Da oljekrisen førte til lavere aktivitet på norsk sokkel, ble det også behov for færre helikopterturer. Bedriftene som frakter arbeiderne til installasjonene, ble hardt rammet.
I årene fra 2014 til 2016 bokførte Sola-selskapet Bristow et samlet underskudd på 340 millioner kroner.
Fakta
Bristow Norway
Leverer helikoptertjenester på norsk sokkel
Etablert i 1993
Het tidligere Norsk Helikopter, men ble kjøpt opp av Bristow i 2009
Hovedkontor på Sola
418 ansatte
Morselskapet Bristow Group har hovedkontor i Houston i USA
Så kom en liten opptur da det i 2017 ble et marginalt overskudd på 28 millioner kroner.
Men i det ferskeste regnskapet er tallene igjen røde. Omsetningen økte fra 1,9 til 2,1 milliarder kroner, men likevel ble det et underskudd før skatt på 48,9 millioner.
– Vi hadde håpet på bedre resultat enn i fjor, men klarte ikke det. Markedet er fortsatt veldig vanskelig, sier administrerende direktør Heidi W. Heimark i Bristow Norge til Sysla.
Selskapet har såkalt avvikende regnskapsår, og tallene gjelder derfor perioden fra 1. april 2017 til 31. mars 2018.
Små marginer
Det er flere grunner til at oppturen uteblir, men det meste handler om at driftskostnadene fortsatt er høyere enn de burde. Samtidig er prisene dårligere enn tidligere.
– I vår bransje har det alltid vært marginale marginer, men etter nedturen er det utvilsomt enda mer krevende. De fleste av våre kontrakter ble reforhandlet under krisen, og det er disse vilkårene vi nå opererer under, sier Heimark.
Giganttap for helikopterselskapene
Det siste halvannet året har Bristow vunnet og startet opp store, nye kontrakter i Bergen, Florø og Hammerfest. Det gir stabile inntekter og trygghet for de ansatte, men i oppstarten er også kostnadene høye.
– Etablering av baser og oppstart av nye kontrakter er krevende. I startfasen påvirker avtalene derfor bunnlinjen negativt, men det jevner seg ut etter hvert, sier Heimark.
Parkert etter Turøy
I april 2016 styrtet et helikopter fra konkurrenten CHC ved Turøy i Hordaland, på vei fra Gullfaks-feltet til Bergen. 13 mennesker omkom. Ulykken førte til at alle helikoptre av typen Airbus H225 Super Puma ble satt på bakken. Der står de fortsatt, og trolig kommer de aldri til å fly i Norge igjen.
Derfor har Bristow hatt fem 225-maskiner stående i hangaren på Sola. Det er kostbart å ha helikoptre på lager, og dette er ifølge Heimark en av årsakene til de røde tallene.
– De generer en del kostnader knyttet til vedlikehold, men ingen inntekter, sier Heimark.
Nå er Bristow i gang med milliardkontrakten
To av helikoptrene er nå levert tilbake, mens et tredje blir det før nyttår. Det koster imidlertid også å kvitte seg med dem.
– De skal leveres i flyvedyktig tilstand, og det medfører mange millioner kroner i oppgraderinger, sier Heimark.
Fortsatt usikkert
– Hvordan ser det ut framover?
– Høyere oljepris gjør at oljeselskapene igjen investerer på norsk sokkel. Det er positivt for oss. Men lave rater medfører at vi fortsatt må snu alle steiner for å redusere kostnadene, sier Heimark.
Det betyr også at de 418 ansatte må belage seg på moderate lønnsoppgjør framover.
– Vi må holde igjen på lønnsutvikling og særavtaler, i tillegg til ytterligere forbedring av måten vi jobber på. Vi ønsker også dialog med våre kunder for å utvikle mer lønnsomme konsepter for framtiden, sier Heimark.
Furat Gebory er tillitsvalgt for Lederne i Bristow Norge. Han er ikke i gang med lønnsforhandlingene ennå, og vil ikke starte dem i media.
– Generelt kan jeg si at fagforeningene er innstilt på å komme fram til gode løsninger sammen med ledelsen. Det er fortsatt vanskelige tider, men jeg føler vi er på riktig vei, sier Gebory.
Direktør Heimark kan ikke garantere at det blir overskudd i neste regnskap heller.
– Dette er også et tøft år, men vi jobber hardt for å levere best mulig resultat, sier hun.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_1571', '100234453S1',{graph:true,finance:true,shareholders:true,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
Helikopterprodusenten Airbus og det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) fikk krass kritikk i den endelige granskingsrapporten til Havarikommisjonen som kom i sommer, skriver Aftenbladet.
Etter Turøy-ulykken: – Føler ekstra press og ansvar for de pårørende
Airbus og EASA kunne vært grundigere i oppfølgingen av en ulykke i 2009 med samme type helikopter i britisk sektor, mener Havarikommisjonen. Ulykken hadde mange likhetstrekk med Turøy-ulykken, blant annet mistet helikopteret også hovedrotoren i luften, slik som på Turøy.
– Ikke ferdig etterforsket
Vest politidistrikt nærmer seg en avslutning av etterforskningen etter ulykken som krevde 13 menneskeliv, to piloter og 11 oljearbeidere 29. april 2016.
Spørsmålet er om noen skal stilles til ansvar etter at nordsjøhelikopteret fra CHC Helikopter Service registrert som «LN-OJF» styrtet ved Turøy utenfor Bergen.
ETTERLATTE: -Vondt å høre at det ikke ble gjort nok etter ulykken i Skottland
– Håpet er fremdeles å ha klar en vurdering i løpet av september, sier politiadvokat og påtaleansvarlig Trygve Ritland ved Vest politidistrikt.
Alternativt kan saken bli henlagt.
Etterlatte krever penger
Andre som ventet spent på granskingsrapporten, var de etterlatte. De krever oppreisning etter ulykken og har engasjert amerikanske Kreindler & Kreindler LLp, som er spesialister på søksmål etter store ulykker og hendelser. Advokatfirmaet har blant annet jobbet med Malaysia Airlines-forsvinningen i 2014 og Germanwings-styrten over Alpene i 2015.
Det jobbes fortsatt med et erstatningskrav rettet mot helikopterprodusenten Airbus og deres underleverandører, bekrefter partner Stephan Eriksson i Stockholm-baserte Excello Advokatbyrå, som bistår Kreindler & Kreindler i denne saken.
– Vi er i diskusjon med Airbus om et erstatningsbeløp. Forhåpentligvis kommer det til en konklusjon senere i høst, sier Eriksson til Aftenbladet.
Blir det ikke enighet om et forlik med Airbus, kan det bli rettssak.
Advokat Stephan Eriksson representerer 12 av de 13 familiene som er etterlatte etter Turøy-ulykken.
Fredag 29. april 2016 styrtet Super Pumpa-helikopteret over en holme nær Turøy, kun minutter fra Bergen lufthavn Flesland. Minutter senere startet avdelingsdirektør Kåre Halvorsen og resten av Havarikommisjonen arbeidet med å avdekke hva som hadde skjedd og hvorfor. Arbeidet tok ikke slutt før han leverte den fullstendige rapporten i juli.
Nå er Halvorsen på helikopterkonferansen på Sola – Solakonferansen – for å fortelle hva vi kan lære av Turøy-ulykken.
– Vi føler på ansvaret. Ikke minst for de pårørende som skal få et godt svar, sier Halvorsen til Aftenbladet.
For tidlig å si om rapporten vil endre sikkerhetskulturen
– Alle ulykker er krevende, men det er klart at det er ekstra press når det er så store implikasjoner internasjonalt og nasjonalt, sier Halvorsen.
– Vondt å høre at det ikke ble gjort nok etter ulykken i Skottland
I rapporten slår Havarikommisjonen fast at styrten skyldtes en feil i helikopterets girboks som ikke var synlig. Kommisjonen gikk langt i å kritisere Airbus og luftfartstilsynet EASA, og anbefalte i praksis et helt nytt design på girboksen. Vil dette endre noe? Ikke nødvendigvis, ifølge Halvorsen.
– Det håper vi endelig, men det er altfor tidlig å si om den har endret noe som helst. Først og fremst har vi gitt mange tilrådninger knyttet til design, og det er jo virkelig et langt lerret å bleke. Det er ikke sånn at man endrer reglene over natten, og det vil nok være lenge til vi ser et utfall av ulykken. Endringer vil eventuelt ikke skje før vi får nye helikoptertyper, sier avdelingsdirektøren.
– Det skal ikke gå an at enkeltfeil fører til at rotoren faller av
På Sola håper Halvorsen å nå gjennom med hovedfunnene fra Turøy-ulykken. Tannhjulet knakk i to. Girsystemet havarerte og rotoren løsnet. Sprekker hadde utviklet seg under overflaten, umulige å oppdage under vedlikehold, og helikopteret styret uten forvarsel til dem som var om bord.
– Vi håper å spre budskapet i miljøet og få tilbakemeldinger. Det vi har funnet er viktig for alle – både for dem bestiller tjenester og dem som bygger helikoptre.
Airbus og EASA kritiske
Mottakerne av rapporten, Airbus og luftfartstilsynet EASA, har 90 dager på seg til å svare på tilrådningene og funnene fra Havarikommisjonen. Allerede er det klart at mottakerne av rapporten ikke er helt enige i kommisjonens detaljer: I en pressemelding i etterkant av fremleggingen av rapporten, skrev EASA at rapporten er preget av en rekke «meninger og hypoteser». Airbus er uenig i detaljene i hvordan sprekken fikk vokse seg til å være et brudd, som igjen førte til havariet.
– Det rettes skarp kritikk mot Airbus
Avdelingsdirektøren er klar på at rapporten står godt slik den er, men at det sikkert er mulig å være uenig i deler av detaljene.
– Det er det jo Airbus og EASA, og ikke vi, som skal jobbe videre med, så det må vi respektere.
Pressekonferansen holdes på Clarion Hotel Flesland i Bergen. Den kan du se her fra klokken 13.30.
13 personer mistet livet da helikopteret av typen Airbus H225 Super Puma styrtet på øyen Turøy i Fjell kommune utenfor Bergen.
Dagen var 29. april 2016, og helikopteret var på vei fra Gullfaks B-plattformen til helikopterbasen på Flesland.
Tidspunkt for tidspunkt: Dette skjedde da helikopteret styrtet
Noen minutter før landing mistet helikopteret rotoren.
Havarikommisjonen har allerede konkludert at helikopterstyrten på Turøy skyldtes et tretthetsbrudd i et tannhjul i hovedgirkassen. Men først i dag gir de et offentlig svar på hvordan ulykken kunne skje.
Turøy-ulykken:
Fredag 29. april 2016 løsnet plutselig hovedrotoren fra et helikopter som var på vei fra plattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn Flesland. Helikopteret falt ned på en holme øst for Turøy. Alle de 13 personene om bord omkom.
I den foreløpige rapporten som Havarikommisjonen presenterte ett år etter ulykken, avdekket de den direkte årsaken til ulykken. Undersøkelsen har avdekket at ulykken var et resultat av en utmattingssprekk i ett av de åtte andre-trinns planetgirene i hovedgirboksen.
De avdekket også at ulykken hadde klare likhetstrekk med en ulykke med et Airbus AS 332 L2-helikopter utenfor kysten av Skottland i 2009.
Ulykkeshelikopteret på Turøy var av typen Airbus Helicopters EC 225 LP operert av CHC Helikopter Service AS. Flygingen var normal frem til rotoren løsnet, ifølge den foreløpige granskingsrapporten som kom 28. april i fjor.
Torsdag 5. juli leverer Havarikommisjonen den endelige rapporten etter ulykken.
Fem minutter etter at helikopteret styrtet ved Turøy 29. april 2016, fikk Statens havarikommisjon den første meldingen om ulykken.
Knappe seks timer seinere var det første teamet på åstedet. Det var starten på en over to år lang gransking som avsluttes i dag.
Havarikommisjonen har allerede konkludert med at helikopterstyrten skyldtes et tretthetsbrudd i et tannhjul i hovedgirkassen. Men først nå kan de gi et svar på hvordan ulykken kunne skje.
– Vi har et godt bilde av hvordan skadene i hovedgirboksen har oppstått. Vi vet også hvorfor de ikke ble oppdaget. Dette er beskrevet i den endelige rapporten, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen ved Statens havarikommisjon.
Tidslinje: Dette skjedde da helikopteret styrtet
MISTET ROTOREN: Rotoren på helikopteret løsnet før helikopteret styrtet. Årsaken var at et tannhjul i girkassen brakk. FOTO: RUNE NIELSEN
Usynlige sprekker
13 personer mistet livet da helikopteret av typen Airbus H225 Super Puma styrtet. Det var på vei fra Gullfaks B-plattformen til helikopterbasen på Flesland.
Noen minutter før landing mistet helikopteret rotoren.
I den foreløpige rapporten som Havarikommisjonen leverte ett år etter ulykken, skrev de at sprekkdannelsene som til slutt førte til at tannhjulet brakk, hadde startet i en ørliten skade i overflaten på tannhjulet.
De fant også ut at sprekkene hadde utviklet seg usynlig under overflaten av tannhjulet. Dette ble pekt på som årsaken til at helikopterets varslingssystemer ikke oppdaget feilen.
ENDELIG RAPPORT: – Vi har et godt bilde av hvordan skadene i hovedgirboksen har oppstått. Vi vet også hvorfor de ikke ble oppdaget, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen ved Statens havarikommisjon. FOTO: RUUD, VIDAR / NTB SCANPIX
Den andre ulykken
I tillegg til å fortsette å etterforske skadene på tannhjulet, har Havarikommisjonen brukt det siste året på å se nærmere på en helikopterulykke i Nordsjøen fra syv år tidligere.
16 mennesker mistet livet da et Airbus-helikopter av liknende type styrtet i havet utenfor Skottland 1. april 2009.
Ulykken hadde flere likhetstrekk med Turøy-styrten. Også den gangen mistet helikopteret rotoren. Årsaken: et tretthetsbrudd i hovedgirboksen.
Havarikommisjonen har blant annet undersøkt hvordan sikkerhetsrådene som ble gitt av den britiske havarikommisjonen etter denne ulykken ble fulgt opp i ettertid.
Bildet øverst i saken viser de omkomne i Turøy-ulykken: Øverste rad (fra v.): Lyder Martin Telle, Michele Vimercati, Espen Samuelsen, Ole Magnar Kvamme, Kjetil Wathne, Arild Fossedal og Behnam Ahmadi. Nederste: Tommas Helland, Olav Bastiansen, Silje Ye Rim Veivåg Krogsæther, Odd Geir Turøy, Otto Mikal Vasstveit og Iain Stuart. FOTO: NTB Scanpix
Les hele saken hos Bergens Tidende.
Det melder TV 2 , som har snakket med flere kilder som er kjent med og har lest utkastet til den foreløpige sluttrapporten om hva som skjedd før og rundt ulykken 29. april 2016. Tolv menn og en kvinne omkom da et helikopter av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma styrtet ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland.
I en foreløpig rapport kom Statens havarikommisjon (SHT) til at utmattingsbrudd i et tannhjul i girboksen forårsaket ulykken. Uten forvarsel løsnet rotoren og helikopteret styrtet. SHT har nå sendt ut utkast til den endelige rapporten på høring, blant annet til EASA og Airbus.
Ifølge fjernsynskanalen har SHT vært frustrert over å måtte purre og vente lenge på å få utlevert dokumenter fra Airbus. Kommisjonen ber EU om å vurdere regelverksendring som vil pålegge EASA og helikopterprodusentene å raskere utlevere sertifiseringsdokumenter og annet når det pågår granskning.
– Jeg er overrasket over hvor grundig og utilslørt kritikken mot EASA og Airbus er. Man stiller noen grunnleggende spørsmål ved det hele, sier en av kanalens kilder.
Et poeng i rapporten skal være at det ble gjort for lite etter en tilsvarende helikopterulykke i Skottland i 2009, der 16 personer omkom. Også den ulykken ble utløst av brudd i samme type tannhjul i girboksen, uten at noe ble gjort for å endre tannhjulet i etterkant.
Høringsfristen utløper i april, og det kan komme endringer i rapporten.
Arne Roland tok over som administrerende direktør i CHC Helikopter Service i 2012. Etter at oljenedturen begynte i 2014, har det vært noen tøffe år også for helikopterbransjen.
– Jeg har vært gjennom en tøff periode med omstillinger. Det ble en større omstilling enn jeg trodde da jeg startet, sier Roland til Aftenbladet.
– Når en sitter i en sånn lederrolle gjør en det ikke fordi det nødvendigvis er lett. Du er forberedt på at det kan komme omstillinger. Men det har vært tøffere enn jeg trodde.
Går godt i Norge
Roland sier videre at driften går godt nå, og at det derfor er det en god tid å gi seg på.
– Nå skal jeg puste litt, og plukke opp alt det som har blitt tilsidesatt ellers. Jeg har ikke noe nytt å gå til, og jeg skal ta meg tilstrekkelig med tid på å finne noe nytt.
Les også: Nå er Statoils nye redningskjempe på vei til Stavanger
Overfor Aftenbladet beskriver Roland perioden som sjef for selskapet som en tid der markedet har vært i motgang.
– Men organisasjonen og folkene som jobber her er entusiastiske. Det er en bransje som har dratt dette sammen, så det har vært et privilegium å jobbe sammen med kolleger, kunder og leverandører. Bransjen er ikke friskmeldt ennå, og trenger fremdeles omstilling, men i Norge går det greit nå, sier han.
– Nå er alle indikatorer bra for selskapet. Og det å levere et bo i god stand, betyr mye. Nå er størrelsen på selskapet tilpasset markedet, og driften går bra.
– Vil alltid være med meg
Det var CHCs helikopter som styrtet i ulykken ved Turøy utenfor Bergen 29. april i fjor. 13 mistet livet. To av disse var ansatt i CHC. Roland sier at ulykken vil prege ham for resten av livet.
– En ulykke som Turøy-ulykken er det verste som kan skje en leder. Selv om du må være forberedt på at det kan skje, er det annerledes når det faktisk hender.
– Den ulykken er noe jeg vil ha med meg for alltid. 13 mennesker døde, og jeg mistet to av mine egne. Folk snakker om kriser og ting som skjer i hverdagen. Men etter en sånn ulykke blir en mer nøktern med å bruke slike ord på dagligdagse hendelser. Du ser litt annerledes på ting. Den lille motgangen i markedet blir relativt liten sammenlignet med en sånn ulykke.
Fleksibel avtale
Roland er utdannet siviløkonom fra Universitetet i Agder. Han har tidligere vært konserndirektør i Kværner Verdal, og har vært nesten 20 år i olje- og gassindustrien, både i Norge og internasjonalt.
Men basen har siden 1995 vært i Stavanger.
– Jeg har barn som fremdeles går på videregående. Så min base er her. Jeg har en fleksibel avtale med CHC, og skal etter planen sitte som sjef her i et par måneder til.
Det er ikke kjent hvem som kommer til å ta over som sjef for CHC etter Roland, skriver Aftenbladet.
I en omfattende spørreundersøkelse rettet mot britiske offshorearbeidere, har Airbus blant annet spurt om passasjerenes tanker om H225 Super Puma-helikopteret. Dette er modellen som var involvert i Turøy-ulykken som krevde 13 menneskeliv i april 2016.
Tidligere i uken hevdet britiske EnergyVoice.com å ha kilder på at resultatene ville bli gjort kjent for et utvalg “interessenter” i løpet av kort tid. Resultatene ble offentliggjort fredag.
6 av 10 er kritiske
62 prosent av respondentene svarer at de trolig ikke vil fly Super Puma-helikopteret, modellen som var involvert i Turøy-ulykken, igjen. Det skriver BBC.
5000 mennesker svarte på undersøkelsen, ifølge den britiske rikskringkasteren.
Fakta
Forlenge
Lukke
Helikopterulykken på Turøy
13 personer, to piloter og elleve passasjerer mistet livet i ulykken.
Fant sted 29. april 2016.
Et Airbus H225 Super Puma styrtet ved Skitholmen i Øygarden kommune.
Helikopteret var på vei fra Gullfaks B-plattformen og var på vei mot Bergen lufthavn Flesland.
Styrten inntraff etter at helikopterets hovedrotor løsnet.
Omstridt kampanje
Undersøkelsen ble omtalt i sommer, da det ble kjent at Airbus tok i bruk omstridte virkemidler for å få flest mulig offshore-ansatte til å bidra til undersøkelsen. Som blant andre Teknisk Ukeblad omtalte, “markedsførte” Airbus undersøkelsen ved å lokke med muligheten for å vinne en flunkende ny iPad.
Ifølge TU.no handlet deler av undersøkelsen om helikopterflyging offshore, generelt. En del av undesøkelsen handlet imidlertid om Super Puma-helikopteret helt konkret. Airbus spurte blant annet om passasjerenes opplevelse av sikkerhet og komfort, ifølge Teknisk Ukeblad.
– Kunne ha vært unngått
Statens havarikommisjon har slått fast at årsaken til ulykken var et brudd i et tannhjul i girboksen. I april innrømmet Airbus at ulykken kunne ha vært unngått.
Etter ulykken ble om lag 80 prosent av den totale Super Puma-flåten på verdensbasis satt på bakken.
Etter ulykken i april ble det innført norsk flyforbud for to Super Puma-modeller.
I sommer ble flyforbudet opphevet, men det førte ikke til noen stor endring i praksis. TV 2 meldte en måned etter at flyforbudet var opphevet at Luftfartstilsynet ikke hadde mottatt noen søknader om bruk av ulykkshelikopteret.
Ifølge kanalen var det før ulykken registrert 26 Super Puma–helikoptre for bruk i Norge. 21 av disse var EC 225, mens de resterende fem var av typen AS332-L2.
– Skremmende, mener helikopterekspert.
Fem dager siden avsløringen om at helikopter-produsenten hadde kjennskap til svakhetene Luftfartstilsynet har fått gjennomslag for alle sikkerhetskrav, ifølge TV 2 og Teknisk Ukeblad. Super Puma-helikoptrene som har stått på bakken siden Turøy-ulykken i 2016, vil dermed kunne fly igjen fra 14. juli.
Visste om tekniske svakheter
Nyheten kommer kun fem dager etter TV2 avslørte at Airbus Helicopters visste om de tekniske svakhetene som trolig førte til ulykken ved Turøy. Testene viste tydelig at systemet hadde en begrenset evne til å avsløre og varsle om feil, og omfattet de to Super Puma-modellene som de senere år har styrtet. Modellen EC225 styrtet ved Turøy og modellen AS332L2 styrtet utenfor kysten av Skottland i 2009.
Testene ble utført etter Super Puma-ulykken i 2009, hvor 16 mennesker omkom. Også den gang forsvant hovedrotoren mens helikopteret var i luften. Granskningen utført av den britiske havarikommisjonen viste at ulykken skyldes brudd i et tannhjul grunnet metallspon i gearboksen.
Helikopter-ekspert: «Skremmende at flyforbud oppheves»
Men fagforeningen Industri Energi er svært skuffet over at flyforbudet er opphevet.
– Så lenge man ikke vet den bakenforliggende årsaken til at et av planetgirene i helikopterets girboks røk og feilen er utbedret, så bør ikke helikoptrene tas i bruk igjen på norsk sokkel, mener helikopterekspert Henrik S. Fjeldsbø i Industri Energi.
Han mener det er skremmende at Luftfartstilsynet ikke har ventet med å oppheve forbudet før Havarikommisjonen kommer med endelig rapport.
– Samtidig er det, så langt Industri Energi kjenner til, ingen oljeselskap på norsk sokkel som er villig til å ta helikoptertypen i bruk igjen nå, sier han.
Luftfartstilsynet: «Nå mener vi det er trygt å fly denne helikoptertypen»
Komplett havarirapport og årsaksutredelse for helikopterstyrten er ikke ferdigstilt, men Luftfartstilsynet hevder det nå er trygt å fly helikopter-typen.
– Det ene er å redusere sannsynligheten så mye som mulig for at det kan oppstå tretthetsbrudd i planetgirene. Den andre går på å øke sannsynligheten for at, hvis det likevel oppstår et brudd, oppdages det så tidlig som mulig, sier Lars Kobberstad, direktør i Luftfartstilsynet til TV 2.
– Luftfartsmyndighetene i Norge må ta beslutninger basert på fakta og analyser, det mener vi at vi har gjort i denne saken her. Nå mener vi at det er trygt å fly denne helikoptertypen, forklarer Kobberstad.
Produsent hevder forbedringer
Produsenten bak Super Puma er Airbus Helicopters. Selskapet visste angivelig om helikoptertypens tekniske svakheter i lang tid før ulykken, men hevder nå det er gjort endringer som har forbedret sikkerheten. Forbedringene er angivelig gjort etter det selskapet har lært av undersøkelsene som er gjort etter Turøy-ulykken.
Selskapet skriver også at opphevelsen av forbudet ikke nødvendigvis vil føre til at man gjenopptar trafikken med helikopteret, fordi det «tar tid å gjenopprette tilliten til helikoptermodellen».
Fakta om helikopterulykken ved Turøy:
Tolv menn og en kvinne omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland klokka 12 fredag 29. april.
Helikopteret var på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn da det styrtet.
Helikopteret var av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma, som inntil i fjor var kjent som Eurocopter EC225.
Helikopteret styrtet etter at rotoren løsnet. Ifølge Flightradar24 styrtet helikopteret 640 meter de siste ti sekundene før det traff bakken.
Statens Havarikommisjon for transport har lagt fram flere foreløpige rapporter etter ulykken.
Juni skrev kommisjonen at et utmattingsbrudd i et av planetgirene trolig forårsaket ulykken.
Etter ulykken besluttet Luftfartstilsynet at flere Super Puma-helikoptrene av typen som styrtet, skulle settes på bakken. Det europeiske luftfartstilsynet EASA har senere også lagt ned flyforbud for alle Airbus-helikoptre av typene 332L2 og EC 225 LP.
