Forfatterarkiv: NTB

Iran vil bidra til stabilt oljemarked

Irans president sier landet vi gjøre det det kan for å hjelpe oljemarkedet. – Iran vil støtte nødvendige tiltak for å oppnå et passende nivå på oljeforsyningene og fornuftige priser, sa president Hassan Rouhani i et møte med Venezuelas president Nicolás Maduro lørdag. Han sa videre at dette best kan oppnås gjennom et konstruktiv samarbeid mellom OPEC og oljeprodusenter som står utenfor organisasjonen. Økonomien til de to landene er sterkt basert på oljeeksport, noe som har ført til at har fått lide for rekordlave oljepriser de siste årene. Iran har til nå ikke vært villig til å redusere oljeproduksjonen, noe som har vært helt nødvendig for å stabilisere prisene. Landet har tidligere insistert på å opprettholde en produksjon på fire millioner fat olje per dag. Dette er samme nivå som før Iran ble ilagt restriksjoner på grunn av landets atomprogram

Brønn på Trollfeltet er stabil

Statoil har den siste uken hatt store problemer med en brønn på Trollfeltet i Nordsjøen, men sier nå at situasjonen er stabil. Nettstedet Upstream skrev fredag at selskapet stadig må pumpe borevæske inn i brønnen for å utligne trykket, men at væsken forsvinner rett ut i reservoaret. Seks dager etter hendelsen sist lørdag betegner Petroleumstilsynet den pågående situasjonen som alvorlig. – Status på brønnen er at situasjonen er stabil. Vi har brukt borevæske/slam til å presse ned gassen som sto i produksjonsrørets ringrom, og vi har reetablert to barrierer. Vi har et begrenset tap av borevæske, som er vanlig på Troll på grunn av lange reservoarseksjoner. Brønnen etterfylles og vi har tilstrekkelig med borevæske tilgjengelig, opplyser Statoil fredag ettermiddag. Oljeselskapet opplyser videre at det fortsatt er gass i produksjonsstrengen som står i brønnen, og at de med å fjerne gassen før man kan gå tilbake til en normalisert situasjon. – Vi ser alvorlig på hendelsen som oppsto lørdag og vil gjennomføre gransking, opplyser Statoil. (©NTB)

330 permitteres hos Island Offshore

Rederiet Island Offshore legger nye båter i opplag og ser seg nødt til å permittere 330 ansatte. Rederiet opplyser at de legger sju nye skip i opplag, skriver Sunnmørsposten. Ratene i spotmarkedet er så lave at det ikke lenger er penger å tjene, opplyser administrerende direktør Håvard Ulstein i en pressemelding. Som følge av den tunge situasjonen i oljenæringen, har rederiet sett seg nødt til å permittere rundt 330 ansatte. Totalt er 12 av rederiets 28 skip uten jobb. Resten av flåten på 16 fartøy har imidlertid fortsatt god kontraktsdekning, opplyser selskapet. (©NTB)

Aker Solutions kjøper selskap med 2.300 ansatte

Aker Solutions har inngått en avtale om å kjøpe 70 prosent av C.S.E. Målet med oppkjøpet av det brasilianske selskapet med 2.300 ansatte er å komme inn på landets voksende oljeservicemarked. Selskapene er enige om å ikke gå ut med informasjon om kjøpesummen, heter det i en pressemelding fredag morgen. Avtalen omfatter også en opsjon på å kjøpe de resterende 30 prosentene av det brasilianske selskapet.

Statoil-sjefen tror elbilen utløser oljebransjens fall om fem år

Allerede i 2020 kan oljebransjen ha passert toppen og ha startet fallet mot bunnen, tror Statoil-sjef Eldar Sætre. Årsaken er den kraftige veksten i elbilismen. Framveksten av elbilismen svekker sakte, men sikkert en avgjørende inntektsdriver for bensin- og dieselprodusentene. Endringene vil føre til at oljebransjen uunngåelig starter fallet mot bunnen, sier Statoil-sjefen ifølge nettstedet Climate Home. Transportsektoren står i dag for 55 prosent av verdens oljeforbruk. Det er i ferd med å endre seg raskt. Allerede innen 2020 kan toppen være nådd, mener Sætre. – Fra da av vil vi se en krympende oljeindustri, sier han og legger til at Statoil ønsker å ta del i omformingen av energiindustrien. – Vi ønsker ikke å stå på utsiden og se på, sier statoilsjefen, ifølge Financial Times. Norge leder an Eldar Sætres prognose ble formidlet på olje- og gasskonferansen «Oil & Money», som New York Times og nyhetsnettstedet Energy Intelligence arrangerte i London denne uka. Elbil-salget vokser kraftig internasjonalt og er ventet å nå en markedsandel på 35 prosent innen 2035. Bare i løpet av fjoråret økte elbilsalget med 70 prosent, ifølge en undersøkelse gjort av Det internasjonale energibyrået (IEA). Elbilenes popularitet tilskrives i stor grad forbedret batterikapasitet og -kvalitet. Elbiler ville i allerede i dag ha kunnet ivareta det daglige behovet som dekkes av ordinære biler, ifølge det britiske nettstedet Carbon Brief. USA, Kina, Nederland og Norge leder an internasjonalt i elbilveksten. Regjeringen Solberg har vedtatt at 100 prosent av nybilsalget i 2025 skal bestå av elbiler. Befolkningsvekst Likevel framstår ifølge mediene representantene på oljekonferansen som lite bekymret for framtida, tross økende press som følge av klimaforandringene. Årsaken er at en rask, global befolkningsvekst vil skape etterspørsel etter fossilt brennstoff i flere tiår framover, mener de. Sjeføkonom Spencer Dale avfeide elbiltrusselen da han talte under et arrangement i regi av Bloomberg tidligere denne måneden. Han mener at elbilen ikke vil ha avgjørende endringskraft de nærmeste 20 årene. Analytikere i gruve- og energiselskapet BHP Billiton spår på sin side at «elbilrevolusjonen for alvor starter i 2017». De tror det vil være 140 millioner elbiler på veiene i 2035, tilsvarende rundt 8 prosent av den globale bilflåten. Denne andelen elbiler vil medføre en nedgang i etterspørselen etter olje på 2,3 millioner fat daglig, tilsvarende 2 prosent av den samlede etterspørselen. Vi er en elbilhovedstad – Vi er allerede elbil-hovedstaden, sier Marius Holm, daglig leder i Zero til enerWE. Det betyr ikke at Oslo kan slå seg til ro med utviklingen så langt. Zero mener man må fortsette å legge tilrette for skiftet fra fossilbiler til elbiler. – Vi er opptatt av at det skal bli enda dyrere å benytte fossilbil. Vi må gjøre de fossile bilene litt dyrere, sier Holm til enerWE. Holm og Zero er veldig godt fornøyde med planene og ambisjonene til Oslo kommune, og mener at Oslo er en foregangsby. – Det viktigste er at alle forbrukerne velger elbiler, og da er Oslo litt prisgitt nasjonale myndigheter fordi mye av avgiftspolitikken og virkemidlene for å få øke elbil andel ligger i Stortinget og ikke i Oslo. Ikke lønnsomt å selge strøm til elbiler For å få alle til å velge elbiler må det gjøres en del grep på infrastruktursiden, og da tenker Zero spesielt på det å tilrettelegge for lading av elbilene. – Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken. Vi må bygge ganske mye for å få strømmen fra der den er til en ladestasjon, og vi står overfor et enormt investeringsbehov, sier Holm til enerWE. Forretningsmodellene for dette er heller ikke helt på plass ennå, så hvis det skal lykkes må det nok støtteordninger til. – Det er ikke lønnsomt i dag for et selskap å grave en kabel og sette opp en ladestasjon for å selge strøm til bedriften, sier Holm.

De blå ser rødt!

Et flertall i LO-kongressen kan si ja til varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja etter at tre store LO-forbund har gått inn for dette. Frp ser rødt, mens miljøorganisasjonene jubler. Onsdag vedtok landsmøtet til Handel og Kontor å følge i sporene til Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag og støtte innstillingen om å verne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeboring. – Med dette vedtaket vil det ikke være grunnlag for konsekvensutredning i disse områdene, sier Trine Lise Sundnes, forbundsleder i Handel og Kontor, til VG. Historisk Også El- og IT-forbundet har varslet at de støtter forslaget. Dermed øker sannsynligheten for et flertall for vern på LO-kongressen i mai neste år. Det vil endre norsk oljepolitikk, mener miljøorganisasjonen Bellona. – LO har alltid vært en av de største pådriverne for å åpne disse sårbare områdene. Nå er vinden åpenbart i ferd med å snu i Lofoten-debatten, sierBellona-leder Frederic Hauge i en pressemelding. Også leder i Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær jubler over vedtaket og mener det er historisk. – Fagbevegelsen viser at de har tatt innover seg at vi må la oljen ligge i våre mest sårbare områder, sier hun. Bør konsekvensutredes LO-leder Gerd Kristiansen står derimot fast ved at områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja bør konsekvensutredes for oljeutvinning. Hun viser til handlingsprogrammet som LO-kongressen vedtok i 2013, der det heter at «LO vil arbeide for igangsetting av konsekvensutredninger i de stengte og uåpnede delene av Barentshavet, Norskehavet og Skagerrak». – Jeg synes dette er et godt og balansert vedtak som tar opp i seg ulike hensyn, sier Kristiansen til Dagsavisen. Forbundsleder Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi har på sin side varslet kamp for å unngå et vedtak om vern av områdene. Hårreisende Også Frps energipolitiske talsmann Øyvind Korsberg ser rødt etter vedtaket i Handel og Kontor. – Det er helt hårreisende at Norges største organisasjon for fagarbeidere vil sette en stopper for nye arbeidsplasser i en svært presset bransje. Disse oljefeltene vil gi jobber til titusenvis, samtidig som det vil gi store inntekter til statskassen, sier han. Nå frykter han at Arbeiderpartiet vil bli regelrett overkjørt av fagorganisasjonen. – LOs makt i Arbeiderpartiet er udiskutabel. Jeg frykter at LO vil bestemme over Arbeiderpartiet i denne saken, som i praksis vil bety over og ut for verdiskapning i Nord-Norge, påpeker han. Høyre: Usolidarisk Høyres Tina Bru (bildet) mener vedtaket er usolidarisk. – Mange av medlemmene i disse forbundene går hver dag på jobb i en velferdsstat som vi sammen har bygd. Mer enn noen andre burde disse forbundene forstå at inntektene fra olje- og gassnæringa har vært med på å finansiere denne velferden, sier hun til NTB.

Alvorlig for leverandørindutrien i Nord-Norge: Omsetningen falt med 940 millioner

Oljebremsen gjør seg også gjeldende i Nord-Norge der leverandørindustrien i fjor opplevde et fall i omsetningen på 16,7 prosent. Leverandørene venter ytterligere fall i år. Rapporten «Levert» oppsummerer for sjette gang aktiviteten i den petroleumsrelaterte leverandørindustrien i de tre nordnorske fylkene. Omsetningen falt med 940 millioner kroner til 4,7 milliarder kroner i fjor. Fra rekordåret 2014 ble også antall årsverk redusert med nær en femdel til 2.210 i fjor. Forventet fall Det er Kunnskapsparken i Bodø som står bak undersøkelsen som viste en vekst på 59 prosent i årene 2010 til 2014. Aktiviteten i fjor var på 2013-nivå. – Etter fem år med vekst kom det et ventet fall i 2015. Hovedårsaken er oljeprisfallet kombinert med behovet for omstilling og effektivisering, sier seniorrådgiver Carl Erik Nyvold  Kunnskapsparken. Verre i år De 207 bedriftene som har hatt leveranser til oljeindustrien, antar at omsetningen vil gå ytterligere ned i år med nær en firedel, til 3,54 milliarder kroner. Da vil aktivitetsnivået være tilbake på 2010-nivå. Klargjøringen av problemplattformen Goliat i Hammerfest gjorde at omsetningsfallet er mindre i Finnmark enn i nabofylkene. Men også her regner leverandørene med at omsetningen i år vil gå ned med 11 prosent. I Nordland anslår bedriftene en reduksjon på hele 36,4 prosent i år. Optimist Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) er likevel optimist på vegne av næringa i nord. En stor andel av de gjenværende ressursene er i Norskehavet og Barentshavet, påpeker oljeministeren. – I likhet med fiskerinæringa er også olje- og gassnæringa konjunkturavhengig og preget av sterke oppturer og kraftige nedturer. Olje og gass er fortsatt den desidert viktigste næringa i Norge som skaper verdier over hele landet, sier Lien. Han ser flere lyspunkter for den nordnorske leverandørindustrien. Neste år er det ventet at Statoil og lisenspartnerne på det store Johan Castbergfeltet vil ta en investeringsbeslutning. I 2018 kommer Aasta Hansteen utenfor Nordland i produksjon. – For første gang på mer enn 30 år har petroleumsindustrien fått tilgang til nye leteområder med utlysningene i Barentshavet i 23. runde. Vi har forventninger til hva som finnes i Alta/Ghota-området og Whisting i Barentshavet, sier Lien. Robust og konkurransedyktig «Levert»-rapporten måler ikke oljeselskapenes direkte aktiviteter i Nord-Norge, men leveransene fra lokal industri. Statoil er den desidert største aktøren utenfor Nord-Norge og investerer i år 10 milliarder og bruker 11 milliarder til vedlikehold på sine felt i Norskehavet og Barentshavet. – Hvis det tas en investeringsbeslutning på Johan Castberg, snakker vi om 60 milliarder kroner. Av dette tror vi 1,1 milliarder vil gå til nordnorsk leverandørindustri. Det er viktig å ha en konkurransedyktig leverandørindustri i nord. Vi opplever den som både robust og konkurransedyktig, sier områdedirektør for Drift Nord i Statoil, Siri Espedal Kindem, til NTB.

Kraftig opptrapping av energistreiken

El og IT Forbundet varsler kraftig opptrapping av streiken i energisektoren og tar ut samtlige medlemmer fra mandag. Nesten 1.100 montører da vil være omfattet. – Nå tar vi ut alt og alle. Vi har sett oss lei på motpartens manglende vilje til å se på løsninger som kan ende konflikten, sier Bjørn Fornes, forhandlingsleder i EL og IT Forbundet. Han sier uttaket kan få dramatiske konsekvenser: Alt av vedlikehold av strømnettet settes på hold, og feil blir ikke rettet. – Folk og bedrifter kan miste strømmen. Det er beklagelig, men vi gir selvsagt dispensasjoner dersom liv og helse er i fare. Målet er først og fremst å få KS Bedrift til å forhandle om akseptable løsninger, sier Fornes. – Høyere belastning Med opptrappingen er 1.091 energimontører i 73 selskaper i streik fra og med arbeidstidens start mandag. Så å si hele landet er berørt. Ifølge El og IT Forbundet dreier konflikten seg først og fremst om avspaseringsordningen til beredskapsvaktene. Den typiske beredskapsvakten er på sju i døgn i strekk, hver femte uke gjennom hele året. – KS ønsker å frata våre medlemmer ti hviledager i året, selv om vaktbelastningen ikke har blitt lettere. Våre medlemmer forteller at vaktene blir tøffere med mer ekstremvær, større vaktområder, mindre bemanning og null i responstid. De er villig til å streike så lenge som nødvendig, sier Fornes. Arbeidsmiljøloven Hos energiselskaper i NHO har beredskapsvakter allerede tariffestet den avspaseringsordningen EL og IT Forbundet krever hos KS Bedrift, påpeker fagforeningen. Bakgrunnen for uenigheten er regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven. Den lovbestemte avspaseringsfaktoren er endret slik at beredskapsvaktene må jobbe sju timer for å få en time med avspasering, mot fem slik det har vært fram til i år. Etter siste opptrapping har 704 ansatte i 38 bedrifter vært ute i streik, de aller fleste i EL og IT Forbundet. I den varslede opptrappingen fra mandag vil ytterligere 387 ansatte ved 35 nye energibedrifter være omfattet. (©NTB)

Kraftig opptrapping av energistreiken

El og IT Forbundet varsler kraftig opptrapping av streiken i energisektoren og tar ut samtlige medlemmer fra mandag. Nesten 1.100 montører da vil være omfattet. – Nå tar vi ut alt og alle. Vi har sett oss lei på motpartens manglende vilje til å se på løsninger som kan ende konflikten, sier Bjørn Fornes, forhandlingsleder i EL og IT Forbundet. Han sier uttaket kan få dramatiske konsekvenser: Alt av vedlikehold av strømnettet settes på hold, og feil blir ikke rettet. – Folk og bedrifter kan miste strømmen. Det er beklagelig, men vi gir selvsagt dispensasjoner dersom liv og helse er i fare. Målet er først og fremst å få KS Bedrift til å forhandle om akseptable løsninger, sier Fornes. – Høyere belastning Med opptrappingen er 1.091 energimontører i 73 selskaper i streik fra og med arbeidstidens start mandag. Så å si hele landet er berørt. Ifølge El og IT Forbundet dreier konflikten seg først og fremst om avspaseringsordningen til beredskapsvaktene. Den typiske beredskapsvakten er på sju i døgn i strekk, hver femte uke gjennom hele året. – KS ønsker å frata våre medlemmer ti hviledager i året, selv om vaktbelastningen ikke har blitt lettere. Våre medlemmer forteller at vaktene blir tøffere med mer ekstremvær, større vaktområder, mindre bemanning og null i responstid. De er villig til å streike så lenge som nødvendig, sier Fornes. Arbeidsmiljøloven Hos energiselskaper i NHO har beredskapsvakter allerede tariffestet den avspaseringsordningen EL og IT Forbundet krever hos KS Bedrift, påpeker fagforeningen. Bakgrunnen for uenigheten er regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven. Den lovbestemte avspaseringsfaktoren er endret slik at beredskapsvaktene må jobbe sju timer for å få en time med avspasering, mot fem slik det har vært fram til i år. Etter siste opptrapping har 704 ansatte i 38 bedrifter vært ute i streik, de aller fleste i EL og IT Forbundet. I den varslede opptrappingen fra mandag vil ytterligere 387 ansatte ved 35 nye energibedrifter være omfattet. (©NTB)

Fallende inntekter for Kværner

Driftsinntektene falt nesten med en tredel, men Kværner leverte et bedre driftsresultat og skryter av solid drift i tredje kvartal. – Vår markedsposisjon og finansielle plattform gir motstandskraft til å håndtere dagens krevende markedssyklus. Samtidig gjør det oss i stand til å vurdere strukturelle tiltak for å vokse og skape et enda mer robust Kværner, sier konsernsjef Jan Arve Haugan. Driftsinntektene falt fra 2,8 til snaut 2 milliarder kroner i tredje kvartal. Legger man til andelen av felleskontrollert virksomhet, havnet driftsinntektene på 2,7 milliarder, ned fra 3,6 milliarder i samme kvartal i fjor. Driftsresultatet økte fra 164 til 198 millioner kroner, mens resultat før skatt falt fra 232 til 162 millioner. Skattekostnaden ble redusert med 95 millioner og endte på 42 millioner. Haugan viser til en kraftig forbedret operasjonell lønnsomhet ved at den såkalte EBITDA-marginen har økt fra 5,2 prosent i tredje kvartal i fjor til 12,6 prosent i år. – Marginen reflekterer forbedringene våre og evnen til å levere forutsigbart, noe som påvirket resultatene positivt gjennom å nå planlagte milepæler på flere prosjekter, sier Haugan. Før nedskrivninger og avskrivninger havnet driftsresultatet på 265 millioner kroner, 99 millioner bedre enn i tilsvarende kvartal i fjor. Selskapet har en ordrereserve på 8,3 milliarder, 1,8 milliarder mindre enn ved utgangen av forrige kvartal. (©NTB)