Forfatterarkiv: Susanne Rislå Andersen

Kina kan kutte to tredeler av CO2-utslippet innen 2050

Ifølge rapporten China Renewable Energy Outlook 2017 kan Kina klare å kutte utslippene fra dagens 10 milliarder tonn årlig til 3 milliarder ved midten av århundret. Rapporten, som er utgitt av Kinas nasjonale senter for bærekraftig energi (CNREC) med støtte fra Danmark, ble presentert på klimakonferansen i Bonn i Tyskland. På tross av at Kina er på god vei til å oppfylle klimamålene for 2020, må landet gjøre en betydelig innsats for å minske bruken av kull som kraftkilde i industrien, understreker CNREC-sjef Wang Zhongying. De siste årene har Kina satset massivt på fornybare energikilder som sol og vind.

Selger brønnbåt for 115 millioner kroner

Norsk Fisketransport, brønnbåtrederiet i NTS-konsernet, har inngått avtale med Akvaprins AS, med base på Husøy i Senja, om salg av brønnbåten «Viktoria Lady», skriver ilaks. Fartøyet er bygget i 2006 og har en lastekapasitet på 1.000 kubikkmeter. «Viktoria Lady» leveres til kjøper ultimo februar 2018 for en kjøpesum på 115 millioner kroner. Transaksjonen gir en resultateffekt for NTS på 40 millioner kroner, opplyser NTS i en børsmelding torsdag ettermiddag. Norsk Fisketransport er et av de ledende brønnbåtrederiene i Norge med 150 ansatte. Virksomheten har sitt geografiske operasjonsområde i Midt- og Nord-Norge, samt i Canada. Selskapet vil etter salget av «Viktoria Lady» ha en flåte på ni brønnbåter.

Denne bygges kun med batteri. Verftet tror det blir trenden nå.

Grovfjord Mek. Verksted har gjennomført den første prøveturen med batteribåten Astrid Helene som verftet bygger. – Dette er et spennende prosjekt for oss, og vi har stor tro på at dette er fremtiden innenfor denne type båter, sier daglig leder Bård Meek-Hansen hos Grovfjord Mek. Verksted. Det snart 100 år gamle nord-norske verftet har hatt en god ordrebok gjennom 2016 og 2017 med fartøy som skal til både offshorevind og oppdrettsnæringen. Nå er båtbyggerne i gang med siste innspurt på sitt første fartøy som kun går på batteri. – Selve byggeprosessen blir annerledes, da mange av de tradisjonelle systemene i fartøyet utgår. Dette gjelder eksos-, diesel-, og kjølesystemet. I tillegg har vi jo ingen dieseltanker, ingen dieselmotorer og ingen gir, sier Meek-Hansen. Ny kompetanse på utrustning GMV Zero er verftets eget design og en lokalitetsbåt på 13,97 meter. – Til gjengjeld får en mer omfattende elektro- og elektronikkleveranse, som blant annet elektromotorer, frekvensomformere og batterier i en slik båt. Alt dette tar mye plass, og veier en god del. Det krever med andre ord en annen type kompetanse i utrustningsfasen enn den vi har hatt tidligere. Hovedmotorene yter 2 x 107 kW ved 600 o/min. Etter prøveturen kan verftet fastslå at fartøyet vil ha en maksfart på over 10 knop og en rekkevidde på over 26 nautiske mil ved 8 knop. Nå gjenstår den siste fintuningen av systemet før den kan leveres. Sparte drivstoffutgifter Når båten er leveringsklar skal den rett på jobb. Fartøyet som blir døpt Astrid Helene skal leies ut til Trollvika Drift AS, som eies av oppdrettsselskapene Northern Lights Salmon AS og Sørrollnes Fisk AS. Her vil den gå i prøvedrift i 18 måneder for å høste driftsdata. – Det vi nå kan si er at denne båten vil spare miljøet for utslipp av omtrent 900 kilo NOx og 90 tonn CO2 årlig, og vil i tillegg spare 200.000 kroner i årlige drivstoffkostnader sammenlignet med en tradisjonell dieselbåt, påpeker verftssjefen. Astrid Helene er utstyrt med kran på 32 tonnmeter, 2 capstaner på 3 tonn og en elektrisk vinsj på 12 tonn med regenerativ bremsing. Båten har rorhus med pantry og sittegruppe, i tillegg til dekkshus med garderobe, arbeids-/skyllebenk og eget toalettrom. I august annonserte Moen Marin at verftet skal en fiskebåt på 21 meter med batteri til fremdriften. Dette blir en dieselelektrisk batterihybrid, som skal gå på batteri ved operasjoner hvor dieselmotoren har lavest virkningsgrad, slik som ved haling av garn. Men ved steaming og garnsetting vil båten kjøre dieselelektrisk. I offshoresegmentet har Eidesvik valgt å erstatte en motor med batteri på et av sine fartøy. Vil konkurrere Grofjord Mek. Verksted i Sør-Troms produserer arbeidsbåter i aluminium, og har kapasitet til å levere 12 – 14 batterielektriske arbeidsbåter i året. – Vår ambisjon er jo at vi skal være systemintegrator, sitte med PMS/EMS selv (power management og energy managment systemet) selv. Vi skal ikke være avhengig av andre på dette området. Dette gjør vi for å kunne levere denne type båter til en konkurransedyktig pris sammenlignet med dieselmekaniske løsninger, sier Meek-Hansen.

Kjøper feltovervåkingsleverandør

Fra hovedkontoret i Trondheim har Aptomar levert mer enn 100 feltovervåkningssystemer til oljeselskap og kystmyndigheter over hele verden. I vår sikret de seg Martin Linge-kontrakt, og selskapet har også feltovervåking på Knarr i porteføljen.  Kjøpt av trøndere Nå har den trønderske teknologigruppen Norbit gått inn og kjøpt Aptomar fra en gruppe profesjonelle finansielle investorer som inkluderer, ProVenture, Verdane Capital, Statoil Technology Invest, Investinor, SMN Invest og NTNU TTO for en ukjent kjøpssum. – Vi er stolte over at Norbit har valgt å invitere oss inn i familien av teknologiselskaper som de eier. Sammen skal vi fortsatt betjene kunder på norsk sokkel og i utlandet, samt utvide produkt- og tjenestespekteret vårt slik at kundene våre kan fokusere på kjernevirksomheten deres, sier Håkon Skjelten, administrerende direktør i Aptomar. Selskapet driver også et 24/7 maritimt kontrollsenter som tilbyr overvåkning, deteksjon og rapportering av uønskede oljeutslipp, fartøyer på kollisjonskurs, drivis, fugler og pattedyr. Skal hete Norbit Aptomar Norbit eier en rekke teknologiselskaper i flere bransjer, inkludert subsea olje og gass hvor selskapet leverer sonar- og batymetriske systemer for kartlegging av havbunnen. Aptomar vil fremover hete Norbit Aptomar, og vil bli del av Norbits subsea forretningsområde. – Våre sonar- og batymetriske systemer har blitt svært godt mottatt i maritim næring og i offshoremarkedet. Det har resultert i en årlig dobling av Norbit SubSeas driftsinntekter de seneste fem årene. Ved å kombinere vår nåværende portefølje med Aptomars feltovervåkningsløsninger vil vi kunne gi oljeselskaper, kystmyndigheter og redere et enda mer omfattende tjenestetilbud, sier Per Jørgen Weisethaunet, styreleder og konsernsjef i Norbit.

Kværner får Yme-kontrakt på 70 millioner

Kværner er tildelt en byggekontrakt av Repsol Norge AS på en permanent støttestruktur for Caissonen til den nye utbyggingen av Yme. Fabrikasjonskontrakten har en verdi på om lag 70 millioner kroner, og skal etter planen leveres juni 2018. – Dette er en viktig kontrakt for verftet i Verdal som kapasitetsmessig passer godt inn sammen med byggingen av stålunderstellene for bore- og prosessplattformene til Johan Sverdrup og de fire blisterne til Njord som skal leveres neste år, sier Sturla Magnus, konserndirektør for Kværners verft i Verdal i en pressemelding. For Kværner består arbeidsomfanget av innkjøp av materialer, og bygging av den 38 meter høye og om lag 1 300 tonn tunge støttestrukturen. Planlegging, innkjøp og metodearbeid starter umiddelbart, mens fabrikasjon i Verdal starter i januar 2018. Oppdraget med byggingen av støttestrukturen vil gi jobb til rundt 60-70 personer ved Kværners verft i Verdal i byggeperioden. Selv om det har gått for fulle maskiner på Kværner Stord med det ruvende understellet til Johan Sverdrup-plattformen, har situasjonen etter sommeren 2018 vært usikker for verftet i Verdal. Det kan være et alternativ for verftet å sende arbeidere til Stord for å bidra til femmilliardersoppdraget på renovering av Njord-plattformen, hvis nye ordre ikke tikker inn. Ti årsavtale med Maersk Det er under en måned siden det ble klart at Repsol og medeierne skal sette i gang med en tredje utbygging av Yme-feltet. Ifølge en fersk konsekvensutredning planlegges det investeringer på rundt 8 milliarder kroner for å få prosjektet på beina igjen, meldte Petro. Dette er tredje gang man forsøker seg på Yme-feltet. Fra Operatørkonferansen i Stavanger melder Petro at Repsol har signert en ti års leieavtale for Maersk Inspirer til Yme. – Vi har klart å snu et decom-prosjekt til et utbyggingsprosjekt, uttalte Vidar Nedrebø i Repsol Norge, skriver Petro. Start og stenging Oljefeltet ble etter kun fem års produksjon stengt ned i 2001 på grunn av høye kostnader og lav oljepris. Utbygging og drift av ny plattform ble forsøkt i 2011, men allerede året etter ble 140 personer evakuert da det ble oppdaget sprekker i bærestrukturen. Samme år ble det klart at den skulle skrotes. Likevel har det vært nektet å gi milliardsluket opp. Da Repsol Norge overtok skandalplattformen etter Talisman-oppkjøpet i 2014, fikk de etter flere utsatte frister fjernet den ubrukte plattformen i fjor høst fra Nordsjøen med løfteskipet Pioneering Spirit.  Da var det allerede kjent at oljeselskapet Okea jaktet en oppjekkbar rigg som kan hente oljen opp fra Yme-feltet. Partnerne i Yme-lisensen er Repsol, Okea, Lotus og Kufpec.

EU-millioner til vannkraftforskning

HydroFlex-prosjektet stakk av med forskningsmidlene fra EU-kommisjonens Horizon 2020 i konkurranse med over 130 europeiske søknader. — Dette er forskning for fremtidens vannkraftverk, og vil gjøre våre vannkraftverk mer fleksible og klar for fremtidens utfordringer, sier prosjektleder og professor Ole Gunnar Dalhaug, ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, i en presssemelding. HydroFlex kommer til å ha sterke synergier med forskningen som allerede er startet opp i forskningssenteret HydroCen og HiFrancis, hvor forskerne prøver å finne ut hvordan vannkraftverk kan bli mer fleksible. Fleksibel vannkraft For i takt med at sol- og vindkraft har økt enormt i Europa har også behovet for mer fleksibel vannkraft blitt et stort tema. I utlysningen av forskningsmidlene var ett av kravene at forskerne skal utvikle en turbin som tåler at kraftproduksjonen stopper og starter 30 ganger på én dag. Det er ti ganger mer enn det de fleste turbinene tåler i dag. Fakta Forlenge Lukke Partnere i prosjektet: Forskningsinstitutt: NINA (Norsk institutt for naturforskning) og SINTEF Universitet: NTNU, Luleå University of Technology, Chalmers University, University of Strathclyde, Cyril and Methodius University in Skopje og University of Aachen. Leverandører: Rainpower, ABB Kraftselskap: Vattenfall, Statkraft og Lyse Konsulenter: EDR MEDESO, Multiconsult Assosierte forskningsprosjekt: HydroCen og NVKS (Norsk vannkraftsenter) Løsning uten sol og vind Forskerne har nå fire år seg til å finne ut en måte å sette i gang kraftproduksjon på kortest mulige måte – uavhengig av kraftverkets størrelse. Målet er å finne en løsning for at vannkraft skal kunne trå til umiddelbart når sola ikke skinner og vinden ikke blåser – slik at man kanskje ikke trenger å ha fossile reservekraftverk som i dag. – Det som gjør dette ekstra spesielt og nyttig er at tildelingen også fører med seg et omfattende samarbeid med forskere i flere land, sier Dalhaug. Påvirkning Det er definert flere hoved-forskningsområder i prosjektet: Fleksibilitet i turbiner, fleksibilitet i generatorer, konsekvenser for miljø og biologisk mangfold, formidling og utnyttelse av vannkraft. Forskere vet ikke hvordan en slik start-stopp-drift av kraftverkene vil kunne påvirke fisk og annet liv i vassdragene, så forskere fra Norsk institutt for naturforskning skal finne ut hva som må til for å bevare det biologiske mangfoldet hvis kraftverkene ikke lenger skal gå jevnt og trutt.

– Omstillinga er slett ikkje over

– Ja, vi er på rett veg, og vi har klart det før, sa viseadministrerande direktør Tore Ulstein i Ulstein Group ifølge Nett.no under Verftskonferansen i Ålesund forrige veke. Tysdag flagga Ulstein kontrakt på ein pluss to ekspedisjonscruise-skip til Lindblad Expeditions Holding, eit reiarlag som samarbeider med National Geographic. – Men no må vi klare å bevise at vi klarer å levere i samsvar med kontrakt. Det vert krevjande, sa Ulstein. Investerer under tap Han la ikkje skjul på at verftet har slite etter at det vart så å seie slutt på bygging av offshoreskip. Verftet har tapt pengar, og det har vore oppseiingar og permitteringar. – Det er ein krevjande situasjon å tape pengar samstundes som du skal investere pengar i det du skal tene pengar på i morgon, sa Ulstein. Sverige meir kompleks Han åtvara mot å tenkje for kortsiktig i ei tid då omstilling er nødvendig. – Vi er nøydd til å tenkje langsiktig for å lukkast. Dette er ein lang prosess. Han viste til at næringskompleksiteteten i Norge er mykje lavare enn i Sverige, der Norge ligg på 35. plass medan Sverige er nummer 5 av 126 land som er med i statistikken. – Til større næringskompleksitet, til lettare er det å omstille seg. I Norge er vi i dag veldig fokuserte på olje og gass, og deretter har vi fiskeri. – No er vi nøydde til å tenkje og satse breiare. Breidde og djupne Ulstein ivra for samarbeid og læring på tvers. –  Spørsmålet er korleis vi få til samarbeid frå individuelt nivå, til avdeling, bedrift, klynge og vidare til nasjon. – Vi må tenkje både breidde og djupne i utvikling av kompetanse. Ulstein meinte at det ligg eit stort potensiale i samarbeid. – Vi må leite etter det vi kan gjere saman med andre, gjerne på ein annan måte enn før. – Og så må vi verte linkare til å hente inspirasjon utanfor vårt eige miljø, sa Ulstein.