Statkraft har inngått en avtale om å selge sin eierandel på 30 prosent i vindparken Dudgeon Offshore Wind til et konsortium ledet av det kinesiske statseide selskapet China Resources (Holdings) Company Limited.
Forsyner 410.000 britiske hjem
Havvindparken Dudgeon ligger utenfor kysten av Norfolk i Storbritannia, med en kapasitet på 402MW.
22. november var det offisiell åpning av Dudgeon-parken som kan forsyne 410.000 britiske hjem med fornybar energi.
I fjor vår startet installasjonsarbeidet, og i september i år var siste turbin på plass.
De første husstandene fikk levert strøm allerede i begynnelsen av februar. Siden har turbin etter turbin startet opp på parken hvor Statoil eier 35 prosent, Masdar 35 prosent og Statkraft har hatt 30 prosent frem til nå.
555 millioner pund
Prisen på den 30 prosent store aksjeposten er 555 millioner britiske pund, basert på en estimert balanse pr. 31.12.2017 og vil bli justert for avvik mellom den faktiske og den estimerte balansen.
Hvis avtalen godkjennes av kinesiske og tyske konkurransemyndigheter, samt at det antas å være betinget av aksept fra koreanske konkurransemyndigheter, skal den gjennomføres i løpet av 1. kvartal 2018.
Ferdig med havvind
Avtalen er i tråd med Statkrafts strategi om ikke å investere i nye havvindprosjekter og å selge eierandelene i eksisterende havvindparker.
Med gjennomføring av denne avtalen har Statkraft solgt seg ut av alle engasjementer
i havvind.
I oktober i fjor slapp det bergenske familierederiet Grieg Star nyheten om at de ville etablere et felles tørrlastselskap med Gearbulk.
Med forankring i begge eierne ble navnet “G2 Ocean”.
– Folk har jobbet mye det siste året for å få ting på plass. Vi startet helt på nytt, med nye system, ny organisasjon og ny styringsmodell. Vi jobber etter mottoet “one team – one way”, sier Rune Birkeland. Han ble hentet fra stillingen som konsernsjef i Grieg Logistics til toppsjef i den nye satsingen.
Rune Birkeland, administrerende direktør i G2 Ocean. Foto Susanne Rislå Andersen
Første mai var tørrlastselskapet i gang, og Birkeland flyttet inn på hjørnekontoret med utsikt over Vågen.
Det var en klar beslutning i forkant at G2 Ocean skulle ha hovedkontoret i Bergen da Grieg og Gearbulk la tilsammen 130 skip i en felles pool. 65 prosent er eid av Gearbulk, mens Grieg Star har 35 prosent eierskap, uten at Grieg-rederiet har vært redd for å bli lillebror i partnerskapet.
Gift på nytt
Grieg har erfaring fra tidligere tørrlastsamarbeid, da rederiet eide Star Shipping sammen med Westfal-Larsen. Det endte derimot i skilsmisse.
Etter flere års kamp mellom de to bergensrederne ble selskapet delt i 2008. Birkeland har tro på at G2 Ocean skal bli et langvarig ekteskap.
– Begge parter har vært i forhold før, og det har man selvfølgelig tatt lærdom av. Det ble brukt mye tid på å jobbe frem avtaler på absolutt alt som eventuelt kan bli til diskusjon senere.
Den tøffeste utfordringen frem til nå har ifølge G2 Ocean-sjefen vært arbeidsmengden for de ansatte for å få alt på plass. Samarbeidsklimaet har derimot vært godt.
– Dette er tidligere konkurrenter som nå skal jobbe mot samme mål. Vi har jobbet mye med å bygge laget og se fremover. Det har derfor vært en fordel med ny styringsmodell og nye systemer. I denne oppbyggingen har vi også brukt mye tid på å sikre oss mot IT-kriminalitet.
For første gang får de en egen ansatt til å fokusere utelukkende på innovasjon, som bevisst er valgt fra en annen bransje for å få nye impulser
– Nå jakter vi etter en som skal ha ansvar for å følge opp utvikling av våre ledere, team og organisasjon.
Ingen vei utenom
Samarbeidet ble i følge Birkeland et naturlig skritt å ta i et stadig mer konkurranseutsatt marked.
Hvilket rederi som først tok initiativet er uklart, men etter flere måneders samtaler ble løsningen en fusjon på den kommersielle driften.
– Det var ingen vei utenom. Kundene våre blir større. Vi måtte bli større. Det var nødvendig å kunne tilby større kapasitet, fleksibilitet og frekvens for å levere et fremtidsrettet produkt til våre kunder.
Mens Grieg Star har vært tung på den nordlige halvkule, har Gearbulk vært mest aktiv på den sydlige.
– Sammen dekker vi det globale markedet veldig godt. Det var få plasser begge hadde kontor. I tillegg har vi hatt en god match på utnytte skipene til såkalt returlast. Grieg Star har vært gode på å fylle opp med prosjektlaster, mens Gearbulk har tatt mye bulklast, sier Birkeland.
Fellesdrift
I Bergen sitter det nå rundt 70 personer. 14 nasjonaliteter. Engelsk er blitt arbeidsspråket på hovedkontoret i Norge.
I tillegg er 230 ansatte fordelt på 15 utekontorer verden over. Med den nye etableringen har selskapene likevel nedskalert fra rundt 500 til 300 landansatte.
– Det var viktig å få ut synergieffektene, bli kvitt doble funksjoner og lage et profitabelt samarbeid. Vi sparer rundt 200 millioner kroner i året på at felles drift kan utføres med færre folk.
Eierne var klar på at organisasjonen skulle begynne med blanke ark og fylle opp med folkene de trengte. Flesteparten kommer i hovedsak fra Grieg Star og Gearbulk.
– Vi har brukt mye tid på å jobbe «oss sammen». Flere har jobbet her i 20 – 30 år, og da er det selvsagt en omstilling med ny organisasjon. Men vi bruker mye tid på informasjon, og har felles videomøter med kontorene.
Lange kontrakter
Av skipene som G2 Ocean tilbyr kundene er rundt 90 av dem såkalte open hatch-skip. Det er bulkskip designet spesielt for frakt av cellulose og store enhetslaster. 70 prosent av tiden går skipene på lange kontrakter, mens resten konkurrerer i spotmarkedet.
I februar blir et nytt fartøy levert, med G2 Ocean malt på skutesiden.
– Skipene kommer ferdig bemannet og vedlikeholdt fra eierne, mens vi skal utnytte flåten best mulig kommersielt. Hvis det trengs flere skip, skal det være en felles bestemmelse om å bestille nye. Det har også vært viktig og enes om i samarbeidet.
Tørrlastvekst
Tørrlastmarkedet har hatt mange magre år på rad.
– Vi driver shipping i et langsiktig perspektiv. Det betegnes av at det går langsomt ned, men også sent opp. Det kan være frustrerende når markedet er i bedring, men er godt når vi står i utforbakke. Det er fortsatt et anstrengt marked, men vi merker nå en klar bedring.
Siden årets begynnelse har bulkindeksen økt 20 prosent.
– Volumene som fraktes øker med veksten i Kina og Asia. Flere av produktene vi frakter har også hatt en positiv prisutvikling gjennom 2017. Det har i tillegg blitt levert få nye skip innen våre segmenter siste året. Samlet gir dette grunn til en viss optimisme for 2018.
Økt levestandard i Asia gir blant annet økt forbruk av toalettpapir. Det merker rederier som frakter råvarene til slike forbruksvarer. Høyere aluminiumspriser øker også volumene som selskapet konkurrere om å transporteres.
– Vi omsetter nå i størrelsesorden 1 milliard kroner i måneden og returnerer ukentlig vårt overskudd til våre eiere. Vi ser for oss en positiv utvikling i 2018 som vil gjenspeiles i våre resultater.
Kompetanse og innovasjon
I 2018 vil de også starte med traineer.
– To ganger i året skal vi ta inn nyutdannede for å fylle på i bunn og bygge opp kompetansen vi trenger.
Til en kontraktsverdi på 2,7 milliarder kroner har Vard hanket inn design og bygging av et luksuriøst polar ekspedisjonfartøy for det fransk cruiserederiet Ponant.
Det eletriske hybrid-fartøyet har LNG-fremdrift med isbryterkapasitet, og er spesialdesignet for å ta passasjerer til polare destinasjoner, slik som Nordpolen på 90 graders nordlig breddegrad, Weddellhavet, Rosshavet og Peter I-øya.
Det vil også bli utstyrt med to helikoptre i interne hangarer.
Det 150 meter lange fartøyet vil være ca 30.000 bruttotonn,og ha en fartshastighet på 15 knop i åpent vann. I tillegg til et mannskap på 180 personer kan skipet kan ta imot 270 passasjerer.
– Dette er et veldig spennende prosjekt for oss, og vi gleder oss til å bygge Ponant-isbryteren for polare ekspedisjonsreiser, sier Vards adminstrerende direktør Roy Reite i en melding.
Vard Søviknes har allerede kontrakt på bygging av fire cruiseskip for franskmennene.
– Vard har en lang erfaring i isbrytende teknologi; Over generasjoner har vi bygget flere svært avanserte fartøy utviklet for operasjoner i polare områder. Det er en glede å fortsette det gode samarbeidet vi har med Ponant, Stirling Design International og Aker Arctic.
Skroget skal bygges på Vard Tulcea i Romania, mens skipet skal etter planen leveres ferdig utrustet fra Vard Søviknes i andre kvartal 2021.
Bideford Dolphin var Dolphins Drillings eneste rigg igjen i operasjon.
Nå er siste brønn boret for Statoil,og når været blir bra nok settes kursen mot land. Dermed ender riggselskapets siste rigg i opplag, melder Westshore.
I mars måtte Bideford Dolphin til kai, men etter et par måneder kunne riggen kaste loss i Flekkefjord og dra tilbake til Vigdis-feltet.
Siden juni har riggen vært på jobb i Nordsjøen.
I slutten kom beskjeden kom om at Statoil-kontrakten avsluttes for den siste riggen som selskapet hadde i jobb. Odfjell Drilling må igjen permittere, og omkring 160 ansatte fikk permitteringsvarsel.
Dolphin Drilling har gjennomgått flere nedbemanninger de senere årene.
I fjor høst ble det kjent at minst 180 ville miste jobben i selskapet, mens det i fjor sommer ble klart at 150 måtte gå på grunn av at Borgland Dolphin gikk ut av sin kontrakt og inn i kaldt opplag.
Det har krevd to år samlet innsats fra rederiene som seiler gjennom Suez-kanalen. Men nå mener det globale antikorrupsjonsnettverket Maritime Anti-Corruption Network (MACN) at «Si nei»-kampanjen har gjort det lettere å takle korrupsjon der.
Oppfatningen deles av flere norske rederier som Sysla har vært i kontakt med.
– Denne kampanjen har gitt positive resultater og vi har derfor valgt å ta en aktiv del selv, sier Odfjells stabssjef Øistein Jensen.
Ukentlig seiler Odfjell-skip gjennom den maritime snarveien mellom Asia og Europa. MACN melder at medlemmene nå passerer Suez uten forsinkelser eller problemer, selv om de står i mot bestikkelser.
Mange har vist nulltoleranse-politikken tydelig. Foto: Masterbulk
Straffet med forsinkelser
I mange utenlandske havner er det et utbredt problem at skip verken får laste eller losse uten å gi fra seg sigaretter, gaver eller penger. De som ikke betaler kan oppleve at forsinkelser på dager og uker. Slik har det også vært i Suez.
– Problemstillingen med spørsmål om sigaretter og andre såkalte «facilitation payments» er større enn ett rederi kan løse alene, så derfor er MACN-nettverket veldig nyttig for å gjennomføre kollektive aksjoner som den vi er del av i Suez, sier Jensen.
Fra MACN ble etablert sommeren 2011 har antikorrupsjonsnettverket vokst jevnt og trutt, og teller i dag nesten 90 medlemmer. Mange av dem er norske rederier som seiler jevnlig gjennom Suez.
Fakta
Forlenge
Lukke
Maritime Anti-Corruption Network (MACN)
Et globalt industrinettverk etablert i 2011, som jobber mot å elimere korrupsjon i maritim industri. Fikk i 2012 sitt eget sekretariat.
Inkluderer en rekke norske rederier. Har totalt 89 medlemmer, hvor 65 rederier er direkte medlemmer og 24 organisasjoner og andre maritime aktører er assosierte medlemmer.
Medlemskapet forplikter å følge antikorrupsjons-prisippene til nettverket.
MACN har en medlemsvalgt styringskomitee og flere arbeidsgrupper, som møtes flere ganger årlig.
Ifølge MACN har dette vært et konstant arnested for korrupsjon, hvor kapteiner og mannskap får krav om “tilretteleggingsbetaling” for å passere eller rutinemessige tjenester.
Ved å kreve betaling i sigaretter, har transitten fått kallenavnet «Marlboro-kanalen». Å nekte utdeling av sigaretter har ofte ført til at kapteinen og skipet får trusler eller los som ikke samarbeider, slik at det oppstår store forsinkelser.
Dette er også en problemstilling US Coast Guard fremhevet i en rapport fra 2014.
«Si nei»-kampanje
For å takle utfordringene lanserte MACN i 2015 pilotprosjektet for å bli kvitt kravet om sigarett-bestikkelsene.
Gjennom «Si nei»-kampanjen har nettverketsmedlemmene hatt en fellesinnsats i Suez for å avvise bestikkelses-kravene ved å bruke en koordinert nulltoleransepolitikk, ha plakater om bord og et “verktøyskrin” for kapteiner. Nå er kanal-myndighetene med på laget og det er blitt en permanent kampanje.
Rederier som f.eks Grieg har sendt alle sine offiserene på kurs for å trene på hvordan man kan stå imot korrupsjonen.
Kaptein Freddie Alea Maranan (i blått) og overstyrmann Mavis Baclayon Montecillo på Star Loen er blitt kurset i å si nei til korrupsjon. Foto: Grieg Star
Færre hendelser
I følge rapporteringer til MACN har situasjonen blitt bedre for hvert år.
Krav til sigaretter er drastisk redusert og til dels elimert, mens trusler mot sikkerheten til både mannskap og fartøy har blitt redusert betydelig.
– Å ta opp dette problemet er en milepæl for hele den maritime næringen, og vi oppfordrer nå flere industriaktører til å følge etter. Kampanjen har ikke ført til forsinkelser eller trusler, og mange kapteiner har ønsket initiativet velkommen. Formålet med denne kampanjen er ikke å navngi og henge noen ut, men å finne konstruktive, praktiske løsninger på et industriproblem, sier programdirektør Cecilia Müller Torbrand i MACN i en pressemelding.
Hun mener det er mulig å si nei til korrupsjon ved å handle kollektivt, men det er viktig at selskapet støtter kaptein og mannskap så de ikke må bære alt ansvaret.
Jensen er enig:
– Vi jobber tett med dette nettverket for å finne gode kollektive aksjoner også andre steder enn i Suez.
Dagens nyhetsbrev
Hos Vard Aukra er det fornyet optimisme. Verftet kunne nylig feire kontrakten på bygging av to baseflåter for oppdrettsselskapet Cermaq.
I august var situasjonen langt mørkere. Da så verftet ifølge iLaks seg nødt til å permittere halvparten av sine 103 ansatte.
Nå kan permitterte få komme tilbake på jobb innen mars, bekrefter verftsdirektør til Romsdals Budstikke.
Mange mindre prosjekt
Baseflåtene på 36 meter bygges fra bunn på Vard Aukra, og skal leveres i andre og tredje kvartal til neste år.
– Vi må omstille organisasjonen vår fra å jobbe med få store prosjekt til mange mindre. Hovedmålet nå er å skape et volum og en arbeidsbelastning som er optimal for verftet. Det ekstremt gledelige er at vi nå, i tillegg til brønnbåten som ble solgt i mars – april i år, begynner å nærme oss målet der vi skal være på volum. Vi har et stort og flott verft, med en fantastisk lokasjon. Det må vi kunne utnytte, sier verftsdirektør Geir Larsen til Romsdals Budstikke.
Vard-konsernet har i stor grad satset på spesialfartøy som følge av oljenedturen. Vard Aukra skal blant annet levere en brønnbåt neste år, og fikk for en drøy måned siden kontrakt på en ny havbruksbåt.
Fra danskebåt til laksemerd
Onsdag kunne Fosen Yard tre timer før avtalt tid, overlevere en “ny” danskebåt med et helt nytt toppdekk til Fjord Line. Nå står søsterskipet Bergensfjord for tur, men i mai starter Fosen opp med storprosjektet «Aquatraz». -Produksjon skal bygge gigantmerden Aquatraz hos Fosen.
Kontrakten på gigantmerden med en diameter på 160 meter kom etter at MNH-Produksjon fikk fire utviklingstillatelser til utvikling en semi-lukket stålmerd kommersielt for lakseoppdrett. Konseptet på den rømningssikre merden henspiller på den sagnomsuste amerikanske fengselsøyen Alcatraz.
Få også med deg:
ESA godkjenner norsk skattefritak for rederne. EFTA sitt overvåkingsorgan gir klarsignal for ti nye år med lavere skatt for norske rederier. Samtidig omfattes nå også vindmøllefartøy av fritaket.
Odfjell sluttfører terminal-salg. Salget av en tankterminal i Singapore er sluttført. Kjøper blar opp omtrent 300 millioner dollar etter gjeld. Odfjells andel av salget er omtrent 150 millioner dollar. (E24)
Vekst i gjennomsnittslønnen innen petroleum og engineering er på 3,4 prosent i år, mot 2,1 prosent i fjor. Veksten er høyere enn i privat sektor totalt, som hadde en vekst på 1,9 prosent. (Tekna)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Rolls-Royce har landet en kontrakt med Tuinbouwbedrijf Marc Pittoors for levering av et 7 MWe kraftvarmeanlegg.
Anlegget som skal gi varme til nytt drivhus for tomater i Belgia skal drives av to nyutviklede gassmotorer basert på den mellomstore modellen Bergen B36:45L6-motoren. Kontrakten inkluderer også en ti år lang serviceavtale.
Etter planen skal anlegget være i drift tidlig i november 2018.
Viktig marked
– Drivhusmarkedet er veldig viktig for oss, og det er gledelig å signere en kontrakt med en svært profesjonell kunde for denne nye generasjonen av gassmotorer, sier Jeff Elliot, administrerende direktør for Bergen Engines.
Motorfabrikken på Hordvikneset i Bergen er et heleid datterselskap av Rolls- Royce Power Systems.
I tillegg til å generere strøm for drivhusets kunstige belysning og varme opp anlegget, skal motorens rensede eksosgasser injiseres i drivhuset for å øke CO2-nivået og øke planteveksten.
Fra sjø til land
For motorfabrikken i Bergen har den brå stansen i bygging av offshorefartøy vært krevende. De tre siste årene har Bergen Engines tapt trekvart milliard kroner. I fjor ble det ekstra ille.
– Det maritime markedet vil alltid være viktig for oss, men vi forbereder oss en fremtid hvor vi vil ha en 50/50 fordeling mellom land og marine-applikasjoner istedenfor 80/20 slik det historisk har vært, uttalte Elliott da motorfabrikken i september landet milliardkontrakt til to kraftstasjoner i Bangladesh.
Teknologiutviklingen må akselerere voldsomt om vi skal nå lavutsslippssamfunnet viser den helt nye Enova-rapporten «Det norske lavutslippssamfunnet etter 2050».
På oppdrag fra Enova har fem forskningsmiljøer i Norge beskrevet hvordan lavutslippssamfunnet i 2050 kan se ut.
Framtidsbildene er utarbeidet av CICERO, NTNU, Nord Universitet, cChange AS og et samarbeid mellom Vestlandsforsking og NMBU. I rapporten skisserer Enova viktige veivalg og utfordringer på vei mot 2050.
Ifølge forskerne viser framtidsbildene at teknologiutvikling ikke vil være nok til å skape morgendagens bærekraftige samfunn.
Det trengs innovasjon som kan redusere karbonfotavtrykket vårt med nye forretningsmodeller og nye måter å utforme byene våre på.
– Vi forventer at teknologiutviklingen vil akselerere, og det er viktig at vi har fullt trykk på teknologisk innovasjon, men ny energi- og klimateknologi alene vil ikke være nok. I tillegg til en rask utbredelse av lavutslippsteknologi vil vi være helt avhengige av at deler av livene våre og samfunnet generelt blir organisert på en måte som gir atskillig lavere karbonfotavtrykk.
Det sier Enovas senioranalytiker Even Bjørnstad og forfatter av rapporten i en pressemelding.
– Framover mot 2050 blir det viktig for samfunnet og næringslivet å støtte opp under all innovasjon som bidrar til å redusere karbonfotavtrykket vårt, sier Bjørnstad.
Utslippene vil øke
I bestillingen fra Enova skulle forskningsmiljøene ta hensyn til rammevilkår som global ressurssituasjon og samfunnsorganisering.
– Teknologiutvikling og øvrig innovasjon vil aldri skje i et vakuum. Skal vi se på hvordan vi kan nå lavutslippssamfunnet, må vi derfor se både på hvordan dette kan skje innen disse rammene, og hvordan et slikt framtidssamfunn utfordrer rammene, forklarer Bjørnstad.
– Den såkalte Kaya-identiteten forklarer omfanget av klimagassutslipp med fire faktorer: Befolkningsvekst, økonomisk velstandsnivå, hvor mye energi som går med til å skape de verdiene og hvor mye klimagassutslipp som den nødvendige energiproduksjonen fører med seg. Begrepene energiintensitet i økonomien og karbonintensitet i energiforsyningen brukes gjerne om disse to siste faktorene. I et globalt perspektiv har vi sett at de to sistnevnte faktorene beveger seg i riktig retning og dermed bidrar til å redusere klimagassutslippene, men befolkningsveksten og den økonomiske utviklingen har såpass stor kraft i motsatt retning at utslippene totalt sett likevel har gått opp, sier Bjørnstad.
Å oppnå et globalt lavutslippssamfunn innenfor rammen av Parisavtalen innebærer betydelige utslippskutt innen 2050.
OECD forutsetter en årlig økonomisk vekst på 3 prosent i denne perioden. Om energieffektiviseringen og dekarboniseringen av økonomien ikke tiltar i styrke, men fortsetter i samme tempo som de siste årene, vil de globale utslippene ifølge Enova ikke gå ned mot 2050, men i stedet øke med over 50 prosent.
– Verdiskaping gjennom økonomisk aktivitet er det som gir samfunnet både offentlige velferdstjenester og forbruksgoder. Det er i rollen som arbeidstakere og lønnsmottakere de fleste av oss tar del i denne verdiskapingen. Effektivisering gjennom teknologisk utvikling fører sammen med globaliseringen til at det stadig må skapes nye arbeidsplasser, og økonomisk vekst blir derfor en politisk nødvendighet i et markedsøkonomisk samfunn. Det betyr at det er energiintensiteten og karbonintensiteten vi i hovedsak kan gjøre noe med for å nå lavutslippssamfunnet. Da vil ikke tradisjonell teknologisk innovasjon være nok, mener Bjørnstad.
Trenger mer innovasjon
Bjørnstad viser til at de årlige ratene for reduksjon av energiintensitet og karbonintensitet må dobles med henholdsvis fem- og ti-gangen de neste årene om vi skal komme i mål. Dagens utvikling ikke raskt nok.
– Da vil det ikke være nok med tradisjonell energieffektivisering og forbedring av teknologi. Vi må også tenke nytt om hvordan vi kan leve gode liv med et lavt karbonfotavtrykk, sier Bjørnstad.
Dagens nyhetsbrev
Fra Statoil kom med Johan Castberg-planene kom forrige uke, har kontrakter dryppet inn som etterlengtede førjulsgaver til flere oljeserviceselskap.
Det er ventet at byggeplaner for 100 milliarder på sokkelen annonserer i desember, og Castberg-uttbyggingen utgjør halvparten. Også Wintershalls konsernsjef Mario Mehren sier til Sysla at det nye selskapet Wintershall DEA har høye ambisjoner og store planer for norsk sokkel.
Men i dag kunne Aker Solutions, TechnipFMC og OneSubsea juble over vedlikeholdsjobb fra Statoil på mer enn 500 planlagte brønner på Johan Castberg og Snorre.
– Vi har inngått langsiktige avtaler som varer i 25 år med alle opsjoner inkludert. Det gir økt forutsigbarhet og stabile rammebetingelser både for leverandørene og oss, sier Statoils direktør for anskaffelser, Pål Eitrheim.
Kontraktsverdiene er åtte milliarder kroner med varighet til 2023. Dette gir arbeid offshore og onshore, hovedsaklig på Ågotnes-basen utenfor Bergen og Polarbase i Hammerfest.
Med opsjonene er verdien på tyve års jobb for selskapene estimert til 40 milliarder.
Aker Solutions er inne i en god ordrestim. I går kom milliardkontrakt på Yme, mens Castberg-utbyggingen ga forrige uke milliardjobb med Statoil og designkontrakt på boligmodulen fra det asiatiske verftet som bygger Castberg-skipet.
Få også med deg:
Datagründer er nå den største eieren i Greenstat. Kjetil Myrlid Aasen kjøpte en million aksjer i siste emisjonsrunde. – Vi er ydmyke over at folk velger å satse langsiktig på oss, sier lederen.
Hydro vil investere over en milliard for å doble produksjonen på Husnes. Det vil gi 90 nye arbeidsplasser når Hydro starter opp den stengte produksjonslinjen av primæraluminium.
Odfjell sluttfører terminal-salg. Salget av en tankterminal i Singapore er sluttført. Kjøper blar opp omtrent 300 millioner dollar etter gjeld. Odfjells andel av salget er omtrent 150 millioner dollar. (E24)
Vekst i gjennomsnittslønnen innen petroleum og engineering er på 3,4 prosent i år, mot 2,1 prosent i fjor. Veksten er høyere enn i privat sektor totalt, som hadde en vekst på 1,9 prosent. (Tekna)
Fornyet optimisme hos Vard Aukra, permitterte får komme tilbake på jobb. Flere nye kontrakter innen havbruk og fiskefartøy har gitt verftet en boost. (ilaks)
Slottet får solceller på taket. Fungerer testanlegget, kan store deler av taket bli dekket med solceller. (E24)
Scatec Solar venter flere kontrakter i Sørøst-Asia etter Malaysia-kontrakten onsdag. Regionen kan bli selskapets største og viktigste, mener konsernsjef Raymond Carlsen. (Finansavisen)
Det var en nedgang i norske klimagassutslipp. I 2016 sluppet ut totalt 53,3 millioner tonn klimagasser fra norsk territorium. Det r drøyt 1 prosent mindre enn året før og bekrefter utviklingen i de foreløpige tallene som ble publisert i mai. (SSB)
Hydro har tatt en investeringsbeslutning om å oppgradere og starte opp den andre produksjonslinjen på Husnes. Med begge produksjonslinjer i drift vil Husnes doble produksjonen av primæraluminium.
Oppstarten av den stengte linjen vil skje med bruk av nye teknologielementer, noe som vil gi bedre ytelse enn da linjen stengte i 2009. Det er forventet at linjen vil starte produksjonen første halvår 2020 og skape 90 nye arbeidsplasser på Husnes.
– Vi har tro på fortsatt aluminiumproduksjon i Norge. Vi legger til nye teknologielementer i denne oppstarten, og med det bygger vi et robust og fremtidsrettet verk på Husnes. For Husnes betyr dette økt lønnsomhet, lavere energiforbruk og flere arbeidsplasser, sier konserndirektør og leder for Primærmetall i Hydro, Hilde Merete Aasheim.
Hydro Husnes produserer i dag rundt 95.000 tonn primæraluminium på årsbasis. Med gjenåpningen vil aluminiumverket produsere rundt 190.000 tonn aluminium i året.
– For å holde driftskostnadene nede i perioden siden 2009 har vi brukt utstyr og komponenter fra den stengte linjen til drift og vedlikehold i den produserende linjen. Dette gjør at vi må oppgradere den stengte linjen før vi starter, og tar også da inn nye teknologielementer som vil bidra til økt ytelse og lavere energiforbruk, sier Aasheim.
Forventet investeringskostnad for oppgradering og oppstart er 1,3 milliarder kroner (reelt 2017). Endelig byggebeslutning er forventet i Q3 2018.
Husnes har i dag 245 ansatte, og ble et heleid Hydro-selskap 1. november 2014.
