Kategoriarkiv: DNB

Nå skal Staten hjelpe Fjord1 å bygge ferger: Gir 900 mill. i nye garantier

Det Florø-baserte fergeselskapet har et nybyggsprogram på 25 ferger, hvor DNB og Nordea sto for lånefinansieringen inntil i går, torsdag. Nå får de flere med på laget: Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) gir for første gang garantier til norske skip som bygges ved norske verft. Det vil si at deler av risikoen flyttes fra bankene til den statlige etaten, noe som gjør bankene i stand til å låne ut mer penger. Foto: Fjord1 Den første fergen GIEK nå garanterer for er allerede levert, fra Havyard i juni (se bilde). – Det er positivt at vi har en garantiordning som bidrar til at en kan bygge ferger ved norske verft, sier Bøe. Flytter risiko fra bankene Det statlige garantiinstituttet går inn med 900 millioner kroner i garantier i ni elektriske ferjer som bygges ved Havyard og Fjellstrand verft på Vestlandet. Mens GIEK stiller garanti, stiller Kommunal Landspensjonkasse (KLP) med pengene. – Er dette mer en håndsrekning til bankene enn til Fjord1? – Med nybyggingsprogrammet vårt er det behov for å ha flere finansieringskilder. Fjord1 har en finansieringsramme med DNB og Nordea, og garantiordningen bidrar til mulighet for finansiering av eventuelle andre nybygg. GIEK-ordningen er veldig positiv for totalrammen til vårt investeringsprogram, sier finansdirektør Bøe i Fjord1. Leverte kanonresultat Fergeselskapet til Per Sævik går så det griner, og leverte tidenes største overskudd i fjor. Driftsoverskuddet før av- og nedskrivinger endte på 985 millioner kroner i 2017, mot 730 millioner året før. På tampen av fjoråret etablerte Fjord1 en totalfinansiering på nesten 4,5 milliarder kroner i lån for å realisere nybyggingsprogrammet og refinansiere eksisterende lån. Når GIEK nå trer inn i denne finansieringen og garanterer for 900 millioner kroner, bekrefter Banksjef for store bedrifter i DNB, Ole Lund, at det bedrer mulighetene for å låne mer penger i fremtiden. – Garantiordningen bidrar videre til at finansieringen trekker mindre kapital for banksyndikatet i denne transaksjonen, noe som igjen betyr at bankene vil ha større kapasitet til å bidra til finansiering av eventuelle flere nybygg, skriver han i en e-post til Sysla. Vanskelig periode Den første av de ni fergene er levert, mens de resterende skal leveres løpende frem til oktober 2019. Klikk på faktaboksen for å lese mer om Fjord1 Fakta Forlenge Lukke Fjord1 Hovedkontor i Florø og Per Sævik som største eier. Har en eksisterende fergeflåte på 61 ferger og driver fergedrift på offentlige kontrakter på Vestlandet. Til sammen driver Fjord1 27 fergesamband. Selskapet eier også fire passasjerbåter. Til sammen har fergerederiet bestilt 25 nye ferger den siste tiden, hvorav 5 er levert. Av de 14 som bygges her til lands, har altså 9 nå fått GIEK-garanti. I tillegg har rederiet bestilt 11 ferger fra de utenlandske verftene Tersan, Cemre og Sefine, hvorav 4 er levert. Alle fergene skal driftes med null- og lavutslippsteknologi basert på elektrisk framdrift. Det er første gang det bygges ferger i Norge som skal driftes i Norge, med statsgaranti av GIEK. – Etter en vanskelig periode i olje-, gass- og offshore-markedene er det gledelig at norske verft omstiller seg mot nye segmenter og prosjekter, sier administrerende direktør i GIEK Wenche Nistad i en e-post til Sysla. Les også: GIEK-sjefen skulle ønske hun hadde vært strengere Helt ny ordning Tidligere har det kun vært mulig å søke GIEK-garantier for skip som skal brukes utenfor Norge. I statsbudsjettet for 2018 foreslo Regjeringen å opprette en ny midlertidig låne- og garantiordning i GIEK og Eksportkreditt Norge for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge. Den midlertidige ordningen skal bidra til å sikre arbeid til norske verft, som har gått gjennom en formidabel omstilling de siste årene. Klikk på faktaboksen for å lese mer om GIEK Fakta Forlenge Lukke GIEK Garantiinstittutet for eksportkreditt i Norge, en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet som fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten. Hadde ved utgangen av fjoråret 438 løpende garantier, på til sammen 91,1 milliarder kroner i utestående garantiansvar. Ved årsskiftet hadde de satt av 7,7 milliarder kroner til tap og nedskrivinger. Det ble gitt 160 tilbud om nye garantier for 15,9 milliarder kroner, mens det ble utstedt 158 garantier for 11,8 milliarder kroner i 2017. GIEK er et supplement til private finansinstitusjoner, og skal resultatmessig gå i balanse over tid. Kilde: GIEKs årsrapport 2017 10 milliarder Fra å nesten utelukkende bygge offshorebåter inntil oljeprisen kollapset i 2014, fylles nå ordrebøkene med passasjerskip, fiskebåter og ferger. Finansiering i den nye ordningen gis på kommersielle vilkår. Garanti-delen av ordningen i GIEK ble operativ i januar og har i 2018 en ramme på 10 milliarder kroner. Nå går altså ni prosent av 2018-rammen til Fjord1. Artikkelen fortsetter under bildet Slik skal fergen som bygges hos Fjellstrand se ut. Kan bli mer til Fjord1 Innen utgangen av 2019 skal samtlige bestilte ferger i nybyggingsprogrammet være levert (se fakta). Men det kan bli enda flere. – Vi vurderer løpende GIEK-søknader sier Bøe. De neste årene skal det deles ut en rekke nye fergeanbud langs kysten. De skal Fjord1 konkurrere om. – Det vil komme anbudsutlysninger både på Vestlandet og i Nord Norge, hvor det antas å bli stilt krav om miljøvennlige fartøy, noe som kan innebære nybygg eller ombygginger av fartøy, sier Bøe. Ventet på regelendring Mens GIEK utsteder garantier på vegne av den norske stat, er det Eksportkreditt Norge som utsteder selve lånene når staten går inn i prosjektene. I dette tilfellet var ikke lovendringene på plass som kunne la Eksportkreditt gi lån til Fjord1, og det ga rom for KLP. Som annonsert i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet forrige uke, kan imidlertid Eksportkreditt Norge nå gi lån til skip som skal brukes i Norge og bygges i Norge. GIEK kan derfor stille garanti overfor lån fra både kommersiell bank og Eksportkreditt Norge, under denne ordningen. – Flere miljøvennlige ferger GIEK har så langt gitt to tilbud om garanti under den nye ordningen, men jobber med flere søknader og har fått mange henvendelser. Henvendelsene har så langt hovedsakelig omfattet finansiering av ferjer, brønnbåter og servicebåter til oppdrettsvirksomhet, ifølge den statlige etaten. – GIEK-garantien kan bidra til økt aktivitet på norske verft og til at vi kan beholde arbeidsplasser i Norge. Samtidig vil vi nå få flere miljøvennlige ferjer på Vestlandet. Det er et godt eksempel på hvordan næringslivet, gjennom nye løsninger, leder an i det grønne skiftet og bidrar til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ifølge en melding fra GIEK.

Vipps-sjefen bekrefter: Lanseres internasjonalt i løpet av 2018

13. januar 2018 skjedde det noe som de tradisjonelle bankinstitusjonene i Europa har sett frem til med en blanding av skrekk og spenning. EUs nye bankdirektiv, PSD2, trådte i kraft (se faktaboks). Direktivet får også betydning for norske banker. Dette var en av mange bekymringer som ble diskutert i under finansklyngen Finance Innovations frokostmøte i Bergen denne uken. Fakta Forlenge Lukke PSD2  Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018. Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet. Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007. Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner. – Hvis jeg skulle oppsummere hva PSD2 betyr for oss veldig kort, ville jeg si: Vesentlig tøffere konkurranse, sa Vipps-sjef Rune Garborg i sitt innlegg under møtet. Litt usikker på hva PSD2 egentlig er? Sjekk ut vår nye podkastkanal: Sysla Podsnap! Podcast link Går internasjonalt i år Garborgs forståelse av bankdirektivets konsekvenser er ikke unike. Faktisk er problemstillingen så aktuell at den er tema for en fersk masteroppgave på Norges Handelshøyskole. Men kan Vipps stå imot den kommende konkurranse fra de amerikanske teknoloig-gigantene? Tallene er overbevisende. På litt over to og et halvt år har Vipps fått 2,75 millioner brukere. Hver dag foretas det 400 000 transaksjoner gjennom Vipps. “Å vippse” har blitt et verb i dagligtalen. Under frokostmøte var Garborg tydelig på planene som har blitt spekulert i av flere i lang tid. – Vi har brukt 2017 på å trekke ut teknologien vår, slik at den står på egne ben uten DNB. Det innebærer at vi kan presentere den andre steder, og vi kommer til å gå internasjonalt i løpet av 2018, sier Garborg. Betal netthandel med Vipps? I denne første fasen har Vipps blitt brukt desidert mest til såkalt P2P-transaksjoner (person to person), men fremover vil Vipps søke å tilby det de kaller 360-graders betaling. Du skal altså ikke bare kunne betale vennene dine, men regninger, sjekke saldo, varer på nett og mye mer. – Regninger og netthandel er allerede eksisterende funksjonalitet, og vi lanserer saldo og mye mer om kort tid.  I kjernen har vi alltid bevissthet rundt at tjenesten vår skal være enkel. Om det ikke er enkelt, skal ikke vi lansere det, sier Vipps-sjefen. Rune Garborg, sjef i Vipps. Foto: Chris Ronald Hermansen Se Sysla Live: Fintech + Bergen = sant i videovinduet under: .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET

– Bra at det endelig blir slutt på diskrimineringen av norske verft

– I mange år har det vært en oppfatning i næringen om at norske myndigheter diskriminerer norske verft gjennom eksportkredittordningen, sier Eirik Hammer. Han har ledet seksjonen for eksportfinansiering i DNB, en av verdens største shipping-banker, i flere tiår. Nå har han trappet ned til stillingen som senior rådgiver. Hammer mener gårdagens forslag fra regjeringen, om at Eksportkreditt og GIEK også skal finansiere og garantere for skip som skal brukes i Norge, er godt. Fiskebåter og hurtigruter har falt utenom I dag er ordningen slik at de norske eksportfinansieringsordningene gir finansiering, altså lån og garantier, til utenlandske kjøpere av norske eksportvarer- og tjenester. I tillegg kan norske redere få finansiering for kjøp av skip og flyttbare innretninger fra norske verft dersom disse skal ha sin inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet. Også eksport av norsk skipsutstyr og tjenester til utenlandske verft kan finansieres, gjennom de eksisterende ordningene (les mer i faktaboksen under).   Fakta Forlenge Lukke Eksportkreditt og GIEK Eksportkreditt Norge AS er et norsk statlig aksjeselskap som på vegne av den norske stat yter lån til eksportfinansiering. Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). GIEK fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten. Eksportkreditt Norge kan gi statlig eksportlån, som garanteres av GIEK og/eller bank. GIEK og Eksportkreditt har felles søknad for eksportkontrakter under 100 millioner kroner. GIEK krever premie for garantien, som er lik bankenes risikopremie og på like vilkår. I eneklte typer finansiering tilkommer også andre kostnader. Eksportkreditt Norge har GIEK som garantist på de fleste av sine utlån og krever en rente på lånet, enten markedsrente eller CIRR-rente (fastrente). Når både GIEK og Eksportkreditt benyttes, skal kunden betale premie til GIEK og rente til Eksportkreditt. Kilder: Wikipedia, eksportkreditt, GIEK Det som faller utenfor dagens ordninger er skip som kun skal brukes i Norge, som ferger, enkelte fiskebåter, brønnbåter, hurtigbåter og hurtigruter. Neppe frislipp Dette vil regjeringen nå gjøre noe med, og ønsker å gi inntil 10 milliarder i statsgarantier til dem som vil låne ut penger til å bygge skip ved norske verft i 2018. – Det er bra at man nå vil utligne den diskrimineringen. Dette er noe verftsindustrien har jobbet knallhardt for lenge, sier Hammer til Sysla. For Eksportkreditt, som kan låne ut penger på lik linje med bankene, er det ikke fastsatt noen ramme. Hammer  forklarer at den nye ordningen kan hjelpe verftene gjennom at flere rederier finner finansiering til prosjektene sine. – Men det blir neppe noe frislipp og strøm av ordrer med tilhørende finansiering av den grunn, sier Hammer. – Smalt vindu Grunnen til det, er at de gode prosjektene i de fleste tilfeller finner finansiering også i dag, mener han. – De svake prosjektene bør ikke finansieres, og vil nok heller ikke bli det med denne ordningen. Det ville vært feil prioritering av kapital, og et enormt tap for staten, sier Hammer. Det positive med den nye ordningen, er mer kapital tilgjengelig for flere prosjekter, ettersom ordningen gjør det mulig å overføre noe av risikoen fra kommersielle aktører til staten. – Det er et smalt vindu hvor dette vil hjelpe, sier Hammer. Godt nytt for verftene Shipping har vært et tungt segment for bankene den siste tiden, spesielt offshore. Her har bankene sett seg nødt til å ta tap de siste årene, og de er forberedt på å ta betydelig større tap i tiden som kommer, dersom markedet ikke tar seg opp innenfor dette segmentet. I en slik situasjon kan det sitte langt inne å gi nye lån, og forslaget fra regjeringen kan rett og slett få bankene til å skru opp gjeldskranen ett par knepp. – Fordelen ved å finansiere prosjekter hvor GIEK er inne, er at det tar belastningen av balansen til bankene, sier Hammer. I tillegg til potensielt å kunne øke ordrebøkene til verftene, vvil verftene også kunne få enklere tilgang til byggefinansiering som følge av den nye ordningen. – Her har GIEK allerede utvidet verkstedgarantiordningen, noe som gjør det enklere å finansiere byggeperioden, sier Hammer.

DNB Bank ASA tar over eierskapet av boreskipet Ocean Rig Apollo

Det greskeide riggselskapet Ocean Rig UDW Inc. meldte 1. september til Securities and Exchange Commision i USA at eierskapet av boreskipet Ocean Rig Apollo er overført til et selskap kontrollert av DNB Bank ASA. Overdragelsen innebærer betydelige, men uspesifiserte, lettelser i gjeld og forpliktelser for Ocean Rig. I følge avtalen med DNB Bank ASA beholder Ocean Rig også tilbakekjøpsretten til boreskipet, forutsatt at foreløpig ikke offentliggjorte betingelser oppfylles. Ocean Rig varslet tidligere i sommer at selskapet hadde iverksatt en restruktureringsprosess for å håndtere kollapsen i riggmarkedet, høy gjeld og inngåtte kontrakter om nybygg med Samsung. Selskapets fargerike CEO George Economu utelukket på det tidspunktet ikke konkurs. Halve OR-flåten på 10 enheter ligger i dag i opplag, og kontrakter om bygging av 3 nye boreskip er inngått med Samsung Heavy Industries. OR Apollo er et 7.-generasjons boreskip spesialisert for boring på dypt vann, levert fra Samsung i 2015.  Boreskipet ligger for tiden i kaldt opplag i Pireus etter at Total tidligere i år terminerte en tre-årig kontrakt utenfor Vest Afrika.

37.000 stillingskutt på to år i oljebransjen

I februar passerte stillingskuttene i oljebransjen 30.000. Nå nærmer det seg 40.000. Aksjemekler Truls Oma Erichsrud i DNB Markets har oversikt over alle stillingskutt registrert i norske medier siden oljeprisen begynte å falle for drøyt to år siden. De siste tallene viser at mellom 36.400 og 37.800 forsvinner: – Det første året ble alle de enkle kuttene gjort, for eksempel innleide ansatte og alle som kunne gå av med pensjon. Hvor vi står om ett år tør jeg ikke gjette på, men det blir flere kutt framover, noen av dem skjer nok i kulissene, sier han til NTB. Statoil-sjefen om nedbemanningene: – Jeg vil ikke frede noe som helst Han er ikke veldig optimistisk på vegne av dem som har mistet jobben: – For eksempel har vi operasjoner som krevde 10-15 personer før, de erstattes nå med teknologiske løsninger, så de jobbene er det mindre sannsynlig at kommer tilbake. Foto: Statoil

DNB varsler kutt i låneporteføljen til offshoreindustrien

DNB strammer inn på lån til olje- og skipsindustrien etter en tredobling av utlånstap, noe som har bidratt til at aksjen fikk seg en solid dose juling da resultatet for 2. kvartal 2016 ble presentert denne uken. Innlegget DNB varsler kutt i låneporteføljen til offshoreindustrien dukket først opp på Petro.no.

Bandak Group konkurs

Bandak Group har begjært oppbud for morselskapet Bandak Group og Bandak Risor AS, mens intensjonen er å drive videre i Lunde og de øvrige datterselskapene, skriver Telemarksavisa i dag. Innlegget Bandak Group konkurs dukket først opp på Petro.no.