Dette debattinnlegget er skrevet av Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene, og Kenneth Erdal, næringspolitisk rådgiver i Kystrederiene. For Vestlandet som region er det viktig å ta grep om samfunnsutviklingen nå. Et viktig grep for fremtiden er en konkurransedyktig bruk av sjøen som infrastruktur. En effektiv avlastning av E39 er både nødvendig og fremtidsrettet. Frem mot 2050 forventes det en nær dobling av godstransport på vei. Samtidig tilsier nasjonale miljømål at det må skje en halvering av miljøgassutslipp fra transport innen 2030. Dette er selvmotsigende, og med dagens politikk er det heller ikke mulig. Sjøen er miljøveien Klimaeffekten ved godsoverføring fra vei til sjø er godt dokumentert. Et lasteskip slipper ut mindre CO2, NOx og andre klimagasser enn om tilsvarende last blir sendt på semitrailere. Et eneste lasteskip kan flytte last tilsvarende 300 lastebiler. Satsingen på godsoverføring går for sent Regjeringen har de siste årene levert flere gode tiltak når det kommer til godsoverføring. Bl.a. er en reduksjon i noen statlige avgifter gjennomført. Men samtidig viser utviklingen at godstransport på sjø taper terreng for godstransport på land. Andelen av midlene i Nasjonal Transportplan som går til kyst og sjø, er rundt 3%. Det er underlig at den transportformen som er mest miljøvennlig og belaster samfunnet minst har det største myndighetsbelagte avgiftsregimet. Staten må ta sterkere grep Kystrederiene etterlyser et rasjonelt og konkurransedyktig sjøbasert logistikksystem, fullstendig og likeverdig, integrert i det nasjonale transportnettverk. I den nasjonale transportstruktur er havnene kommunale og staten mangler derfor virkemiddel. Løsningen er at Kystverket får fullmakt til en sterkere styring av havnevirksomhetene, uavhengig av eierskap. Dette bør innarbeides i den pågående revideringen av Havne- og farvannsloven. Vestlandet spesielt har mye å vinne her. Mer effektiv og miljøvennlig bruk av sjøveien vil kunne avlaste veinettet. Kystverket som transportetat Rederiene som går langs norskekysten og som skal konkurrere med både norske og utenlandske trailere trenger en effektiv havnestruktur. For å oppnå dette må staten, gjennom Kystverket, ta mer styring og kontroll med norske havner. Vi trenger et organ som sikrer mer helhetstenkning for bygging av infrastruktur og standardisering av teknologivalg i havnene. I samarbeid med andre transportetater, må det sikres samlokalisering for intermodale logistikk knutepunkt mellom sjø, vei og bane. Statlig investeringsstøtte, med vekt på standardisering av infrastruktur og teknologivalg i havnene, må etableres og styres fra sentralt hold. Et havnenes Havinor Se til luftfarten. Alt er standardisert. Staten har tatt grep gjennom Avinor. Denne modellen bør overføres til havnene. Staten bør snarlig opprette et havnenes Havinor ved sjøfartens egen transportetat, Kystverket. Dette krever imidlertid at Kystverket forsterkes med tilstrekkelig kompetanse, ressurser og et mandat som bringer oss fremover.