– Hvis vi skal kunne ivareta næringslivet og borgernes interesser, må vi være forberedt på alle mulige utfall og ha planene klare uansett hva som skjer. Det er jobben vår, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.
Hun og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var onsdag vertskap for et møte om brexit hvor norske bedrifter ble informert om situasjonen.
Bakteppet er at Storbritannia etter planen forlater EU 29. mars. Men etter at Parlamentet stemte nei til den britiske regjeringens brexit-avtale, er det usikkert hva som egentlig vil skje.
– Gjør alt vi kan
Ett mulig scenario er at Storbritannia forlater unionen, og dermed også EØS, uten noen avtale – en såkalt «hard brexit». Da kan nye tollbarrierer bli innført og en svært uoversiktlig situasjon oppstå.
– Alle departementene gjør alt vi kan for å forberede oss på alle scenarioer, forsikret Isaksen på møtet i Oslo.
Han og utenriksministeren oppfordret norske selskaper til å gjøre egne forberedelser og innhente informasjon om hvordan brexit kan påvirke deres bransjer.
I 2018 eksporterte Norge varer til Storbritannia for 212 milliarder kroner, mens importen tilsvarte 38 milliarder kroner. Gass og olje utgjør en svært stor del av eksporten.
Arbeid pågår
Regjeringen opplyste før jul at Norge og Storbritannia var blitt enige om en egen avtale om forholdet mellom landene etter brexit. Den omhandler blant annet rettighetene til nordmenn bosatt i Storbritannia og briter som bor i Norge.
Men denne avtalen vil bare tre i kraft hvis Storbritannia går ut av EU på ordnet vis i tråd med en avtale. Da blir det også det en overgangsperiode hvor Norge får mulighet til å gjøre ytterligere forberedelser.
Nå har risikoen for «hard brexit» tilsynelatende økt, og regjeringen jobber også med avtaler som kan tre i kraft i en slik situasjon. Noen av disse er i praksis ferdige, mens andre er under arbeid, opplyser Eriksen Søreide.
Mange av dem kan imidlertid ikke formelt signeres før Storbritannia offisielt er ute av EU.
En avtale om norske og britiske borgeres rettigheter ved en «hard brexit» er blant dem som er nesten ferdigstilt. I tillegg til avtalene jobber Justisdepartementet med et forslag som vil gjøre det mulig å raskt iverksette lover og forskrifter dersom det blir nødvendig.
25. mai må alle norske selskaper som behandler persondata ha orden i sysakene. Da trer nemlig EUs nye personvernforordning, General Data Protection Regulation (GPDR) i kraft. Det merkes godt for teknologiadvokat, Jan Sandtrø i DLA Piper.
Fakta
Forlenge
Lukke
GDPR
Forkortelsen er den vanligste betegnelsen på General Data Protection Regulation, EUs personvernforordning.
Trer i kraft i alle EU og EØS-tilknyttede land 25. mai i år.
Innebærer nye og strengere krav til alle som behandler persondata. Ifølge eksperter omfattes stort sett alle norske bedrifter av forordningen.
Datatilsynet har i Norge ansvar for at forordningen etterleves, og kan ilegge bøter til bedrifter som ikke er i henhold til lovverket.
Kilde: Datatilsynet, DLA Piper
– I hele november og desember holdt jeg mellom tre og fem foredrag hver uke om GDPR. Veldig mye av hverdagen min går til dette nå. Jeg har begynt å si at etter oljen er slutt, så skal vi leve av GDPR, sier en lattermild Sandtrø.
Fordel for de som har kontroll
EUs nye personvernforordning betyr i mange land en betydelig styrking av kravene som stilles til den som behandler alle typer personopplysninger. I Norge har bedrifter imidlertid i mange år hatt relativt strenge krav, som fremgår i den gjeldende personopplysningsloven.
Jan Sandtrø får mange forespørsler om GPDR for tiden. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Reglene i GPDR er ganske like de som vi har hatt siden 1995, da personverndirektivet trådte i kraft. Det er dette som vi baserer dagens personopplysningslov på, forteller Sandtrø.
Dette kan vise seg å være en fordel for norske bedrifter.
– Det vil si – de norske bedriftene som per i dag allerede driver innenfor lovverkets rammer. De som har tatt snarveier, vil imidlertid potensielt måtte gjøre en betydelig jobb, forklarer han.
– På tide å komme i gang
GDPR får betydning for alle norske bedrifter som behandler personopplysninger. Dette innebærer alt fra kundeopplysninger til opplysninger om ansatte.
I siste utgave av podkasten Sysla Teknologi forklarer Jan Sandtrø hva du bør gjøre om din bedrift er usikker på GDPR-arbeidet som gjenstår.
PODKAST INN HER
– I praksis får dette betydning for så godt som alle norske bedrifter. Om man ikke har begynt å se på dette ennå, er det på tide å komme i gang, sier Sandtrø.
Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din!
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Som grafen under viser, er interessen knyttet til digitalisering i kraftig vekst.
De siste månedene har Sysla Teknologi satt søkelyset på en tydelig tendens i norsk næringsliv: fremveksten av digitalsjefer i norske virksomheter.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ZPWXO"]={},window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas={"100":343,"200":293,"300":268,"400":268,"500":243,"600":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["ZPWXO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ZPWXO"),window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ZPWXO"==b)window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
De sitter ofte i konsernledelsen, de skal være et bindeledd mellom forretning og IT-avdelingen. De skal fornye, innovere, inspirere og helst sørge for at virksomheten tjener mer penger på nye måter.
De har med andre ord ingen enkle jobber, landets nye digitalsjefer. I en rekke podkaster har vi snakket med noen av dem som har dette ansvaret i norske bedrifter. I denne artikkelen får du et gjensyn med de vi har snakket med i serien “De nye digitalsjefene”.
#1 – Ren strategi eller bare jåleri?
To av landets mest fremste akademikere med ekspertise på digitalsjefer, er Jon Iden (NHH) og Jannicke Rasmussen (BI). I første episode av serien gikk vi bak utviklingen, for å finne ut hva som fører til at stadig flere selskaper ansetter digitalsjefer.
Podcast link
#2 – Henter digitalsjef etter mareritt-resultat
2016 ble langt fra noe jubelår for det tradisjonsrike familiekonsernet med base i Bergen, GC Rieber. Minus 811 millioner var fasiten etter 2016. Et av konsernsjef Paul-Christian Riebers grep, var å ansette en ny digitalsjef.
– Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sa Rieber til oss den gang.
I skrivende stund har GC Rieber ansatt noen i denne stillingen, men hvem det blir vil selskapet først offentliggjøre i løpet av februar.
Podcast link
#3 – Vi må tørre å ta sjanser
Telenor nøyer seg ikke lenger med å tilby dekning og mobilsignaler, kunne vi melde i september. Nå vil telegiganten også satse på tjenester. I tredje episode av “De nye digitalsjefene” intervjuet vi Telenors digitalsjef på Skype fra Singapore. Jon Gravråk kunne blant annet fortelle at han gremmes når noen bruker begrepet “digital native”.
Podcast link
#4 – Når skipene blir smartere
TTS Group har i en årrekke levert kraner som blant annet brukes i maritim sektor. Når “alle” nå snakker om ubemannede skip, er det digitalsjef Mark Bakelaars jobb å sørge for at deres kraner ikke faller etter i utviklingen. Han mener en av digitalsjefenes viktigste oppgaver er å tørre å feile.
Podcast link
#5 – Da Elon twitret til Kongsberg
Visste du at Elon Musk tok til Twitter da amerikansk presse døpte Kongsberg Gruppens prosjekt “Yara Birkeland” for “Havets Tesla”? Historien, som selskapets digitaldirektør Hege Skryseth fortalte i dette intervjuet, er grunn nok alene til å lytte til episoden. I tillegg røpte Skryseth, som trolig er landets mest profilerte digitaldirektør, sine aller beste digitaliseringsråd.
Podcast link
#6 – Verdifullt søppel
At digitalisering tar mange former, er prosjekter som renovasjonsselskapet BIR nå jobber for å kommersialisere et godt eksempel på. Digitalsjef Andre Tangen tror at teknologi om få år vil gjøre det mulig for deg som forbruker å tjene penger på riktig sortert avfall. Hør hans tanker om mulighetene teknologi åpner for i sjette episode.
Podcast link
Sysla Live: “De nye digitalsjefene”
Som en bonus tar vi også med denne videoen fra vårt Sysla Live-arrangement under Atea Community i oktober. Da tok vi podkastserien vår til scenen. Der fikk med oss Jon Iden fra NHH, Inge André Sandvik fra Wilhelmsen og Trine Melsether fra Advokatfirmaet Thommessen.
For fem år siden ville han nok ha ledd om noen fortalte ham at i 2017 ville han bo i en by med 260 000 innbyggere på den norske vestlandskysten.
Men nå sitter likevel colombianske David Lara Arango (28) på et kontor på Marineholmen, og arbeider sammen med forsikringsselskapet Frende og flere andre norske selskaper.
David er nemlig god til noe få nordmenn er virkelig gode til, mener sjefen hans.
Fra 2 til 22
Grensene for hva analyse av store datamengder og kunstig intelligens kan brukes til, utvides til stadighet. I Bergen jobbes det akkurat nå med slike prosjekter i blant annet finans– og oppdrettsnæringen.
David Lara Arango på kontoret på Marineholmen. Foto: Chris Ronald Hermansen
For å skape løsningene som næringslivet vil ha, trengs en solid dose matematisk kunnskap i bunn.
Dette anså konsulentselskapet Webstep som et potensielt vekstområde allerede for fire år siden. Selskapet så en stadig økende etterspørsel etter personer med kompetanse innenfor matematikk og statistikk. Derfor etablerte de en egen avdeling for data science og maskinlærings-kompetanse.
På fire år har avdelingen vokst fra to til 24 ansatte. David er en av 12 utenlandske som jobber i avdelingen for innsamling, tilrettelegging og analyse av data.
– Lettere å lære utlendinger norsk
– Vi opplever at det er utrolig vanskelig å finne gode, norske kandidater til denne typen jobber. Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn.
Selv om han innrømmer at han har best oversikt over markedet i Bergens-traktene, mener han situasjonen er lik over hele landet.
28-åringen ser for seg å bli i Norge lenge. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Flere utlendinger enn nordmenn
Sysla har vært i kontakt med universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Bildet er nyansert, men flere steder ser man tendenser som er i samsvar med situasjonen Krohn beskriver.
Ved Universitetet i Oslo har andelen utlendinger som tas opp til doktorgradsstudium i matematikk i år for første gang siden årtusenskiftet passert andelen nordmenn.
I Bergen har det hvert siden 2013 vært like mange eller flere utenlandske kandidater som tas opp til doktorgrad ved matematisk fakultet.
I Trondheim er to av 14 som i år startet doktorgraden i datateknologi, hvor de fleste av doktorgradene som omhandler maskinlæring befinner seg, norske.
Alle institusjonene presiserer at kandidater med utenlandsk statsborgerskap potensielt kan ha tatt hele utdanningsløpet sitt i Norge. Tallene kan dermed “skjule” kandidater som har levd majoriteten av sitt liv i Norge. I tillegg er tallene for 2017 ved alle institusjonene ikke endelige.
Stabil høy innvandring
Det finnes ingen offisiell statistikk over utenlandske arbeidere med matematikk-kompetanse som innvilges arbeidstillatelse. UDI fører imidlertid statistikk over førstegangsinnvilgede faglærte arbeidsinnvandrere.
I statistikken under kan du se oversikten for de tre siste år, samt hvilke land flest av disse kommer fra.
Topp 3-land + total. Kilde: UDI.
201520162017 (jan.-sept.)
Serbia (390)Serbia (370)Serbia (305)
India (380)India (291)India (273)
Fillippinene (277)USA (205)USA (193)
Total: 2875Total: 2488Total: 2215
Studietid i en boble
David har funnet seg godt til rette i sin nye hjemby, og har allerede rukket å etablere Løvstakken som sin favoritt blant de syv fjell. Han lærte seg norsk i løpet av et par måneder, og ser for seg å bli værende her lenge.
– Da jeg jobbet med graden min på universitetet følte jeg tidvis at jeg var i en boble. Alle som jobbet med det samme som meg, kom fra utlandet. Det er først etter at jeg kom ut i arbeidslivet og fikk norske kolleger at jeg føler at jeg har lært den norske kulturen å kjenne, sier han.
Selv kan David mest om energisektoren og for øyeblikket jobber prosjekter innen både samferdsel og finans. Fremover har 28-åringen lyst til å prøve seg i enda flere bransjer.
– Finans, olje og gass og media kan være interessant. Det fine med maskinlæring er at grunnprinsippene er de samme, uansett hvilken næring det brukes i, sier han.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Jørgen Gudmundsson
er sjeføkonom og leder for risiko- og makroanalyse i Sparebanken Vest. Han er utdannet siviløkonom, og har tidligere jobbet som rådgiver i Norges Bank og forvalter i Sparebanken Vest.
Hvordan står det til med norsk økonomi akkurat nå? Det beste svaret jeg kan gi er ved å se på
utviklingen i Vestlandsindeksen, som kom med nye tall sist fredag. Vestlandsindeks er en kvartalsvis temperaturmåler på næringslivet på Vestlandet. Det er Vestlandsbedriftene selv som svarer på hvordan etterspørsel, sysselsetting og investering har vært de siste tre månedene og forventningene er for det neste halvåret.
Vestlandsindeksen har vist seg svært treffsikker i å spå utviklingen og vendepunkter i Vestlandsøkonomien, også langt bedre enn såkalte eksperter (meg selv inkludert). Ta oljebremsen
som eksempel. På Sankthans for vel tre år siden var oljeprisen 115 dollar fatet. Likevel ventet man en nedgang i oljeinvesteringene de kommende årene. Et kostnadsnivå ute av kontroll, samtidig som man ventet at flere investeringsprosjekter skulle sluttføres, var viktige forklaringer bak nedgangen.
Overskrift fra Bergens Tidende, 25. juli 2017.
Underleverandørene på Vestlandet hadde lenge ant hvor det bar. Et halvt år senere, hadde oljeprisen falt med 60 prosent. Optimisme var snudd til motgang. Sentralbanksjefen varslet om «Vinteren» som kom for oss alle. Men, med rekordlav rente og superekspansiv finanspolitikk ble vinteren mildere enn
ventet. Ikke bare ble vinteren mildere enn ventet, den kom seg heller aldri over fjellet.
Les tidligere kommentar fra Gudmundsson: Ingenting er den nye oljen – vestlendingen er den nye oljen
For en gang skyld var det bare Vestlandet som fikk kjenne på minusgrader. Når det var som kaldest – i slutten av januar 2016 – var oljeprisen under 30 dollar fatet, eller 76 prosent lavere enn på Sankthansaften i 2014. Det var også da bedriftene på Vestlandet varslet i Vestlandsindeksen at det kom til å snu et halvt år senere. Jeg hadde vanskeligheter med å tro det, men bedriftene hadde rett og jeg feil.
Nå viser Vestlandindeksen at veksten tiltar i Rogaland. Bedriftene i fylket melder om økt etterspørsel, sysselsetting, lønnsomhet og investering. Det er særlig bedrifter med en andel av omsetningen knyttet til olje- og gassrelatert virksomhet som driver den positive utviklingen i fylket. På Vestlandet samlet sett flater derimot den moderate oppgangen ut. Nok en gang treffer Vestlandsbedriftene med spådommene sine. Signalene om svakere vekst fra de foregående Vestlandsindekser har realisert seg og vi ser en utflating i veksten for Vestlandsøkonomien. For utsiktene fremover er det nå kun Rogalandsbedriftene som bidrar positivt, mens resten av Vestlandsfylkene er mer avmålt.
Utviklingen vi ser nå, gir meg en liten følelse av pinseangst. Du vet den følelsen du har rundt pinsetider? Når den nydelige Vestlandsvåren har gitt deg en forsmak på sommeren – la nå dette bare vare (please…). Men samtidig, er det en annen mer ubehagelig følelse som kommer snikende. Var dette alt sommeren hadde å by på i år? Spol fram til september – nok en sommer som regnet vekk.
Akkurat det samme kan du si om utviklingen i Vestlandsøkonomien. Vi har lagt vinteren og oljebremsen bak oss. Det går bedre i Vestlandsøkonomien, men det er også noe illevarslende når bedriftene melder at utviklingen samlet sett flater ut. Går vi fra en økonomisk vår til høst uten å føle ordentlig på sommeren?
Men først tre grunner til hvorfor det går bra: For det første, er det nå en bred oppgang i verdensøkonomien. På tross av økt geopolitisk usikkerhet tiltar aktiviteten for både USA, Europa og Kina. Svak krone og stigende oljepris har bidratt til å løfte utsiktene for den delen av Vestlandsøkonomien som eksporterer sine vare og tjenester. For det andre har aktiviteten på norsk sokkel tatt seg opp. Det er særlig investeringer i feltutbygging som vokser og gigantfeltet Johan Sverdrup som sørger for at tjenesteleverandører langs kysten ser lysere på framtiden. For det tredje er vestlendingene som forbrukere litt mer positive til egen og regionens økonomi. Det har blant annet resultert i 7.000 færre arbeidsledige på Vestlandet det siste året.
Så hvorfor denne angsten. Jo, fordi når vi ser vekk fra bedriftene med aktivitet knyttet opp mot oljen, går utviklingen feil vei. Fastlandsbedrifter med ingen omsetning mot oljerelatert virksomhet melder i Vestlandsindeks om avtakende etterspørsel og svake investeringsutsikter. Selv om arbeidsledigheten har falt mest på Vestlandet, er det fortsatt her den er høyest.
Vestlandet er mer enn olje, men den gjenvunnede optimismen blant bedriftene med deler av omsetningen knyttet opp til olje og gass, har ikke smittet over til andre næringer. Vi har lenge underinvestert i andre næringer, som følge av høy lønnsomhet i oljerelaterte bedrifter. Det tar tid å snu. Vi bør også venne oss til tanken på at somrene fremover kanskje blir mer regntunge. Faktisk kan veksten i Vestlandsøkonomien bli litt svakere og ledigheten litt høyere. Når vestlandsbedrifter melder om at den økonomiske veksten flater ut bør man ta de på ordet. De vet tross alt bedre.
– Det er ikke hver dag en mulighet som dette dukker opp, sier mannen som et enstemmig styre nå har valgt som daglig leder.
Like før muligheten dukket opp, hadde Atle Sivertsen mottatt et tilbud om forfremmelse fra sin nåværende stilling i Kinect Energy (tidligere Bergen Energi, journ. anm.).
Fakta
Forlenge
Lukke
Atle Sivertsen (43)
Komme fra stilling som globalt ansvarlig for Customer Facing Technology, Kinect Energy og World Fuel Services.
Tidligere erfaring fra Bergen Energi, Aanderaa Datainstruments, KPMG og Merkantildata.
Utdannet siviløkonomi fra NHH ved vekt på forretningsmessig utnyttelse av teknologi.
Videreutdannet innen ledelse og design thinking fra NHH Executive.
Tiltrer som daglig leder i Finance Innovation tidlig i 2018.
Forfremmelsen innebar imidlertid at 43-åringen, og familien med tre barn, måtte ha forlatt Bergen til fordel for Miami.
– Arbeidsoppgavene var mildt sagt fristende, men etter en helhetsvurdering kom jeg til at å arbeide i Finance Innovation med base i Norge ville være bedre både for meg og for familien der vi er nå, sier Sivertsen til Sysla.
“Make or break” for klyngen
Vi møter den påtroppende klyngelederen i Sparebanken Vests lokaler i Jonsvollskvartalet. Gratulasjonene fra nye kolleger i finansnæringen kommer hyppig når vi beveger oss gjennom lokalene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Finance Innovation
Finansklyngeinitiativ med hovedsete Bergen. Formelt etablert like før sommeren 2017.
DNB, Sparebanken Vest, Tryg, Nordea, Fana Sparebank, Bergen Næringsråd, Evry, NHH og UiB er noen av medlemmene i klyngen. Totalt er om lag 30 medlemmer innen bank, forsikring og IT representert.
Hovedmålet er å gjøre Norge ledende på eksport av produkter innenfor finansteknologi.
Tar sikte på å utvikle selskaper og tjenester som kan eksportere finansteknologiske løsninger til resten av verden.
Medlemmene betaler en kontigent på mellom 10 000 og 200 000 kroner for å være medlem.
Han er bevisst på at han ikke har lave forvetninger hvilende på sine skuldre. Da Sysla i høst arrangerte Sysla Live om finansteknologi, uttalte initiativtakerne at de var helt avhengige av å treffe med ansettelsen av daglig leder.
– Er det make or break? spurte Sysla Lives programleder.
– Ja, det er så godt som dét, svarte Henrik Lie-Nielsen, en av initiativtakerne bak Finance Innovation.
– Ingen “walk in-the-park”
Sivertsen forteller at han ble oppmerksom på stillingen da han så nettopp Sysla Live-arrangementet på nettet. Han bet seg også merke i kommentarene om initiativtakernes forventninger.
Se hele Sysla Live om finansteknologi i opptak under:
– Hvordan lever du med presset, Sivertsen?
– Jeg er helt bevisst på at dette ikke blir noe “walk in the park”. Det er jeg ydmyk for. Samtidig er jeg utrolig optimistisk med tanke på hva jeg tror er mulig å få til sammen med partnerne i klyngen, sier Sivertsen.
Atle Sivertsen og Jan Ove Kjerpeseth i Finance Innovation. Foto: Chris Ronald Hermansen
Klyngen har foreløpig rundt 40 medlemmer innen finans, forsikring, utdanning og teknologi. Ifølge den påtroppende lederen blir det også stadig flere.
– Jeg har aldri vært borti et initiativ hvor man har klart å samle så mange, slagkraftige aktører om et felles mål på så kort tid før, sier Sivertsen.
Kan Bergen slå Apple?
Finansnæringen har store utfordringer i vente. I januar trer EU-direktivet PSD2 i kraft (se faktaboks). Internasjonale giganter som Facebook, Apple og Google har allerede rullet ut egne betalingsløsninger.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
Mange mener dette vil føre til at de tradisjonelle bankene vil spille en stadig mindre rolle i kundenes liv.
– Jeg tror de utfordringene som næringen står overfor fungerer samlende. Vi har vind i seilene når vi nå starter et initiativ hvor samarbeid står sentralt, sier 43-åringen, og får støtte av styreleder i Finance Innovation, Jan Erik Kjerpeseth.
– Vi vil møte utfordringer fra eksterne aktører i en helt annet skala enn før. Jeg tror timingen for et initiativ som Finance Innovation er god, sier styrelederen, som også er administrerende direktør i Sparebanken Vest.
Suksess i løpet av 2018
Selv om klyngen har hovedkontor i Bergen, skal Sivertsen ha et globalt utgangspunkt i sitt arbeid.
– I innledningen er det naturlig at hovedvekten av medlemmene kommer fra regionen. Men rimelig raskt er vi opptatt på å rekruttere nasjonalt, sier han.
Som initiativtakerne selv, har også den påtroppende lederen satt seg høye mål.
– Mitt mål er at vi i løpet av 2018 har lansert minst en løsning som oppnår suksess nasjonalt, og én løsning som oppnår suksess internasjonalt, sier Sivertsen.
Vil ha NCE-status
Bare noen måneder etter lanseringen, ble det i høst det kjent at Finance Innovation ble tildelt såkalt Arena-status. Klyngen ble dermed landets første med slik status innenfor finansteknologi, allerede før en daglig leder var ansatt.
Sivertsen tiltrer på nyåret. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi har lenge uttalt at målet vårt er å få NCE-status. Vi tror nå at dette er realistisk å få til innen kort tid, sier styreleder i Finance Innovation, Jan Erik Kjerpeseth.
I mai omtalte Dagens Næringsliv Roxels planer om å bruke aldrende oljerigger til oppdrett til havs. Kjernen i idéen er å bruke riggene som en produksjonssentral til havs, hvor merdene plasseres rundt.
Men dét er ikke alt, avslørte Roxel-sjef Dag Øyvind Meling under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen denne uken.
Roxel-gründer Dag Øyvind Meling under Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen
Sengeplasser til studenter
– En gjennomsnittlig rigg har sengeplasser til mellom 100-140 personer. Dette mener vi at vi kan utnytte på en måte som vil gi oss store fortrinn fremover, sa Meling under intervjuet på scenen.
Tanken er at oppdrettsdelen av riggen i stor grad skal automatiseres. Behovet for menneskelig arbeidskraft på installasjonen vil ikke være i nærheten av å fylle opp kapasiteten på riggen. Den ledige plassen vil Meling fylle med personer fra akademia.
Fakta
Forlenge
Lukke
Roxel
Etablert i 2011 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling.
Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger.
150 ansatte og 100 innleide.
Konsernet består av 11 datterselskaper.
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer.
Har sendt inn søknad på utviklingskonsesjon som for tiden er til behandling i Fiskeridirektoratet.
– Vi har lenge diskutert hvordan vi skal gi dagens unge konkret, hands-on erfaring innenfor fremtidens havnæringer. Bare tenk deg hvilke muligheter dette gir, sa Meling under konferansen.
Illustrasjon fra en presentasjonsvideo for prosjektet. Skjermdump: Roxel
Fôrgigant støtter prosjektet
Konsernets planer er én av 104 søknader på utviklingskonsesjon som Fiskeridirektoratet har fått til behandling siden ordningen startet i 2015. Fristen for å sende inn forslag gikk ut 17. november i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Utviklingskonsesjon
Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
Fristen for å sende inn søknad gikk ut 17. november. Fiskeridirektoratet mottok totalt 898 konsesjonssøknader fordelt på 104 prosjekter.
Kilde: fiskeridir.no
Søknaden er sendt inn av Roxel Aqua, et av Roxels 11 datterselskap. Med seg på laget har de fôrgiganten Nutreco og 13 andre samarbeidspartnere.
– Norsk havbruk har ikke hatt vekst siden 2012. Dette er en mulighet til å utvikle havbruket og stimulere til bærekraftig vekst i Norge. Målet er å utvikle kunnskap og teknologi som kan bidra til økt matproduksjonen i havet, sier Viggo Halset, innovasjonsdirektør i Skretting Norge, en av partnerne i prosjektet.
– Unik mulighet for Vestlandet
– Dette er en tilgjengelig, permanent installasjon hvor vi ser for oss å tilby praktisk erfaring og forskningsmuligheter for studenter, forskere og ingeniører, sier Roxel-sjefen.
Selskapet ser for seg at sengeplassene til havs kan leies ut til interessenter i kortere, eller lengre perioder.
– Vestlandet kan med dette bli den desidert største regionen som kan gi hands-on erfaring til havs, innenfor et bredt spekter av fagdisipliner i både akademia og næringslivet, sa Meling under Sysla Live.
Legges ved Hywind
Søkerne ser for seg at anlegget skal driftes med grønn energi.
– Det er planlagt å legge riggen der Statoils vindpark Hywind ligger. Det gir grønne muligheter med elektrisk drift, sier Meling.
Fiskeridirektoratet vil ikke uttale seg om konsesjonssøknadene som akkurat nå er under behandling.
– På generelt grunnlag kan jeg si at de søknadene som har kommet inn blir behandlet fortløpende, sier Olav Lekve, senior kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet til Sysla.
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
– Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå?
– Å gjøre produktene våre smartere. For eksempel innenfor det marine, ser vi at stadig flere utforsker muligheter innenfor autonome skip. Hvis et skip uten mannskap kommer til kai, må våre kraner være tilpasset en slik situasjon. Våre folk må vite hva som skal gjøres når den tid kommer. Og mye tyder på at den tiden kommer ganske snart. Vi må være forberedt.
– Hvordan blir du målt i din innsats som CDO, helt konkret?
– Akkurat nå er nesten alt jeg foretar meg prosjektbasert, og da blir jeg målt veldig direkte i form av hvordan prosjektet gir resultater. Noen aspekter av jobben min er mer langsiktig, og da skjer målingen mer kontinuerlig. Til syvende og sist handler det mest om hva det jeg driver med fører til på bunnlinjen.
– Hva er det beste leder-rådet noen har gitt deg?
– Det må være at 70 prosent er bedre enn ingenting. Det gjelder i alle deler av virksomheten, men kanskje spesielt innenfor digitalisering, i den fasen vi er i nå. Jeg mener at man ikke må være redd for å ikke oppnå perfekte resultater på første forsøk. Man må tørre å utforske ulike områder, og heller se hva man kan lære av prosessen.
– Følger du det rådet/lever du etter det?
– Ja, som jeg var inne på er dette særlig relevant for digitalisering, som jeg naturlig nok er ganske opptatt av for tiden.
– Hva er ditt beste råd til bedrifter som driver digitaliseringsarbeid nå?
– Det er ikke det mest konkrete rådet, men jeg tror det er ekstremt viktig å holde seg oppdatert om hva som skjer i næringslivet. Søk kunnskap, følg med, gå på konferanser. Det er utfordrende å stake ut en retning for egen bedrift, men ved å dele og motta kunnskap fra andre kan man ha bedre forutsetninger for å vite hva som funker i sin virksomhet.
Hør hvordan Bakelaar har tenkt å digitalisere TTS Group i denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”:
Podcast link
– Hvor mange konferanser har du vært på i år?
– Fem konferanser, og en rekke webinars. Det blir nok flere før året er omme.
– Digitalisering er et bredt ord, og det finnes mange buzz-ord i denne sfæren. Har du en digitaliserings-floskel du liker?
Fakta
Forlenge
Lukke
CV-en min
Navn: Mark Bakelaar
Alder: 44
Stilling: Chief Digital Officer (CDO) i TTS Group
Bor: Fana i Bergen
– Ja! Jeg synes veldig, veldig mange bruker ordet disrupsjon på en feil måte. Ordet blir ofte brukt for å illustrere at noen bruker teknologiske hjelpemidler for å endre måten man jobber på. Veldig ofte er det bare snakk om å bruke eksisterende teknologi på en helt ordinær måte. Det er ikke disrupsjon.
– Er det sant at kultur spiser strategi til frokost?
– Absolutt. Dette har jeg merket veldig i min jobb, spesielt gjennom hvordan jeg har sett en tydelig endring i vårt selskap. Før var digitalisering noe man nesten fryktet litt, nå virker det som hele tankegangen har modnet veldig hos mange. Jeg tror noe av grunnen er at mediene er teppelagt av saker som handler om dette, alle skjønner at det skjer uansett. Det gjør noe med folks innstilling til endringene.
– Hva er din hobby?
Jeg er veldig glad i å sykle, og bruker spesielt helgene til å komme meg ut på setet. Sykkel VM i Bergen blir en stor glede å følge, det gleder jeg meg veldig til.
Få med deg resten av episodene i serien her:
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Oljenedturen sendte ett av fire norske offshore-skip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri.
Knappe tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært en hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten.
– Etter vårt syn har dette vært et drama uten sidestykke, sier redaksjonssjef i Sysla, Marit Holm.
Redaksjonssjef i Sysla, Marit Holm.
Onsdag forteller flere av de sentrale aktørene fra kulissene sin historie, når Sysla inviterer til Sysla Live: Spillet om offshoreflåten.
– Måtte arrangeres i Ålesund
Det er ventet nærmere 100 deltakere til arrangementet, som avholdes i Ålesund.
– Det finnes ikke noe bedre sted å avholde et journalistisk arrangement om dette temaet enn i Ålesund. Sunnmøre har vært selve navet i den maritime næringen, og få andre steder har man merket de enorme omveltningene i næringen mer, enn man har akkurat her, sier Holm.
Sysla Live er Syslas plattform for journalistikk på scenen.
Sunnsmørspostens omtale av Sysla Live: Spillet om offshoreflåten Skjermdump: smp.no
På Radisson Blu-hotellet i Ålesund skal Syslas journalister spørre ut flere sentrale personer fra spillet om offshoreflåten. Tilhørerne får presentert et dypdykk i hva som faktisk skjedde, og det vil også åpnes for spørsmål fra salen.
Fyldig dekning
Store deler av arrangementet ledes av journalist Gerhard Flaaten, som har dekket de store endringene i offshoreflåten siden oljeprisfallet traff for fullt i 2014.
Foruten far og sønn Sævik fra Havila, vil også Kristin Holth i DNB, Tom Hestnes i Alfred Berg og Rune Malvik i Sparebank 1 SMN dele sine analyser av hva som faktisk skjedde i den turbulente tiden som ledet frem til at Solstad Farstad ble et av verdens største offshore-rederi.
Mer informasjon om gjester og programmet finner du på arrangementets Facebook-side. Sysla kommer naturligvis av å ha en løpende dekning av det som foregår på konferansen i dag, og i de kommende dagene.
Havila-sjef Njål Sævik i samtale med journalist Gerhard Flaaten og redaksjonssjef Marit Holm. Foto: Chris Ronald Hermansen
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
“GC Rieber søker CTIO – Chief Technology Innovation Officer”.
Slik lød overskriften på stillingsutlysningen som selskapet publiserte like før sommeren.
– Nå er jo den tittelen litt voldsom, flirer konsernsjef Paul-Christian Rieber.
Men likevel helt nødvendig, mener lederen for et av Bergens eldste familiedrevne konsern.
– Aldri opplevd verre
Noe av bakgrunnen er fjorårets resultat. Fasiten er blodrød: 811 millioner kroner i underskudd. For å sette det i perspektiv: En tredjedel av konsernets egenkapital er borte.
Hovedårsaken er svikt i shippinginntektene og nedskrivning av verdier på selskapets skip. For selv om konsernets grunnleggende filosofi er tuftet på tanken om aldri å plassere for mange egg i samme kurv, har oljeprisfallet som startet i 2014 svidd. Kraftig.
Fakta
Forlenge
Lukke
GC Rieber
Bergensbasert familieselskap etablert i 1879.
Paul-Christian Rieber er fjerde generasjons konsernleder.
Gikk i fjor med 811 millioner kroner i underskudd. Nedturen startet med oljeprisfallet i 2014.
Er for tiden i sluttfasen i prosessen hvor selskapet skal ansette en ny digitaliseringssjef i konsernledelsen.
– Det er et helt forferdelig tall, som jeg aldri har opplevd i min 30-årige karriere i dette selskapet, sier Rieber hoderystende.
Toppsjefen vil bli utfordret
GC Rieber har fortsatt midler å ta av, men sjefen selv er klokkeklar på at en slik situasjon ikke kan fortsette for lenge. Ett av flere tiltak for å snu situasjonen er den nevnte stillingsutlysningen.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["PLgZO"]={},window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas={"100":324,"200":299,"300":274,"400":274,"500":274,"600":274,"700":274,"800":274,"900":274,"1000":274},window.datawrapper["PLgZO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-PLgZO"),window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["PLgZO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("PLgZO"==b)window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
GC Rieber jakter i disse dager en digitalsjef som skal inn i konsernledelsen. Den erfarne næringslivs-toppen vil at vedkommende skal utfordre det etablerte.
– Det er alltid en fare for at man gjør de samme tingene som før i et “langvillig” selskap som vårt. Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sier Rieber.
Lanseres med hornmusikk
Paul-Christian Rieber er ingen hvem som helst i norsk næringsliv. Han har vært med en stund, og forteller at han drar kjensel på den fasen som næringslivet er inne i nå.
– Dette går i sykluser. På et tidspunkt var det produktivitetsledere som var det store, de skulle øke effektiviteten i selskapet. Deretter kom en fase hvor alle måtte ha en kvalitetssikringssjef. Nye roller opprettes ofte med hornmusikk, før de glir over til å bli en helt naturlig del av bedriftens kompetansebase, sier Rieber.
Han mener vi nå ser starten av en ny, slik fase med fremveksten av digitaliseringssjefer.
– Vi kan sitte på konferanse hver eneste dag i uken og høre store, flotte ord om 3D-printing, tingenes internett og lignende. Det mange sliter med er å se hvordan man gjøre dette relevant for sin bedrift og sine kunder, mener Rieber.
– Skal ikke ha noen “nerd”
Det er ventet at beslutningen tas i løpet av utgangen av denne måneden. Rieber avslører at han er overrasket over interessen.
– Det er ikke noen digital nerd vi skal ha. Vi skal ha en leder med digital innfallsvinkel. Det er gledelig for meg å se at toppledere, konsulenter og andre med bred kompetanse har søkt stillingen. Det var gøy å se, sier han.
Om vedkommende bidrar til at 2017-resultatene bli noe penere enn 2016 ble, vil tiden vise.
Paul-Christian Rieber, konsernsjef i GC Rieber. Foto: Chris Ronald Hermansen
