Forfatterarkiv: NTB

Unio mener Statoils leverandørpress fører til sosial dumping

Statoils press på leverandørindustrien fører til sosial dumping, mener arbeidstakerorganisasjonen Unio. Oljeselskapet avviser påstanden. – Statoils skvising av underleverandørene på norsk sokkel bidrar til å forsterke nedgangskonjunkturene og til at arbeidsplasser og kompetanse forsvinner, sier generalsekretær Hege-Merethe Bengtsson i Det norske maskinistforbund i en pressemelding. Både Maskinistforbundet og hovedorganisasjonen Unio er bekymret for at de lave ratene og presset på rederiene skal vedvare og ytterligere bidra til sosial dumping. Samfunnsansvar – Olje- og energiminister Tord Liens vegring mot å gripe inn er oppsiktsvekkende. Han bør være klar over hvilke alvorlige konsekvenser Statoils politikk vil få for maritim næring på sikt, sier Unio-leder Ragnhild Lied. – Statoils samfunnsansvar må veie tyngre enn ansvaret for å fylle aksjonærenes lommebøker, sier Bengtsson. Hun viser til Petroleumsloven som forutsetter at petroleumsressursene skal forvaltes på en måte som bidrar til sysselsetting i Norge. Både Lied og Bengtsson krever økt aktivitet på sokkelen, til rater som er bærekraftige og som gjør det mulig for ansatte som er bosatt i Norge å jobbe på skipene som opererer på norsk sokkel. Også KrF er kritisk til den norske oljegiganten, og mener selskapet er blitt for mektig. Partiet ba i forrige uke både regjeringen og Konkurransetilsynet om å granske situasjonen. – Stiller krav Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil sier de har forståelse for at situasjonen oppleves krevende av aktørene i bransjen, men sier at oljenedturen har gjort det nødvendig å kutte kostnader og styrke konkurranseevnen. Han understreker at både myndighetene og selskapet stiller krav til blant annet HMS og arbeidsvilkår hos alle leverandører. – På to år er oljeprisen mer enn halvert, og kostnadsnivået har vært altfor høyt. Derfor må både vi og andre operatører redusere kostnadsnivået. Alle operatører gjør det, både i Norge og internasjonalt. Ingen kan operere som om oljeprisen fortsatt var 110 dollar per fat, forklarer Pedersen overfor NTB. Kapasitet til Norge Etter en topp sommeren 2014, da nordsjøoljen ble omsatt for rindt 115 dollar fatet, har det gått bratt nedover. Bunnen ble nådd i januar med 27,72 dollar. Siden har prisen steget sakte, men sikkert, og lå mandag lå rett i overkant av 50 dollar. – Den globale aktivitetsnedgangen gir en overkapasitet som får følger også for norsk sokkel. Men blant annet på grunn av våre investeringer er aktivitetsnedgangen mindre her enn det vi ser internasjonalt, og det bidrar til at kapasitet på enkelte områder nå flyttes tilbake til Norge fordi det er flere muligheter her, påpeker Pedersen.

Hotellinntektene halvert i Stavanger

Nordic Choice- sjef tror bunnen er nådd.  Hoteller i Stavanger har gått fra å være landets mest lønnsomme til en halvering av inntektene på et drøyt år. – Ingen tjener penger der nå, sier konsernsjef Torgeir Silseth i Nordic Choice-kjeden til Dagens Næringsliv. Han legger til at de sannsynligvis er gjennom den verste perioden. Les også: I desember i fjor sto tre av fire hotellrom tomme – Jeg tror ikke vi får noen ny boom og får tilbake til de gode gamle tidene de neste 12 til 24 månedene, men vi tror bunnen er nådd. Nye tall fra Benchmarking Alliance viser at alle byer i det såkalte oljebeltet har hatt en negativ utvikling det siste året. Oslo, Bodø og Lillehammer gjør det imidlertid bedre i år enn fjoråret, viser tallene.

IMF-sjefen: – Ingen land kan leve kun av olje

Statsminister Erna Solberg diskuterte hvordan Norge ruster seg for det grønne skiftet da hun møtte IMF-sjef Christine Lagarde i Oslo. – Selv om oljeprisen har tatt seg noe opp, er fallet vi har sett et tydelig varsel om at ikke noe land, uansett hvor rikt det er, kan basere en bærekraftig utvikling på én ressurs som olje, sier Lagarde til NTB. Onsdag møtte lederen for Det internasjonale pengefondet (IMF) Solberg i forsvarssjefens bolig på Akershus festning i Oslo. Tiden etter olje og gass ble et viktig tema for møtet. Oljebuffer – Både pengepolitikk og annen politikk preges for tiden av hva som skjer etter olje og gass, understreker IMF-sjefen. Solberg forklarte Lagarde hvordan regjeringen jobber for det grønne skiftet i Norge. Hun sier Norges oljepenger også er en velsignelse i møte med oljekrisen. – Vi har en mulighet i Norge, på grunn av oljeinntektene, til å ta den omstillingen over litt flere år enn det mange andre kan. En del andre oljeproduserende land opplever en større krise enn vi gjør, sier statsministeren til NTB.

Svensk bilindustri rekrutterer oljearbeidere

Reiser til Norge for å rekruttere arbeidsledige oljearbeidere til den svenske byen Trollhättan. Ifølge NRK trenger National Electric Vehicle Sweden (NEVS) og flere andre bedrifter i Trollhättan over 500 ingeniører. NEVS kjøpte restene av konkursrammede Saab i august 2012 for å satse på elbiler. Det er også behov for andre yrkesgrupper, noe som kan være vesentlig for arbeidssøkende oljearbeidere og deres familier. Ingeniør + sykepleier  – Det finnes og gode arbeidsmuligheter innen helse. En drømmekombinasjon hadde vært en som var utdannet ingeniør, og som var gift med en lege eller sykepleier, sier Arne Arvidsson hos Arbetsförmedlingen i Trollhättan. Byen med sine 50.000 innbyggere har i dag lavere arbeidsledighet enn da hjørnesteinsbedriften Saab gikk konkurs i 2011. Nå må han ut og finne flinke folk, og onsdag og torsdag går frierferden til Stavanger og Sandvika. – Vi skal vise dem alle de gode mulighetene som finnes, og fremfor alt muligheten de har til å utvikle seg som person i en industri som har stort vekstpotensial, sier Arvidsson.

KrF mener Statoil er for mektig

KrF mener Statoil har for mye makt og ber både regjeringen og Konkurransetilsynet gripe inn. Allerede i forbindelse med Statoil/Hydro-fusjonen i 2007 advarte KrF og partiets representant i næringskomiteen på Stortinget, Line Henriette Hjemdal, mot konsekvensene av at Statoil ville bli en for mektig aktør, skriver Dagens Næringsliv. – Vi var oppmerksomme på og advarte mot at Statoil ville få en for dominerende rolle. Vi får nå tilbakemeldinger fra leverandørindustrien at de opplever en skvis fra Statoil. Inngåtte avtaler kreves å bli reforhandlet. Nye avtaler blir satt på vent, sier Hjemdal. KrF har reist en interpellasjon i Stortinget der de krever at konkurransesituasjonen for norsk leverandørindustri og konsekvensene av Statoils sterke markedsposisjon blir gjennomgått. Også Konkurransetilsynet er bedt om å granske situasjonen. Viktig å kutte kostnader Hos Statoil sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen at de har forståelse for at situasjonen oppleves som krevende av aktørene i bransjen, men understreker viktigheten av å kutte kostnader. – For å skape grunnlag for aktivitet, verdiskaping og ringvirkninger er det helt nødvendig at vi lykkes med å ta ned kostnadsnivået og styrke konkurransekraften i industrien. Vi er selvsagt avhengige av konkurransedyktige betingelser fra våre leverandører, men det aller viktigste for å ta ned kostnadsnivået er samarbeidet med leverandørene for å finne de beste og mest effektive løsningene for å gjøre prosjekter realiserbare, sier Pedersen.

Ordfører: —Nordsjøtrafikken bør legges utenfor tettbygde strøk

Etter ulykken på Turøy er beboere i Fjell kommune redde for at nok et helikopter skal falle ned. Ordfører Marianne Sandahl Bjorøy mener nordsjøtrafikken bør legges utenom tettbygde områder. – Mange er utrygge nå. De tenker «hva om helikopteret hadde falt ned ett minutt etterpå?» Da hadde det vært rett over tettbygd strøk på Ågotnes, sier Ap-ordfører Bjorøy til Bergens Tidende. Hun har skrevet brev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), der hun ber om et møte for å drøfte den reelle risikoen ved at helikoptrene flyr over tettbygde områder istedenfor å bruke traseer over vann. «Nordsjøtrafikken passerer kontinuerlig over hustakene på Sotra og helikopterstyrten kunne like gjerne skjedd midt i husklyngen på Turøy eller i andre tettbygde områder på Sotra», skriver ordføreren. Offshore-helikopteret som styrtet på Turøy 29. april, gikk i bakken like ved sjøen og nærmeste bebyggelse på øya. Flere beboere BT har snakket med, har begynt å frykte helikoptrene som flyr rett over husene deres. – Det er frykt blant folk. Før stilte vi spørsmålet «kan helikoptrene falle ned?» Nå vet vi at svaret er ja. Nå er spørsmålet når det skjer igjen, sier Thomas Lægreid i Turøy Grendalag.

Bransjeorganisasjonene forventer økende ledighet

Både NITO, Norsk Industri og Rederiforbundet er blitt mer pessimistiske. De tror ledighetsveksten vil fortsette inn i 2017. De tre fagforeningene taler dermed imot Statistisk sentralbyrå (SSB), som nylig anslo at ledigheten vil nå toppen i år og gå noe ned neste år. – Ledigheten skal videre opp i 2016, men vi er dessverre ikke like sikre på om det vil snu neste år. Det er mindre sikkert nå, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, NHOs største forening. Han får støtte fra president Trond Markussen i Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) og administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund. – Hadde du spurt meg for noen måneder siden om jeg trodde toppen ville være nådd innen slutten på 2016, ville jeg vært mer positiv. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Det nedbemannes fortsatt mer enn vi hadde trodd, sier Markussen, som mener oppsigelsene i ingeniørbransjen er i ferd med å gå for langt. – Vi er kommet til et punkt hvor det kuttes så mye at det går utover kompetansen. Det er fare for at nøkkelkompetanse vil gå tapt, hevder NITO-toppen.

Bransjeorganisasjonene forventer økende ledighet

Både NITO, Norsk Industri og Rederiforbundet er blitt mer pessimistiske. De tror ledighetsveksten vil fortsette inn i 2017. De tre fagforeningene taler dermed imot Statistisk sentralbyrå (SSB), som nylig anslo at ledigheten vil nå toppen i år og gå noe ned neste år. – Ledigheten skal videre opp i 2016, men vi er dessverre ikke like sikre på om det vil snu neste år. Det er mindre sikkert nå, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, NHOs største forening. Han får støtte fra president Trond Markussen i Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) og administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund. – Hadde du spurt meg for noen måneder siden om jeg trodde toppen ville være nådd innen slutten på 2016, ville jeg vært mer positiv. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Det nedbemannes fortsatt mer enn vi hadde trodd, sier Markussen, som mener oppsigelsene i ingeniørbransjen er i ferd med å gå for langt. – Vi er kommet til et punkt hvor det kuttes så mye at det går utover kompetansen. Det er fare for at nøkkelkompetanse vil gå tapt, hevder NITO-toppen.

Statens oljeverdier kraftig nedjustert

Statens eierskap i olje- og gassindustrien er verdsatt til 810 milliarder kroner – drøyt 400 milliarder mindre enn for bare to år siden. Det er Rystad Energy som har vurdert Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) per 1. januar 2016. Verdivurderingen er utført på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Så sent som i 2014 ble SDØE-porteføljen vurdert til 1.234 milliarder kroner. En antakelse om lavere gasspriser er den største enkeltårsaken til nedgangen i porteføljeverdien fra 2014 til 2016. – Statens andeler på norsk sokkel blir som resten av næringen påvirket av lavere priser. Olje- og gassindustrien har vært og er i en krevende periode, men dette er en langsiktig industri. Som rapporten viser, vil Norge nyte godt av en betydelig kontantstrøm fra SDØE-porteføljen i mange år fremover, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp). SDØE er statens direkte eide andeler i norsk olje- og gassvirksomhet. Statens andeler i lisenser og andre partnerskap forvaltes av det statlige aksjeselskapet Petoro. Siden Petoro ble etablert i 2001 har selskapet overført rundt 100 milliarder kroner til den norske staten hvert eneste år. Denne pengestrømmen utgjør i sin tur en av tre hovedkilder til oppbyggingen av det såkalte oljefondet – Statens pensjonsfond utland.

Fred. Olsen får bygge vindkraftverk i Rogaland

Fred. Olsen Renewables AS har fått konsesjon til å bygge Gilja vindkraftverk i Gjesdal kommune i Rogaland. Anlegget forventes å ville produsere strøm tilsvarende forbruket til 20.000 boliger. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hadde gitt konsesjon til prosjektet, men dette ble påklaget av blant annet lokale hytteeiere, natur- og friluftsorganisasjoner og Fylkesmannen i Rogaland. Nå har Olje- og energidepartementet besluttet at klagene ikke tas til følge. – Gilja er et av de bedre vindkraftprosjektene departementet har behandlet. Prosjektet vil bidra til betydelig økt kraftproduksjon og gir sysselsetting i en region som står i en krevende situasjon. Jeg ønsker Fred. Olsen lykke til med det videre arbeid med å få realisert utbyggingen, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp). Departementet opplyser at de har vurdert både landskapsvirkninger og friluftsinteresser og funnet at det var grunnlag for å gi konsesjon. – Departementet har lagt vekt på de gode teknisk/økonomiske forutsetningene for prosjektet og at konfliktene med naturmangfold er mindre enn det man normalt kan forvente ved såpass store vindkraftprosjekter, opplyser Olje- og energidepartementet. Daglig leder Erik Thoring i Naturvernforbundet i Rogaland sier vedtaket er beklagelig. Forbundet var blant dem som klagde på den første konsesjonen. Han tror det er skepsis til vindkraft i befolkningen. – Det påvirker jo folks hverdagslandskap betydelig, sier han til Sysla