Statsminister Erna Solberg (H) mener investeringer i ny teknologi er viktigere enn avgifter for å få ned klimautslippene.
Solberg gjestet Zerokonferansen onsdag og ble på nytt spurt om bilpakken som regjeringen og samarbeidspartiene krangler om. Men at avgifter alene ikke er nok til å redde klimaet, erkjente hun med ettertrykk.
– Det er selvsagt ikke kroner og øre i avgifter som er det mest avgjørende, det har vi sagt hele tiden. Det er de store teknologiske skiftene som er viktig for å få dette til, sa statsministeren og viste til statlige rammebetingelser og investeringer blant annet via Enova, som skal bidra til lavutslippsteknologi.
I sin tale på konferansen understreket Solberg at nye miljøvennlige næringer og bedrifter må være konkurransedyktige.
– Jeg tror Norge kan bli et lavutslippssamfunn. Men det kan ikke skje ved at vi også blir et lavinntektssamfunn. Da tror jeg utviklingen stopper, sa statsministeren.
Ap-leder Jonas Gahr Støre som også deltok på konferansen, framholdt betydningen av konkrete planer som forteller hva vi år for år må gjøre for å nå utslippsmålene. (©NTB)
Det har tidligere vært flere branner om bord i boreriggen Scarabeo 5, som opplevde en ny brann tirsdag. Arbeidet går nå igjen som normalt på riggen.
Ifølge Stavanger Aftenblad brant riggen på Visund-feltet i 2012 og på Åsgård-feltet i 2009. Dette var mindre branner som ble raskt slukket. I 2013 oppsto det brann om bord i Scarabeo 5 ved et verft i Nederland. Tre personer ble lettere skadd i denne brannen, som brannvesenet brukte flere timer på å slukke.
Boreriggen varslet om brannen klokken 17.30 tirsdag. Tre timer senere var brannen under kontroll.
Alle tilbake på jobb
Det var 106 mennesker ombord da det begynte å brenne. Av dem ble 33 fløyet vekk fra riggen med helikopter. De vil bli hentet tilbake til riggen i løpet av dagen, opplyser Ola Anders Skauby, pressekontakt i Statoil, til NTB.
– Situasjonen om bord er normalisert, sier Skauby.
Én ble sendt til legesjekk i Kristiansund med mistanke om røykskader, men han er sjekket ut og er i fin form, ifølge Statoil.
Statoil er operatør på Njord-feltet, der riggen lå ankret. Riggen skulle jobbe med en brønn, men var ikke koblet til da det begynte å brenne. Det er Saipem Norwegian Branch som eier riggen og har det meste av personellet ombord.
Blir gransket
Nå skal Saipem granske hendelsen, med deltakelse fra Statoil.
– Det blir viktig å få kartlagt årsaksforholdene, for å sørge for at noe lignende ikke skjer igjen, sier Skauby.
– Dette er en hendelse som vi mener er alvorlig, og som vi kommer til å følge opp, sier Øyvind Midttun, pressekontakt i Petroleumstilsynet, til NTB.
Midttun sier at det er for tidlig å trekke linjer til tidligere hendelser, og at det heller ikke er avgjort ennå om tilsynet vil granske brannen.
Vi må ta en beslutning på grunnlag av informasjon, ikke spekulasjon, sier Midttun. (©NTB)
Oljeinvesteringene vil neste år falle mer enn tidligere varslet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Anslaget er 18,2 prosent lavere enn i 2016.
For olje- og gassvirksomheten alene, inkludert rørtransport, er investeringsanslaget på 146,6 milliarder kroner neste år. Det er 18,2 prosent lavere enn anslaget for 2016, som ble beregnet i fjerde kvartal i 2015, og 3,6 prosent lavere enn tallet oppgitt i forrige kvartal, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
– At SSB nå reduserer sine anslag for 2016 er i tråd med det vi tidligere har sagt. 2017 blir nok et krevende år, men så tror vi bunnen nås, sier Tommy Hansen, direktør for kommunikasjons og samfunnskontakt i Norsk olje og gass.
De samlede investeringene i olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning blir for 2017 beregnet til 196,8 milliarder kroner. Dette er 13,5 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2016, gitt i fjerde kvartal 2015.
Nedgangen i 2017 drives av at det indikeres et tydelig fall innen olje- og gassvirksomhet. Industrien bidrar også negativt, mens utsikter til store investeringer innenfor kraftforsyning bidrar til å dempe den samlede nedgangen.
Fallet kan dempes
Nedgangen for 2017 kommer innenfor alle investeringsområder bortsett fra rørtransport, der det angis en svak oppgang. Det er kategoriene nedstengning og fjerning, felt i drift og feltutbygging som bidrar mest til nedgangen som anslås fra 2016 til 2017. Fallet er også betydelig innenfor letevirksomhet og landvirksomhet.
Fallet i investeringer i 2017 som indikeres i tellingen nå, vil isolert sett kunne dempes noe dersom tidsplanen for flere prosjekter opprettholdes.
Det er ventet at myndighetene vil motta plan for utbygging og drift (PUD) på feltet Oda i desember eller tidlig neste år. Det planlegges også levering av PUD-søknad til utbyggingsprosjektene Pil og Bue, Johan Castberg og Snorre 2040 i siste del av 2017.
Selv om dette er omfattende feltutbygginger, særlig de to sistnevnte, vil det ikke påløpe store investeringer på disse i 2017, siden de i beste fall starter opp sent i året.
Oppjustert for 2016
Investeringene for 2016 innenfor olje- og gassutvinning og rørtransport blir nå anslått til 169,1 milliarder kroner. Dette er 1 prosent høyere enn anslaget gitt i forrige kvartal.
Ifølge SSB kommer oppjusteringen hovedsakelig innenfor feltutbygging og fjerning og nedstengning, mens anslaget for felt i drift viser nedgang.
Anslaget for 2016 er 17,2 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2015, gitt i 4. kvartal i fjor. Det indikeres nedgang innen alle investeringsområder, og størst innenfor kategoriene felt i drift og leting. (©NTB)
Påtroppende president Donald Trump ber UKIP-leder Nigel Farage om hjelp til å stanse planlagte vindkraftprosjekter utenfor kysten av Skottland, der Trump eier to golfbaner med pen utsikt.
Det var under et møte i New York tidligere denne måneden at Trump ba Farage hjelpe med å stanse vindkraftprosjekter, skriver New York Times.
Svenske Vattenfall planlegger å bygge et vindkraftanlegg utenfor østkysten av Skottland, nær Aberdeen, der Trump eier det luksuriøse golfanlegget Trump International Golf Links. Trump mener vindmøller til havs vil blokkere for utsikten fra golfanlegget, men har ikke fått medhold i sitt syn om at prosjektet bør skrinlegges. Britisk høyesterett godkjente i desember i fjor Vattenfalls milliardutbygging.
At Trump nå ber Farage om hjelp, reiser på nytt spørsmål om Trump er tilbøyelig til å bruke sin presidentmakt til å fremme egne forretningsinteresser, skriver avisen.
Vattenfall tar nyheten med ro.
– Vi har fått medhold i alle instanser og fokuserer nå på å bygge, sier Vattenfall-talsmann Markus Fischer til Dagens Industri.
Skotske myndigheter har gitt grønt lys for elleve offshore-vindmølleparker langs den skotske nordøstkysten.
Foruten golfbanen ved Menie nord for Aberdeen, eier Trump et luksuriøst golfanlegg i Turnberry på vestkysten. (©NTB)
Venstre kjemper for en flat CO2-avgift i tillegg til at partiet vil øke dieselavgiften mer enn det regjeringen legger opp til, skriver VG.
Flere sentrale kilder sier til avisen at dette nå er de mest krevende sakene i budsjettforhandlingene. Samtidig som Venstre legger inn avgiftskrav på to fronter, fastholder Frp-leder og finansminister Siv Jensen at den såkalte bilpakken ligger fast.
– Det er et offentlig kjent budskap fra meg, skriver Siv Jensen i en tekstmelding til VG.
Kilder sier til avisen at regjeringspartiene skal være villige til å øke CO2-avgiften noe mer enn det som ligger i deres budsjettforslag, men ikke så mye som Venstre ønsker. (©NTB)
Les også: Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Brannen på boreriggen Scarabeo 5 er slokket, opplyser Statoil. Ingen personer kom til skade i brannen, som oppsto på riggen på Njord-feltet i Norskehavet tirsdag ettermiddag.
Rundt klokken 20.30 var brannen slokket, og skadestedet var under kontroll, opplyser Statoil i en pressemelding tirsdag kveld.
33 evakuert
Til sammen 33 av et mannskap på 106 ble evakuert da brannen oppsto i babord maskinrom på riggen. Statoil opplyste tidlig at alle var gjort rede for og at ingen ble skadd i brannen.
19 av de evakuerte ble fløyet til Kristiansund, mens 14 ble fløyet til nærliggende installasjoner.
– Klokken 18.45 var det 73 personer igjen om bord, og ingen flere planlegges flyttet fra riggen. Personene om bord er heller ikke mønstret i livbåtene lenger, og kan flytte tilbake til lugarene, opplyser Morten Eek i Statoil til NTB. Han er mediekontakt for selskapets utvikling, produksjon og letevirksomhet på norsk sokkel.
Sterk varme
Scarabeo 5 opereres av Saipem Norwegian Branch. Boreriggen varslet om brannen klokken 17.30. Tre timer senere var altså brannen under kontroll.
– Vi vil fortsatt jobbe med skadestedet for å sikre det. Det er fortsatt veldig varmt på stedet, sier Eek, som foreløpig ikke kan si noe om årsaken til brannen.
Det lå tirsdag kveld tre beredskapsfartøy ved boreriggen for å bistå, blant annet med nedkjøling av det svært varme området. Blant dem var fartøyene Ocean Response og Troms Sirius. Tirsdag kveld var også tre helikoptre tilgjengelig i forbindelser med hendelsen.
Seks røykdykkere har vært inne i området der det brant og hvor temperaturen ble svært høy.
Beredskap iverksatt
Scarabeo 5 har to maskinrom og i alt åtte motorer. Det pågikk ikke boreoperasjoner da hendelsen inntraff. Statoil opplyser videre at den offentlige redningstjenesten og myndighetene ble varslet om situasjonen.
Samtidig ble Statoils egen beredskapsorganisasjon mønstret, og ressurser mobilisert for å bidra i håndteringen av hendelsen.
Scarabeo 5 er for tiden den eneste installasjonen på Njord-feltet. (©NTB)
Riggselskapet Seadrill hadde et underskudd før skatt på godt og vel 5 milliarder kroner i årets tredje kvartal. Selskapet har nedskrevet verdiene på flere investeringer.
Riggselskapet, som kontrolleres av John Fredriksen, hadde en omsetning i årets tredje kvartal på 743 millioner dollar, eller rundt 6,3 milliarder norske kroner. Det er en nedgang fra 985 millioner dollar.
Underskuddet før skatt har bedret seg fra nærmere 1,8 milliarder dollar til rundt 600 millioner dollar. Samtidig har driftsresultatet bedret seg fra minus 291 millioner dollar til 247 millioner dollar i pluss.
Ifølge E24 tar Seadrill nedskrivninger på 882 millioner dollar i årets tredje kvartal. Det dreier seg om investeringer i Seadrill Partners og Seamex.
– Riggmarkedet er fortsatt utfordrende, men vi ser bedring i nivået på anbud, kommenterer konsernsjef Per Wulff.
Han ser for seg et utfordrende 2017, men venter at markedet gradvis vil bedre seg når det er behov for mer boring for å hindre økt fall i oljeproduksjonen.
Markedet lot seg åpenbart ikke skremme av resultatet, og Seadrill-aksjen steg fra start på Oslo Børs. Ved lunsjtider hadde den økt 6,4 prosent i verdi. Det siste året har den imidlertid hatt et fall på hele 60 prosent. (©NTB)
Lundin fant olje og gass i letebrønnen Neiden i Barentshavet. Men oppfølgingen av Gotha- og Alta-funnene er ikke så løfterik som selskapet hadde håp om.
Også den sjette letebrønnen i utvinningstillatelse 609 viste forekomster av olje og gass. Neiden-brønnen ligger om lag 60 kilometer nordøst for olje- og gassfunnet Alta og 20 kilometer øst for storfunnet Johan Castberg.
Ifølge Oljedirektoratet er funnet beregnet til mellom 3 og 7 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje og 1-2 milliarder standard kubikkmeter gass. Oljekolonnen er om lag 20 meter med en overliggende gasskolonne på rundt 10 meter.
– Dette er mindre volumer enn det vi hadde håpet på, sier letesjef Halvor Jahre i Lundin Norway til NRK.
Han antyder at Neiden-funnet vil være mer utfordrede å bygge ut enn Gotha og Alta-funnene. (©NTB)
Regjeringen i Sverige gjør et kraftig kutt i skatten på solkraft til eget bruk, som ble innført for bare noen måneder siden.
Snuoperasjonen kommer etter kritikk fra opposisjonen i Riksdagen, skriver avisa Dagens Nyheter. Solkraft utgjør i dag bare 0,1 prosent av Sveriges strømproduksjon, men det er håp om at energiformen i framtida kan spille en større rolle for å få ned utslippene av klimagasser.
De som har flere mindre solanlegg som til sammen har en kapasitet på minst 255 kilowatt, må i dag betale 29,2 svenske øre per kilowattime. Nå skal satsen senkes til 0,5 øre.
Strømproduksjon til eget bruk fra mindre anlegg enn dette er skattefritt allerede i dag, og vil være det også i framtida. (©NTB)
Les også: – Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Miljø- og urfolksaktivister nekter å gi opp kampen mot en omstridt oljerørledning i North Dakota. SV krever at Oljefondets investeringer må respektere urfolks rettigheter.
Søndag kveld kom det til harde sammenstøt mellom flere hundre demonstranter og politiet ved en bru, og demonstrantene og politiet samlet seg på hver sin side av brua igjen mandag.
Ifølge politiet kastet demonstrantene stein og brennende vedkubber mot dem søndag. Demonstrantene anklager på sin side politiet for å ha brukt en vannkanon mot dem til tross for kuldegrader i luften.
– Det var en brutal handling og intet annet enn livstruende og inhumant, sier leder for miljøorganisasjonen Sierra Club, Michael Brune.
17 av demonstrantene skal ha blitt skadd i sammenstøtene, enkelte av dem ble brakt til sykehus med symptom på kraftig nedkjøling, såkalt hypotermi.
Politiet avviser at de brukte vannkanon, men sier det ble brukt vannslanger for å slukke branner demonstrantene skal ha startet og for å få demonstrantene til å trekke seg tilbake fra et voldelig sammenstøt med politiet.
Ifølge demonstrantene ble det tent bål for å varme iskalde og våte personer.
Norske interesser
Den nærmere 2.000 kilometer lange Dakota Access-rørledningen strekker seg fra Bakken-feltet i North Dakota, via South Dakota og Iowa til Illinois.
I grenseområdet mellom North- og South Dakota skal rørledningen etter planen legges under Missouri-elven tett ved siouxreservatet i Standing Rock.
Indianerne frykter at lekkasjer skal forurense den viktigste drikkevannskilden deres og hevder også at rørledningen vil krysse områder som har stor historisk og kulturell betydning for dem.
Statoil er tungt inne på eiersiden i Bakken-feltet, som ble oppdaget på gården til den norskættede bonden Henry Bakken i 1951, men selskapet er ikke involvert i byggingen av rørledningen.
Representantforslag
DNB-fondene solgte nylig sine eierandeler i ett av selskapene som bygger rørledningen, men har bidratt med rammelån på til sammen 2,8 milliarder kroner til prosjektet. Dette låneengasjementet er nå til vurdering.
Statens pensjonsfond utland har investert 6,7 milliarder kroner i de tre selskapene som bygger, eier og skal drifte rørledningen. Disse investeringene er til vurdering i Etikkrådet, som er oppnevnt av Finansdepartementet.
SV legger nå fram et representantforslag i Stortinget om at alle oljefondets investeringer må respektere urfolks rettigheter.
– Vi mener investeringene som er gjort i selskapene som står bak rørledingen i North Dakota, er et brudd på urfolksrettigheter, skriver partiet i en pressemelding.
Partiet ber regjeringen ta inn en henvisning til urfolksrettigheter i de etiske retningslinjene i forvaltningen av oljefondet.
Siouxindianerne har fått bred støtte fra nesten 300 urfolksgrupper verden over i sin kamp mot Dakota Access-rørledningen, blant annet fra norske samer.
Sametinget vedtok i høst en støtteerklæring som peker på at siouxindianerne har rett til å bli involvert i beslutninger som angår dem. (©NTB)
