Lørdag ble den 3500 tonn tunge gassmodulen til Dvalin-feltet løftet om bord på Heidrun-plattformen. Dvalin er en havbunnsutbygging og skal produsere via Heidrun.
Fusjonen mellom Wintershall og Dea er fullført
Wintershall Dea er operatør for Dvalin.
– Dvalin-teamet har arbeidet målrettet for å bygge og få modulen på plass til rett tid og innenfor budsjettet. Derfor er det svært tilfredsstillende å se at operasjonen bli utført sikkert og helt etter planen, sier teknologidirektør Hugo Djikgraaf i Wintershall Dea i en pressemelding.
Nå skal han lede en av de største aktørene på norsk sokkel
Det har tatt to og et halvt år å bygge gassmodulen. På det meste har 700 verftsarbeidere vært i sving hos Aibel i Haugesund.
Det var fartøyet Saipem 7000 som løftet modulen på plass i helgen.
Hør podkast om gass:
Skipet skulle opprinnelig ha dratt fra kai i Sandefjord fredag 9. august med passasjerer.
Nå er jomfruturen imidlertid utsatt med én uke, til 16. august, fordi selskapet opplever at skipet trenger lenger tid til gjennomføring av testprogrammet.
Verdens største hybridskip levert fra Ulstein til Color Line
– Kunder som blir berørt vil bli kontaktet av Color Line sitt kundesenter, og vil få tilbud om å endre dato for reisen. Alle gjester vil beholde sine plasser og kan reise den dag og tid de har bestilt, men med dagens tonnasje, opplyser Color Line i en pressemelding.
Skipet er en plugin hybrid, der batteriene lades via en strømkabel med strøm fra eget landstrømanlegg, eller det kan lades om bord fra skipets generatorer. Batteripakken veier 65 tonn og kan lades på en time.
Fartøyet ble overlevert fra Ulstein verft torsdag forrige uke. Det er 160 meter langt og har en kapasitet på 2.000 passasjerer og rundt 500 biler.
Verftet Harland and Wolff ble satt under administrasjon hos revisjons- og rådgivningsselskapet BDO mandag, med rettsmøte for insolvens tirsdag. Insolvens er et nødvendig krav for at vilkårene for konkurs skal være oppfylt.
Eierselskapet, riggselskapet Dolphin Drilling, tidligere Fred Olsen Energy, begjærte seg selv konkurs i slutten av juni. Selskapet la ut Harland and Wolff for salg allerede i fjor på grunn av sine finansielle problemer, men har ikke funnet noen kjøper.
Stolt historie
Skipsverftet i Belfast bygde i sin tid Titanic og er blitt omtalt som noe av det som en gang definerte Storbritannias industrielle makt.
Mens Titanic sank på jomfruferden over Atlanterhavet etter et ublidt møte med et isfjell i 1912, fortsatte verftet og ble et av Storbritannias nøkkelindustriselskaper under annen verdenskrig, da de bygde rundt 150 skip.
Verftets massive gule kraner, Samson og Goliath, regnes som stolte landemerker i Belfast.
På det meste hadde verftet 30.000 ansatte, men nå er det nede i 125, selv om det er flere hundre arbeidstakere som er avhengige av verftets drift for sine jobber videre utover i arbeidskjeden.
Vil kjempe
Britiske myndigheter har hittil avstått fra å gripe inn og redde verftet. Fagforeningens ledere har anklaget den konservative regjeringen og statsminister Boris Johnson for ikke å ha en konsekvent plan for å redde produktive arbeidsplasser i landet.
– Framtiden til Harland and Wolff er mer enn et «kommersielt spørsmål» som statsministeren bare kan stå og se på uten å gjøre noe med, sier Michael Mulholland i GMB-forbundet, som har okkupert verftet i protest.
– Men vi vil ikke gi opp dette berømte verftet. Næringen vil fortsette, og kampen vår vil fortsette, sier han.
De siste årene er verftet blitt mer allsidig og har jobbet med alt fra ettermontering av cruiseskip til vindkraftprosjekter.
I juli var det en nedgang i volum på 6 prosent og en økning i verdi på 11 prosent, eller 768 millioner kroner, målt mot samme periode i fjor, ifølge tall fra Norges sjømatråd.
Så langt i år har Norge eksportert 1,4 millioner tonn sjømat til en verdi av 59 milliarder kroner.
– Veksten i eksportvolumet av laks i juli, kombinert med økte priser, er den viktigste årsaken til at verdien av norsk sjømateksport har vært høy i juli måned, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Juli er ifølge Norges sjømatråd den svakeste eksportmåneden. For eksport fra fiskeriene var juli 2019 den nest høyeste julimåneden noensinne, 5 prosent høyere enn fjoråret og en halv prosent lavere enn juli 2015, som var rekordåret for fiskerisektoren.
– For havbruk var eksporten på til sammen 6,2 milliarder kroner, noe som er rekord for juli måned, sier Aandahl.
78 prosent av den totale sjømateksporten i juli kom fra havbruk, opplyser Norges sjømatråd.
I juli var det en nedgang i volum på 6 prosent og en økning i verdi på 11 prosent, eller 768 millioner kroner, målt mot samme periode i fjor, ifølge tall fra Norges sjømatråd.
Så langt i år har Norge eksportert 1,4 millioner tonn sjømat til en verdi av 59 milliarder kroner.
– Veksten i eksportvolumet av laks i juli, kombinert med økte priser, er den viktigste årsaken til at verdien av norsk sjømateksport har vært høy i juli måned, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Juli er ifølge Norges sjømatråd den svakeste eksportmåneden. For eksport fra fiskeriene var juli 2019 den nest høyeste julimåneden noensinne, 5 prosent høyere enn fjoråret og en halv prosent lavere enn juli 2015, som var rekordåret for fiskerisektoren.
– For havbruk var eksporten på til sammen 6,2 milliarder kroner, noe som er rekord for juli måned, sier Aandahl.
78 prosent av den totale sjømateksporten i juli kom fra havbruk, opplyser Norges sjømatråd.
I juli var det en nedgang i volum på 6 prosent og en økning i verdi på 11 prosent, eller 768 millioner kroner, målt mot samme periode i fjor, ifølge tall fra Norges sjømatråd.
Så langt i år har Norge eksportert 1,4 millioner tonn sjømat til en verdi av 59 milliarder kroner.
– Veksten i eksportvolumet av laks i juli, kombinert med økte priser, er den viktigste årsaken til at verdien av norsk sjømateksport har vært høy i juli måned, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Juli er ifølge Norges sjømatråd den svakeste eksportmåneden. For eksport fra fiskeriene var juli 2019 den nest høyeste julimåneden noensinne, 5 prosent høyere enn fjoråret og en halv prosent lavere enn juli 2015, som var rekordåret for fiskerisektoren.
– For havbruk var eksporten på til sammen 6,2 milliarder kroner, noe som er rekord for juli måned, sier Aandahl.
78 prosent av den totale sjømateksporten i juli kom fra havbruk, opplyser Norges sjømatråd.
Oljebransjen trekker stadig fram gass som svært viktig for framtiden. Det blir sagt at gass kan være en bro til fornybarsamfunnet fordi den presser ut mer forurensende kull.
Likevel er mange oljeselskaper ikke spesielt interessert i å lete etter gass på norsk sokkel. Oljedirektoratet er bekymret fordi det letes for lite etter gass.
Risiko
Men hvorfor er selskapene lunkne?
– Gassprosjekter er ofte enda mer langsiktige enn olje, og det er en usikkerhet og risiko å ta. Det er en del selskaper som leter bare etter olje, rett og slett fordi gass anses som litt mer utfordrende og usikkert, blant annet når det gjelder infrastruktur, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i en fersk episode av Sysla-podkasten Det vi lever av.
Du kan høre episoden her:
Lundin er et av selskapene som ikke leter etter gass.
– Lundin har vært tydelige på det i alle år etter at de kom inn på norsk sokkel. De er ute etter svart olje. Fordi olje er mest lønnsomt, og fordi selskapets letemetoder passer best til det, sier Aftenblad-kommentar Hilde Øvrebekk i podkasten.
Tidligere har letesjef Halvor Jahre i Lundin uttalt følgende til Sysla:
– Vi er et oljeselskap. Vi er ikke integrert nedover i verdikjeden og er ikke sendt fra Polen eller Østerrike for å fylle opp gassbeholdningen, sa Jahre og viste til at kommersielle hensyn veier tyngst, sa Jahre.
Fornyet Equinor-interesse
I flere år var heller ikke Equinor spesielt interessert i gass, men selskapet har nå begynt å lete mer aktivt. Det skyldes blant annet at det begynner å bli betydelig ledig kapasitet i gassrørene på norsk sokkel. For å holde dem i live trengs det påfyll av ny ressurser.
– Gass blir en viktig prioritet for oss, og vi leter målrettet etter den. Gass er tradisjonelt litt mindre lønnsomt enn olje, men vi har mye infrastruktur vi vil utnytte. I det siste er det også gjort flere funn, sa letedirektør Nick Ashton til Sysla da han overtok stillingen.
– Hadde vi ikke hatt eiere som gikk inn med ny egenkapital, ville selskapet gått konkurs. Så enkelt er det, sier Egil Kvannli til Sysla.
Konsernsjefen legger ikke skjul på hvor alvorlig situasjonen har vært for Hitecvision-eide Global Maritime Group de siste årene. Virksomheten hadde slått seg opp på design av oljerigger da krisen begynte i 2014. Plutselig brukte ikke oljeselskapene penger på konsulenter og nye rigger lenger.
– Bunnen falt ut av markedet, konstaterer Kvannli.
Ny Equinor-kontrakt blant tidenes største for Global Maritime
Inntektene falt fra 817 millioner kroner i 2014 til 364 millioner i fjor. På bunnlinjen har tallene stått i rødt hvert år siden 2013. Til sammen er det bokført et underskudd før skatt på drøyt 450 millioner kroner. I 2012 kom Hitecvision inn på eiersiden da Global Maritime ble kjøpt fra gründer Jan Vatsvåg, og i 2014 ble virksomheten slått sammen med fire andre Hitecvision-selskaper til dagens konsern.
Og uten investeringsfondets vilje og mulighet til å bidra med penger, ville krisen altså endt med konkurs.
– Det har vært en prøvelse for både eiere og bank, men de har stått i det, sier Kvannli, som ikke ønsker å oppgi hvor mye Hitecvision har bidratt med totalt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Global Maritime Group
Etablert i 1979
Kjøpt av Hitecvision i 2012
Hovedkontor på Forus.
Kontorer i 14 land: Norge, Storbritannia, Tyskland, Polen, USA, Canada, Egypt, Qatar, Abu Dhabi, Aserbajdsjan, Singapore, Indonesia, Malaysia og Kina
Leverte tidligere bare til oljebransjen, men har nå fått innpass i markedet som havvind og fiskeoppdrett
250 ansatte, hvorav 80 i Norge
Vil selge om to år
– Det har vært en tøff periode for selskapet og oss som investor. Vi har imidlertid hele tiden beholdt troen på at dette fundamentalt sett er et godt selskap som ville bli lønnsomt med de riktige grepene. Det er også årsaken til at vi bidro med penger, sier seniorpartner Jan Erik Rugland i Hitecvision.
Hitecvision skal selge 12 selskaper
Stavanger-selskapet er Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen og har en forvaltningskapital på 45 milliarder kroner. Normalt har det en tidshorisont på fem til sju år på sine investeringer.
– I utgangspunktet er alt vi eier til salgs. For Global Maritime er den videre tidshorisonten nå om lag to år. Målet er å finne en industriell eier som kan overta. Vi ønsker naturligvis å selge med god avkastning, men det vet man aldri. Det er blant avhengig av hvor lønnsomt selskapet blir framover, sier Rugland.
Global Maritime har blant annet levert design til flere COSL-rigger. Foto: Jon Ingemundsen
Bort fra olje
I fjor sommer snudde situasjonen. I fjorårets andre halvår tjente konsernet penger igjen, og i år har den positive trenden fortsatt. Kvannli er sikker på at det blir positivt resultat i år.
– Ja, definitivt, sier han.
Trolig øker omsetningen til mellom 425 og 450 millioner kroner.
– Det går bedre for hvert halvår nå. 2019 blir et greit år, og framover ser vi egentlig bare gradvis forbedring, sier Kvannli.
Global maritime levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett.
Det er flere grunner til at det går bedre. Hele konsernstrukturen er endret for å spare kostnader. Blant annet er antallet ledere kuttet kraftig. I tillegg har selskapet fått fotfeste i nye markeder. Viktigst er havvindmøller og design av merder til oppdrettsanlegg til havs. Begge er næringer i stor vekst.
– I disse bransjene drar vi nytte av kompetansen som er bygget opp i olje og gass. Det handler om stål som skal flyte stabilt eller ankres opp, sier Kvannli.
Olje og gass er imidlertid fortsatt størst og står i dag for 60 prosent av omsetningen.
– Målet er å øke i alle segmentene framover, men relativt sett tror jeg oljebransjen blir noe mindre dominerende om noen år, sier Kvannli.
Bjørn Wilhelm Jæger (23) studerer marinteknikk i Trondheim og har sommerjobb i Global Maritime. Egil Kvannli er glad for at selskapet er attraktivt blant unge. Foto: Tommy Ellingsen
Ansetter nyutdannede
Nedturen gjorde også at mange medarbeidere måtte forlate Global Maritime. På topp var nesten 700 ansatt i konsernet, men i dag er antallet 250. I tillegg kommer innleid arbeidskraft.
– Framover kommer vi til å basere oss mer på innleie i perioder med mye arbeid. Målet er å alltid ha oppgaver til de som er fast ansatt, sier Kvannli.
Bedre tider fører også til nyansettelser. Om lag 50 skal inn i år og neste år. Allerede denne måneden kommer åtte nye direkte fra skolebenken.
Oljenedturen var brutal. Nå er de klar for nytt løft med Equinors vindsatsing
– Det er veldig bra at vi klarer å tiltrekke nyutdannede. I tillegg har vi rekruttert fra konkurrenter. Jeg tror det er attraktivt å jobbe med en kombinasjon av olje, fisk og vindkraft, sier Kvannli, som mener selskapet ikke er lønnsledende.
Som navnet indikerer har Global Maritime virksomhet over hele verden. Konsernet har kontorer i 14 land. 60 prosent av omsetningen kommer fra andre land enn Norge. Viktigst er Storbritannia.
– Det har vært store svingninger ute også. Norge ble tidlig rammet av krisen. I andre land kom nedturen senere, og derfor kan det også ta noe lenger tid før de kommer tilbake for fullt, sier Kvannli.
Oljeselskapene var ikke blant dem som ble hardest rammet av krisen som begynte i 2014, men lave råvarepriser og høye kostnader satte likevel sitt preg på regnskapene.
De siste årene har imidlertid utviklingen snudd. Mange av olje- og gasselskapene hadde sitt beste år på lenge i fjor.
Slik var det også for den britisk-nederlandske giganten Shells norske virksomhet. Inntektene endte i fjor på 26,5 milliarder kroner, opp fra 25,9 milliarder året før. Det er likevel et stykke unna inntektene på 36 milliarder kroner i 2014.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norske Shell
Hovedkontor i Risavika i Sola kommune
Om lag 500 ansatte.
Operatør for feltene Ormen Lange, Knarr og Gaupe, som har avsluttet produksjonen.
Solgte Draugen
På bunnlinjen ble det imidlertid større framgang. Resultatet før skatt endte på 17 milliarder kroner, en oppgang på 37 prosent fra 12,4 milliarder i 2017.
Shell har ikke vært i nærheten av et like godt resultat i Norge siden 2013, da overskuddet før skatt var 16,4 milliarder kroner.
– I 2018 hadde vi høyere olje- og gasspriser enn i 2017. Det bidro sammen med salget av andelene våre i Draugen og Gjøa til et høyere resultat for Norske Shell, forklarer kommunikasjonsrådgiver Alice Bergfall overfor Sysla
Shell økte overskuddet med 75 prosent i Norge i 2017
I fjor sommer ble det kjent at Shell hadde solgt sine andeler i feltene Draugen og Gjøa til nykomlingen Okea. Salgsprisen var 4,5 milliarder kroner, og ifølge årsregnskapet ble den bokførte gevinsten fra salget 1, 36 milliarder kroner.
Oljeprisen var i snitt 31 prosent høyere i fjor enn i 2017, mens gassprisene var 33 prosent høyere. Det veide mer enn opp for at Shells produksjon i Norge var noe lavere enn året før. Mange av Shells felt er modne og produserer mindre enn tidligere.
Nedbemanninger
Lavere kostnader er en annen viktig grunn til at resultatene blir bedre. Store deler av besparelsene de siste årene har kommet gjennom nedbemanninger. Fra 2015 til 2017 forlot til sammen 360 ansatte selskapet gjennom ulike kuttrunder. I tillegg kommer innleide arbeidere som mistet jobben.
Omorganisering i Shell skaper uro blant de ansatte
I fjor ble 120 Shell-ansatte overført til Okea i forbindelse med Draugen-handelen. I dag har Shell om lag 500 medarbeidere i Norge.
– De siste fire-fem årene har vi gått gjennom flere omorganiseringer for å tilpasse oss den porteføljen vi har og ser for oss de kommende årene. Vi har også tatt en del grep i samme periode for å forenkle og forbedre måten vi jobber på, og dette har gitt positive resultater også på bunnlinjen, forteller Bergfall.
Blir i Norge
Hun sier det ikke foreligger planer om ytterligere nedbemanninger.
– Det ventes ingen vesentlige omorganiseringer i 2019. Vi spekulerer aldri på hva som kan skje i fremtiden, men ambisjonen er fortsatt å styrke vår posisjon i Norge.
De siste årene har det vært mye snakk om gamle kjemper som selger seg ut og ned på norsk sokkel. Mest oppmerksomhet har ExxonMobil fått, som først solgte sine egenopererte felt og nå har varslet at også resten er til salgs.
Ifølge Bergfall er ikke Draugen og Gjøa et signal om at Shell har lignende planer her til lands.
– Salgene har ikke endret vår strategi. Shell vurderer fremdeles Norge som attraktivt, og vi søker aktivt vekstmuligheter her for å styrke vår posisjon, sier hun.
Hør podkast om giganter som selger seg ned og nye aktører på norsk sokkel:
I februar leverte oljeselskapet Neptune Energy utbyggingsplan for Duva-utbyggingen i Nordsjøen. Investeringen er på 5,5 milliarder kroner.
Tidligere i sommer ble prosjektet godkjent av myndighetene, og nå er arbeidet offshore i gang.
Tirsdag startet installasjonen av den 300 tonn tunge havbunnsrammen.
– Med havbunnsrammen på plass, er vi i rute for å sette i gang borekampanjen på Duva-feltet senere i år. Sammen med pågående marine operasjoner på Fenja-feltet i Norskehavet, demonstrerer dette Neptunes evne til å utføre raske og effektive utbygginger. Slik optimaliserer vi bruken av ressurser og sikrer tidlig produksjon,” sier administrerende direktør Odin Estensen i Neptune Energy Norge.
Havbunnsrammen er levert av Technip FMC, som vant kontrakten verdt tre milliarder kroner.
Duva-feltet skal kobles til Gjøa-plattformen tolv kilometer unna.
Hør podkast om nye aktører på norsk sokkel:
