I helga kommer det 200 meter lange skroget til Aasta Hansteen-plattformen til Sunnhordland.
Om bord på verdens største tungtransportfartøy seilte understellet fra Sør-Korea i april. Dockwise Vanguard har kurs mot Stord.
Kværner-verftet skal ferdigstille og koble sammen de to delene som bygges på Huyndai Heavy Industries-verftet.
– Vi hadde håpet at de skulle klare det innen kontortiden på fredag, men det ble for mye motvind på den siste delen av reisen. Slik det ser ut nå ankommer skroget Stord søndag morgen, skriver Statoil i en melding.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aasta Hansteen
Påvist av BP i 1997, Statoil operatør fra 2006.
Ligger 300 km fra land, nordvest for Sandnessjøen i Nordland.
Operasjonen foregår på 1300 meters havdybde, dypere enn noe annet på norsk sokkel.
Det er 140 km til nærmeste installasjon (Norne) og 500 kilometer til Nyhavna, som er nærmeste gassinfrastruktur med ledig kapasitet.
Gassen er tørr og har lavt CO2-innhold.
Antatt utvinnbart volum, inkludert Haklang og Snefrid Sør, er 47 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass.
Norsk Petroleum/Statoil
Se også: Her løftes 2200 tonn på plass
Fra før er installasjonen av havbunnen på Aasta Hansteen-feltet den hittil dypeste operasjonen på norsk sokkel.
Les også: Tror på flere Aasta Hansteen-funn
Spar-plattformen som skal benyttes er også den største av sitt slag, ikke bare på norsk sokkel, men i verden.
Se reisen fra Sør-Korea i bildefortellingen under.
DNO har fått utbetalt 41,26 millioner dollar fra de regionale myndighetene i Kurdistan for olje fra Tawke-feltet.
Det skriver selskapet i en børsmelding. Pengene skal deles av DNO og partner Genel Energy plc.
Ifølge DNO var den daglige Tawke-produksjonen på 108.853 fat i mars. Av dette ble hele 108.513 fat per dag eksport gjennom Tyrkia.
Slitt med utbetalingene
Oljeelskapets viktigste eiendel er oljefeltet Tawke i den kurdiske delen av Irak, der selskapet eier 55 prosent og er operatør.
I perioder har selskapet slitt med å få utbetalt pengene det har krav på i forbindelse med virksomheten i Kurdistan, men problemet har blitt mindre den siste tiden.
– Myndighetene der har forstått at vi ikke investerer mer hvis vi ikke får betalt. De er svært avhengige av oljeinntekter og har interesse av at vi utvider virksomheten vår, har styreleder og oljeselskapets største aksjonær Bijan Mossavar-Rahmani tidligere uttalt til Sysla.
Tilbake på norsk sokkel
Selskapet har de siste seks årene konsentrert seg om virksomheten i Midtøsten. For en drøy måned siden kom nyheten at DNO kjøper opp oljemygg i Stavanger.
Oppkjøpet av Origo Exploration betyr comeback på norsk sokkel for DNO, som dermed sikrer seg 11 lete- og avgrensningslisenser på norsk sokkel og fire på britisk side av Nordsjøen.
Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Statoil Petroleum AS om tillatelse etter forurensningsloven til økt bruk og utslipp av stoff i rød kategori på Snorre.
Ifølge søknaden har utfordringer i prosessen på Snorre ført til økende olje-i-vann tall. Felttester viser at en emulsjonsbryter i rød kategori har en god virkning på separasjonen i prosessen.
Den omsøkte rammen for produksjonskjemikalier er et maksimalt forbruk på 18 360 kg per år og et maksimalt utslipp på 990 kg per år. Dette er en økning fra henholdsvis 3900 kg per år og 625 kg per år.
Tirsdag skrev Westshore i sin daglige rapport at i spotmarkedet var hele ankerhåndteringsflåten på norsk side solgt ut. Onsdag kan skipsmeglerne melde at det også var tom for forsyningsskip i Norge.
Med en rekke nye etterspørsler har det også blitt færre ledige forsyningsskip på britisk side.
Det presser ifølge Westshore ratene oppover. Selv om over hundre offshorefartøy har vært ute av markedet i lang tid har ratenivået vært lavt. Mai endte med daff avslutning på en stille måned for offshorefartøyene som konkurrerer i Nordsjøen.
Avslutningen på fjoråret ble den verste måneden på ti år. Da ble det kun delt ut 20 jobber.
Sjekk de siste endringene i Opplagsregisteret
Ifølge Westshore er det ikke kommet nye forespørsler på ankerhåndteringsfartøy, så flere fartøy vil vende tilbake i morgen.
Kleven og Maersk Supply Service har inngått avtale om utsatt levering av ankerhandteringsfartøyene som danskene bygger i Norge.
Ifølge en melding ser partene det som beste løsning slik markedet for disse skipene er i dag.
– Vi har hatt svært stort trykk på anlegget over lengre tid. Utsettelsen vil gi oss et jevnere trykk i produksjonen og bedre kapasitetsutnyttelsen. Det er positivt, sier Klevens konsernsjef Ståle Rasmussen i pressemeldingen.
Redusere bemanningen
Bemanningen på Kleven Verft har ifølge konsernet vært rekordhøy de siste årene. Dette vil nå bli redusert, og det vil periodevis bli permitteringer i enkelte avdelinger, melder verftet.
Skipsbyggerne har blant annet sikret seg to nye hurtigruteskip, hybridferger og en yacht i ordreboken.
Utsettes til neste år
Storkontrakten på seks offshorefartøyene ramlet inn oktober 2014, men opsjon på bygging av ytterligere fire søsterskip.
Tøffe tider har etterpå sendt flere av Maersks fartøy i opplagsbøyene. Året etter ble det kjent at danskene ikke helt uventet stopper på seks nybygg, og i 2016 annonserte rederigiganten at 400 ansatte sies opp og inntil 20 eldre skip selges.
I fjor sommer ble det aller første nybygget sjøsatt fra beddingen i Ulsteinvik, og i mars ble det overlevert fra Kleven til Maersk.
Fartøy nummer to skal leveres i slutten av juni.
De tre neste søsterskipene skal etter den nye avtalen leveres i løpet av 2018, og det siste i begynnelsen av 2019.
Etter initiativ fra blant annet Sjøfartsdirektoratet, setter FNs sjøfartsorganisasjon IMO spørsmålet om autonome skip på dagsorden.
– Det var overraskende stor støtte for å starte arbeid med regulering av autonome skip, selv fra land som vi i utgangspunktet forventet skulle være negative siden de er storleverandører av sjøfolk, sier teknisk direktør Lasse Karlsen i Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding.
Han har vært en av pådriverne for å få saken opp i IMO.
På internasjonal dagsorden
Etter at IMO sin maritime sikkerhtskomiteen MSC 98 onsdag behandlet et initiativ fra Norge, Danmark, Estland, Finland, Japan, Nederland, Sør-Korea, England og USA ble det klart at det skal sees nærmere på selvkjørende fartøy.
-Dette viser at Norge er i front med å legge til rette for ny teknologi. Selv om det er for tidlig å si hva IMO vil konkludere med, er det viktig at vi er på banen, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen i en pressemelding.
I Norge er en allerede kommet i gang med de første forsøkene med autonome skip, blant annet gjennom at det godkjent et testområde i Trondheimsfjorden samt gjennom etableringen av Norsk forum for autonome skip (NFAS).
– Det vil også kunne ha stor betydning for norsk innovasjon på området. Sjøfartsdirektoratet sin rolle er først og fremst knyttet til utvikling av regelverket. Derfor er det positivt at vi nå får IMO til å sette dette på dagsorden.
Legge en plan
Nå skal saken opp på neste møte i sikkerhetskomiteen (MSC 99). Deretter vil det legges en plan for videre behandling av spørsmålet.
Den nye studiekontrakten Apply Sørco har vunnet har en verdi på fem millioner kroner.
Forrige uke kunne Apply Sørco melde at selskapet har fått kontrakt på CO2-konseptstudie ved Klemetsrud energigjenvinningsanlegg. Anlegget er ett av tre som er aktuelle for fullskala CO2-fangst.
Nå flesker Apply til som én av to leverandører med en ny kontrakt for Yara på Herøya utenfor Porsgrunn. Studiet skal finne ut om det er mulig med et fullskala CO2-fangstanlegg på den eksisterende fabrikk har på Herøya.
– Med Klemmetsrud kontrakten vår på CO2 fangst har vi nå to parallelle CO2 fangst-studier pågående, skriver selskapet i en melding.
Konseptstudien skal utføres basert på teknologi fra Carbon Clean Solutions, som Apply Sørco har inngått samarbeid med.
En beslutning om CO2-fangst er ventet innen to år.
Apply Sørco fikk ny toppsjef i fjor. Styreleder Atle Eide varslet da at konsernet siktet seg inn på nye markeder.
– Vi har fått inn meldinger om pukkellaks fra nesten 120 elver over hele landet, sier Eva Bonsak Thorstad til Bergens Tidende.
Hun er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina), og jobber i sommer med å registrere funn av pukkellaks langs norskekysten.
Stor økning
Den fremmede fiskearten er svartelistet i kategorien «høy risiko». Det er blant annet fordi den kan ta over laks- og ørretområder og bringe med seg sykdommer.
– Det har vært en enorm økning av antall pukkellaks i år, og all fisk vi har sjekket for kjønnsmodning har mye melke eller stor rogn, sier Thorstad.
Det betyr at det er en stor fare for at fisken vil gyte i år, og at vi dermed får en økt utbredelse av den svartelistede arten i Norge.
Nesten 100 funn i Hordaland
Tidligere er det kun registrert enkelttilfeller av pukkellaks i Sør-Norge (se fakta). På tre uker er det registrert over 120 tilfeller bare på Vestlandet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Stillehavslaks som hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet.
I perioden 1958–1989 ble det satt ut flere hundre millioner egg i elver på Kola, og de siste utsettingene skjedde i 2001. Det er etablert selvreproduserende bestander i elver på Kolahalvøya.
I norske elver ble det fanget opptil 50 tonn i 1973. Siden er det fanget langt mindre.
Pukkellaksen har en fast toårig livssyklus.
Arten er sannsynligvis fast etablert i flere elver i Øst-Finnmark. Registreringer de siste årene viser at bestandene i disse elvene gyter i år med oddetall.
Gytingen til pukkellaks skjer på omtrent samme sted som vanlig, norsk laksefisk og kan derfor påvirke rekrutteringen til disse artene.
Det er trolig begrenset konkurranse etter klekking, da pukkellaksens yngel vandrer til havs etter kort tid. Det kan imidlertid bli noe konkurranse om mat like etter klekking.
Kilde: Nina og Artsdatabanken.
– Så langt i år har vi nesten 100 funn i Hordaland og cirka 26 i Sogn og Fjordane. I tillegg har vi mange e-poster vi ikke har rukket å lese ennå, så vi kan trygt si at tallet er over 120, sier Thorstad.
Det kommer stadig inn meldinger om funn langs Oselva, som renner gjennom både Os og Bergen kommune. I Etneelva er det også blitt gjort flere funn den siste tiden.
– Vi har ikke full oversikt ennå, men på landsbasis har vi registrert over 800 pukkellaks de siste tre ukene. Særlig i sommer har dette skapt enormt engasjement. Det virker som folk nå plutselig ser laksen overalt, sier Thorstad.
Forskeren kan ikke si med sikkerhet hvorfor økningen er blitt så stor akkurat nå, men alt tyder på at det har vært et svært godt år for pukkellaksen.
De svarte flekkene på halefinnen er et typisk kjennetegn for pukkellaks. Foto: Kim André S. Herstad
Rekordfunn i Vossovassdraget
I forbindelse med redningsaksjonen for Vossolaksen, har forskere ved Uni Research Miljø satt ut kilenoter blant annet ved Trengereid og i Bolstadfjorden for å registrere villaks og rømt oppdrettslaks.
I sommer samarbeider de tett med Nina om å registrere pukkellaks.
– Siden vi begynte registreringen ved Trengereid i år 2000 har vi kun fanget én pukkellaks. I år har vi allerede fanget ti, sier forskningsleder Bjørn Torgeir Barlaup.
I Bolstadfjorden har de fanget tre.
– Den siste vi tok i Bolstadfjorden forrige uke hadde begynt å utvikle pukkel, som betyr at den snart er klar til å gyte, sier Barlaup.
Les hele artikkelen på bt.no.
TechnipFMC har fått forlenget kontrakten med Statoil Visund Nord IOR-prosjektet i Nordsjøen.
Det skriver TechnipFMC i en pressemelding. Det er nå over et år siden de to selskapene kom med nyheten om å slå seg sammen til en oljeservicegigant.
Den pågående Statoil-kontrakten selskapet har for engineering, anskaffelse og konstruksjon (EPC) vil i fortsettelsen også inkludere installering.
– Dette er vår andre iEPCI-kontrakt med Statoil. Vår første iEPCI-kontrakt for Trestakk-prosjektet utvikler seg veldig bra, og vi er beæret over at Statoil igjen har valgt oss til Visund Nord-utbyggingen, sier Hallvard Hasselknipe, sjef for subsea-prosjekter i TechnipFMC i en pressemelding.
FMC Technologies og Technip sikret sammen EPCI-kontrakten på Trestakk i november i fjor.
– Dette er vår første levering til et krillfartøy, uttaler Tor-Idar Øye hos Rapp Marine i en pressemelding.
Aker BioMarine annonserte i februar om milliardbestillingen hos Vard. Nå drypper det en kontrakt til Rapp Marine for levering av elektrisk dekksmaskineri til det nye krillfartøyet.
Spesialiseres for Antarktis
Det rundt 130 meter langt fartøyet skal etter planen leveres i slutten av 2018 og være i i full drift i Antarktis i 2019.
Krillbåten er spesielt utviklet for bærekraftig fiskeri i Antarktis, og vil bli utstyrt med topp moderne teknologi for miljøvennlig drift. Rapp Marine skal designe, produsere og levere komplett elektrisk dekksmaskineri. I tillegg skal Rapp Marine designe komplett bom- og riggkonstruksjon.
– Krillfiskeriet er miljøsertifisert. Med elektrisk drift ivaretas krav på miljøutslipp og arbeidsmiljø som støy, mindre utslipp, effektive systemer samt langt høyere driftseffektivitet, sier Øye.