorget lå det igjen plasser både til studier i petroleumsteknologi og -geologi.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er skremt med tanke på at det kan bli mangel på kompetanse om oljepila begynner å peke oppover igjen:
– Mange har pekt på at 2017 antakeligvis er året da det bunner ut. Jeg opplever når jeg er rundt nå, at det er gryende optimisme, forsiktig optimisme, både i leverandørindustrien og oljeselskapene. Jeg ser lyst på årene som kommer. Jeg håper bare vi ikke får en for bratt opptur igjen, at vi ender der om tre-fire år at plutselig er det ikke folk å hente inn igjen i bransjen, sier Søviknes.
(©NTB)
Petroleumstilsynet fikk i 2016 flere bekymringsmeldinger om helse og sikkerhet offshore enn noe tidligere år. Meldingene er mer komplekse enn før.
Fra 12 meldinger i 2014, via 20 i 2015 kom det inn 36 meldinger.
– Vi har ikke hatt så mange bekymringsmeldinger før, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet (Ptil) til Stavanger Aftenblad.
Til NTB sier Brundtland at en bekymringsmelding sjelden er knyttet til hendelser, men gjerne er forhold en person har tatt opp internt og opplever at de ikke når fram med.
– Tidligere kom de gjerne fra en person som meldte om ett forhold i ett selskap, men nå ser vi at det gjerne kan være flere og mer komplekse forhold som kan være på bransjenivå, sier hun.
Alvorlighetsgraden er også endret. Der sakene tidligere gjerne gikk direkte på arbeidsforhold, rapporteres det nå mer om forhold som gjelder storulykker, forteller Brundtland.
Sikkerheten
Sikkerhetsnivået på norsk sokkel er høyt, og utviklingen har vært positiv siden tidlig på 2000-tallet og fram til i fjor, sier Brundtland.
– Sikkerhet er ferskvare, vi kan aldri lene oss tilbake. Derfor er det krav til selskapene i regelverket om kontinuerlig forbedring av sikkerheten. Vi maner næringen til å ta tak gjennom en felles dugnad, sier Brundtland.
Andre nestleder og HMS-ansvarlig i arbeidstakerorganisasjonen Safe, Roy Erling Furre, sier tallene fra Ptil stemmer godt med signalene fagforeningen har fått. Han mener det ikke lenger er trygt for arbeiderne på norsk sokkel.
– Med alvorlighetsgraden i hendelsene, både på landanlegg og offshore, har vi mistet den tryggheten vi har hatt, sier Furre til NTB.
«Trenden skal snus»
Ptils motto for 2017 er «Trenden skal snus», noe somikke alene er basert på økningen i antallet bekymringsmeldinger, men også på utviklingen over tid, synspunkter og summen av alvorlige saker.
Det er tre temaer som får oppmerksomhet i 2017: Partssamarbeid, robusthet og standardisering.
Brundtland sier til Stavanger Aftenblad at de ser en negativ utvikling i topartssamarbeidet og får flere bekymringsmeldinger om det enn tidligere.
– Denne økningen kan være et tegn på at partssamarbeidet ikke fungerer så bra som det skal. Alle selskaper skal legge til rette for varslinger internt, sier Brundtland til NTB.
Partssamarbeid
Også Furre tror et økt press på partssamarbeidet kan være en årsak til at det er flere bekymringsmeldinger.
– Kostnadskutt og nedbemanninger er nok en faktor, men en stor årsak er også at innspillene fra arbeidstakerne ikke blir tatt hensyn til. Folk føler at de ikke når fram når de tar opp saker med ledelsen, så da ser de ingen annen utvei enn å gå til myndighetene, sier han.
Brundtland i Ptil sier de ikke har noen direkte tall som viser at nedbemanninger svekker sikkerheten.
I 2016 satte arbeidsminister Anniken Hauglie (H) ned en arbeidsgruppe som skal se på HMS-tilstanden i næringen.
– Alvorlig
Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass sier de tar den økende bekymringen på dypeste alvor.
– Jeg har ikke lyst til å spekulere om hva som ligger bak, men det er klart at det er alvorlig at det er et høyt antall bekymringsmeldinger. Sikkerhet er førsteprioritet, og det innbefatter også opplevd sikkerhet, sier informasjonssjef Maiken Ree i Norsk olje og gass.
Om partssamarbeidet sier Ree at de opplever at på bransjenivå er dialogen til stede, og at de etablerte kanalene fungerer etter hensikten.
(©NTB)
Når norske bedrifter selges kjøper utenlandske interesser rundt halvparten av dem. Utenlandskeide selskaper står for en tredel av omsetningen i Norge.
Sverige, Danmark, Storbritannia, USA og Tyskland er landene som kjøper opp flest norske bedrifter, mens Kina er påfallende lite opptatt av å kjøpe norsk. Ifølge Dagens Næringsliv har utenlandske foretak pumpet mer enn normalt mye kapital inn i Norge hittil i år:
– 2017-tallene så lang viser klar økning, og utlendinger har nå brutt 50-prosentsgrensen. Men det er tall for én måned, og det er for tynt til å konkludere, sier partner Harald Hellebust i advokatfirmaet Wiersholm, somfører statistikk over transaksjonene.
Over tid har andelen ligget mellom 40 og 50 prosent.
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen er veldig bekymret for at Norge ikke klarer å beholde norsk eierskap i landet.Utenlandske eierinteresser står bak hver fjerde arbeidsplass i Norge og hver tredje krone i omsetning. Flyttes bedriftene ut av Norge kan arbeidsplasser, omsetning og kompetanse forsvinne.
«Faren er at stadig flere av ideene, produktutviklingen og innovasjonsprosessene blir flyttet ut. Da forsvinner de gode jobbene, og hele samfunnet svekkes», skriver hun i en kronikk i avisen torsdag.
(©NTB)
Regjeringen legger opp til at det skal tas en beslutning om investering i karbonfangstanlegg våren 2019.
Etter at fullskalaanlegget på Mongstad ble skrinlagt, har det vært uklarhet hvordan Norge skal møte målet om å få et slikt anlegg i drift. Tre mulige prosjekter er under utredning – Norcem i Brevik, Yara i Porsgrunn og Klemetsrud i Oslo.
I Stortingets spørretime onsdag ble olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) utfordret på hvordan framgangen er i arbeidet. Han forsikret om at regjeringen jobber fortløpende med saken.
Mulighetsstudien er gjennomført, og den viser at det er mulig å bygge fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2.
– Nå er vi inne i konseptfasen og videre prosjektering, og vi vil knytte kontrakter i løpet av kort tid til de tre arenaene. Vi følger prosjektet tett, og legger opp til at investeringsbeslutningen skal være klar våren 2019, sa Søviknes.
(©NTB)
