Anders Bjartnes Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Det store feilgrepet George W. Bush ville hjelpe amerikanske farmere og lagde politikk som skulle fremme bruken av biodrivstoff, samtidig som det angivelig kuttet CO2. Dette var tilbake i 2007. Konsekvensen ble en konstruert etterspørsel etter palmeolje som gjennom det siste tiåret har bidratt til å ødelegge enorme arealer regnskog i Indonesia. Istedenfor å være et klimatiltak har det gjort det vonde mye verre. Denne lange og grundige reportasjen fra Pro Publica – et nonprofit nettsted for undersøkende journalistikk – er både rystende og trist. Store områder med peatland – torv – i regnskogen i Indonesia er omdannet til palmeoljeplantasjer. Enorme volum klimagasser frigjøres. 80 millioner mennesker i Indonesia er nå avhengige av palmeoljeindustrien for å skaffe seg levebrød. Lurvete selskaper har sett store profittmuligheter. Store branner, delvis knyttet til avskogingen, har medført 100.000 premature dødsfall. Også EU – og som vi vet Norge – har gjennom biodrivstoffmandater vært med på å drive opp etterspørselen etter palmeolje. Og vi har tidligere sett hvordan Indonesia har truet med handelskrig dersom politikken til støtte for palmeoljeindustrien ryddes vekk. Biodrivstoffpolitikken som er ført både i USA og Europa kommer til å bli stående som et historisk feilgrep av gigantiske dimensjoner. Intensjonen var god, men virkningene katastrofale. Og ingen har klart å snu i tide. I reportasjen hos Pro Publica sier Henry Waxman, mangeårig demokratisk kongressmann og klimaforkjemper, at kongressen var så fokusert på innenlandsk klimapolitikk at man mistet blikket på virkningene i andre deler av verden, virkninger som nå fremstår som opplagte. «Vi har skapt en situasjon som er så motsatt til det vi ønsket. Vi gjør mer skade på miljøet. Det var et feilgrep», sier han. Søksmål i sikte Stillehavsnasjonen Vanuatu varsler at landet vil holde fossile energiselskaper og land som har tjent mye penger på fossilenergi ansvarlig for skader knyttet til klimaendringer. I denne saken i The Guardian forteller landets utenriksminister, Ralph Regenvanu, at Vanuatus regjering nå undersøker alle mulige veier for å holde fossilenergiens profitører ansvarlig. Han vil sende regningen til selskaper, finansinstitusjoner og land som «aktivt og informert skapte den eksistensielle trussel mot mitt land», sier han. Syklonen Pam medførte i 2015 svært store skader i øyriket, tilsvarende nesten to tredeler av landets BNP. Ikke dyrt med nullutslipp En nullutslippsøkonomi er mulig, og ikke kostbart, skriver Adair Turner i en kronikk i Financial Times. Turner, økonom og tidligere toppbyråkrat, og nå leder av Energy Transition Commission, viser hvordan nullutslipp kan oppnås – også i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere. Beregningene viser at den samlede globale økonomien i 2060 vil være 0,5 prosent mindre enn den ellers ville vært. Oppskriften Turner viser til er for så vidt kjent: Fornybar energi må overta i elektrisitetsproduksjon. Elektrisitet må tas i bruk i sektorer der fossil energi dominerer i dag. I vanskelige sektorer som for eksempel sementproduksjon og flytrafikk, viser Turner til at alternativene finnes. Her vil karbonfrie alternativer kunne bli noe dyrere, men ikke skremmende: En flybillett med avansert biofuel vil kunne være 20 prosent dyrere enn en fossil flytur. Stålproduksjon uten CO2-utslipp vil være dyrere, men ikke spille stor rolle for eksempel for prisen på en ny bil. Hydrogen i UK Storbritannia trenger en plan for å fase inn hydrogen, skriver Committee on Climate Change i en ny rapport. Britenes klimavaktbikkje mener det er nødvendig å komme i gang med utbygging av infrastruktur og utvikling av modeller for å kunne fase inn hydrogen i stor skala – i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere på andre måter. Businessgreen har en gjennomgang av den nye rapporten som viser til at oppvarming og deler av transportsektoren kan være egnet for hydrogen. Nå er det hverken tilbud eller etterspørsel etter hydrogen, og ifølge Chris Stark, direktør i CCC, er det nødvendig å stimulere begge deler parallelt. Med norske øyne er det svært viktig hva britene gjør her; et britisk marked for hydrogen basert på gass med karbonfangst oppfattes som interessant i den norske oljesektoren. Det er slik «CCS-hydrogen» Stark ser for seg at vil bli mest aktuelt for britene, men i vesentlig mindre volum enn gassen utgjør i dag. Ved for eksempel å introdusere varmepumper som går både på strøm og gass, kan gasskonsumet til oppvarming tas ned. Så kan hydrogen etter hvert overta for gassen, ifølge Stark. Når vi er innom Storbritannias fremtidige energimiks, tar vi også med denne nye rapporten fra Bloomberg New Energy Finance som viser hvordan batterier, elbiler, forbrukerfleksibilitet og kobling mot det nordiske vannkraftsystemet vil gjøre det lettere å oppnå avkarbonisering – til en overkommelig pris. Kullet dreper i Europa Det hadde vært fint å avslutte dagens fem på fredag med en ordentlig gla’sak, og det er et lyspunkt at Ungarn har bestemt seg for å kutte ut sine kullkraftverk. CO2-prisene i Europa biter, og det er bra. Men det er mer å ta av – slik denne veldig gode fremstillingen fra Sandbag om europeisk kullkraftindustri viser. Her er det bare å klikke seg frem og se hvor mange astmatilfeller og premature dødsfall kullkraftverkene forårsaker. Tyskland – og tyske selskaper – har en vei å gå, for å uttrykke det forsiktig. For øvrig har den tyske kullkommisjonen utsatt sin leveranse til over jul. Det er strid om hvordan kompensasjonen til kullavhengige distrikter i øst skal ordnes, og sosiale hensyn må naturligvis tas. Det handler om jobber, men også om helse. Den sosiale kostnaden ved CO2-utslipp er ifølge nye beregninger fra tyske miljømyndigheter 180 euro pr. tonn – ca ti ganger så mye som prisen nå er i det europeiske kvotesystemet.