Avtalen som nå er godkjent av myndighetene, omfatter fire lisenser, opplyser Statoil i en pressemelding. Det norske selskapet gir fra seg sin andel på 30 prosent i to lisenser til BP, mens BP gir fra seg 70 prosent av to andre lisenser hvor Statoil nå blir eneeier og operatør.
Med den utvidede tidsrammen, er Statoil forpliktet til å bore en brønn i den ene lisensen innen oktober 2019.
– Vi er veldig fornøyd med å ha ferdigstilt disse avtalene og funnet en måte å fortsette vår leteaktivitet i Australbukta. Med denne transaksjonen styrker vi vår posisjon i dette lovende bassenget. Dette sikrer oss tilgang til store letearealer med mulighet for betydelige funn, sier Pål Haremo, som er Statoils letedirektør for Australasia.
– De ti selskapene som her er nevnt drifter cirka 140 båter av totalen, som i dag nok er over 550 stykk bare i Norge, og sikkert nært 600 om vi tar med UK, der mange av våre brønnbåter henter inntekter i fra, sier Sølvtrans-sjef Roger Halsebakk til iLaks.
Fire milliarder
Han forventer en vesentlig økning i omsetningen for servicebåtene når 2016-regnskapene blir snart blir klare.
– Jeg har ikke gått mere grundig til verks, men er dette snittet så er total inntjening for disse båtene nært fire milliarder kroner per år. Jeg tror nok at disse står for mer enn det dobbelte av inntektene som brønnbåter oppnår i dette markedet, sier Halsebakk, og legger til: – Dette er kostnader oppdretterne ikke hadde for noen få år tilbake.
Overstiger brønnbåt
– I 2017 kan omsetningen i servicebåtnæringen overstige brønnbåtnæringen, bekrefter Rambøll-konsulent Einar Stephansen til iLaks.
Stephansen fører en oversikt over flesteparten av landets servicebåter.
– Jeg har 51 rederi på listen min, åtte rederi ble registrert i fjor eller i år. 26 rederi er registrert etter 2010. Jeg har 261 fartøy på listen i dag, 39 er levert, eller blir levert i år. 49 i 2016 og 45 i 2015, altså halvparten er kommet inn på listen de tre siste årene. 96 av fartøyene er nybygget, øvrige brukte, noen innkjøpt fra utlandet, andre er norske, legger han til.
Undervurdering
– De fartøyene jeg har oversikt over er i all hovedsak eid av frittstående rederi. I tillegg til listen min kommer servicefartøy eid av oppdrettsselskapene. Disse har jeg ikke oversikt over, men jeg tror at Roger [Halsebakk] sitt anslag er en undervurdering av det faktiske antallet. Jeg tror at det er 300 til 400 servicefartøy som eies av oppdrettsselskapene, altså over 600 servicefartøy totalt i Norge, anslår Stephansen.
Det nye universitetssykehuset på Ullandhaug i Stavanger er under planlegging, men hvem som får kontrakten for byggetrinn 1 når det 100.000 kvadratmeter store bygget skal reises, er fremdeles ikke avgjort.
Nå kaster prosjektorganisasjonen seg rundt og møter oljebransjen under Stavanger Energy Conferance kommende uke, i håp om å kunne finne godt kvalifiserte oppdragstakere der.
– Vi håper bransjen ser en god mulighet for å bruke sin kunnskap som tilbydere til de ulike leveransene til sykehuset, sier prosjektdirektør for byggetrinn 1, Kari Gro Johanson i en pressemelding.
– De beste forutsetninger
– I et sykehus er det enorme mengder tekniske installasjoner, rørføringer, ventilasjoner og liknende som oljebransjen burde ha de beste forutsetninger til å konkurrere om, sier Johanson i pressemeldingen.
Om noen av selskapene i oljebransjen griper muligheten til å prøve seg på andre områder enn offshore, gjenstår å se. Men en av dem som kanskje vil finne frieriet interessant, er Roxel-sjef Dag Øyvind Meling.
Snudde seg til andre bransjer
Opprinnelig var tanken at selskapet, som leverer tjenester innen elektronikk og automatikk, i hovedsak skulle rette seg mot oljebransjen – offshore og på land. I stedet har de opplevd stor suksess med å flytte fra olje til andre markeder, og har i dag kun ti prosent av inntektene relatert til olje.
– Vi kan se relasjoner mellom det vi har gjort offshore, for eksempel håndteringssystemer og logistikk, og at dette kan brukes onshore. Det skal blant annet bygges sykehus for 90 milliarder kroner de neste årene. Det er ingen som har tatt posisjonen i dette. Vi som kommer fra denne regionen har unike muligheter til å levere varer, tjenester og ikke minst prosjektledelse, sa Meling da han gjestet podkasten Sysla Oilcast i mars i år:
Podcast link
Flere ser seg omkring
Roxel har blant annet fått kontrakt i forbindelse med byggingen av samferdselsprosjektet Ryfast-sambandet. Andre som også har løftet blikket og ville satse på vei, er Aibel.
Oljeserviceselskapet skulle i mars i år legge inn anbud på ny E6. Det endte imidlertid ikke med noen kontrakt – denne gangen.
Men kommunikasjonsdirektør i Aibel, Bjørg Sandal, har ikke lagt skjul på at Aibel er på jakt etter nye oppdrag utenfor oljen:
– Noe av begrunnelsen er markedssituasjonen. Det skal gjøres store satsinger innenfor vei, og at det er et stort marked der ute gjør området til ett av flere som vi ser på, uten at jeg vil gå inn på hvilke andre felt vi jobber med, har hun tidligere uttalt til Sysla Offshore.
Hovedstaden ble rangert høyest i åtte av tolv kategorier. Kandidatbyene er blitt vurdert på klimapolitikk, luftkvalitet, grønn innovasjon, kollektivtransport, biologisk mangfold, vannkvalitet og friluftsliv.
– Det er en fantastisk anerkjennelse for Oslo å bli kåret til Europas miljøhovedstad i 2019. Vi ligger i front på en rekke områder og passerte en milepæl i fjor da flere valgte å reise kollektivt framfor å kjøre bil. Nå satser vi fullt på grønn innovasjon, grønne jobber og grønt byliv, sier en strålende fornøyd byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Han sier hele byen inviteres med når Oslo i 2019 skal vise framtidens miljøløsninger sammen med Europa.
Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) passer på å rette en pekefinger til USAs president Donald Trump, som torsdag kunngjorde at USA trekker seg fra Parisavtalen. Aldri har byenes rolle vært viktigere, understreker Berg.
– Mens Trump fornekter klimaendringene, ser vi nå at byer over hele verden går foran i klima- og miljøarbeidet. Som Europas miljøhovedstad kan vi vise hvordan det gode byliv og god politikk henger sammen. Samarbeid på tvers av Europa kan gi flere mot til å lede an i det grønne skiftet, sier Berg.
Venstre, som presset på for å innføre en klimalov under budsjettforhandlingene i fjor høst, er fornøyd.
– Nå som Trump har valgt å trekke USA ut av Parisavtalen, er det desto viktigere at andre land skjerper sin egen innsats for å unngå katastrofale klimaendringer. Den nye klimaloven vil gi oss en sterkere systematikk i arbeidet med å kutte norske utslipp, og forplikter fremtidige regjeringer og Storting til å gjennomføre utslippskutt i tråd med våre egne mål og internasjonale forpliktelser, sier Ola Elvestuen (V), som også leder Stortingets energi- og miljøkomité.
Han påpeker at klimamålene Stortinget har vedtatt med dette blir fastsatt som lov, og regjeringen må rapportere konkret på hvilke kutt som gjennomføres og hvordan man ligger an til å nå målene.
– Trump trekker USA ut av Parisavtalen
Ekspert: Trump har to mulige klimautveier
– Svært skuffet over USAs klimabeslutning
SVs Heikki Eidsvoll Holmås ønsket seg imidlertid en enda strengere lov.
– De langsiktige og kortsiktige målene om utslippskutt skal oppnås i fellesskap med EU. Det er ingen plan for hvor mye vi skal kutte i Norge, sa SVs Heikki Eidsvoll Holmås i sitt innlegg da saken ble behandlet rett før pinsehelgen ble innledet.
Han stemte likevel for loven, uten endringene han og MDG ønsket seg.
Ifølge vedtaket skal utslippsnivået i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra 1990-nivået, og totalt ned med 80 til 95 prosent innen 2050. Men «effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter» skal regnes med i vurderingen av måloppnåelsen.
– Det er uklart hva Trump mener med «en mer rettferdig avtale», men det den amerikanske presidenten nå har gjort, er ikke helt uten presedens, sier forskningsdirektør ved CICERO, Steffen Kallbekken, til NTB.
Han trekker en parallell til da George Bush trakk USA ut av Kyotoavtalen i 2001. Da var løsningen å opprette Major Economies Forum on Energy and Climate (MEF), et klimaforum med 17 av verdens største økonomier.
– Trump kan forsøke på noe lignende. En del utviklingsland, for eksempel Kina og India, kan være interessert i å få teknologisk hjelp fra USA. Landene som er avhengige av amerikansk klimabistand vil være mer lunkne til dette, sier Kallbekken.
Han påpeker at det også er fullt mulig å skaffe USA mer gunstige vilkår innenfor rammene av Parisavtalen.
– USA og Trump kan i praksis bare skrive ut og sende inn nye mål og forpliktelser. Siden det ikke er mulig å få trukket USA fra Parisavtalen før tidligst november 2020, vil det i så fall innebære at USA aldri rekker å trekke seg, sier klimaforskeren.
Selv om det ikke står eksplisitt, er det imidlertid føringer om at nye klimamål skal være mer ambisiøse enn de forrige.
–Derfor er jeg litt usikker på hvem som er villige til å forhandle. EU og Kina tar blant annet sterkt til orde for avtalen nå. Det samme gjør Russland, påpeker Kallbekken.
Etter at Stortingets næringskomité torsdag utsatte behandlingen av saken til neste uke, trakk regjeringen som ventet saken i statsråd fredag.
– Debatten har gått lenge uten at Stortinget klarer å enes om en løsning. Av hensyn til fiskerinæringens behov for forutsigbarhet har regjeringen kommet til at det er riktig å trekke meldingen, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Arbeiderpartiet karakteriserer fiskeriministerens retrett som et fiskeripolitisk mageplask.
– Vi er glade for at Per Sandberg endelig har gitt etter for den massive motstanden fra Kyst-Norge. Nord-Norge har avvist forslaget om å skrote pliktsystemet for torsketrålerne, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Kongsberg Maritime har signert kontrakt med Havyard Ship Technology på leveranse av et komplett, integrert fartøyskonsept til en ny pelagisk tråler. Leveransen inkluderer Fishmaster fullintegrert broløsningssystem med automasjon, fiskeleitingsutstyr, vinsj- og trålesystem. Det skriver selskapet i en pressemelding.
Fartøyet vil omfatte den nyeste teknologien for bærekraftig fiske og effektiv prosessering av pelagiske arter. Fishmaster fullintegrerte broløsning representerer en helt ny måte å operere fartøyet på, ved å integrere alle systemer fra Kongsberg med ergonomiske pulter som kan justeres i høyde og legge til rette for både sittende og stående operasjon.
Forenkler operasjoner
Løsningen vil forenkle operasjoner fra broen hvor store skjermer vil vise alle systemer fra Kobgsberg, avhengig av hvilken operasjon som utføres.
Leveransen integrerer navigasjons- automasjons- og kontrollsystemer fra Kongsberg. Løsningen inkluderer også ekkolodd, sonarer og trålinstrumentering i tillegg til en komplett vinsjpakke med 10 vinsjer og avansert trålkontroll fra Kongsberg Evotec.
Stor vektreduksjon
– Dette er vår første, komplette kontrakt til et så avansert og innovativt fiskefartøy. Vi har tatt i bruk vår nyeste teknologi med små permanentmagnetmotorer og drives, som sparer skipet for over 20 tonn vekt sammenlignet med tradisjonelle, elektriske, asynkrone systemer. Dette vil gi fordelen av økt fiskevolum, forklarer salgssjef for håndteringssystemer Torkjell Ringstad i pressemeldingen.
Krevende for Kongsberg
Kongsberg skal levere for 160 millioner til ferger
100 ansatte må gå i Kongsberg Maritime
– I tillegg bidrar vinsjene til å gjøre fartøyets drift mer miljøvennlig, ved at de fungerer som en liten generator og produsere energi som blir ført tilbake til skipets hovedtavlesystem. Dette vil kunne spare skipets totale forbruk av drivstoff, og er et av våre største satsningsområder på nye og miljøvennlige løsninger. Dette prosjektet vil gi ingeniøravdelingen og produksjonsavdelingen vår arbeid i god tid fremover, og vi vil gjerne få lov til å takke både Havyard og sluttkunde France Pêlagique, fortsetter Ringstad.
Fartøyet, som skal leveres i desember 2018, er utviklet i nært samarbeid med den nederlandske skipsdesigneren ASD, og er et samarbeid mellom Havyard Ship Technology og det franske fiskeri- og fiskeletingsselskapet France Pélagique. Det skal erstatte et av selskapets to fransk-flaggede trålere bygget på 1980-tallet. Kontrakten inkluderer en opsjon på et andre fartøy.
Kontrakten for levering av kabler har Nexans inngått med det internasjonale konsernet Fortum, skriver selskapet i en pressemelding.
Ånstadblåheia vindpark vil bestå av 14 vindturbiner med en total kapasitet på 50 MW. Det gir en forventet årsproduksjon på 140-150 GWh – nok til omkring 7500 norske husstander.
Produksjon i 2018
– Nexans’ evne til å tilby kostnadseffektive løsninger og til å møte kundens ønsker og behov på en god måte, gjorde at valget falt på Nexans som leverandør av kraftkabler til Ånstadblåheia vindpark. Underveis har selskapet også vist evne til å tilpasse både produkt og tjenester på en tilfredsstillende måte, sier prosjektleder i Fortum, Marcus Bergman, i pressemeldingen.
Arbeidet med Ånstadblåheia vindpark er allerede godt i gang, og skal etter planen ha produksjonen i gang i løpet av 2018. Til vindparken skal Nexans Norway levere omkring 50 kilometer med kraftkabler som skal legges mellom vindturbinene, og fra vindturbinene og frem til strømnettet.
I fjor vant også selskapet en kontrakt til 2,3 milliarder kroner for å levere kraftkabler til vindparken Beatrice. Nexans ble også valgt ut til å levere kabler til Googles norske vindpark Tellenes.
Fabrikken selskapet hadde på Karmøy ble til tross for kontraktene lagt ned i fjor sommer.
– En anerkjennelse
I tillegg skal selskapet levere 28 kilometer med jordtråd i kobber. Leveransen fra selskapet skal etter planen være levert før sommeren 2017.
– Det fornybare kraftmarkedet er et viktig satsningsområde for Nexans. Vi har levert kabler til de fleste vindparker på land i Norge og en betydelig andel til internasjonale vindparker offshore. At Fortum og Nordkraft har valgt Nexans som leverandør av kabel til Ånstadblåheia vindpark er en anerkjennelse vi er svært glade for, sier salgs- og markedssjef i Nexans Norway, Bård Lillehaug, i pressemeldingen.
