Innleggsnavigasjon
Kaldt og tørt vær har ført til frykt for at vannmagasinene ikke skal fylles opp. Dermed har kraftprisen økt med over 40 prosent.
14. september kostet strøm for levering de tre første månedene i 2017 knappe 24 øre per kilowattime – dette er en nettopris før moms, strømavgift og nettleie. Denne grunnprisen var tirsdag denne uken steget til nesten 35 øre – en økning på nesten 46 prosent, skriver E24.
– Foreløpig har vi bra med vann i magasinene våre i Sør-Norge. Men i Midt-Norge er det mindre, og det samme i Nord-Norge. Og ikke minst er det lite vann i vannmagasinene i Sverige, sier strømprisekspert John Brottemsmo. Han jobber som kraftanalytiker i kraftmeglerselskapet Bergen Energi og forteller at prisøkningen blant annet skyldes frykt i markedet for at månedene framover kan bli kalde og tørre.
Kraftmeteorolog Frode Håvik Korneliussen i StormGeo kan ikke roe nervene hos krafthandlerne:
– Det har vært tørt nå i hele oktober, og det ser ut til å bli nesten like tørt. Slår prognosene til, kan vi få en rekordtørr oktober i store deler av landet, sier han. (©NTB)
LO-leder Gerd Kristiansen mener fortsatt at områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja bør konsekvensutredes for oljeutvinning. Flere LO-forbund ønsker kamp om standpunktet.
Tidligere i uken varslet Fagforbundet at de vil foreslå vern av områdene på LO-kongressen neste år, et forslag som også støttes av Handel og Kontor og El- og IT-forbundet.
LO-leder Gerd Kristiansen står imidlertid fast ved at nordområdene bør åpnes for konsekvensutredning, skriver Dagsavisen. Hun viser til handlingsprogrammet LO-kongressen samlet seg om for fire år siden, hvor det står at «LO vil arbeide for igangsetting av konsekvensutredninger i de stengte og uåpnede delene av Barentshavet, Norskehavet og Skagerrak».
– Jeg står selvsagt på vedtaket fra sist LO-kongress. Akkurat dette vedtaket synes jeg også er et godt og balansert vedtak som tar opp i seg ulike hensyn, sier Kristiansen.
Forbundsleder Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi har varslet kamp for å unngå et vedtak om vern av områdene. (©NTB)
Elbilene utgjør en alvorlig trussel mot verdens oljeindustri, mener ratingbyrået Fitch.
I en ny rapport skriver byrået om muligheten for at elbiler kan få langt større utbredelse langt raskere enn de fleste ser for seg i dag. Det kan svekke etterspørselen etter bensin, diesel – og råolje.
– Omfattende bruk av batteridrevne kjøretøyer er en alvorlig trussel mot oljeindustrien, heter det i rapporten, ifølge avisa Financial Times.
– Dødsspiral
Fitch viser til at batterikostnadene har falt med 73 prosent siden 2008. Hvis denne utviklingen fortsetter, og elbilene blir billigere enn bensinbiler, kan investorene miste troen på oljeselskapene.
Resultatet kan bli en «dødsspiral» hvor investorene trekker midler ut av oljenæringen, ifølge Fitch, ett av de tre store internasjonale selskapene som vurderer andre selskapers kredittverdighet.
I et «ekstremt scenario» mener Fitch at elbilene kan få en markedsandel på 50 prosent i løpet av ti år. Da vil en firedel av etterspørselen etter bensin i Europa forsvinne.
Grønn energi
Også energiproduksjon med fossileenergikilder kan bli rammet. Blir batterier billige nok, blir det lettere å dekke behovet for strøm med solceller og vind døgnet rundt.
Fitch holder muligheten åpen for at overgangen til elbiler kan ta lang tid. Samtidig stiller byrået spørsmål ved hva som vil skje hvis Kina bestemmer seg for rett og slett å kutte ut fossilbiler fullstendig.
Oljelandet Norge spiller en viktig rolle i utviklingen av elbil-teknologien siden vi har svært lave avgifter og gunstige ordninger for eiere av elbiler.
Å erstatte bensin- og dieselbiler med mer klimavennlige kjøretøyer regnes som et svært viktig tiltak for å kutte utslippene av klimagasser og begrense den globale oppvarmingen. (©NTB)
Les også: – Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken
I 2015 utgjorde den totale energibruken i Norge 213 terawattimer (TWh), noe som er 1,2 prosent mer enn året før. Forbruket økte mest i boliger og tjenesteytende næringer.
For begge disse gruppene steg forbruk av biobrensel, strøm og fjernvarme mens forbruk av fyringsolje og parafin ble redusert.
Økningen i energibruken i 2015 har sammenheng med at det var litt kaldere i fjor enn i 2014, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Forbruk av biobrensel og fjernvarme steg også relativt mye i 2015, med henholdsvis 7 og 8 prosent fra året før. Økningen for biobrensel skyldtes særlig økt vedforbruk, melder SSB. (©NTB)
Olje- og energidepartementet avviser at nye tillatelser til oljevirksomhet i Barentshavet bryter Grunnloven, slik Greenpeace og Natur og Ungdom hevder i et nytt søksmål mot staten.
Bakgrunnen for søksmålet er at miljøorganisasjonene mener utvinningstillatelsene i 23. konsesjonsrunde bryter Grunnlovens paragraf 112. Den slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
– Konsesjonsrunden er forankret i et bredt flertall på Stortinget. Den ble gjennomført innenfor gjeldende lover og regler, sier Olje- og energidepartementets kommunikasjonssjef Ole Berthelsen i en uttalelse.
Han mener tildelingen av utvinningstillatelsene skjedde i tråd med etablert praksis på grunnlag av et omfattende kunnskapsgrunnlag etter en grundig og demokratisk prosess. (©NTB)
Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten for å få stanset tildelingen av oljelisenser i Barentshavet. De hevder tildelingene er i strid meg Grunnloven og Parisavtalen.
Miljøorganisasjonene mener utlysningene i 23. konsesjonsrunde som åpner nye områder i Barentshavet for olje- og gassvirksomhet, er i strid med Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
Framtidige generasjoner
Greenpeace og Natur og Ungdom mener utlysningene også er i strid med Parisavtalen som sier at alle land skal forplikte seg til å begrense global oppvarming til 1,5 grader.
– Vi mener staten har brutt med sitt ansvar for framtidige generasjoner ved å åpne opp for massiv oljeutvinning. Skal vi ha en klode å leve på i framtiden må vi ta klimaendringene på alvor og la oljen bli liggende i bakken, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom.
– Ulovlige lisenser
Miljøorganisasjonene mener de har et klart juridisk grunnlag for å gå til sak, og varsler at de i retten vil argumentere for at tildelingen av lisensene er ulovlige.
– Samtidig som Erna Solberg signerte Parisavtalen og lovet store utslippskutt, åpnet regjeringen for storstilt ny oljeleting i Barentshavet. Vi ber retten om å ugyldiggjøre disse lisensene ettersom mer olje vil føre til mer utslipp, ikke mindre, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
– For dårlig utredet
I stevningen til Oslo tingrett argumenterer også miljøorganisasjonene for at tildelingene i 23. runde er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil. De mener miljøkonsekvensene er for dårlig utredet i forkant av tildelingene. Ifølge stevningen er dette de mest sentrale manglene:
Det har ikke blitt utredet om tildelingene er forenlige med verdens og Norges behov for å redusere klimagassutslippene.
Det er ikke gjort noen reell vurdering av lønnsomhet i lys av karbonbudsjettet.
Det er heller ikke vurdert om eventuelle skadevirkninger på Iskanten og Særlige verdifull og sårbare områder (SVO) kan rettferdiggjøres.
(©NTB)
Oljefondet bør øke aksjeandelen til 70 prosent, foreslår et utvalg som leverer sine råd til finansminister Siv Jensen (Frp) tirsdag. Men utvalgets leder vil gå motsatt vei.
Mer aksjer innebærer større sannsynlighet for høyere avkastning, men også en større risiko for at investeringene smuldrer bort dersom markedet faller.
Utvalgets leder, Knut Anton Mork, seniorøkonom i Handelsbanken og professor II ved NTNU, ser ut til å legge mest vekt på det siste. Han går ifølge Dagens Næringsliv inn for å senke aksjeandelen til 50 prosent.
Mindre obligasjoner
En utvidelse av aksjeandelen innebærer at andelen obligasjoner senkes fra dagens nivå.
I dag er 60,6 prosent av oljefondet plassert i aksjer, 36,3 prosent er renteinvesteringer og 3,1 prosent eiendom. Men avkastningen har den siste tiden vært klart bedre på aksjene.
I 2015 ga aksjeinvesteringene en avkastning på 3,8 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 0,3 prosent. I årets tredje kvartal var fasiten 6 prosent på aksjer og 0,9 på rentepapirer.
Men ett problem med å øke aksjeandelen er at det generelt er forbundet med større risiko å investere i aksjer enn i obligasjoner og rentepapirer.
Topptungt utvalg
Finansminister Siv Jensen nedsatte ekspertutvalget i januar i år. Oppdraget var å vurdere om Statens pensjonsfond utland – populært kalt oljefondet – burde gis anledning til å plassere en større andel av investeringene i aksjer.
Utvalget har blant annet analysert forventet avkastning og risiko i oljefondet med ulike aksjeandeler.
Med seg i utvalget har Mork hatt de tidligere finansministrene Kristin Halvorsen (SV) og Sigbjørn Johnsen (Ap) og profilerte eksperter som BI-professor Hilde C. Bjørnland, førsteamanuensis Espen Henriksen og sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank. (©NTB)
Oljefondet bør øke aksjeandelen til 70 prosent, foreslår et utvalg som leverer sine råd til finansminister Siv Jensen (Frp) tirsdag. Men utvalgets leder vil gå motsatt vei.
Mer aksjer innebærer større sannsynlighet for høyere avkastning, men også en større risiko for at investeringene smuldrer bort dersom markedet faller.
Utvalgets leder, Knut Anton Mork, seniorøkonom i Handelsbanken og professor II ved NTNU, ser ut til å legge mest vekt på det siste. Han går ifølge Dagens Næringsliv inn for å senke aksjeandelen til 50 prosent.
Mindre obligasjoner
En utvidelse av aksjeandelen innebærer at andelen obligasjoner senkes fra dagens nivå.
I dag er 60,6 prosent av oljefondet plassert i aksjer, 36,3 prosent er renteinvesteringer og 3,1 prosent eiendom. Men avkastningen har den siste tiden vært klart bedre på aksjene.
I 2015 ga aksjeinvesteringene en avkastning på 3,8 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 0,3 prosent. I årets tredje kvartal var fasiten 6 prosent på aksjer og 0,9 på rentepapirer.
Men ett problem med å øke aksjeandelen er at det generelt er forbundet med større risiko å investere i aksjer enn i obligasjoner og rentepapirer.
Topptungt utvalg
Finansminister Siv Jensen nedsatte ekspertutvalget i januar i år. Oppdraget var å vurdere om Statens pensjonsfond utland – populært kalt oljefondet – burde gis anledning til å plassere en større andel av investeringene i aksjer.
Utvalget har blant annet analysert forventet avkastning og risiko i oljefondet med ulike aksjeandeler.
Med seg i utvalget har Mork hatt de tidligere finansministrene Kristin Halvorsen (SV) og Sigbjørn Johnsen (Ap) og profilerte eksperter som BI-professor Hilde C. Bjørnland, førsteamanuensis Espen Henriksen og sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank. (©NTB)
Antallet ekstremt fattige i verden kan øke med opptil 122 millioner innen 2030 på grunn av klimaendringene.
Det konkluderer FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) i en ny rapport. I verste fall vil småbrukere i Sør-Asia og afrikanske land bli svært hardt rammet
Hvis ikke klimaet hadde endret seg, ville den økonomiske veksten i verden bidratt til å redusere antallet mennesker som risikerer å sulte. Siden temperaturen på jorda forventes å fortsette å øke, kan antallet ekstremt fattige i stedet øke med mellom 35 og 122 millioner i løpet av de neste 13 årene.
I kjølige deler av verden kan jordbruk og fiskeri få fordeler av at temperaturen stiger de nærmeste årene. Men innen 2030 vil fordelene bli oppveid av stadig mer alvorlige negative konsekvenser, ifølge FAO.
Samtidig som landbruket rammes av endringene i klimaet, er næringen en viktig kilde til utslipp av klimagasser. I rapporten foreslås det flere tiltak for å kutte utslippene. Dyrking av ris med mindre bruk av vann kan føre til store reduksjoner i utslippene av den kraftige klimagassen metan. (©NTB)
Både de to gasslekkasjene og en brann på Statoils felt i Nordsjøen i helgen kunne ført til tap av menneskeliv, fastslår Petroleumstilsynet overfor Stavanger Aftenblad.
– Vi ser veldig alvorlig på alle de tre hendelsene. De er alle i en kategori der det er en storulykkesrisiko, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Inger Anda, til avisen.
Anda sier alle hendelsene var alvorlige nok til at mennesker kunne mistet livet.
Reiser mandag
Petroleumstilsynet har som ventet besluttet å granske brannen på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen søndag. Tilsynet vurderer nå om de også skal granske de to gasslekkasjene på Songa Endurance på Trollfeltet og på Gullfaks A-plattformen.
Petroleumstilsynet opplyser at en granskningsgruppe allerede mandag skal reise ut til Statfjord A-plattformen. Gruppen vil også bistå politiet i deres etterforskning av hendelsen.
– Målet med Petroleumstilsynets gransking er blant annet å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra til læring og erfaringsoverføring, opplyser tilsynet på sine hjemmesider.
Evakueringer
Søndag morgen måtte ansatte på Statoils Statfjord A-plattform evakueres etter at det oppsto brann i en pumpe i et utstyrsskaft. Men hendelsen på Statfjord A var altså ikke den eneste denne helgen.
Lørdag måtte nemlig selskapet flytte rundt 20 av sine ansatte på boreriggen Songa Endurance på Trollfeltet etter en gasslekkasje. Og søndag ettermiddag oppsto det enda en gasslekkasje, denne gangen på Gullfaks A-plattformen.
210 personer var om bord da alarmen gikk, og alle som ikke har spesielle oppgaver knyttet til kriseberedskapen, mønstret i livbåtene.
Bekymret
SAFE, som organiserer ansatte i energisektoren, er bekymret for sikkerheten.
– Det er for tidlig å være konkret om disse hendelsene, men vi har en stigende bekymring for sikkerhetsnivået, spesielt når det spares og kuttes overalt, sa leder Hilde-Marit Rysst til bransjenettstedet enerWE.
Innleggsnavigasjon
