Industriomsetningen økte med 1,4  prosent i tredje kvartal i år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den siste måneden var det imidlertid en nedgang. Det er særlig bygging av skip og oljeplattformer som trekker opp omsetningen. Dette skyldes flere store leveranser som var ferdigbygget i løpet av dette kvartalet. Høyere omsetning i næringsmiddelindustrien, og da særlig omsetningsvekst for produsenter innenfor bearbeiding og konservering av fisk og fiskefôr, bidro også til veksten. Også næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri hadde omsetningsvekst, mens næringsgruppene maskinindustri, metallvareindustri og maskinreparasjon- og installasjon opplevde en nedgang i tredje kvartal. Disse næringene retter seg hovedsakelig mot olje- og gassindustrien. Industriomsetningen fra august til september viser imidlertid en mindre nedgang på 0,4 prosent sammenlignet med samme månedsperiode året før. Unntaket denne måneden var oppgangene i to av de tre næringene som i tremånedersperioden hadde tilbakegang, nemlig maskinreparasjon- og installasjon og metallvareindustrien. Sistnevntes oppgang kom særlig blant produsenter av våpen og ammunisjon, viser tallene fra SSB. (©NTB)

LO og NHO mener maskinskatten er kaotisk og ber regjeringen fjerne den. – Den setter norske arbeidsplasser i fare, sier lederen i Fellesforbundet. – I dag er situasjonen den at noen maskiner beskattes, andre ikke. Det hersker et komplett kaos med hensyn til hvor grensen går for beskatning, sier direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som er den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjonen (NHO) til Klassekampen. Regjeringen har foreslått utfasing av maskinskatten over en femårsperiode fra 2019 til 2023, og at industriselskaper heller skal betale eiendomsskatt basert på verdien av bygningene. – Å kreve skatt på maskiner setter Norges arbeidsplasser i fare, mener leder Jørn Eggum i Fellesforbundet, det største forbundet innenfor privat sektor i LO. Han sier han ikke er imot at kommunene skal kreve inn eiendomsskatt på bygg og areal, men er kritisk til skatt på maskiner, utstyr og andre investeringer internt i bedriften. Fjerning av maskinskatten vil på sikt bety at næringslivet sparer 800 millioner kroner, mens kommunene taper tilsvarende. Lindås kommune er blant dem som vil tape mange millioner på denne fjerningen. Ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) sier de da må innføre eiendomsskatt overfor all næring. – Det vil slå? dårlig ut for gründere og småbedrifter, sier hun. (©NTB)

LO og NHO mener maskinskatten er kaotisk og ber regjeringen fjerne den. – Den setter norske arbeidsplasser i fare, sier lederen i Fellesforbundet. – I dag er situasjonen den at noen maskiner beskattes, andre ikke. Det hersker et komplett kaos med hensyn til hvor grensen går for beskatning, sier direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som er den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjonen (NHO) til Klassekampen. Regjeringen har foreslått utfasing av maskinskatten over en femårsperiode fra 2019 til 2023, og at industriselskaper heller skal betale eiendomsskatt basert på verdien av bygningene. – Å kreve skatt på maskiner setter Norges arbeidsplasser i fare, mener leder Jørn Eggum i Fellesforbundet, det største forbundet innenfor privat sektor i LO. Han sier han ikke er imot at kommunene skal kreve inn eiendomsskatt på bygg og areal, men er kritisk til skatt på maskiner, utstyr og andre investeringer internt i bedriften. Fjerning av maskinskatten vil på sikt bety at næringslivet sparer 800 millioner kroner, mens kommunene taper tilsvarende. Lindås kommune er blant dem som vil tape mange millioner på denne fjerningen. Ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) sier de da må innføre eiendomsskatt overfor all næring. – Det vil slå? dårlig ut for gründere og småbedrifter, sier hun. (©NTB)

Norske industriledere melder om en liten produksjonsoppgang i 3. kvartal, og forventningene for de neste månedene er positive, ifølge SSBs konjunkturbarometer. – Konjunkturbarometeret for 3. kvartal 2017 viser en moderat oppgang i samlet industriproduksjon sammenlignet med 2. kvartal i år. Fra betydelig fall i produksjonen, viser produsenter av investeringsvarer tegn til utflating i produksjonsnivået, skriverStatistisk sentralbyrå (SSB) i sin gjennomgang av tallene. Barometeret måler situasjonen og forventningene blant bedriftsledere i norsk industri og bergverk. – Den generelle bedømmelsen for 4. kvartal 2017 er også positiv blant flertallet av industrilederne, ifølge SSB. (©NTB)

Kronikk av Paul Chaffey, Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for Høyre.  Hvilke næringer er størst i Norge? Jeg synes det er et ganske spennende tema. Dels fordi ulike bransjer ofte mener de bør ha innflytelse basert på hvor store de mener de er, og det noen ganger kan være litt ulike oppfatninger om hvor store ulike næringer er. Men først og fremst fordi vi lever i en tid der arbeidslivet er i endring, og da kan det være viktig å følge med på hvordan ulike deler av næringslivet utvikler seg over tid. Jeg har blogget om dette temaet et par ganger før, både i 2015 og 2016, men nå som vi ser ut vil å ha kommet oss igjennom en kraftig nedtur i deler av næringslivet, og ser lysere på fremtiden igjen, kan det være greit å gjøre opp en ny status basert på de siste tilgjengelige tallene. Det første man da må ta stilling til er hvordan definerer en næring og hvordan man måler dens størrelse. Det første er enklest å løse ved å bruke Statistisk sentralbyrås definisjon av en næring, selv om både definisjoner og avgrensninger alltid kan problematiseres. Når det gjelder størrelse mener jeg det løses det best ved å ikke bare bruke en måte å måle størrelse på, men ved å sammenligne både sysselsettingen i ulike næringer, bidraget til BNP fra ulike næringer og omsetningen i ulike næringer. Ved å gjøre det kommer man frem til tre ulike svar på hvilke næringer som er størst, noe som også forteller noe interessant om strukturen og mangfoldet i norsk næringsliv. En opplagt måte å sammenligne næringers størrelse på er å telle hvor mange som jobber der. Det kan man gjøre ved å bla opp i siste utgave av Økonomiske Analyser fra Statistisk Sentralbyrå og lete frem tabellen over sysselsatte personer i ulike næringer, både i offentlig og privat sektor. Noen av næringene, som helse og undervisning er dominert av offentlig sektor, men har også en del private aktører, og når vi teller ansatte gir det mening å ha dem med. Kvartalstallene for utgangen av andre kvartal 2017 viser at næringene som sysselsetter flest personer i Norge er: Helse og omsorgstjenester : 577 000 sysselsatte Varehandel: 377 000 sysselsatte Bygg og anlegg: 335 000 sysselsatte Industri: 227 000 sysselsatte Undervisning: 213 000 sysselsatte Forretningsmessig tjenesteyting: 129 000 sysselsatte Teknisk tjenesteyting: 127 000 sysselsatte Kultur, underholdning og fritid: 103 000 sysselsatte Overnatting og servering:  99 000 sysselsatte Informasjon og kommunikasjon: 92 000 sysselsatte Som en ser er de store sysselsetterne i privat sektor varerhandel, byggenæring og industri. Et stykke bak disse, men også veldig store, kommer blant annet tekniske tjenesteyting (her er det rådgivende ingeniører, oppdragsforskning og annen kunnskapsintensiv konsulentvirksomhet), forretningsmessig tjenesteyring (blant annet arbeidskraftsutleie og sikkerhetsbransje), hotell- og serveringsnæring og ikt-næring. Men som en også ser mangler oljenæringen, Norges største verdiskaper, på denne listen. For å fange opp olje- og gassnæringen, finansnæringen og noen andre kapitalintensive næringer må vi måle størrelse på en litt annen måte og finne et mål som sier noe om bidraget deres til den økonomiske verdiskapingen. Da kan vi bla opp i det samme heftet med Økonomiske analyser og se på tabellen som viser den enkelte næringens bidrag til Norges BNP, eller det som hos SSB heter  bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Basisverdi handler om at det er det bedriften sitter igjen med, det vil si etter at skatter er betalt, men inkludert eventuelle subsidier. Og bruttoprodukt er definert som: «Økonomisk merverdi opptjent gjennom innenlandsk produksjonsaktivitet i en næring eller sektor (eller totalt for alle næringer/sektorer), avledet og definert som produksjon minus produktinnsats.».  For å ha sammenlignbare næringer er det her greit å holde seg til næringer som hovedsaklig består av privat sektor og se på BNP-bidraget deres i 2016. Når vi tar utgangspunkt i verdiskapingen på denne måten ser listen over Norges største næringer slik ut: Utvinning av olje- og gass: 395 milliarder kroner Varehandel:  215 milliarder kroner Industri: 210 milliarder kroner Bygg og anlegg: 189 milliarder kroner Finans og forsikring: 146 milliarder kroner Teknisk tjenesteyting: 132 milliarder kroner Informasjon og kommunikasjon: 117 milliarder kroner Transport: 105 milliarder kroner Her er det interessant å konstatere at olje- og gassutvinning i 2016 holder stillingen som klart største næring målt på denne måten, til tross for en ganske kraftig nedgang fra 2014 til 2015, og en fortsatt nedgang i 2016 fra 510 til 395 milliarder kroner. Ellers ser vi at varehandelen har gått forbi industrien på listen og at byggenæringen har økt mye det siste året. Så er det selvfølgelig også noen utfordringer når en måler størrelsen på denne måten, blant annet så forsvinner typiske «outsourcingsnæringer» som forretningsmessig tjenesteyting ut av listen fordi man bare kan måle bidraget til BNP i en næring. De som bidrar til verdiskaping i andre næringer teller da med i næringen de jobber for, og ikke i egen næring. Dette problemet kan man løse ved å bruke en tredje måte å sammenligne på og se på omsetningstall for de ulike næringene, eller produksjon etter hovednæring i basisverdi som det heter hos SSB. Her det ikke bedriftenes «merverdibidrag» som måles, men produksjonsverdien deres. Fordi næringslivet består av verdikjeder der bedrifter selger varer og tjenester til hverandre er tallene delvis overlappende ved at samme aktivitet blir målt i flere bedrifter i en verdikjede. Måler vi næringenes størrelse på denne måten ser listen over Norges største næringer i 2016 slik ut: Industri: 782 milliarder kroner Bygg og anlegg: 531 milliarder kroner Utvinning av olje og gass: 530 milliarder kroner Varehandel: 403 milliarder kroner Transport: 277 milliarder kroner Teknisk tjenesteyting: 242 milliarder kroner Informasjon og kommunikasjon: 240 milliarder kroner Finans og forsikring: 214 milliarder kroner Forretningsmessig tjenesteyting: 150 milliarder kroner Kultur, underholdning og fritid: 114 milliarder kroner Så vil sikkert enkelte lure på hvor det er blitt av viktige norske næringer vi er kjent for i utlandet, som fiskeoppdrett, reiseliv og vannkraft i disse oversiktene. Og svaret er at ja, dette er viktige norske næringer som bidrar til store eksportinntekter, men de er så store at de er helt i toppen når det gjelder sysselsetting eller omsetning. Hvis vi ser på omsetning og tar utgangspunkt i den sist oversikten over produksjon etter hovednæring i basisverdi, er tallene for fisk og havbruk 90 milliarder kroner, overnatting og servering 89 milliarder kroner og elektrisitetsforsyning 79 milliarder kroner. Hvilken næring er så den største i Norge? Svaret er som man ser litt avhengig av hva man velger å måle, men det er i hvert fall ingen tvil om at både olje- og gassutvinning, industri, bygg og anlegg, varehandel og teknisk tjenesteyting er blant de store i privat sektor. Og tar vi med offentlige tjenesteytere er også helse og omsorgstjenester og undervisning høyt oppe på listen over Norges største næringer. Kronikken ble opprinnelig publisert på Paul Chaffey’s blogg. Gjengitt med forfatterens tillatelse. Les også : Hva koster MDGs oljepolitikk?

Nexans er et norsk selskap som spesialiserer seg på leveranser av kraft- og kommunikasjonskabler. De er blant verdens ledende aktører på høyspente sjøkabler, og de har totalt 1600 ansatte i Norge. enerWE tok en prat med selskapets tekniske direktør i selskapets avdeling for Subsea Energy Systems, og spurte litt om selskapets historie og hvilke utfordringer de nå jobber med. – Vi har holdt på med dette i hundre år. Basert på erfaringene vi har har vi funnet frem til gode design, sier Vegar Syrtveit Larsen til enerWE. Selskapet har produksjonsanlegg på Rognan, Langhus og i Halden. Her lager de sjøkabler som leveres til prosjekter i hele verden. – Vi lever i et høykostland og uten å hele tiden tenke kost og teknologisk utvikling så vil vi slite med å opprettholde posisjonen vi har i dag. Hvis vi sover litt i timen blir vi tatt igjen, sier Syrtveit Larsen. Dette er et spesialisert marked, og hvert prosjekt har gjerne spesialkrav som gjør at Nexans pleier å si at de aldri leverer den samme kabelen to ganger. Samtidig er standardisering noe av det viktigste som skjer i offshore-bransjen nå for tiden. Nexans mener at det ikke nødvendigvis er en motsetning. – Jeg tror standardisering er veien å gå, men standardisering betyr ikke nødvendigvis den samme kabelen hver gang. Der vi har sett nytten av standardisering er på prosjektgjennomføringen, sier Syrtveit Larsen. Standardisering og differensiering kan godt gå sammen. Nexans leverer for tiden mye til diverse vindprosjekter, og har blant annet levert til Hywind fra den norske produksjonen. – Vi er tungt inne i alle vindmølleprosjektene i Europa, sier Syrtveit Larsen. Selv om Nexans klarer seg godt på tross av det høye norske kostnadsnivået, har de lokale utfordringer som gir de unødvendige utfordringer. Det gjelder for eksempel reiseruten inn og ut av Halden for båtene som transporterer sjøkablene. – På seilingen inn til Halden er det noen undervannsterskler som gjør at de store båtene har problemer med å komme inn og ut, spesielt hvis de er tungt lastet, sir Syrtveit Larsen. Når de skal levere store sjøkabler må de ty til lektere som slepes ut, og som så flyttes over på skipet som skal frakte kablene videre til kundene. – Teknisk sett er det en grei og enkel måte å gjøre det på, men det koster oss tid og penger. Vi ønsker derfor å få gjort noe med det, sier Syrtveit Larsen. De ønsker derfor å sprenge vekk deler av grunnen under vann for å sikre at større skip kan seile helt inn. – Vi er kjent med problematikken, og samferdselsministeren har bedt om en konsekvensutredning, forteller olje- og energiminister Terje Søviknes. Se hele intervjuet i videoen øverst i artikkelen.

USAs største oljeraffineri er stengt på grunn av flommen i kjølvannet av ekstremværet Harvey. Driftsselskapet Motiva Enterprises har stengt produksjonen ved raffineriet i Port Arthur i Texas. Årsaken er oversvømmelsene i området øst for storbyen Houston, nær grensa til Louisiana. Tirsdag ble det kjent at produksjonen var redusert til 40 prosent av det normale, og onsdag melder CNN at raffineriet er midlertidig stengt. Harvey ført med seg enorme nedbørsmengder over Texas, og Houston er hardt rammet. Motiva er eid av Saudi Aramco, det statlige oljeselskapet i Saudi-Arabia. (©NTB)

Med besøk av statsminister Erna Solberg og Alan Walker innvier Hydro et aluminiumsanlegg som er verdens mest klimavennlige, ifølge selskapet selv. Det nye anlegget er bygget i tilknytning til selskapets eksisterende aluminiumsverk på Karmøy i Rogaland og innvies torsdag. – Dette er et teknologisk gjennombrudd. Ingen har tidligere klart å produsere aluminium med så lavt energiforbruk og så høy produktivitet som Hydro nå skal gjøre i fullskala produksjon, sier konsernsjef Richard Brantzæg i Hydro. Det skal produseres 75.000 tonn aluminium på anlegget, som ifølge Hydro vil skape 50 arbeidsplasser på Karmøy i Rogaland. Hydro har beregnet at den nye teknologien reduserer energiforbruket med rundt 15 prosent. – Hadde verden produsert aluminium med den teknologien Hydro nå har bygget, ville energi tilsvarende nær hele Norges årlige produksjon av vannkraft vært spart, sier Brandtzæg. Åpningen skal markeres med en gratiskonsert med blant andre Alan Walker torsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal stå for den offisielle innvielsen. Fagforeningen Industri Energi mener at anlegget er et bevis for hvor «viktig og riktig det er å foredle energien vår i Norge». – Å videreforedle kraften i Norge, for eksport av energi i fast form som aluminium, er miljøvennlig, fremtidsrettet og svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, skriver Industri Energis samarbeidskomité for aluminium. (©NTB)

Antall oppdrag til norsk industribedrifter falt med 9 prosent i andre kvartal i år, ifølge SSB. Ordrereservene har ikke vært så lave som de er nå på nær sju år. Nedgangen i andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor skyldes i hovedsak et ordrereserve-fall på 26 prosent innenfor maskinindustrien, viser tall fra SSB. Også metallvareindustrien og maskinreparasjon og -installasjon hadde færre oppdrag i andre kvartal 2017 enn i samme kvartal 2016. Ikke siden 3. kvartal i år 2010 hadde norsk industri et lavere nivå på ordrereservene, som er verdien av bedrifters pågående og planlagte ordre, målt ved slutten av et kvartal. Ordrene fordeles på innenlands- og eksportmarked. Samtidig økte ordretilgangen med 5,7 prosent i samme periode. Det skyldes at maskinindustrien har sikret seg nye avtaler den siste tiden, i likhet med at oppdragene for bygging av skip og oljeplattformer har gått opp. (©NTB)