Folk flest vet ikke så mye om hvordan strømmarkedet fungerer, og de fleste tenker ikke mer over det enn at de reagerer på at strømregningen er større på vinteren når det går mye strøm til oppvarming enn på sommeren. Det hindrer ikke mange i å engasjere seg kraftig i debatten om politikken rundt den norske kraftbransjen, og hvorvidt det er en god idé med utenlandskabler og om vi bør si ja eller nei til Acer og EUs tredje energipakke. Mye av dette engasjementet ligger trolig i at Norge er en energinasjon, med et kraftoverskudd som stort sett skapes fra godt etablerte vannkraftverk. På årsbasis og generelt sett eksporterer vi mer strøm enn vi importerer, selv om det ikke er så ensidig som mange kanskje tror. De siste tre ukene har vi for eksempel hatt underskudd på krafthandelen vår med utlandet, og hittil i år har vi hatt 66 dager med kraftoverskudd og 28 dager med kraftunderskudd. Det er også en utbredt oppfatning at den norske strømmen er billig sammenlignet med andre land i Europa, og at vi ved å utveksle strøm gjennom etablerte og nye utenlandskabler vil få høyere strømpriser her hjemme. Dette er et argument som har mye for seg, men det er ikke så ensidig svart/hvitt som enkelte skal ha det til. enerWE har tatt en gjennomgang av strømprisen i årets første kvartal, og tallene viser at Norge faktisk har hatt dyrere strøm enn vårt naboland Danmark i årets tre første måneder. Tall fra Nordpool-børsen der kraftaktørene kjøper og selger strømmen viser at i årets tre første kvartal så var strømmen i Norge billigst i Norden i kun en av tre måneder. Totalt sett var Norge bare nest billigst på strøm i Norden hittil i år. I januar var den norske strømmen nest billigst, mens den svenske var dyrest og den danske billigst. Svenskene hadde også dyrest strøm i februar og mars, mens Norge hadde billigst strøm i februar og nest dyrest i mars. Samtidig steg prisene fra måned til måned. Strømprisen økte fra måned til måned i årets første kvartal. Sverige hadde høyest pris, mens Norge hadde høyere strømpris enn Danmark i to av de tre månedene. Her må vi imidlertid påpeke at tallene ikke viser hva sluttbrukerne betaler. Dette er prisene strømleverandørene betaler for strømmen som de kjøper inn og selger videre. – Det er nok slik at norske kraftpriser på engrosmarkedet er lave sammenlignet med våre naboland. Ser vi på snittprisen over året har de stort sett vært lavere hvert år de siste 10-11 årene, sier Marius Holm Rennesund, partner i rådgivningsselskapet Thema Consulting group, til enerWE. Han mener det derfor blir litt spekulativt å dra frem prisene for årets tre første måneder hvis man lar de stå alene. – Det tallene viser er jo at kraftprisen og prisdifferensene mellom områder varier både over året og over døgnet. Det er dette som gir grunnlaget for handel med kraft. Når prisene er høyere i Norge enn i våre naboland får vi import av kraft i en periode med høyt forbruk, sier Holm Rennesund. Prisene enerWE har hentet ut er spotpriser som kraftaktørene kjøper og selger på Nordpool-børsen, for så å selge videre til sluttbrukerne. Prisen til sluttbrukerne påvirkes også av prisen på nettleie, merverdiavgiften, samt elavgiften. – Når det gjelder sluttbrukerprisene blir differansene enda større og Norge kommer ut med lavere sluttbrukerpriser enn Sverige og Danmark. Dette henger sammen med flere faktorer som skatter og avgifter, konkurranse blant sluttbrukerselskapene og nettleie, sier Holm Rennesund til enerWE. Det er likevel ganske oppsiktsvekkende at Danmark faktisk gjennomgående har hatt den billigste strømmen på spotmarkedet så langt i år. Når vi ser på prisutviklingen fra dag til dag gjennom årets første kvartal, ser vi at prisene i Norden følger hverandre ganske tett. Så er da også Norden et felles strømnett. Det er likevel noen markante forskjeller. De norske og svenske strømprisene følger hverandre, med unntak for at de svenske prisene har litt større prishopp enn de norske når prisen går opp. Samtidig ser vi at Danmark har markant lavere bunnivåer på prisene. De daglige spotprisene for strøm holder seg stort sett på samme prisnivå i Norge, Sverige og Danmark. Sverige har høyere pristopper, mens danskene har flere store korte prisfall. Ser vi på tilsvarende tall for hvordan de nordiske gjennomsnittsprisene beveger seg gjennom døgnet, ser vi at svenskene har gjennomgående litt høyere priser på morgenen, mens danskene har markant lavere pris på natten, samt litt sent på ettermiddagen. Snittprisen gjennom døgnet er relativt like i de nordiske landene, men danskene skiller seg ut med markant lavere pris på natten. Når vi trekker ut maksprisene gjennom døgnet, ser vi at svenskene på det meste har vært oppe i en timespris som er omtrent fem ganger høyere enn gjennomsnittsprisen. I Norge er den høyeste maksprisen litt i underkant av fire ganger så høy som snittprisen, og i Danmark er den omtrent tre ganger så høy. Det er også verdt å merke seg at de store pristoppene kommer på morgenen og litt sent på ettermiddagen. Dette er tidspunktene norske forbrukere må tenke litt ekstra over strømbruken sin hvis effektprisingen blir innført slik NVE ønsker. Gjennom døgnet svinger maksprisen på strøm, og de når høyest nivå på dagtid. Sverige har høyere pristopper enn Norge, mens Danmark har lavere pristopper. Ser vi på bunnprisene gjennom døgnet, er det imidlertig veldig store forskjeller mellom landene. Norge har et gulv på prisen som den i praksis aldri går under. – Det er en relativt flat prisprofil i Norge – små forskjeller mellom prisen på dagen og prisen om natten. Dette skyldes at vi har mye fleksibel vannkraft som kan skrus opp og ned til en lav kostnad, sier Holm Rennesund. Sverige har det noenlunde likt, men bunnivået på prisene er likevel noe under det norske prisnivået. I Danmark derimot, der er bunnprisene markant lavere. I enkelte timer har de da også vært nede i negative priser. Det dreier seg imidlertid om få unntak. Holm Rennesund forklarer at i mer termisk dominerte markeder som for eksempel Tyskland vil forskjellene mellom prisen på dagen og natten være større fordi det er forbundet høyere kostnader med å starte og stoppe kraftverk. Det kan derfor lønne seg å kjøre kraftverkene om natten selv om de oppnår lave priser. – Dette er også en viktig begrunnelse for kabler til kontinentet. Man kan importere billig kraft om natten og eksporter til høyere priser på dagen, sier Holm Rennesund. Det er store forskjeller i hvor lave strømprisene har gått i Norge, Sverige og Danmark. I Norge holder minimumsprisen seg ganske jevn, mens den i Sverige faller litt mer på natten og frem til omtrent midt på dagen. I Danmark har den vært nede i negativ pris på nattestid. Det er derfor ikke bare den danske vindkraften som sørger for lave priser i perioder, selv om den også er med på å påvirke i den retningen. – Når det gjelder vindkraft så er denne i liten grad regulerbar, og er begrunnelsen for de negative prisene i Danmark. Et vindkraftverk produserer naturlig nok når det blåser og da vil alle andre vindkraftverk også produsere og dette presser prisen ned. I perioder med mye vind kan vi få priser på null eller til og med negative priser. Når det blåser lite vil prisene bli høyere, og vindkraften vil derfor gi mer volatile priser og da spesielt i land med mye vindkraft og lite fleksibel produksjon, sier Holm Rennesund. Han mener forøvrig at Norge er godt skodd for å få mer vindkraft inn i systemet siden vannkraften er svært fleksibel. – Noe av grunnen til at Danmark kan ha en så høy vindkraftandel er jo også at de kan importere noe av den nødvendige fleksibiliteten fra norsk vannkraft, sier Holm Rennesund. Ser vi på det norske strømdøgnet, så er prisene relativt stabile. I snitt er det ganske liten forskjell mellom prisene på natten og på dagen. Gjennom døgnet svinger prisen noe. Den er lavest på natten, og høyst på to topper som er henholdsvis på morgenen og utpå sen ettermiddagen/kvelden. Når vi sammenligner den norske snittprisen gjennom døgnet med ytterpunktene på maks- og minimumspris, ser vi at det er relativt jevnt fordelt selv om de store unntaksvise prishoppene gir store utslag i en slik graf. Slik svinger spotprisen på strøm gjennom døgnet. Den blå linjen viser gjennomsnittsprisen, mens den grønne viser maksnivået og den oransje viser det laveste nivået. Les også: Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Slik tjener strømselskaper som Fjordkraft pengene sine Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest Slik produseres og brukes strømmen i Norge Så mye strøm bruker trikken og t-banen Hva koster strømmen i resten av Europa?