Et stort anlegg bestående av 60 til 80 vindturbiner i havet utenfor innseilingen til New York skal gi strøm til en halv million husholdninger i New York. Norske Equinor regner med at hele prosjektet kalt «Emipre Wind» skal stå klart i 2024 og vil få en prislapp på 27 milliarder kroner, skriver Aftenposten.
President Donald Trump har på sin side vært tydelig på at han er motstander av vindkraft. Nylig sa han at hus nærmere enn tre kilometer fra en vindmølle praktisk talt er verdiløst, og i april sa han om vindturbiner at «de sier lyden forårsaker kreft». Et annet vindkraftprosjekt utenfor kysten av Massachusetts er blitt kraftig forsinket på grunn av nye krav om utredninger for miljøkonsekvens. Equinors søknad skal behandles av Bureau of Ocean Energy Management som ligger under USAs innenriksdepartement. Dette departementet styres av tidligere oljelobbyist David Bernhardt, skriver avisen.
– Fornybar energi er noe som drives fram av de enkelte statene, og New York har vært veldig tydelig på hva de ønsker å gjøre, sier Equinor-sjef Eldar Sætre som er trygg på prosjektet.
Havbunnen som vindturbinen skal stå på, leies av den føderale regjeringen, og kontrakten om levering av strømmen er allerede signert.
Årene etter oljekrisen har vært tøffe for oljeleverandøren Altus Intervention med hovedkontor på Forus. Selskapet utfører vedlikehold av olje- og gassbrønner.
De siste tre årene er det bokført et underskudd før skatt på 1,7 milliarder kroner i konsernet. I fjor var underskuddet på 296 millioner kroner før skatt. Store avskrivinger og nedskrivinger av verdien på selskapets eiendeler er en viktig årsak.
– Det er ikke hyggelig med slike tall. Aktiviteten er tilbake på et høyt nivå, men vi holdes tilbake av lave priser, spesielt hjemme i Norge. Ute i verden er prisene bedre, sier konsernsjef Åge Landro til Sysla.
Investerer for framtiden
Altus Intervention, som har kontorer i ti land, er ikke alene om det. For selv om det går bedre for de fleste etter oljekrisen, sliter mange leverandører fortsatt med lave priser og overskudd.
– På norsk sokkel var oljeselskapene gode med timingen og tøffe under reforhandlingene av kontrakter. Disse avtalene preger oss fortsatt, sier Landro.
– Samtidig skal det sies at vi har hatt en plan om å investere tungt i utstyr og teknologi. Sånn sett har vi levert i henhold til den finansielle planen de siste årene. Dette skal ta oss til hyggeligere regnskapstall litt fram i tid, legger han til.
Tålmodig eier
Sysla har tidligere skrevet at Altus Intervention investerte en halv milliard kroner i ny teknologi i de vanskeligste årene under krisen. Tålmodige eiere i det svenske oppkjøpsfondet EQT har fått æren for at det var mulig.
– EQT investerer langsiktig i selskapene vi eier. Det gjør at vi også står ved dem i krevende tider. Vi kommer til å fortsette å investere i virksomheten. Vi ønsker ikke bare å skape et ledende selskap i Nordsjøen, men globalt.
Stikkordene er teknologi og digitalisering, sa EQT-partner Anders Misund i fjor.
Altus og Qinterra slår seg sammen
Konsernsjefen mener selskapet nå får betalt for satsingen.
– Det er stor usikkerhet knyttet til å bruke mye penger på ny teknologi. Nå har imidlertid teknologien kommet ut i markedet, og vi ser at den fungerer godt. Det gjør meg veldig optimistisk, sier Landro.
Konsernets omsetning økte i fjor med 17 prosent, fra 1,56 til 1,83 milliarder kroner.
– I dag er utfordringen vår at etterspørselen overskrider det vi kan levere. Fortsetter det slik, har vi kontroll på veksten framover. Egentlig ser det bedre ut enn på lenge, sier Landro.
Mer minus
I år kommer inntektene til å passere to milliarder kroner. Milepælen nås ett år tidligere enn planlagt, tidligere har nemlig Landro uttalt at det først ville skje i 2020. På bunnlinjen blir det likevel trolig et nytt år med røde tall.
– Resultatet vil nok fortsatt være negativt i år, men neste år kommer vi til å nærme oss null, sier Landro.
Oljeleverandører
Under og etter oljekrisen har varige kutt av kostnader vært mantraet for oljeselskapene. Landro mener det er en av nøklene for framtidig suksess for Altus Intervention.
– Kundene har blitt mer opptatt av kostnader i det langsiktige bildet og leter etter effektive løsninger. Brønnoperasjoner har tradisjonelt vært svært kostbart arbeid, men vår teknologi bidrar til at det kan gjøres langt rimeligere, mener Landro.
Hør podkast om oljeleverandører som fortsatt sliter:
?
Da riggselskapet Saipem innførte en såkalt «clean shave policy» i forbindelse med et boreoppdrag for riggen Scarabeo 8, gikk det ikke helt glatt for seg, skriver Aftenbladet.
For Kjell Henning Eriksen, som har jobbet i selskapet siden 1990, nektet å føye seg. Han ville ikke barbere seg før en utreise til riggen i oktober i fjor.
Tiltaket ble innført fordi borejobben betydde fare for å bli utsatt for hydrogensulfid – H?S – en potensielt livstruende gass. Saipem bestemte at alle på riggen skulle bruke tettsittende gassmaske, og altså være glattbarbert.
Ingen rettssak
Selv har riggarbeideren vist til at det finnes utstyr som kan brukes også med skjegg og gi tilfredsstillende beskyttelse. Eriksen har tidligere uttalt til Aftenbladet at arbeidsgiveren må tilpasse utstyret til ham.
– Alle som reiser offshore har en helseattest, og min er godkjent. Det har aldri vært noe krav i min kontrakt eller mitt ansettelsesforhold at jeg ikke skal ha skjegg. Dermed mener jeg oppsigelsen er ugyldig. Det er tøft å kjøre en slik prosess mot et selskap man har jobbet i nesten 30 år, men det handler om prinsipp, sa Eriksen til Aftenbladet.
Med hjelp fra Industri Energi krevde Eriksen oppsigelsen kjent ugyldig, og rettssaken skulle egentlig startet onsdag denne uka. Eriksen fikk nylig støtte i lagmannsretten for sitt krav om å få jobbe i oppsigelsestiden.
Kjell Henning Eriksen fikk ikke reise offshore mer. Årsak: Han nektet å barbere seg.
Ikke lenger ansatt
Nå blir det likevel ikke noe av rettssaken for 66-åringen. Etter hva Aftenbladet kjenner til, innebærer forliket at hydraulikkingeniøren ikke lenger er ansatt i Saipem, mot en økonomisk kompensasjon.
– Jeg kan ikke kommentere hva som ligger i forliket. Generelt kan jeg si at slike løsninger ofte vil medføre at ansatte kjøpes fri, sier Industri Energi-advokat Eyvind Mossige til Aftenbladet.
Han viser til at klienten er glad han er ferdig med saken og fornøyd den har funnet sin løsning etter forliksforhandlinger. Forliket ble inngått torsdag.
Saipems advokat i saken, Thomas Aasberg Rasmussen fra Norges Rederiforbund, bekrefter at forlik er inngått og at «begge parter er fornøyd».
Les også:
Denne riggen skal nå bore for Okea
500 offshore-skip kan havne på «dødslisten»
Høsten har kommet til Karmsundet. Mørke skyer henger over havet like utenfor tettstedet Avaldsnes, der åtte oransje skip ligger på rekke og rad uten arbeid. Fartøyene tilhører offshorerederiet Solstad og er ikke alene.
Selskapets siste kvartalsrapport viser at 48 av 137 forsyningsskip, konstruksjonsfartøy og ankerskip nå ligger i opplag. Rapporten viser også at ytterligere over 30 skip har kontrakter som utløper før nyttår. Flere av dem har imidlertid opsjoner på at avtalene kan forlenges.
Mens oppturen for lengst har kommet for oljeselskapene og mange leverandører, sliter rederiene fortsatt. Det er langt flere skip tilgjengelig enn det er behov for.
Solstad er blant virksomhetene med brattest motbakke og har levert blodrøde tall i lang tid. I fjor ble det et underskudd før skatt på 5,7 milliarder kroner. I årets første halvår var tilsvarende tall 1,3 milliarder i minus.
– Det er en spent stemning her. Mange er usikre på hva som skjer framover. En del kolleger har allerede sluttet og gått over til andre bransjer med bedre utsikter, sier Kim Lekva Velve, hovedtillitsvalgt for Sjømannsforbundet i Solstad Offshore, til Sysla.
Selskapets største problem er en enorm gjeld. Ifølge forrige kvartalsrapport er den samlede gjelden på om lag 30 milliarder kroner. Det er inngått avtale med flere kreditorer om rente- og avdragsfrihet fram til 31. oktober. Hva som skjer etter det, er uvisst.
– Det er en alvorlig situasjon. Deler av selskapet er i brudd med lånebetingelsene, og bankene har all makt her. Hvis bankene vil, kan de slå deler av selskapet konkurs og ta pant i eiendelene, sier analytiker Sven Sele i Clarksons Platou.
Han understreker at konkurs er et lite sannsynlig utfall fordi det også er i bankenes interesse å holde Solstad i live.
Her kan du lese hele saken.
Fornybar-topp Pål Eitrheim i Equinor. Foto: Tommy Ellingsen
Havvind preger nyhetene
Fredag kom nyheten om at Equinor og operatørselskapet SSE får kontrakter for å utvikle det som blir verdens største havvindprosjekt. Om lag 100 milliarder kroner skal investeres i prosjektene, som skal levere elektrisitet tilsvarende forbruket til 4,5 millioner britiske hjem.
Det er de tre store havvindprosjekter i Doggerbank-området i Nordsjøen Creyke Beck A, Creyke Beck B og Teesside A som Equinor og partneren skal utvikle.
– Dette er en fantastisk dag for oss. 2019 har vært et historisk år for oss og et gjennombruddsår for Equinors satsing på havvind. Tidligere i år ble det klart at vi skal bygge et vindkraftverk i New York og nå får vi også tilslaget på Doggerbank. Nå tar vi steget opp i det ypperste tetsjiktet for globale vindkraftutbygginger, sier Pål Eitrheim, Equinors konserndirektør for nye energiløsninger.
Havvind har preget nyhetene hele denne uken. Mandag ble det arrangert en stor konferanse om temaet i Oslo, mens statsminister Erna Solgberg arrangerte toppmøte om temaet i Bergen tirsdag.
– Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge, sa statsministeren.
Mandag kom det også en fersk rapport som viser at havvind kan skape verdier for 117 milliarder kroner på 30 år.
Norge ønsker å satse stort på havvind, men i Trondheim jobber det franske selskapet Naval Energies for å vinne kappløpet.
Møt også Bjørn Skaare, som har vært sentral i utviklingen av Equinors havvindteknologi.
Statfjord B. Foto: Jon Ingemundsen
Statfjord-jubileum
I november 2019 er det 40 år siden Statfjord-feltet ble satt i produksjon. Om få år er feltet historie. I tur og orden skal Statfjord-plattformene A, B og C avvikles. Statfjord A avslutter i 2022, Statfjord B og Statfjord C innen utgangen av 2025. Da vil Norges største oljefelt være historie.
For Norge har Statfjord-feltet vært en gedigen pengebinge. Feltet nådde sin daglige produksjonstopp 16. januar 1987 da det ble produsert 850.204 fat oljeekvivalenter. Oljeekvivalenter er felles måleenhet for olje- og gassressurser.
Statfjord troner øverst som Nordsjøens største oljefelt. Siden produksjonen kom i gang på Statfjord A i november 1979 har feltet produsert over svimlende 5 milliarder fat oljeekvivalenter.
Anslått inntjening på feltet er mer enn 1500 milliarder kroner, ifølge Aftenbladets arkiver, men selv Finansdepartementet har i dag ingen oversikt over inntjening til staten fra Statfjord. Equinor har heller ikke oppdatert sine anslag siden det ble opplyst om en inntjening på 1500 milliarder kroner.
Gjennom årenes løp har tusenvis av mennesker jobbet på Statfjord-feltet. Her kan du møte noen av dem som holder hjulene i gang i dag.
Foto: TOR HØVIK (ARKIV)
17.200 laks rømte
Slakteriet Brekke AS meldte tirsdag om at tusenvis av laks hadde rømt gjennom et hull 3×2 meter stort hull i noten. Opptellingen etter rømningen viser at det dreier seg om 17.200 rømte oppdrettslaks, ifølge Fiskeridirektoratet.
Onsdag ble det kjent at den rømte laksen er smittet av laksesykdommen PD. Sykdommen skyldes viruset SAV.
Selv om laksen ikke er farlig å spise, til tross for påvist PD, er det en viss smittefare for villfisk den møter i fjorden.
– Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor stor smittefare for villfisken er, sier Bjørn Olav Kvamme.
Totalt rømte 17.200 laks.
Stoppet utflagging etter press
Kabelselskapet Nexans avlyste utflagging av et av sine fartøy etter at oppdragsgiver Statnett understreket verdien av norske lønnsvilkår. Samtidig ble en varslet oppsigelse av samtlige ansatte trukket tilbake.
– Dette er en solskinnshistorie for oss, sier Trond Løfgren i Norsk Sjøoffisersforbund
Angrep i Saudi-Arabia
Verdens største oljeprosesseringsanlegg, som ligger i Buqyaq i Saudi-Arabia, ble natt til lørdag rammet av et droneangrep som førte til kraftige branner.
Da energiminister og prins Abdulaziz bin Salman holdt pressekonferanse i Jeddah tirsdag kveld, sa han at han ikke vet hvem som står bak angrepene. Energiministeren varsler at oljeproduksjonen ved det rammede anlegget vil være tilbake på normalt nivå innen utgangen av september.
Etter angrepene steg oljeprisen kraftig.
Halvard Alvik / NTB scanpix
Kleven Verft under ny kontroll
Restruktureringen av Kleven Verft i Ulsteinvik i Møre og Romsdal er nå fullført, og det nye selskapet – Nye Kleven – har landet kontrakter som sikrer drift ved verftet gjennom 2020.
– Vi har ingen garanti for fremtiden, selv om vi har god tro på drift etter 2020, sier administrerende direktør Kjetil Bollestad i en pressemelding, som er gjengitt av Sunnmørsposten og en rekke andre lokale medier.
Nye Kleven vil bli kontrollert av bankene og Hurtigruten i en overgangsperiode.
Selskapet må kutte kraftig i ansatte – det er nå 244 ansatte ved verftet, og tallet skal ned til rundt 140, skriver NRK. Alternativet til nedbemanningen var avvikling av selskapet.
Det skjer ettersom Nye Kleven vil fullføre arbeidet av MS Fridtjof Nansen, verftets siste store kontrakt, rundt årsskiftet. Det vil gi mindre aktivitet i 2020.
– Det å nedbemanne er ikke noe vi gjør med lett hjerte, men det er et helt avgjørende tiltak for at verftet skal kunne ha videre drift, sier Bollestad.
Har du fått med deg den siste episoden av podkasten Det vi lever av? Hør den her, denne gangen om grønn skipsfart:
Høsten har kommet til Karmsundet. Mørke skyer henger over havet like utenfor tettstedet Avaldsnes, der åtte oransje skip ligger på rekke og rad uten arbeid. Fartøyene tilhører offshorerederiet Solstad og er ikke alene.
Selskapets siste kvartalsrapport viser at 48 av 137 forsyningsskip, konstruksjonsfartøy og ankerskip nå ligger i opplag. Rapporten viser også at ytterligere over 30 skip har kontrakter som utløper før nyttår. Flere av dem har imidlertid opsjoner på at avtalene kan forlenges.
Fakta
Forlenge
Lukke
Solstad Offshore
Etablert: 1964.
Hovedkontor: Skudenshavn på Karmøy.
Flåte: 137 skip. 48 ligger i dag i opplag.
Ansatte: 4000 globalt, om lag 1200 i Norge.
Eiere: Kjell Inge Røkke (35 %), John Fredriksen (21 %) og Solstad-familien (11 %) er største aksjonærer.
Fusjoner: Dagens Solstad er et resultat av sammenslåinger av Solstad Offshore, Farstad Shipping, Deep Sea Supply og Rem Offshore.
Spent stemning
Da oljekrisen begynte sommeren 2014, var offshorerederiene blant de som ble hardest rammet. Oljeselskapene investerte mindre penger på norsk sokkel, og dermed ble det mindre bruk for skip som støtter arbeidet ute i havet.
Mens oppturen for lengst har kommet for oljeselskapene og mange leverandører, sliter rederiene fortsatt. Det er langt flere skip tilgjengelig enn det er behov for. Solstad er blant virksomhetene med brattest motbakke og har levert blodrøde tall i lang tid. I fjor ble det et underskudd før skatt på 5,7 milliarder kroner. I årets første halvår var tilsvarende tall 1,3 milliarder i minus.
– Det er en spent stemning her. Mange er usikre på hva som skjer framover. En del kolleger har allerede sluttet og gått over til andre bransjer med bedre utsikter, sier Kim Lekva Velve, hovedtillitsvalgt for Sjømannsforbundet i Solstad Offshore, til Sysla.
Norske offshorerederier har fått levert over 80 nye skip siden 2014
Han legger ikke skjul på at det er urovekkende at 48 av rederiets skip ligger i opplag.
– Jeg hadde helst sett at det ikke var så mange, og heller ikke halvparten. Skipene gir kostnader, men ingen inntekter. Det er et dårlig regnestykke. Dette er penger som renner ut av selskapet, sier Velve, som også peker på at høst og vinter normalt er årstider med lavere etterspørsel etter offshorefartøy i enkelte segmenter.
Selv om mange skip har kontrakter som utløper i høst, frykter ikke Velve for arbeidsplassene i rederiet nå. Han viser til at flere av fartøyene har opsjoner på forlenging, og at det derfor er for tidlig å si noe om dette. Solstad gjennomførte en betydelig nedbemanning høsten 2017, men siden har det vært rolig. I dag er det om lag 1200 ansatte i den norske avdelingen.
– Det er ikke snakk om permitteringer eller nedbemanning slik situasjonen er nå. Selskapet har gjort en god jobb for å unngå det, sier Velve, som selv er matros og kranfører på forsyningsfartøyet “Far Searcher”, som har langtidskontrakt med Equinor og base i Florø.
Kim Lekva Velve er hovedtillitsvalgt i Solstad Offshore. Foto: privat
Gjeldskrise
Dagens Solstad, som er et av verdens største offshorerederier, er et resultat av en rekke sammenslåinger i kjølvannet av krisen. Den største fusjonen ble gjennomført sommeren 2017. Foruten gamle Solstad består rederiet nå av de tidligere virksomhetene Farstad Shipping, Deep Sea Supply og Rem Offshore. Kjell Inge Røkke og John Fredriksen er de største aksjonærene.
Selskapets største problem er en enorm gjeld. Ifølge forrige kvartalsrapport er den samlede gjelden på om lag 30 milliarder kroner. Det er inngått avtale med flere kreditorer om rente- og avdragsfrihet fram til 31. oktober. Hva som skjer etter det, er uvisst.
– Det er en alvorlig situasjon. Deler av selskapet er i brudd med lånebetingelsene, og bankene har all makt her. Hvis bankene vil, kan de slå deler av selskapet konkurs og ta pant i eiendelene, sier analytiker Sven Sele i Clarksons Platou.
Solstad Farstad kom til enighet med kreditorene
Han understreker at konkurs er et lite sannsynlig utfall fordi det også er i bankenes interesse å holde Solstad i live. Hvis det ikke blir enighet om en endelig restrukturering innen utgangen av oktober, mener Sele det er mer sannsynlig at det blir inngått nye avtaler om fritak fra lånebetingelser.
– Det blir spennende å se hva bankene er villige til å gjøre. Det beste for selskapet vil trolig være en løsning der deler av gjelden omgjøres til egenkapital for å oppnå en mer bærekraftig kapitalstruktur. Det kan føre til at aksjonærer også er villige til å bidra med friske penger, sier Sele.
Utsiktene er dårlige for å få mange av skipene tilbake i arbeid. Foto: Fredrik Refvem
Negativ egenkapital
Omfanget av Solstad-krisen understrekes av at det etter andre kvartal ble bokført negativ egenkapital på minus 1,6 milliarder kroner. En viktig årsak er at verdien på Solstad-skipene er skrevet kraftig ned. I 2018 var de totale nedskrivningene på 2,9 milliarder kroner.
– Negativ egenkapital tyder på at store deler av gjelden er under vann, altså at gjelden er høyere enn eiendelenes verdi. Det indikerer igjen at det ikke er mulig å innfri gjelden, sier Sele, som understreker at det her er snakk om bokførte verdier.
Solstad-sjef Lars Peder Solstad ønsker ikke å kommentere situasjonen på nåværende tidspunkt. Han viser til at selskapet er børsnotert, at markedet må informeres først, og at det derfor ikke blir riktig å uttale seg i media.
I kvartalsrapporten legges det imidlertid ikke skjul på alvoret:
“Rapporten er laget med forutsetning om videre drift. Selskapets finansielle situasjon er imidlertid ikke bærekraftig ettersom egenkapitalen er negativ og likviditeten under press. Selskapets levedyktighet på lang sikt avhenger av at det finnes en løsning på den finansielle situasjonen,” skriver selskapet i rapporten.
Administrerende direktør og medeier Lars Peder Solstad kjemper for å redde familieselskapet. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix
Marked i bedring?
Sven Sele mener det er synd at Solstad har havnet i det økonomiske uføret. Han viser til at det også er mye positivt å trekke fram.
– Rederiet har en enorm flåte med mange moderne skip. Store deler av flåten er kanonbra og har livets rett. Mange av skipene er nok også i stand til å betjene sin gjeld, men de blir holdt nede av gamle og mindre bra skip, sier Sele.
Selv om det ser mørkt ut nå, mener Sele det er lysning i horisonten for offshorerederiene.
– Markedet har uten tvil snudd og er i bedring. Forsyningsskip har hatt en sterk tendens i år. Problemet er at Solstad egentlig ikke har tid til å vente på oppturen, sier analytikeren.
Audun Martinsen i Rystad Energy er mer lunken til utsiktene framover. I en fersk rapport skriver Martinsen at han tror på nedgang for norsk oljeservice de neste to årene.
– Markedet er utfordrende. Vi har justert ned synet på oljeleverandører framover. Det innebærer mindre appetitt på rigger og lavere etterspørsel etter fartøyene som støtter dem, sier analytikeren til Sysla.
– For rederier som Solstad ser det derfor ganske mørkt ut med tanke på å løfte omsetningen og dermed bunnlinjen, legger han til.
Kim Lekva Velve i Sjømannsforbundet mener oljeselskapene må ta sin del av ansvaret.
– Oljeselskapene har etterspurt større og mer miljøvennlige skip. Rederiene har bygget båtene, men får ikke leieprisene som trengs. Rederiene går på dårlige rater og sliter økonomisk, mens oljeselskapene har større overskudd enn på lenge. Jeg synes kundene også har et ansvar her, sier Velve.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_2454', '100158411S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:true}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
Oljeselskapet Neptune Energy har tildelt kontrakter til tre forsyningsskip på norsk sokkel.
De tre skipene er:
«Siddis Mariner» fra Stavanger-rederiet O.H. Meling har fått kontrakt på 14 måneder og skal hovedsaklig forsyne riggen «Deepsea Yantai»
«Norsea Fighter» fra Norsea Group har fått kontrakt på 12 måneder. Skipet skal være lager- og beredskapsskip for riggen «West Phoenix». Avtalen inneholder også opsjoner på fire ganger tre måneder.
«Siem Pride» fra Siem Offshore skal forsyne «West Phoenix» i 12 måneder. Avtalen er inngått i samarbeid med oljeselskapet Okea, og skipet skal også forsyne Draugen-plattformen.
– Med disse fartøyene på plass er vi i rute for å kunne starte opp boreaktiviteten på våre tre egenopererte felt Fenja, Duva og Gjøa P1. I tillegg vil fartøyene støtte planlagt boreaktivitet av fire nærliggende letebrønner, uttaler prosjektdirektør Erik Oppedal i Neptune Energy i en pressemelding.
Viktig kontrakt
Tor Sven Slaake er daglig leder i Maritime Logistic Services, et datterselskap i Norsea Group. Selskapet drifter «Norsea Fighter». Slaake legger ikke skjul på at Neptune-kontrakten er viktig.
– Etter over ett år i spotmarkedet, med veldig varierende rater, er en slik avtale av stor betydning, sier Slaake.
Neptune i gang med offshorearbeidet på Duva-utbyggingen
Kontrakten med Neptune er verdt knapt 50 millioner kroner. I dag er «Norsea Fighter» på jobb i Karahavet i Russland.
«Norsea Fighter» har et mannskap på 28 fordelt på to skift.
Store prosjekter
I februar leverte oljeselskapet Neptune Energy utbyggingsplaner for prosjektene Duva og Gjøa P1 verdt til sammen ti milliarder kroner.
Begge prosjektene bygges ut som havbunnsinstallasjoner tilknyttet Gjøa-plattformen, der Neptune er operatør.
Hør podkast om nye aktører på norsk sokkel:
Det er en kjempe som har lagt til kai i Mekjarvik. Passasjerferjen MF “Stavangerfjord”, som ligger like bortenfor, blir en miniputt i forhold. “Bodil Knutsen” er den største av Equinors åtte bøyelastere på norsk sokkel.
Skipene ligger nesten aldri til kai – en oljetanker som ligger i ro, tjener ikke penger. Men nå er det gjort et unntak. “Bodil Knutsen” skal nemlig snart til Brasil og må oppgraderes før turen går sørover. Mer om det snart.
“Bodil Knutsen” til kai i Mekjarvik. Foto: Jon Ingemundsen
En halv milliard per tur
Først noen tall: “Bodil Knutsen” er 285 meter lang og 50 meter bred. Fra kjølen til dekket er det 24 meter opp. Med full last veier skipet 150.000 tonn. Om bord er det plass til én million fat olje. Med dagens oljepris på 61 dollar for et fat nordsjøolje betyr det at hver last er verdt om lag 500 millioner kroner.
– Siden 2011 har skipet fraktet olje for til sammen 120 milliarder kroner. Det er store verdier som er på spill og som skipet forvalter for oss, sier Kjetil Johnsen, sjef for Equinors shippingvirksomhet, til Sysla.
“Bodil Knutsen”, som eies og driftes av Haugesund-rederiet Knutsen OAS, ble levert fra verftet i Sør-Korea i 2011. Skipet har vært på kontrakt med Equinor omtrent fra første stund og betjent selskapets 13 lastepunkter på norsk sokkel – der oljen ikke fraktes til land gjennom rør. Men nå skal hun altså til Brasil.
– Det blir første gang vi frakter egen olje i Brasil, sier Johnsen.
Skipskaptein Oddmund Vestbø og shippingsjef Kjetil Johnsen i Equinor. Foto: Jon Ingemundsen
Vokser kraftig
Equinor etablerte seg i Brasil for 18 år siden, men de siste årene har satsingen tiltatt veldig. Fram mot 2030 skal selskapet investere 125 milliarder kroner i landet. I fjor kjøpte Equinor 25 prosent av Roncador-feltet nordøst for Rio de Janeiro, det tredje største feltet i Brasil. Resten eies av det statlige oljeselskapet Petrobras.
Som en del av avtalen med Petrobras skal Equinor transportere sin egen olje bort fra feltet. Derfor skal “Bodil Knutsen” sørover. I Brasil er det imidlertid andre tekniske krav til oljetankere enn i Norge, og derfor blir skipet nå oppgradert i Mekjarvik. Senere denne uken skal det testes i Åmøyfjorden.
– Det vi gjør med Bodil nå, er starten på en ny æra for oss i shipping. Aktiviteten vil øke veldig også for oss framover, sier Johnsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
“Bodil Knutsen”
Byggeår: 2011
Lengde: 285 meter
Bredde: 50 meter
Høyde: 24 meter fra kjøl til dekk
Motorkraft: 21.770 kW (hovedmotor)
Vekt: 150.000 tonn med full last
Mannskap: 25
Flaggstat: Isle of Man
Eier: Knutsen OAS Shipping
Jobber for: Equinor
Brua på “Bodil Knutsen” må oppgraderes før avreise Brasil. Foto: Jon Ingemundsen
Fornyer flåten
Også for Knutsen OAS Shipping har Sør-Amerikas største land blitt et viktig marked. Rederiet har nå mer aktivitet i Brasil enn i Norge.
– Vi satset for fullt i Brasil fra 2011 og har vokst betraktelig siden det. Det som skjer der, blir stadig viktigere for oss, sier John Terje Karlsen, som er rederiets ansvarlige for “Bodil Knutsen”.
I Sør-Korea bygges det for tiden to nye, spesialtilpassede bøyelastere som skal betjene Roncador-feltet. Skipene blir levert neste år og skal også driftes av Knutsen OAS. Når de er klare skal “Bodil Knutsen” hjem igjen til norsk sokkel.
– Det foregår en enorm flåtefornyelse nå. Totalt har vi seks bøyelastere og åtte andre fartøy under konstruksjon, sier Johnsen.
Maskinrommet om bord går over flere etasjer. Hovedmotoren har en kraft på 27.700 kW. Foto: Jon Ingemundsen
Høye utslipp
En kjempe som “Bodil Knutsen” krever imidlertid mye drivstoff. Ved normal bruk går det med 40–50 tonn drivstoff i døgnet. Dermed blir også utslippene fra skipene svært høye.
Ifølge Kjetil Johnsen tas det grep for at de nye skipene som nå kommer, skal forurense mindre enn de eldre fartøyene.
– Nye skip har en helt annen miljøprofil enn dagens. På nye skip har vi andre valgmuligheter enn for bare få år siden, sier Johnsen, som blant annet viser til at flere av de nye bøyelasterne skal gå på flytende naturgass (lng).
– CO2-avtrykket skal ned ti prosent med den nye flåten. Noen vil si at det ikke er nok, men jeg mener det viser at vi er på riktig vei, sier Johnsen.
Skipet er 285 meter langt. Foto: Jon Ingemundsen
Schlumberger Norge, som leverer produkter og servicetjenester til oljeindustrien, hadde i fjor et underskudd på 169 millioner kroner før skatt. De to årene før hadde selskapet bokført et samlet underskudd på drøyt fire milliarder kroner.
Inntektene endte i fjor på 6,99 milliarder kroner, en liten økning fra 6,85 milliarder året før.
Fakta
Forlenge
Lukke
Blant verdens største oljeserviceselskaper.
Over 100.000 medarbeidere globalt.
Norsk hovedkontor i Risavika.
Har virksomhet en rekke steder i Norge, som Asker, Bergen og Kristiansand.
1720 ansatte i Norge ved nyttår.
Venter mer arbeid
Schlumberger ønsker ikke å kommentere regnskap i enkeltland spesifikt, men sier følgende i en generell uttalelse:
– De siste årene har vært utfordrende med lavere aktivitet og press på marginer. Schlumberger har gjort strukturelle endringer og finansielle nedskrivninger som gjenspeiler seg i regnskapet, skriver kommunikasjonssjef
Lianne Olsen i Schlumberger Skandinavia i en e-post til Sysla.
– Vårt hovedfokus har vært å redusere kostnader, og vi ser at dette arbeidet bærer frukter i forbedrede driftsresultater og lavere totalkostnad for operatørene. Gjennom effektiv drift og meget god pålitelighet i leveransene har Schlumberger tilpasset seg dagens situasjon og er nå konkurransedyktig i et tøft marked. Allerede tildelte kontrakter i 2019 og en fortsatt meget konkurransekraftig organisasjon gir bud om økende arbeidsmengde i tiden fremover, fortsetter Olsen.
Hør podkast om oljeleverandører som fortsatt sliter:
?
Tap på datterselskaper
Schlumberger Norge oppnådde i fjor et driftsresultat på 363 millioner kroner, vesentlig bedre enn 43 millioner året før.
Av selskapets årsrapport kommer det fram at nedskrivninger av verdien på eierskap i datterselskaper var hovedgrunnen til underskuddet i fjor. Også de foregående årene var nedskrivningene betydelige. Totalt ble eierandelene skrevet ned med drøyt én milliard kroner i fjor.
Halliburton med stort underskudd i Norge i fjor
Schlumberger Norge eide ved utgangen av 2018 elleve datterselskaper. De mest verdifulle døtrene er havbunnsselskapet OneSubsea og leverandørbedriften Cameron, som i regnskapet er verdsatt til henholdsvis 7,8 og 3,6 milliarder kroner. Totalt er datterselskapene verdt over 17 milliarder kroner.
Høye overskudd
Schlumberger Norge leverte i årene før 2016 solide overskudd. I 2015 var resultat før skatt 599 millioner, i 2014 var det 727 millioner og i 2013 var det 4,7 milliarder kroner.
“Selskapet er i en sunn finansiell stilling,” skriver Schlumberger-styret i årsrapporten for 2018.
“Selskapet har et langsiktig perspektiv for sin virksomhet og venter betydelig aktivitet i årene framover,” står det videre i rapporten om aktiviteten på norsk sokkel.
Nordmannen Paal Kibsgaard-Pettersen har vært konsernsjef i Schlumberger siden 2011, men i sommer ble det kjent at sunnmøringen er ferdig i toppjobben. Kibsgaard-Pettersen har fått mye oppmerksomhet for sin høye lønn. Samlet sett tjente han ifølge Dagens Næringsliv om lag 143 millioner dollar i årene på toppen, nesten én milliard kroner. Franskmannen Oliver Le Peuch har tatt over som toppsjef.
Oljeservicegiganten Halliburton hadde et svakt økonomisk år i Norge i 2018.
Til tross for at inntektene økte med 15 prosent til 5,5 milliarder kroner, endte driftsresultatet på minus 517 millioner kroner. På bunnlinjen ble det et underskudd før skatt på 772 millioner. Året før var tilsvarende tall 147 millioner i pluss.
“Gjennom 2018 var markedsforholdene vanskelige for Halliburton. Aktiviteten gikk imidlertid fra veldig lave nivåer i første kvartal og ble gradvis bedre utover året,” skriver Halliburton i årsrapporten for sin norske virksomhet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oljeservicegigant med hovedkontor i Houston i USA.
Notert på New York-børsen.
Leverer teknologi og tjenester innen boring, brønn og reservoar på norsk sokkel.
Norsk hovedkontor i Tananger i Sola kommune.
Også kontorer i Bergen, Mongstad, Fjell, Florø, Kristiansund og Stjørdal.
Om lag 2050 fast ansatte i Norge.
Tøff krise
Selskapet har fått en rekke konkrete spørsmål om regnskapet, men har valgt å ikke besvare disse. Kommunikasjonsavdelingen gir imidlertid denne generelle kommentaren:
– Nordsjøen er en viktig region for Halliburton, og vi ser fram til å mobilisere for økt aktivitet i området,” skriver selskapet i en e-post til Sysla.
Som mange andre leverandørbedrifter ble Halliburton hardt rammet av oljekrisen. 850 medarbeidere måtte gå. Fra 2014 til 2016 falt inntektene med 1,5 milliarder kroner.
De siste årene har omsetningen vokst igjen, men i fjor ble det altså et betydelig underskudd. Det skyldtes hovedsakelig at kostnadene økte mer enn inntektene. De samlede kostnadene var i fjor 5,97 milliarder kroner, mot 4,68 milliarder året før.
Hør podkast om oljeleverandører som fortsatt sliter:
?
500 nye medarbeidere
Knut Nesland er hovedtillitsvalgt for Industri Energi i Halliburton. Han er ikke spesielt bekymret for de røde tallene.
– Oljekrisen ga noen svært tøffe år fra 2014 til 2017, men deretter snudde det veldig. Vi har vunnet store kontrakter og ansatte i fjor 500 nye medarbeidere. Det er også investert mye penger i nytt utstyr. Det koster å vokse, og det er årsaken til de negative resultatene, sier Nesland, som også sitter i bedriftens styre.
Han mener utsiktene er lysere for de neste årene.
– Det ser veldig bra ut for oss. Vi er nesten tilbake til størrelsen vi hadde før krisen, sier Nesland, som likevel ikke legger skjul på at det er en utfordring at kontraktene er dårligere enn tidligere.
Lavere priser
Til tross for at situasjonen bedret seg gradvis utover i 2018, en trend som ifølge årsrapporten har fortsatt i første halvdel av 2019, er Halliburton tydelige på at det fortsatt finnes store utfordringer for selskapet.
“Det er betydelig prispress i markedet. Utfordringene er mange, og framtiden vil påvirkes av intern effektivitet mens vi søker å finne bedre og mer kostnadseffektive løsninger for våre produkter og tjenester,” skriver selskapet i rapporten.
Bildet er likt for mange leverandører i oljebransjen: Selv om aktivitetene i næringen er høyere, sliter mange med å tjene nok penger. Det skyldes at prisene kundene betaler, er lavere enn før krisen.
Ekstraskatt
De siste årene har skattemyndighetene og Halliburton hatt gående en uenighet om selskapets skatteregning. Ifølge årsrapporten kom myndighetene tidligere i år med et vedtak om at Halliburton betalte for lite i perioden 2005 til 2012.
Selskapet fikk en ekstra skatteregning på 120 millioner kroner, som er bokført i 2018-regnskapet.
Halliburton har ikke svart på spørsmål om skattekonflikten, men skriver i årsrapporten at beslutningen vil bli anket. Skatteetaten ønsker heller ikke å kommentere forhold rundt konkrete selskaper.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_6564', '100238394S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
Equinor og partnerne får 2,3 milliarder til havvind-prosjekt
For ett år siden varslet Equinor at selskapet ønsker å bruke elleve flytende havvindmøller for å gi strøm til de fem olje- og gassplattformene på feltene Snorre og Gullfaks, midt i Nordsjøen. Prosjektet hadde en foreløpig prislapp på fem milliarder kroner.
En forutsetning for Equinor og de andre oljeselskapene som eier feltene, var at statlig Enova skulle gå inn med støtte. 2,5 milliarder kroner ble nevnt i fjor.
Nå har fonybarsjef Pål Eitrheim i Equinor fått 2,3 milliarder kroner.
Nå er det hans jobb å få prosjektet godt nok – og billig nok – til at feltpartnerne sier ja.
– Med alt dette blir det vel vanskelig ikke gå videre med prosjektet?
– Ja, det var dine ord, sier Eitrheim.
Eventyret om Hywind startet i 2009. Det skjedde på Karmøy i Rogaland. Torsdag nådde prosjektet en viktig milepæl da Equinor og partnerne fikk tilsagn om milliardstøtte.
– Det er flott at Equinor nå får støtte til Hywind Tampen. Men for at Norge skal bli verdensledende innen havvind, noe vi absolutt kan bli, så må det investeres mye mer i teknologiutvikling og det må bygges flere pilotparker for havvind. Det nytter ikke å satse på subsidier i lengden dersom vi skal få kommersielt interessante havvind-løsninger som vi kan eksportere til hele verden, sier Simon Næsse, styreleder i Metcentre, testsenteret for offshore vindturbiner .
Konserndirektør Arne Sigve Nylund i Equinor, fral venstre, arbeidsminister Anniken Hauglie og Ptil-sjef Anne Myhrvold. Foto. Adrian Søgnen
Mener sikkerheten må bli enda bedre
Under et besøk på Statfjord B-plattformen onsdag var direktør for Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold, tydelig på at sikkerheten og oppfølging av pålegg fra tilsynet må bli bedre på norsk sokkel.
– Vi kan ikke si at sikkerheten på norsk sokkel er god nok så lenge det skjer ulykker og hendelser, og det gjør det. Heldigvis ser vi at det er en god utvikling med færre skader og færre tilløp, men sikkerhetsarbeid og beredskap er noe det må jobbes med kontinuerlig, sier Myhrvold til Sysla.
I januar kom Riksrevisjonen med knusende kritikk av Petroleumstilsynet(se faktaboks), hvor de konkluderte med at tilsynet har sviktet sin rolle som tilsynsmyndighet.
Riksrevisjonen påpekte blant annet at tilsynet ikke avdekker alvorlige sikkerhetsutfordringer og at reaksjonsmidler ikke tas i bruk når det er behov for det.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), ble også kritisert av riksrevisjonen for manglende oppfølgning og krav til Petroleumstilsynet.
Arbeidsministeren sier Petroleumstilsynet skal bli hardere i klypen for å forsikre seg om at pålegg blir fulgt opp.
– Sikkerhet kan man ikke ta for gitt, men er noe man må jobbe med hver dag. Min klare beskjed til næringen er at når tilsynet kommer med pålegg, så følger man opp, sier Hauglie.
Turid Elin Tjoland fra Tysvær er en av 35 kvinnelige lærlinger som skal i lære hos Equinor. Foto: Marianne Borchgrevink-Brækhus.
Turid (17) fikk lærlingplass i Equinor
De siste årene har oljebransjen opplevd sviktende rekruttering. Samtidig vil halvparten av de ansatte i Equinor gå av med pensjon innen ti år.
Nå ser trenden ut til å ha snudd. I år mottok Equinor nesten 1700 søknader fra hele landet til om lag 150 lærlingplasser.
Dette er det høyeste søkertallet på fem år.
17 år gamle Turid Elin Tjoland fra Tysvær er en av 35 kvinnelige lærlinger i årets kull.
På selveste 18-årsdagen setter hun kursen mot Gullfaks A, hvor hun skal være lærling i kjemiprosessfaget.
– Det er dette som er drømmen min og det jeg vil jobbe med. Jeg er stolt over utdanningen min, og gleder meg til å lære masse, sier hun til Sysla.
I løpet av de to neste årene venter 16 turer til Gullfaks A. Tjoland er forberedt på å tilbringe både bursdager og høytider borte fra familie og venner, og forteller at mulighetene til å videreutdanne seg i selskapet var en av grunnene til at hun søkte lærlingplass i Equinor.
– Vi vil fortsatt være avhengige av olje og gass, og det vil være jobb på Johan Sverdrup i 50 år fremover. Samtidig har Equinor mye makt til å kunne påvirke utslipp i tiden fremover, sier hun.
West Hercules. Foto: Ole Jørgen Bratland
Oljenytt
Mandag meldte Oljedirektoratet at Lundin har gjort et lite oljefunn sør for Edvard Grieg-feltet. Det var riggen Leiv Eiriksson som boret brønnen.
Senere i uken ble det kjent at også Equinor har funnet olje – nord for Wisting-funnet i Barentshavet. West Hercules borer for Equinor.
Ifølge Reuters har Equinors markedsandeler for gass i Europa blitt redusert fra 38 prosent til 33 prosent i perioden oktober 2018 til august 2019. Det er første gang på fire år at Equinor opplever nedgang i gasseksporten til Europa.
Shell får ny toppsjef i Norge. Agnete Johnsgaard-Lewis kommer hjem til Norge etter å ha jobbet for selskapet globalt.
For tre uker siden gikk Pål Kibsgaard av som Schlumberger-sjef. Nå går han inn i det Tor Olav Trøim-styrte riggselskapet Borr Drilling. Styret i Borr Drilling anbefaler at Kibsgaard går inn som ny styreleder i selskapet når Fredrik Halvorsen går av som styremedlem 1. september.
Får gå i land
Maltas statsminister Joseph Muscat opplyser at marinefartøy fra Malta vil hente de 356, som har vært om bord i «Ocean Viking» i to uker, for deretter å bringe dem til land på Malta.
EU-landene Frankrike, Tyskland, Irland, Luxembourg, Portugal og Romania har ifølge Muskat sagt seg villige til å ta imot alle og behandle asylsøknadene deres.
Vurderer å flytte oppdrettsanlegg ut av Hardangerfjorden
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vurderer å flytte oppdrettsanlegg ut av Hardangerfjorden. Slik kan problemet med lus som tar livet av villfisken reduseres.
– Vi må finne løsninger for tettheten av oppdrettsanlegg i fjorden. Jo flere verter som finnes for lus, jo større sannsynlighet er det for at det blir stort påslag med lus. Jeg er innstilt på å se på mange forskjellige løsninger for å bedre situasjonen, sier Nesvik.
Ukens resultater
? Nær milliarden for Salmar
? Overskuddet halvert for Fjord1
? Rekordresultat for Mowi
? De røde tallene fortsetter for Seadrill
? DOF øker driftsresultatet i andre kvartal
? Lerøy leverer svakere enn ventet
? Lus og alger drar ned Grieg-resultatet
Ukens kontrakter
? Hurtigruten får batterier fra norsk robotfabrikk
? DOF sikrer jobb for to fartøy inn i 2020
? Hurtigruten bygger om tre skip til hybride fartøy
? Frontline inngår milliardkontrakt om tankskip
Ukens mest leste
? Turid (17) er én av 151 utvalgte Equinor-lærlinger? Her mistet de nesten 7000 tonn fersk fisk da den nye slaktebåten kom? KV Svalbard norgeshistoriens første skip på Nordpolen
