Den tre uker lange streiken i oljeservicebransjen er over. Dermed kan over 300 ansatte og flere hundre permitterte vende tilbake til arbeidet.
– Etter tre uker med streik fikk Industri Energi gjennomslag for kravet om å utjevne lønnsforskjellene mellom oljeserviceansatte og andre oljearbeidere, sier forhandlingsleder Ommund Stokka i Industri Energi.
Industri Energi og Norsk olje og gass ble enige klokken 14 tirsdag ettermiddag. Dermed avsluttes oljeservicestreiken som har stanset 17 rigger på sokkelen.
Les også: Det er faktisk Norsk olje og gass som provoserer
Streiken begynte onsdag 21. september klokken 7. Først 20 dager senere ble altså partene enige om en ny avtale.
Måtehold
– Vi får en varig endring av lønnsmatrisen som våre medlemmer vil tjene på, sier Ommund Stokka.
Også på arbeidsgiversiden er man tilfreds med å ha kommet til enighet.
– Vi er naturligvis fornøyde med at streiken er avsluttet. Vårt mantra i forhandlingene har vært måtehold og ydmykhet overfor den svært krevende situasjonen industrien og dens mange ansatte befinner seg i. Nå har vi funnet en løsning gjennom omdisponering av lønnsmidler, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
Permitteringer
Under konflikten har Industri Energi tatt ut om lag 300 medlemmer i streik i Schlumberger Norge AS, Baker Hughes Norge AS, Halliburton AS, Oceaneering AS og Oceaneering Asset Integrity AS.
Les også: Her driver Industri Energi russisk rulett med uskyldige mennesker
I underkant av 600 personer har i streikeperioden blitt permittert i Norsk olje og gass’ medlemsselskaper som en direkte og indirekte følge av konflikten.
Norges Rederiforbund hadde i tillegg varslet om over 1.700 permitteringer blant riggselskapene i løpet av streiken.
Formidabel økning
Ifølge Industri Energi er avtalen de har forhandlet seg fram til, bedre enn tilsvarende avtale som fagforbundet Safe forhandlet fram for sine medlemmer. Ommund Stokka sier en fagarbeider hos Industri Energi vil kunne tjene opptil 199.000 kroner mer på deres oppgjør enn på oppgjøret hos Safe.
– Dette representerer en formidabel økning for fagarbeiderne innen oljeservice, sier Stokka.
—
Hva mener du om streiken? Diskuter saken i Facebookgruppen for oljebransjen.
Norsk industriproduksjon falt med 2,8 prosent i perioden juni til august 2016, sammenlignet med tremånedersperioden før.
Det er næringer nært knyttet til oljesektoren som bidrar mest til nedgangen. I perioden juli til august var nedgangen på hele 6,2 prosent, etter en tydelig økning fra juni til juli. Det viser ny statistikk fra SSB.
Basert på forhåndsomtaler av statsbudsjettet ser forbrukerøkonom Magne Gundersen konturen av en grønn dreining i riktig retning, men ingen kursendring.
Gundersen i SpareBank 1 mener begrepet «grønt skifte» vil gjennomsyre tenkningen rundt årets og framtidige forslag til statsbudsjett:
– Basert på det vi vet på forhånd er min vurdering at det regjeringen gjør nå er et «knepp» [uttrykk fra skiskyting]. De justerer siktet, så vi får en dreining i riktig retning, men det er ikke snakk om å endre kurs. Signalet er at det skal koste mindre å eie, men mer å bruke, sier han til NTB.
Som konkret eksempel trekker han fram kutt i årsavgift på bil, men økning i drivstoffavgifter:
– Den vridningen treffer dem som kjører mye, men har et valg. Skal jeg la bilen stå eller skal jeg kjøre kollektivt? For dem som bor langt unna jobb og er nødt til å kjøre langt hver dag, kompenserer de litt med økt pendlerfradrag.
– Vi vil nok se flere eksempler på slik tenkning framover.
Miljøpartiet De Grønne er positive til regjeringens planer om å skjerpe kravene om salg av biodrivstoff.
– Dette ser bra ut ved første øyekast, med riktige forbehold om type biodrivstoff. Biodrivstoff som biogass bidrar ikke bare til ren energi som kan erstatte fossilt drivstoff, men kutter også metanutslipp fra landbruket, sier nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Une Aina Bastholm, i en kommentar.
– Det er også gledelig at regjeringen har begynt å vise til hvor mye CO2-kutt tiltakene i statsbudsjettet utgjør. Det er det eneste demokratiske i en situasjon hvor verden står overfor livstruende klimaendringer, sier hun.
Regjeringen bruker mye mer oljepenger enn vi har råd til, mener NTNU-professor. I forslaget til statsbudsjett, som legges fram torsdag, setter statsminister Erna Solberg (H) trolig ny rekord igjen.
– Vi har tidligere ikke sett i nærheten av så høy oljepengebruk eller en så sterk økning i oljepengebruken, som under denne regjeringen, sier økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU.
Hvis anslagene til ekspertene slår til, kommer den blåblå regjeringen til å bruke mellom 225 og 230 milliarder kroner i sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Det er en økning på rundt 10 prosent fra i fjor – og hele 70 prosent mer enn Stoltenberg-regjeringen brukte i sitt siste statsbudsjett, ifølge NRK.
– Økningen skjer for raskt og oljepengebruken er for høy, sier Torvik, som advarer mot å bruke opp nå, de pengene som skal dekke store pensjonsutgifter i framtida.
Økonomisk sjokk
Hvor stor uttak fra oljefondet regjeringen ønsker å gjøre neste år, blir først klart når finansminister Siv Jensen kommer til Stortinget med budsjettforslaget klokka 10.
Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer de uttakene som er gjort så langt med den vanskelige situasjonen norsk økonomi har vært i nesten hele hennes regjeringstid. Det har vært nødvendig å bruke mer penger over statsbudsjettet, for å holde aktiviteten i økonomien oppe, framholder hun.
– Norsk økonomi har vært utsatt for et oljeprissjokk, som har ført til stor svikt i andre skatte- og avgiftsinntekter. Bedrifter som gikk med store overskudd og betalte skatt, gjør det ikke lenger. Samtidig har folk mistet jobbene sine, poengterer Solberg.
Opp 10 prosent
Oljepengeinnslaget i den offentlige pengebruken har steget kraftige under den blåblå regjeringen, først og fremst i rene kroner, men også i andel av fondet. Det har vært en økning på over 20 prosent i oljepengebruken fra i fjor til i år, og det blir trolig brukt ytterligere 10 prosent mer neste år, tror Torvik.
Ekspertene Dagens Næringsliv har vært i kontakt med, anslår at regjeringen vil ta ut 3 og 3,2 prosent fra oljefondet, basert på lekkasjer om at budsjettets bidrag til vekst i økonomien – den såkalte budsjettimpulsen – blir 0,4 prosent.
De fleste ekspertene synes enige om at økonomien er på bedringens vei, og at det er betydelig mindre behov å sprøyte inn oljemilliarder gjennom, statsbudsjettet.
—
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Konkurransetilsynet mener likevel dagens lovgiving er god nok til å regulere konkurransen i oljesektoren.
Statoils dominerende rolle på norsk sokkel kan oppleves som ubehagelig for leverandørindustrien. Konkurransetilsynet mener likevel dagens lovgiving er god nok til å regulere konkurransen i oljesektoren.
Det er konklusjonen i en rapport som onsdag ble levert til Nærings- og fiskeridepartementet, skriver Sunnmørsposten.
I juli fikk tilsynet i oppdrag å undersøke konkurranseforholdene i petroleumsnæringen etter økt misnøye med hvordan Statoil angivelig skal ha utnyttet sin dominerende rolle på norsk sokkel.
Tilsynet påpeker at stor grad av kjøpermakt vil medvirke til økt konkurranse og lavere priser.
Les også: Konkurransetilsynet skal utrede Statoils markedsmakt.
– Selv om bruk av kjøpermakt er bra for samfunnet, kan det oppleves som urimelig og krevende for selskaper som rammes, påpekes det i rapporten.
Samtidig heter det at «en bør imidlertid være varsom med å anvende konkurransereglene mot denne formen for kjøpermakt, da slike inngrep i kommersielle forhandlinger kan føre til dempet konkurranse.»
– Nå gjennomgår vi utredningen fra Konkurransetilsynet, sier næringsminister Monica Mæland (H). Det var hennes departement som ba tilsynet utarbeide rapporten.
Det er ventet at saken vil bli diskutert i Stortinget senere i år.
Klikk her for å diskutere saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Å gjøre det dyrere å fylle diesel og bensin er urettferdig overfor dem som ikke har noe alternativ til bil, hevder Senterpartiet. Men «distriktspartiet» har selv foreslått å øke avgiftene.
I Senterpartiets alternative budsjett for 2016 økes veibruksavgiften med 29 øre for bensin og 20 øre for diesel.
Til sammenligning har regjeringen til nå kun prisjustert avgiftene, bortsett fra i 2015, da de sto stille.
– Det var aldri planen at vårt forslag skulle øke pumpeprisen, sier Senterpartiets Geir Pollestad til NTB. Han viser til at Senterpartiet foreslo å fjerne veibruksavgiften på biodrivstoff tilsvarende, noe som ville gitt «grønnere» diesel og bensin til samme pris.
Ikke tillatt
Problemet er at et slikt grep ifølge Finansdepartementet er i strid med EØS-avtalen.
– ESA tillater ikke at man fjerner veibruksavgiften på biodiesel fordi man da har dobbel virkemiddelbruk, både innblandingskrav og avgiftsfritak. Det fører i neste omgang til tilbakebetaling av statsstøtte, noe som rammer næringslivet, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) til NTB.
– Da blir jo spørsmålet om Sp fortsatt vil øke veibruksavgiften om man ikke kan fjerne veibruksavgiften på biodiesel, eller om Sps grønne skifte bare er en bløff, framholder han.
Økte priser
Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) la fredag fram regjeringens opplegg for det grønne skatteskiftet. Sentralt står en økning i veibruksavgiften på 15 øre for bensin og 35 øre for diesel, noe Senterpartiet heftig har kritisert.
– Vi foreslo ikke avgiftsøkninger i fjor som ville ha påvirket pumpeprisen for folk, slik Frps avgiftsøkning i år gjør. Frp bør være mer opptatt av å holde sine egne valgløfter enn å feiltolke Senterpartiets politikk, sier Pollestad.
Lederen av Stortingets næringskomité sier forslaget ikke ville ha blitt gjennomført dersom kontrollorganet ESA ikke hadde godkjent opplegget.
– At Frp mener vi skal legge oss på rygg for EU og akseptere høyere avgifter for folk, samt at vi ikke når klimamålene får stå for deres egen regning, sier han.
Stort spenn
En oversikt Finansdepartementet har utarbeidet for NTB viser hvordan opposisjonspartiene har prioritert drivstoffavgiftene i sine alternative budsjetter for i år.
Arbeiderpartiet er mest forsiktig. CO2-avgiften ble prisjustert med 3 øre for begge drivstofftyper, mens veibruksavgiften på bensin sto stille. For diesel ble avgiften økt med 25 øre.
Samarbeidspartiene KrF og Venstre slås ofte i hartkorn, men de alternative budsjettene viser at KrF er mer forsiktig enn sin samarbeidspartner. For der Venstre tar til orde for en økning på 50 øre for bensin og 96 øre for diesel, legger KrF kun 10 øre på bensin og 20 øre på diesel.
Seadrill-aksjen steg tirsdag ettermiddag over hele 40 prosent på Oslo Børs. I 14-tiden var aksjen den tredje mest omsatte på hovedindeksen med over 135 millioner kroner.
Det skjer etter at anonyme kilder har opplyst til Bloomberg at storaksjonær John Fredriksen skal være villig til å låne penger til det kriserammede riggselskapet, melder E24.
Siden i fjor vinter har Seadrill arbeidet med en større restrukturering som følge av vanskelige markedsforhold og høy gjeld. Ifølge kildene kan lånet fra Fredriksen bli på mellom 800 millioner og 1,2 milliarder dollar.
Selskapet skulle opprinnelig ha lagt fram en skisse til løsning før sommeren, men dette har senere blitt utsatt. Konsernsjef Per Wullf opplyste nylig at målet er å finne en løsning innen året.
Seadrill-aksjen har falt betydelig i kjølvannet av oljeprisfallet fra sommeren 2014. Utviklingen har blitt forverret av overkapasitet i riggmarkedet.
Tross dagens store opptur er aksjen ned 86,23 prosent de siste to årene, og den har falt 28,3 prosent så langt i år.
Norsk oljeindustri forsvarer egen eksistens med at norsk olje og gass har verdens laveste utslipp fra produksjonen. Det er feil, ifølge forskere.
Brennpunkt på NRK tar for seg hvordan Norge rettferdiggjør at vi kan pumpe opp mer olje, som forårsaker store utslipp av CO2. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, gjentar argumentet om at olje og gass bør leveres av land som har minst utslipp knyttet til produksjonen.
– Og det er altså Norge. Derfor er det ikke olje fra Norge som må stenges ned først. Det er faktisk det som må stenges ned sist, sier han.
Ifølge Brennpunkt er det imidlertid ikke dokumentert at Norge har mindre utslipp fra produksjonen enn alle andre land. Vi ligger bare under gjennomsnittet i verden, og mange norske felt har høye utslipp.
To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge, ifølge tall fra forskningsinstituttet Carnegie. Schjøtt-Pedersen mener det blir feil å sammenligne to av Saudi-Arabias «beste» felt med gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Produksjonen av olje og gass står for rundt 5 prosent av klimautslippene som de fossile brenslene forårsaker. Det aller meste stammer fra forbrenningen av oljen og gassen.
Jens Stoltenberg kritiserer makttriangelet NHO, LO og miljøbevegelsen for milliarder i feilinvesteringer. Han viser blant annet til om grønne sertifikater i 2006.
– Jeg prøvde å stå imot, men det kommer fra alle kanter, fra LO, NHO, industri og miljø. Det handler om svære økonomiske verdier, milliarder i feilinvesteringer, sier Stoltenberg til Dagens Næringsliv.
I den mye omtalte boken «Min historie» som kom ut fredag, avslører NATO-sjefen mange tanker rundt norsk politikk. Han skriver i boken at Norge da han var på i Stortinget hadde et «miljøindustrielt kompleks».
– Det som er synd er at det ikke har vært et mer kritisk blikk på den enorme makten disse interessene samlet sett greier å mobilisere, sier han.
Stoltenberg forteller om innføringen av grønne sertifikater i 2006 hvor han mener regjeringen tapte 13 milliarder årlig på en politikk der Norge betalte i dyre dommer på å gi billig kraft til Tyskland.
Hvordan kan SV være for noe som tapper fellesskapet for milliarder, ødelegger urørt natur og tar livet av massevis av havørn og truede ugler?», spurte den tidligere Ap-lederen den gangen.
Tidligere SV-leder Kristin Halvorsen mener Stoltenberg hadde gode poenger i diskusjonen, mens NHO-direktør Svein Oppegaard sier at de grønne sertifikatene var ønsket av både industrien og energiprodusentene. Bellona-leder Frederic Hauge er fornøyd med å ha gitt Stoltenberg en verdig kamp.
– Jeg opplevde Jens som uforsonlig. Det var et maktspill hele tiden, sier Hauge.
