Oljebyer sliter fortsatt med å fylle opp hotellene i nedgangstider.
En oversikt fra Wiederstrøm Hotel Consulting viser at sju av tretten byer i Norge i har en nedgang i antall solgte hotellrom for årets første seks måneder. Fem av de sju byene ligger i oljebeltet.
Les saken: Senket sigarføring og lavere champagnefaktor vil prege årets ONS
Mens Oslo-hoteller fylte opp 65 prosent av rommene i første halvår, er resultatet for Stavanger-regionen, som inkluderer Sola, Sandnes og Jæren, bare 43 prosent.
I tilsvarende periode i fjor hadde regionen et belegg på 51 prosent, som også var dårlig.
Ifølge Stavanger Aftenblad er aktiviteten lavere på grunn av nedbemanning, kostnadskutt og innsparinger i oljeindustrien. Særlig sliter de mindre sentrumsnære og litt eldre hotellene.
500 færre ledige i juli, og små endringer i hele år, får arbeidsministeren til å tro at den verste perioden i arbeidsmarkedet kanskje snart er over.
Ledigheten gikk ned med 500 personer i juli, viser sesongjusterte tall fra Nav.
– Det er for tidlig å friskmelde arbeidsmarkedet. Ledigheten i Nav gikk ned i juli, men sysselsettingen har utviklet seg svakt det siste året. Det er kanskje likevel grunn til å tro at vi snart er over den verste kneika, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til NTB.
Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) ser ikke like positivt på at ledigheten har vært stort sett uendret i 2016. Han frykter at regjeringen er for passive i møte med oljekrisen.
– Arbeidsledigheten er på sitt høyeste nivå på 20 år. Tallene viser at ledigheten har fått lov til å bite seg fast, og det er urovekkende at ungdomsledigheten øker, andelen langtidsledige øker og antall sysselsatte går ned, sier Tvedt Solberg.
Flere uten jobb
Statistisk sentralbyrå (SSB) justerte fredag opp ledigheten, fra 4,6 prosent til 4,7 prosent. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) for andre kvartal i år viser totalt 134.000 arbeidsledige i Norge, 12.000 flere enn samme kvartal i fjor.
Tallene fra Nav og SSB er ikke sammenfallende, fordi SSB også inkluderer de som ikke har meldt seg til Nav, men likevel er arbeidsledige. Navs tall for helt ledige og arbeidssøkere på tiltak minket med 200 personer fra juni til juli.
– Dette skyldes at flere har startet på tiltak, men også at det er færre nye arbeidssøkere nå enn for noen måneder siden. Utviklingen på arbeidsmarkedet den siste tiden har dermed vært bedre enn vi ventet, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.
Flere langtidsledige
Det har blitt flere langtidsledige, og ifølge AKU er de ledig lenger.
– Dette er alvorlig, og noe vi må ta tak i. For mange som er ledige nå, vil etter- og videreutdanning være en løsning. Den store oppgaven framover er å omstille Norge på lang sikt, gjennom å satse på nye bedrifter, forskning og utdanning, sier Hauglie.
Endringen er størst for de unge, der flere står uten jobb, men samtidig er det flere som sier at de tar utdanning.
– Når det butter i arbeidsmarkedet så er det de unge som går først ut og som har vanskeligst for å komme inn. Dermed velger de unge i større grad å ta utdanning, sier arbeidsministeren, som er mest bekymret for unge uten utdanning som har mistet jobben.
Samtidig viser tallene fra SSB en kraftig økning i midlertidig ansatte i andre kvartal i år. Omfanget av midlertidige ansatte økte fra 8,0 prosent til 8,8 prosent i denne perioden. Det utgjør hele 19.000 flere enn i samme periode i fjor.
Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik ber statsminister Erna Solberg (H) informere om sin rolle i utnevnelsen av Thorhild Widvey som ny styreleder i Statkraft.
– Jeg mener det er på tide at statsminister Erna Solberg kommer på banen og avklarer når hun visste om utnevnelsen, og hvilken rolle hun selv har spilt i dette, sier Tadjik til NRK.
Næringsminister Monica Mæland (H) har fått kritikk av jusseksperter etter at hun i et NRK-intervju torsdag forrige uke sa at hun ikke ba om en habilitetsvurdering da Widvey ble utnevnt som ny styreleder i Statkraft tidligere i sommer.
Fra 2013 og fram til jul var Mæland og Widvey regjeringskollegaer. Ett døgn etter intervjuet opplyste Mæland at hun ville be Lovavdelingen vurdere habiliteten i saken, selv om hun holdt fast ved at hennes «relasjon til Widvey ikke er en relasjon som bryter forvaltningslovens regler for habilitet».
– Jeg mener at det er naturlig at Monica Mæland får habiliteten sin vurdert. Jeg er glad for at hun nå endelig vil det, selv om det nok er i seineste laget når utnevnelsen allerede har skjedd, sier Tajik.
Statsministerens kontor opplyser at Solberg er på ferie, og ikke har mulighet til å kommentere det de kaller Tajiks «spekulasjoner».
Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet
Oljeprisen fortsatte å falle i den asiatiske handelen mandag. Markedet frykter overskudd på tilbudssiden som følge av sterkere dollar og flere rigger i drift i USA.
Oljeprisen gikk ned også før helgen etter at en rapport viste en økning i antall aktive installasjoner i USA for fjerde uke på rad. Dette kommer samtidig som markedet er preget av produksjonsoverskudd.
– Råoljemarkedet har vært under press fordi tilbudet har vokst etter hvert som kapasiteten som gikk tapt i de canadiske skogbrannene har blitt gjenopprettet, sier olje- og gassjef Sanjeev Gupta i EY. Canada er den største råoljeleverandøren til USA.
Ved 5-tiden mandag morgen ble nordsjøolje solgt for 45,63 dollar fatet, mens amerikansk lettolje kostet 44,13 dollar.
Det ble produsert 1,4 millioner fat olje i gjennomsnitt per dag på norsk sokkel i juni. Produksjonen var 6 prosent over prognosen til Oljedirektoratet.
Oljeproduksjonen er rundt åtte prosent mindre enn i fjor, viser de foreløpige produksjonstallene , som ble presentert onsdag.
Produksjonen av olje, flytende naturgass og kondensat viser en nedgang på om lag 140.000 fat, eller sju prosent, sammenlignet med mai i fjor.
De totalt 1,8 millioner fatene fordelte seg på 1,4 millioner fat olje, 342.000 fat flytende naturgass og 34.000 fat kondensat i gjennomsnitt per dag i juni
Til tross for masseoppsigelser og negative resultater, fikk konsernledelsen i Statoil 86,7 millioner kroner i lønn i 2015. Summen er en økning på nesten 20 millioner fra året før, skriver Klassekampen.
– Det er en ukultur i Statoil. Dette føyer seg inn i rekken av eksempler på at Statoil er et selskap utenfor kontroll og styring, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet til avisen. Han kritiserer også staten som eier, som er med på å innvilge lønningene.
Konsernledelsen består av 13 personer. Konsernsjef Eldar Sætre, strategidirektør John Knight og tidligere Nord-Amerika-sjef William Maloney er selskapets tre best betalte. Ifølge Klassekampen hadde de til sammen en årslønn på 45,4 millioner kroner.
– Statoils system for lederlønninger er i samsvar med statens retningslinjer. Vi skal ha konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende, i de markeder vi opererer i, svarer informasjonssjef Bård Glad Pedersen i Statoil. Han legger til at selskapet blant annet har innført lønnsfrys for ledere på grunn av resultatene for 2015.
Med feriepenger og skatteoppgjør er juni blitt årets viktigste måned for å gjøre opp “gammel gjeld”. Totalt mottok Kredinor 420 millioner kroner til nedbetaling av inkassogjeld i juni, en økning på rundt 15 % sammenlignet med snittet for de øvrige månedene i 2016. Innbetalingene kommer fra rundt 78 000 personer og går til nedbetaling og avslutning av 110 000 inkassosaker.
Innbetalingene kommer fra alle landets fylker, men vestlandsfylkene utmerker seg. Områdene som har betalt inn mer enn normalt er Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Møre og Romsdal. I tillegg har flere fra Hedmark, Oppland, Buskerud og Nordland betalt ned inkassogjeld i juni 2016 sammenlignet med juni 2015. Økningen i betalinger på Vestlandet kan også ha sammenheng med at antall inkassosaker har vært høyere enn normalt i disse fylkene gjennom store deler av 2015 og første halvår 2016.
«All time high» på gamle saker
Innenfor inkassovirksomheten har Kredinor en avdeling for langtidsoppfølging – Overvåk. Juni er blitt høysesong for denne avdelingen som jobber med overvåking og oppfølging av inkassosaker som er mer enn 3-6 måneder og helt opp mot 15-20 år gamle.
– Totalt innbetalte beløp økte med hele 45% i juni i forhold til en normalmåned, sier Christopher Vogt, leder av avdelingen for overvåking i Kredinor.
Han forteller at flere enn normalt har brukt feriepengene på å kvitte seg med “gammel” inkassogjeld.
– I år har vi vært mer proaktive enn tidligere rundt utbetaling av feriepengene og det har vært positivt. Vi opplever ofte at inkassogjelden kan virke uoverkommelig for de som skylder penger. Mange av de vi snakker med blir lettet når vi tar kontakt for å finne løsninger, også der det tidligere har vist seg å være vanskelig, sier Christopher Vogt.
Bedre økonomisk tilværelse
Langvarige betalingsproblemer betyr blant annet at de som skylder penger ligger med en eller flere betalingsanmerkninger, noe som gir store begrensninger både med hensyn til låneopptak, kredittkjøp, nytt mobilabonnent – og ny jobb. Betalingsanmerkningen slettes straks inkassogjelden er betalt og en ny økonomisk tilværelse kan begynne.
– Vår oppfordring til alle som er i en vanskelig økonomisk situasjon er å kontakte oss før det blir uoverkommelig slik at vi finner en løsning, avslutter Christopher Vogt.
Samtidig varsler nettavisen kraftig satsing utover høsten.
Saken ble først publisert på Medier24.com.
enerWE-gründer Chul Christian Aamodt kjøper seg opp til 10 prosent eierskap i Medier24 AS, gjennom investeringsselskapet Screensailor AS.
Screensailor kjøpte i vår 5 prosent av aksjene i Medier24, og fikk da en opsjon på ytterligere 5 prosent til samme pris – altså 100.000 kroner for 5 prosent.
Transaksjonen verdsatte dermed selskapet til 2 millioner kroner.
– Tror Medier24 kan ta markedsandeler og utvikle nye inntektsstrømmer
Denne opsjonen har Aamodt og Screensailor altså allerede valgt å benytte seg av.
enerWE-gründeren sier dette om kjøpet:
– Våren 2016 kjøpte vi oss inn på eiersiden i Medier24 fordi vi synes Gard Michalsen har fått til veldig mye, forteller Aamodt, styreleder i SCREENSAILOR AS.
– Når vi nå kjøper oss ytterligere opp er det fordi vi har blitt bedre kjent med Gard og selskapet han bygger. Vi mener det er stor sannsynlighet for at Medier24 både vil ta markedsandeler i etablerte markeder, og at selskapet vil kunne utvikle inntektsstrømmer innenfor nye områder i en bransje i stor endring.
– I tillegg ser vi en stor verdi i det å dele erfaringer på tvers av nystartede nettaviser. Vi jobber jo selv med å etablere flere nye nettaviser, og vi har derfor mange felles krysninger med Medier24, sier han.
Aamodt startet for to og et halvt år siden nettavisen enerWE.no. Nå holder enerWE AS også på å lansere nettavisene havbruk.media, vekst.media – og minst én til.
Enda bedre rigget for vekst
Gründer, redaktør og fortsatt majoritetseier Gard L. Michalsen i Medier24 er svært fornøyd med at Aamodt har valgt å utløse opsjonen så raskt.
– Da han kjøpte 5 prosent i vår, fikk Aamodt samtidig en toårig opsjon på å kjøpe ytterligere 5 prosent til samme pris. Ingenting er bedre enn å ha aksjonærer som har interesse av at selskapet vokser, og derfor var opsjonen en fin gulrot å gi tilbake til en som valgte å investere penger i et så ungt selskap som Medier24 AS var og fortsatt er, sier Michalsen.
– Når Aamodt nå velger å utløse opsjonen allerede, betyr det at Medier24 blir enda bedre rigget for å vokse videre – enda raskere, fortsetter han.
Også Michalsen ser på erfaringsutveksling og kompetansedeling som en viktig del av Aamodts investering:
– enerWE.no ble startet og ligger «ett år foran» Medier24 i utviklingen, og har gjort meget interessante erfaringer og innovasjonsgrep – som jeg og andre kan lære mye av, sier han.
Solid omsetningsvekst
Ifølge Michalsen har Medier24 gjennom våren og sommeren hatt en svært positiv utvikling.
– Selv om trafikkvekst fortsatt er viktig, har jeg dreid fokuset noe fra «billige sidevisninger» mer mot å bygge et lojalt publikum. Per i dag er ingen inntekter knyttet opp til antall sidevisninger, og det er en gunstig situasjon. Det er viktigere med fornøyde brukere som besøker siden oftere, enn tilfeldige lesere som slumper innom en gang i året, sier Michalsen.
– Samtidig har markedet respondert svært positivt. Annonseomsetningen, som for Medier24 fortsatt primært vil si stillingsannonser, har skutt i været gjennom våren. Stadig flere ser effekten av Medier24s offensive markedsføring av ledige jobber, hvor vi skiller oss klart fra konkurrentenes tradisjonelle stillingsannonser, fortsetter han.
Medier24 AS omsatte i fjor for nær 400.000 kroner, med et driftsresultat et par tusenlapper i minus. I tillegg omsatte nettavisen for rundt 100.000 som enkeltpersonforetak våren 2015, før aksjeselskapet ble stiftet.
Etter første halvår 2016 har selskapet allerede omsatt for rundt 800.000 kroner. Det betyr at Medier24 har fart mot mellom 1,5 og 2 millioner kroner i omsetning i år.
Varsler høststorm fra Medier24
– Men målet er selvsagt enda mer, sier Michalsen.
Aksjesalget til Screensailor er fra Michalsen personlig, hvilket i praksis sparer Medier24 AS for lønnsmidler for en periode – og slik bygger likviditet.
Sammen med omsetningsvekst og andre grep som er på vei, rigges selskapet for betydelig satsing utover høsten.
– Det kan virke på forsiden som om det er litt stille akkurat nå, og i en rolig tid for bransjen tar også Medier24s eneste ansatte ut noen timer ferie i juli, sier Michalsen.
– Men vi har spennende og meget offensive nyheter og planer som kommer i tida framover. Selskapet og produktet vil om få måneder være et helt annet enn i dag, fortsetter han.
Oljeprisen påvirkes av Storbritannias avgjørelse om å trekke seg ut av EU, men effekten vil ikke vare, tror oljeanalytiker Torbjørn Kjus.
Fredag raste børsene verden over etter at britene sa nei til videre EU-medlemskap. Konsekvensene for norsk næringsliv blir størst for olje- og gassnæringen, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets til NTB.
– Nå treffer det oljeprisen, noe som er det viktigste for norsk oljenæring. Men vi ser det som en kortsiktig effekt. Det endrer ikke noe for våre prognoser tre, seks eller tolv måneder fram i tid. Det skyldes at det ikke er i Europa oljeetterspørselen har sitt tyngdepunkt, så det fundamentale forholdet mellom tilbud og etterspørsel endrer seg ikke mye, sier han.
Kjus ser større konsekvenser for norsk gass, som i hovedsak selges i Europa:
– Akkurat nå er det umulig å si hva som vil skje med resten av EU, det er veldig uoversiktlig. Svakere økonomisk vekst i EU vil nok treffe gassmarkedet, priser og etterspørsel, framover. Vi har ikke mulighet til å selge den gassen så mange andre steder, sier han.
Av Andreas Thue
En fersk rapport bekrefter at hver andre innkjøper ønsker at leverandører tilbyr mer troverdig og objektivt innhold underveis i beslutningsprosessen.
I en digital verden finnes ikke skillelinjer mellom hvilke kanaler beslutningstagere bruker når de navigerer seg nedover i salgstrakten. Sosiale medier er blitt særlig viktige når det innledningsvis søkes bredt etter potensielle tilbydere, og mindre viktig jo nærmere man kommer beslutningen. Dette fremgår av en rapport som er utformet av vårt søsterbyrå Hotwire. De har brukt markedsbyrået Vanson Bourne som har intervjuet nær 1000 beslutningstagere i UK om informasjonskildene de bruker når beslutninger skal fattes.
Klikk her for å laste ned rapporten.
Multikanal og smart spredning
Da beslutningsprosessen ikke er lineær, har tilbydere forstått at de må ut bredt med sine budskap. Beslutningstagere (halvparten av de spurte) ønsker at tilbydere skal være flinkere til å utforme mer objektivt og troverdig markedsinnhold – der bruk av tredjeparts sannhetsvitner som kundereferanser, og eksperter/analytikere er særlig viktig. Meningene til de man stoler på er ofte utløsende faktor for investeringene, og derfor er det viktig med friend of mine markedsføring som kan lese om her.
Etablerte kilder, og noen nye sannheter
Ni av ti mener det aldri har vært enklere å finne informasjon om ulike tilbydere, særlig i starten av researchprosessen. Det er mot bunnen av trakten at kjøperne savner innholdet der man får hjelp til å sammenligne og ta riktig beslutning, og her er det fortsatt mange klassiske virkemidler som er viktig som whitepaperen, et webinar, nyhetsbrev, e-bøker og trykte magasiner. Video seiler naturligvis også opp som en av de mest foretrukne kanalene. Dette demonstrerer også viktigheten av smarte modeller for markedsføring der gjenbruk er sentralt: Et godt budskap presentert på mange måter i flere kanaler.
Ta kontakt for å bli kjent med vår metode som gir mer for mindre
En av fire mener at Facebook er viktigste sosmed-kanal når man skal finne info, 17 prosent fremhever LinkedIn. Kun seks prosent foretrekker Twitter. Årsaken er enkel: Det er på Facebook man er oftest og lengst, og det er en del av den daglige rutinen som kun vil forsterke seg – særlig nå som så mange vil erstatte intranett med Facebook@work. Presseomtale fremheves som viktig langt nede i salgstrakten, når man er i dialog eller forhandlinger med tilbydere.
Egne kanaler må rustes opp
Rapporten peker avslutningsvis på at noe av det viktigste man kan gjøre er å legge størst fokus på egne kanaler. Motsatsen er å bruke masse penger på å markedsføre en butikk som har et pent utstillingsvindu, men er tom for varer.
Best trikset for å lykkes er å gjøre en innholdsanalyse for å avgjøre hvilke hull man har. Deretter bør man utforme en innholdsplan som synliggjør dine styrker, og identifiserer hvor man bør fylle på med smart og relevant innhold.
Last ned rapporten her
