enerWE har fått en prat med olje- og energiminister Terje Søviknes, og benyttet anledningen til å spørre ham om opprinnelsesgarantier, utenlandskabler, fremtidig oljeetterspørsel og forskjellige syn på olje og gass avhengig av hvor i landet man bor.
På spørsmål om hvorfor han tror at bare 16 prosent av opprinnelsesgarantiene kjøpes av norske kunder, mens resten selges til utlandet, svarer Søviknes at vi nordmenn kanskje tar det for gitt at vi har fornybar kraft.
– Det er nok fordi vi bor så nært kilden, først og fremst vannkraften. Vi tar kanskje vannkraften litt for gitt, og tenker at når vi bor i Norge så er vannkraften ren, sier Søviknes.
Energiministeren er en tilhenger av utbygging av utenlandskabler for strømimport og -eksport, og mener at frykten for økte strømpriser er overdrevet.
– Det er anslått i størrelsesorden noen få øre, 1-3 øre, i økte strømpriser som følge av utenlandskabler, sier Søviknes.
Han legger til at vi totalt sett for året som helhet produserer mer strøm enn vi bruker, og at det er noe vi bør utnytte.
– Vi har overproduksjon av fornybar kraft, og det er viktig at vi får ut de verdiene og at vi kan selge det på samme måte som vi selger olje og gass, sier Søviknes.
Selv om vi produserer mer enn vi forbruker, så vil vi i perioder importere strøm.
– Tilsvarende er det viktig at vi har forsyningssikkerhet i år der vi har veldig kalde og nedbørsfattige vintre. Da har vi behov for å importere kraft, sier Søviknes.
Flere land i Europa satser hardt på utbygging av vind- og solkraft. Det er en god ting, men dette er energikilder som har store variasjoner i når og hvor mye kraft de produserer.
– Det bygges ut veldig mye variabel fornybar kraft fra vind og sol. Da er det viktig at europeerne har noe å balansere dette mot. Det kan være norsk vannkraft, men også norsk gass som kan brukes i perioder med lite sol eller vind, sier Søviknes.
Olje- og energiministeren er ikke bekymret for at etterspørselen etter olje og gass kommer til å falle i årene fremover.
– Det er en etterspørsel etter olje og gass, og den kommer til å være der i tiår fremover. Det vil være et marked der, og hvis vi produserer med lavest mulig CO2-utslipp så har vi også et kostnadsfortrinn på norsk sokkel, sier Søviknes.
– Det er åpenbart at det går et skille mellom sentrale østlandsområder og resten av landet når det går på kommer til synet på produksjon av olje og gass og verdiskapingen som skjer der.
Han legger til at dette ikke bare dreier seg om olje og gass, men så og si alle bransjer tilknyttet utvinning og utnyttelse av Norges naturressurser.
– Norge er en nasjon bygd på naturressurser enten det er fisken i havet, havbruk, vindkraft, havkraft. Vi ser at verneinteressene blir veldig sterke innenfor ring 3, og det bekymrer meg litt for det viser en manglende forståelse for at verdier faktisk må skapes før de kan forbrukes, sier Søviknes.
Les også:
– Folk i Oslo skjønner ikke verdien av olje
Olje skiller øst og vest
Selger Norges miljøfortrinn til utlandet
Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Slik går strømmen ut og inn av Norge
enerWE tok en prat med Per Storm-Mathisen, informasjonssjef i E-CO Energi, om vannkraften og dens rolle i det norske kraftnettet.
– Vi har stor tro på fornybar kraft, og stor tro på vannkraft som fremtidens energikilde, sier Storm-Mathisen.
E-Co Energi eier helt eller delvis 50 kraftverk, og er ansvarlig for å drifte 28 av de.
Han tror på god lønnsomhet for vannkraften også i fremtiden, og trekker frem at vannkraft faktisk er en bedre miljømessig energikilde enn andre fornybare energikilder når man ser på hele livssyklusen.
– Hvis du ser på utslippene et kraftverk gir i dets levetid har vannkraft langt lavere utslipp enn andre fornybare energikilder som sol- og vindkraft, og selvfølgelig langt lavere enn gass og kull, sier Storm-Mathisen.
Sol- og vindkraft er selvsagt også 100 prosent fornybare når de produserer energi, men selve produksjonen fører til utslipp. Slik er det også for vannkraften, men den får en fordel ettersom vannkraftverkene står og går i ekstremt mange år når de først er bygget ut.
– Man snakker mindre om vannkraften enn om sol og vind. Det har med nyhetens interesse å gjøre. Vannkraften har vært her i over 100 år og kommer til å være her i hundre år til, sier Storm-Mathisen.
Blant de som jobber med de mange vannkraftverkene i Norge, er det til tider frustrerende å se at spesielt solenergien får mye av oppmerksomheten. Storm-Mathisen ser imidlertid at bransjen selv har noe av skylden for dette, ettersom de ikke har vært flinke nok til å fortelle hvor bra vannkraften faktisk er.
– Det vi ikke har vært flinke nok til å få frem er at den er klimavennlig og at den er lønnsom. Den er også regulerbar, så den spiller veldig godt sammen med sol og vind. Det er ikke noe motsetningsforhold. Alle er vi avhengige av vannkraften, sier Storm-Mathisen.
Se hele intervjuet i videoen øverst i artikkelen.
Shell har store gassreserver
Royal Dutch Shell’s beslutning om å selge elektrisitet direkte til industrielle kunder er både intelligent og kreativ, skriver Nick Butler i en kommentator i Financial Times. Skiftet er strategisk og demonstrerer hvordan olje- og gasselskaper kan tilpasse seg en ny verden med lavere utslipp av karbon.
Shell har tilgang til store gassreserver og kan gi stor forutsigbarhet når det gjelder produksjon av strøm. Det gjør at de kan inngå lange avtaler med industrielle kunder.
Butler skriver videre at Shells satsning utgjør en trussel for de som allerede tilbyr strøm.
Statoil selger allerede strøm
Statoil opererer allerede i strømmarkedet ved å selge kraft fra egen produksjon fra offshore vind.
– Hvor langt ned i sluttbrukerkjeden vi ønsker å opererer vil vurderes løpende med utgangspunkt i markedsutviklingen og størrelsen på vår egen portefølje, forteller Bård Glad Pedersen, Vice President, Media Relations Corporate affairs i Statoil.
En trussel for tradisjonelle strømleverandører
enerWE har kontaktet strømleverandører for å høre om de ser på olje- og gasselskapene som fremtidige trusler også på privatmarkedet.
– Det er allerede sterk konkurranse i strømmarkedet. Vi er vant til å konkurrere, og dersom oljeselskapene blir med i konkurransen er dette bare en ekstra spennende utfordring, forteller Jan Jansrud, daglig leder i Gudbrandsdal Energi til enerWE.
– Det må være godt nytt for alle som er opptatt av klima og fornybar energi at oljeselskapene tenker på nye forretningsområder, forteller Jeanne Katralen Tjomsland, Direktør HR og kommunikasjon i Fjordkraft til enerWE. Shell vil helt sikker bli en dyktig og spennende aktør, og ønskes hjertelig velkommen.
Hun påpeker at en eventuell strømsatsning i Norge vil være en strategisk endring for A/S Norske Shell.
– Shell har jo vært i privatmarkedet i Norge for mange år siden, og solgte sine omlag 70.000 kunder til NorgesEnergi i 2004. Shell trakk seg ut av bedriftsmarkedet for strøm i 2015 og Fjordkraft kjøpte og overtok denne porteføljen med storkunder. Begge gangene ble årsakene til at de trakk seg ut av strømsalg ikke inngikk i selskapets fremtidige strategi.
Oljeselskapene blir energiselskap
Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea forteller at Shells satsning er fortsettelsen på en trend.
– Shell beveger seg mer og mer mot å bli et energiselskap med økende fokus på gass og fornybar fra å være et oljeselskap, forteller hun til enerWE. Shell satser også på fremtidens transport hvor hydrogen og elektrisitet vil komme inn i porteføljen som vil erstatte bensin og diesel. Vi kan ikke se bort fra at Shell etter hvert kan bli en konkurrent også på det norske strømmarkedet, men i utgangspunktet antar jeg at de i første rekke vil satse i land hvor de kan konkurrere med i første rekke kull og olje. Norge er jo i utgangspunktet nesten 100 % fornybart gjennom vannkraft.
Saltvedt sier at hvis vi skal følge opp om Parisavtalen så må utslippene ved energiproduksjon og forbruk ned.
Gass er renere enn kull
– Gass er et renere alternativ til kull og olje i elektrisitetsproduksjon, sier Saltvedt. Shell lanserte også i fjor en ny avdeling New Energies som vil fokusere på lav-karbon alternativer og fornybar energi. I tillegg er som sagt Shell opptatt av fremtidens transport og ønsker nok derfor ta del i endringene som skjer i transportsektoren. Storbritannia publiserte for kort tid siden at de vil forby salg av diesel- og bensinbiler etter 2040 – det samme hadde Frankrike allerede gjort. Shell har vært veldig tidlig fremoverlente med å tilpasse seg de store endringene i energimarkedene og dette er en fortsettelse av denne prosessen.
Må tilby produkter med lav produksjonspris
Andreas Thorsheim er gründer og daglig leder i solcelleselskapet Otovo. Han forteller til enerWE at det er gledelig at flere ser at fremtiden er elektrisk, og at verdiene i energimarkedet i hovedsak vil gjøres nært kunden, ikke produksjon eller distribusjon.
– Man må jo tilby produkter som har lav produksjonspris, og der ser sol og vind stadig mer ut som vinnerne og kull, olje og atom ut som taperne. Jeg forstår aktører som vil vekte seg opp i de mest interessante kraftformene for fremtiden.
Jan Soppeland er kommunikasjonsdirektør i A/S Norske Shell. Han forteller til enerWE at de følger med på det som nå skjer.
– A/S Norske Shell har i dag ikke konkrete planer på dette området, men som resten av Shell-gruppen er vi åpne for muligheter som fremtidens energiløsninger og markeder kan skape.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE AS.
Samfunnspartiet ble grunnlagt av Øystein Meier Johannessen i 1985 og beskriver seg selv som et anarkistisk parti, tuftet på nestekjærlighetens budskap i Det nye testamente og på humanismens idealer om å respektere menneskeverdet.
Reiser nidstang mot oljeutvinning utenfor Røst
En nidstang er en stang med et avkappet hode på toppen, som regel et hestehode, som i norrøn tid ble reist for å håne fiender og for ved magisk kraft å nedkalle ulykke og uhell over dem.
Samfunnspartiet åpnet årets valgkamp på Røst – med et hestehode på stake. Dette som en protest mot oljeutvinning utenfor Lofoten.
– Denne nidstang reises i protest mot den menneskeforaktelige grådighet som har utviklet seg i kjølvannet av den internasjonale storkapitals evige jakt etter lukrativ avkastning og forrentning på sin kapital, skriver Meier Johannessen i en pressemelding.
Hvem ønsker han å ramme med magien?
Jeg forstår at Øystein Meier Johannessen egentlig ikke tror at nidstangen har magiske krefter. Men hva om nidstangen til Meier Johannessen allikevel har magiske krefter slik man trodde i norrøn tid? Hvem rammes da av magien?
Vil han ramme de som bidrar til verdens klimautslipp?
Kan Meier Johannessen da forsikre seg om at han ikke også nedkaller ulykke og uhell over de som bidrar til verdens klimautslipp? Kanskje vil forbannelsen fordele seg prosentvis i henhold til utslippene?
Produksjon av elektrisitet, varme og kjøling – 25 %
Jordbruk, skogbruk mv – 24 %
Industri – 21 %
Transport – 14 %
Annet – 16 %
(Kilde: epa.gov)
Vil han ramme de som nyter godt av den norske velferdsstaten?
Olje og gass finansierer 18 % av A/S Norges statsbudsjett. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) i år.
Kan Meier Johannessen være sikker på at han ikke nedkaller ulykke og uhell over alle de som gjennom statens inntekter fra olje og gass får muligheten til å ta høyere utdanning? Eller alle de som skal forsvare landet vårt? Eller alle de som jobber i regionale helseforetak (kanskje også pasientene)?
Kanskje går Meier Johannessens niding som en boomerang?
Jeg har vært på Røst da jeg en gang på 90-tallet hadde sommerjobb i Kystdirektoratet. Røst er et vakkert sted.
Freelance journalist Fredrik Drevon har også vært på Røst. Han intervjuet blant annet Tor Arne Andreassen (AP), ordfører på Røst.
Les intervjuet her: Kan Lofoten klare seg uten olje?
Ifølge Andreassen produserer Røst fisk for 600 millioner i året. Likevel var gjennomsnittsinntekten på Røst 286 220 kroner.
Benyttede midler til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom i Røst kommune var i 2015 på 171 500 kroner, ifølge et dokument enerWE har fått innsyn i.
Røst kommunes netto lånegjeld er 102,445 kroner per innbygger. Tallet for hele landet er 62,704 kroner per innbygger.
Ordføreren gir ikke noe klart svar på hvorfor kommunen har så stor gjeld, utover at Røst var på ROBEK, et register over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse.
Ordføreren sier til enerWE at han aldri tror Røst vil klare å komme seg i økonomisk balanse. De har blant annet behov for å bygge en ny skole, og det betyr et nytt lån på 40 millioner.
Jeg kan lite om det å reise nidstang. Men kanskje har Meier Johannessen sin niding gått som en boomerang og truffet hans egen kommune, Røst, der Norge setter punktum.
Etter hva jeg forstår, så vil Røst være mer tjent med å bli velsignet med statens inntekter fra olje og gass, enn at noen lyser sin forbannelse over dem med et avkappet hestehode.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE AS.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
Respons Analyse utførte nylig en undersøkelse på vegne av Framtiden i Våre Hender for å kartlegge nordmenns holdninger til fremtidig oljeutvinning og klimahensyn.
Alle deltagere ble konfrontert med påstanden «Norge burde ikke lete etter ny olje og gass grunnet klimahensyn».
62 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene sa seg helt uenige i denne påstanden.
Hvorfor er det et så stort skille mellom kvinner og menn? Det spørsmålet kommer jeg til å stille alle som besøker oss på hytta denne sommeren.
God sommer!
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE AS.
Daniel Kahneman er en israelsk-amerikansk psykolog og nobelprisvinner i økonomi. Han er særlig kjent for sin forskning på beslutningspsykologi, atferdsøkonomi og lykkeforskning.
I boken ”Tenke, fort og langsomt” skriver Kahneman at TAP veier tyngre enn GEVINST. Vi liker å vinne, men vi misliker sterkere å tape.
Smarttelefon, Brødboksen og Kolonial
Jeg visste ikke at jeg trengte smarttelefonen før jeg begynte å bruke den. Nå klarer jeg meg ikke uten. Jeg visste heller ikke hvor viktig det skulle bli for meg å få nybakt brød på døra hver morgen, men nå klarer jeg meg ikke uten brodboksen.no. Og så visste jeg ikke hvor viktig det skulle bli for meg å slippe å gå utenfor døra for å handle matvarer, men nå klarer jeg meg ikke uten kolonial.no.
Før jeg fikk tilgang til alle disse produktene og tjenestene så betydde det lite for meg. Men nå klarer jeg meg ikke uten. Tap veier tyngre enn gevinst.
Høyere utdanning, Forsvaret og regionale helseforetak
Petroleumsindustrien finansierer omkring 18-20 % av velferdsstaten. I fjor utgjorde disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge dette året brukte på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder).
Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å studere til sivilingeniør ved NTNU uten å ha steinrike foreldre i ryggen. Tilsvarende er jeg takknemlig for at helseforetakene er der for oss uten at vi må betale dyre dommer for helseforsikringer. Og så er jeg glad for at vi har et Forsvar som sammen med NATO kan forsvare oss dersom landet vårt blir angrepet.
Dersom jeg ikke hadde vokst opp i et av verdens rikeste land, så ville jeg kanskje ikke reagert på en stat med mindre velferdsgoder. Men det vil gjøre vondt å fjerne deler av den velferdsstaten vi har blitt så glade i. Tap veier tyngre enn gevinst.
Hvor skal vi starte?
Kanskje er offentlig sektor oljedopet, slik First House hevder i sin Podcast. Og en dag vil vi inntektene fra olje og gass avta.
Utfordringen blir å finne ut hvor vi skal kutte. For 38 % av vår eksport kommer fra petroleum, og mer enn 18 % av velferdsstaten er finansiert av petroleumsinntekter. Derfor bør vi allerede nå begynne jobben med å finne ut hvilke velferdsgoder som betyr minst for oss. Hva kan vi klare oss uten?
Norge blir aldri noen global tilbyder av solenergi
Jeg har stor tro på fornybar energi, og jeg håper virkelig at denne utviklingen går raskere enn hva oljebransjen tror. Jeg er overbevist om at klimaendringene er menneskeskapte, og at konsekvensene av global oppvarming er alvorlige.
Samtidig så forstår jeg også at Norge ikke kommer til å eksportere veldig mye solenergi nedover til Europa. Det fine med solenergi er at den kan produseres der energien forbrukes. For vår felles klode er det positivt at etterhvert alle verdens land kan bli produsenter av fornybar energi. Men for lommeboka til AS Norge byr det på noen spennende utfordringer.
I Europa kjører elbilene på kull
Jordas befolkning bruker mer og mer energi. I Norge har vi 100 % fornybar elektrisitetsproduksjon, men på verdensbasis står fossil energi for 58, 3 prosent av all elektrisitetsproduksjon. Elbilene i Europa kjører altså ikke på fornybar energi. En stor andel av elbilene utenfor Norge kjører på kull.
Kullproduksjonen har økt både i USA, Kina og India så langt i år. I USA har veksten vært på hele 19 prosent siden årsskiftet, ifølge en gjennomgang nyhetsbyrået AP har gjort.
Er gass vinn-vinn?
Siden kull forurenser mer enn gass så er det jo et alternativ for Norge å satse tungt på gass også fremover, i kombinasjon med å bygge opp industri knyttet til fornybar energi. Da kjøper vi oss litt tid slik at AS Norge kan finne andre inntektskilder. Samtidig bidrar vi også kanskje til å skyve kull ut av den globale energimiksen.
Og så kan alle vi som bryr oss om miljøet gjøre et kollektivt løft og avbestille den planlagte flyturen til Syden. For det er ingen tvil om at alle flyturene våre bidrar negativt med tanke på global oppvarming.
PS: Vi lærte oss omsider gjenbruk av plastposer helt til kolonial.no kom på banen. Nå fyller vi igjen opp søppelkassene med de gule og hvite plastposene fra Kolonial.no, fordi vår latskap dessverre veier tyngre enn vårt miljøengasjement.
Oljebransjens omdømme er på et bunnivå
50.000 oljejobber har forsvunnet de siste årene. Oljebransjens omdømme er på et bunnivå. Morgendagens helter søker seg ikke lenger til petroleumsfag.
Digitalisering rykker opp på agendaen i oljeselskapene
Samtidig står bransjen midt i en teknologirevolusjon. Oljebransjen har tidligere vært kjent for å være konservativ når det gjelder digitalisering. Dette er i ferd med å snu, og nettopp dette bør morgendagens helter legge merke til når de vurderer ulike studieretninger.
DNV GL har gjort en global undersøkelse der de blant annet ser på digitaliseringen i olje- og gassbransjen. «Short-term agility – long-term resilience» er DNV GLs syvende årlige rapport om utsiktene for olje- og gassindustrien. Den gir et bilde av bransjens prioriteringer for året som kommer, basert på en spørreundersøkelse av 723 erfarne aktører globalt og 139 norske respondenter.
Undersøkelsen viser at digitalisering har rykket raskere oppover på agendaen i olje- og gassbransjen i Norge enn i resten av verden. Fem av ti (52 prosent) norske respondenter forventer at digitaliseringen vil øke i egen organisasjon i 2017, mot 39 prosent globalt. Om lag halvparten (47 prosent) oppgir at de allerede har et større fokus på digitalisering, mot 39 prosent globalt.
Digitalisering topper listen for 65 prosent av norske respondenter mot 55 prosent globalt.
– Det er positivt å se at den norske olje- og gassbransjen satser på digitalisering i større grad enn internasjonale aktører. Økt satsing på digitalisering, samarbeid og standardisering vil hjelpe industrien å møte kravene til en ny virkelighet og bli mer robust og lønnsom også i krevende markeder, sier Kjell Eriksson, regionssjef i DNV GL – Olje & Gass Norge, i en pressemelding.
Statoil skal bruke to milliarder kroner på digitalisering
Statoil annonserte nylig at de skal øke taktskiftet når det gjelder deres satsning på digitalisering.
– I perioden frem til 2020 skal vi bruke opp mot to milliarder kroner på digitalisering, fortalte Eldar Sætre, konsernsjef i Statoil. Investeringen kommer på toppen av de investeringene selskapene allerede gjør innen tradisjonell IT.
Ifølge konsernsjefen dreier nysatsingen seg om to hovedpunkter:
Repetitive og gjentagende arbeidsoppgaver som i dag gjennomføres manuelt skal i størst mulig grad automatiseres eller digitaliseres for at ansatte kan bruke tiden sin på andre oppgaver. Her skal også robotisering og fjernstyring tas i bruk
Selskapet skal satse systematisk på avansert dataanalyse («big data»)
Ønsket å utfordre det etablerte tankesettet
Sammen med seks andre teknologer startet Øyvind Tveit selskapet 4Subsea i 2008.
– Det har vært en spennende reise, forteller Øyvind Tveit til enerWE. Vi hadde alle lang erfaring fra oljebransjen, og ønsket å utfordre det etablerte tankesettet.
De første årene var det krevende å overbevise beslutningstakere i oljeselskapene om å investere i digitalisering.
– Nå virker det som at bransjen har tatt inn over seg det faktum at fornuftige investeringer i digitalisering handler om å styrke selskapets konkurransekraft, sier han.
4Subsea leverer produkter og tjenester til blant annet Statoil og Shell Norge. Ved hjelp av sensorteknologi og avansert software hjelper de oljeselskapene å holde produksjonen i gang på en sikker måte.
– Det kan på mange måter sammenliknes med å være i forkant med service og vedlikehold for å holde bilen i gang, i stedet for å få unødvendige og kostbare reparasjoner i etterkant, forteller Tveit. Vi strømmer data fra blant annet fleksible rør og brønnhoder opp på den digitale plattformen vi har utviklet. Her analyseres data i sanntid for å bidra til beslutningsstøtte for ingeniørene.
Det finnes mange luftslott
Digitalisering har det siste året blitt et buzzword, men det skremmer ikke Tveit fra å bruke ordet.
– For oss handler digitalisering om å kombinere domenekompetanse med kunnskap om digitalisering, forteller Øyvind Tveit. Vi har eksperter innen instrumentering, subsea, fleksible rør og brønnhoder. Denne ekspertisen kombinerer vi med vår ekspertise innen digitalisering. Det resulterer mer effektive arbeidsprosesser og bedre beslutninger. Som Statoils konsernsjef så godt sier det, så vil digitalisering bidra til å redusere repetitive og gjentagende arbeidsoppgaver som i dag gjennomføres. De frigjør tid slik at ansatte kan bruke tiden sin på andre, mer spennende oppgaver.
Maskinlæring krever høy kvalitet på data
Tveit understreker at maskinlæring er null verdt dersom man ikke har kvalitet på data.
– Vi bruker mye tid på å sikre kvaliteten på data. Det kan være både måledata fra sensorer nede på havbunnen, og metadata hentet fra dokumentasjon og spesifikasjoner. Med godt datagrunnlag utvikler 4Subsea nå modeller for maskinlæring som gir mulighet for enda bedre prediktiv analyse for operatørene.
Tveit er enig i at morgendagens helter bør legge merke til det som nå skjer i oljebransjen.
Ja, dersom du er interessert i teknologi, så går vi nå inn i en tid der du virkelig kan få spennende utfordringer. Du kan være med på å skape digitale løsninger som bidrar til stor verdiskapning for olje- og energibransjen og for landet vårt, avslutter Tveit.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE AS.
Kjære markedsdirektør i ROG Ship Repair. Denne uken ble Nor-Shipping arrangert på Lillestrøm. Mens vi gjorde videointervjuer, så passerte to unge jenter i tettsittende hvite drakter. De gikk frem og tilbake og vrikket på rompa som hadde påskrevet en internettadresse.
Kjære markedsdirektør i ROG Ship Repair. Jeg har tidligere selv jobbet som salgs- og markedsdirektør i bransjen, og jeg har også fått tilbud om å leie inn blonde jenter som kunne fronte våre produkter og tjenester. Vi tok aldri noen diskusjon om dette i ledelsen. For oss var det uaktuelt. Nettopp derfor skulle jeg veldig gjerne likt å vært flue på veggen i ledermøtet der dere diskuterte hvorvidt dere skulle leie inn disse jentene. Hvilke motargumenter ble løftet frem i møtet, og hva gjorde at dere fant ut at dere skulle leie inn disse unge jentene? Hva prioriterte dere bort? Nøkkelringer og sjokolade?
Kjære markedsdirektør i ROG Ship Repair. På Nor-Shipping var det nærmere tusen utstillere, og omkring 35.000 delegater fra mer enn 80 forskjellige land. Jeg er klar over at det på ingen måte er unikt å leie inn slike both babes på internasjonale messer. På oljemessa (ONS) i Stavanger pleier det også å være utstillere som har bodypainting av kvinnelige modeller på utstillerstanden for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Siden det er et marked for å leie ut both babes, så antar jeg at det også kan fungere som god markedsføring for noen. I en bransje der menn selger til menn. Jeg har vært en del av industrien siden starten av 2000-tallet. Jeg vet hvordan det er å ha kunder og samarbeidspartnere som forventer at vi skal avslutte kvelden på strippeklubb. Derfor vet jeg også at det fint går an å takke nei til dette og si at man ikke ønsker å delta.
Kjære markedsdirektør i ROG Ship Repair. Oljebransjen sliter med omdømmet. På sikt er det alvorlig for oljebransjen at de dyktigste unge hodene ikke lenger søker seg til bransjen. Dette har vi i enerWE engasjert oss i. Denne uken bidro vi blant annet med et foredrag for Ungdomspanelet som er etablert av Olje og energidepartementet. Vi ønsker å løfte frem alt det flotte med industrien. Det gjelder både olje og energibransjen og shippingindustrien. Kjære markedsdirektør. Tenker du det samme når du leier inn unge jenter i tettsittende drakter med internettadresser på rompa? At du bygger positivt omdømme for din industri?
Det er i og for seg ganske uskyldig å leie inn unge jenter i tettsittende drakter som vrikker på rompa. Samtidig så tenker jeg at det sier noe om de som sitter i ledelsen av selskapet og deres syn på kvinner, og det sier også noe om selskapets kunder. Derfor sier det dessverre også noe om bransjen.
Kjære markedsdirektør i ROG Ship Repair. Du er hjertelig velkommen til å svare på mine spørsmål. Du skal få så mye spalteplass du ønsker.
God helg!
Mvh.
Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
PS: Jeg forstår at vi nå ikke kommer til å få ROG Ship Repair som kunde av enerWE med det første.
Teknologisenteret på Mongstad får fortsette driften fram til 2020, kunngjør regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett.
Den siste tida har Gassnova vært i forhandlinger med Statoil og Shell om driften ved Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Den nåværende avtalen for drift utløper i august i år, skriver NTB.
I tillegg til Statoil og Shell har Total nå undertegnet en intensjonsavtale om å bli med på samarbeidet.
– TCM er en bærebjelke i regjeringens strategi for CO2-håndtering. Vi legger nå et godt fundament for videre drift, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Den planlagte videreføringen av senteret til 2020 krever samtykke fra Stortinget og EFTAs overvåkingsorgan ESA.
Nils Røkke, direktør for bærekraft i Sintef har nylig blitt utnevnt til å lede EERA, energiforskningsalliansen som består av 175 forskningsinstitutt og -aktører i Europa.
– Dette er positivt og gir mulighet for uttesting av ulike solventer og systemer på nøytral grunn og for ulike typiske røykgasskonsentrasjoner. Vi ser positivt på dette i forhold også i forhold til vårt testanlegg på Tiller hvor man kan gjøre screening tester før tester i større skala på TCM, forteller Nils Røkke til enerWE.
– Hvor lang tid har industrien på seg for å bevise at dette er veien å gå?
– Vi har ingen tid å miste på å ta i bruk CCS, CCS er i drift mange steder i verden og vi trenger mange leverandører og systemer for CSS.
– Hva er de største utfordringene som gjør at dette kan mislykkes?
– Det har vi ikke råd til – hverken økonomisk eller i en klimasammenheng.
Les også:
Norsk forskningstopp skal lede Energiforskning i Europa
Perfeksjonering av karbonfangst er nøkkelen til å nå de globale klimamålene
Greenpeeace: – Det største problemet med karbonfangst er at det er et sidespor
Fremskrittspartiets 44. ordinære landsmøte avholdes denne uken aå Gardermoen. I følge Olje og energiminister Terje Søviknes skal partiet nå bli enda tydeligere når det gjelder viktigheten av norsk olje- og gassindustri.
– Ja, det var programbehandling i går, og vi fikk vedtatt en veldig tydelig profil på industrisiden, forteller Søviknes på telefon til enerWE. Dette gjelder spesielt for konsekvensutredningen for Lofoten, Vesterålen og Senja, og for Barentshavet Nord, men også for områdene Jan Mayen og Møreblokkene.
– Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass regnet nylig ut at Arbeiderpartiets Lofoten-kompromiss kan gi 225 milliarder kroner i tapte inntekter. Er dette tall du stiller deg bak?
– Jeg har lest rapporten, og det gjort en god utredning. Tallene synliggjør viktigheten for å gjøre en god konsekvensutredning av områdene.
Søviknes understreker at vi i Norge har lang og god tradisjon for å få til et konstruktiv samspill mellom aktørene i fiske og aktører i olje- og gassbransjen.
– Nå må stå opp for industrien, sier han.
Fjerner matskatten offshore
Personer som tjener over 600.000 i året, må skatte 5.000 kroner i året for maten de får på jobb.
– Det ble flertall i salen for å fjerne denne skatten, forteller Søviknes.
Det var Bondevik-regjeringen som innførte matskatten offshore i 2005.
– Stoltenberg-regjeringen lovet å fjerne matskatten dersom de vant valget, men dette fulgte de ikke opp. Det gjør vi, forteller Søviknes. Her var salen tindrende klar, og dette blir en sak vi skal bruke i forhandlinger ved valget.
– Parisavtalen og togradersmålet legger føringer på norsk olje- og energipolitikk. I hvilken grad blir muligheter og konsekvenser når det gjelder fornybare energikilder diskutert på landsmøtet?
– Vi har ikke hatt noen stor debatt om dette på landsmøtet, men vi viderefører programmet der vi mener det er viktig å ta bruk av naturressursene vi har. Det er rart at den særnorske debatten er så polarisert. I Norge er man enten for olje- og gass, eller så skal man redde kloden. Verden trenger mer energi. Man kan nå Parismålene også med olje- og gass som en del av energimiksen i 2050.
I 2014, før oljeprisfall og 50.000 stillingskutt i bransjen, var det 60 førsteårsstudenter i petroleumsfag ved NTNU. I år er det bare to førsteårsstudenter.
– Bør ungdom fortsatt søke seg til petroleumsfag?
– JA! Vi har bygget opp en fantastisk kompetansebase, og dersom vi ikke klarer å holde denne vedlike gjør vi en kjempefeil. Med de kuttene man har klart å ta i næringen så er aktivitetsnivået høyere enn på lenge. Vi må se på alle prosjektene vi har pipeline. Vi forventer ti planer til drift og utbygging (PUD) dette året.
Han forteller videre at det nå kan komme et nytt jag etter personell i oljebransjen.
– Diskusjonen i næringen har begynt å gå på mannskapsmangel om noen år. Ungdom har alt å hente på å søke seg mot petroleumsfag. Vi må få den særnorske debatten til å bli mer faktabasert. Det betyr mye for rekrutteringen til bransjen.
Han avslutter med å si at landsmøtet nærmest har vært en hyllest til den norske oljearbeideren.
—
På bildet: Terje Søviknes (t.v) og oljearbeideren Andreas Arff (t.h)
