Kategoriarkiv: Enerwekat
Vekker liv i YME
Feltet ligger i den sørlige del av Nordsjøen, skriver departementet i en pressemelding.
– Jeg er glad for å kunne godkjenne utbyggingsplanen for Yme New Development. Utbyggingen innebærer en investering på om lag 8,2 milliarder kroner og bidrar til å opprettholde aktivitetsnivået i industrien, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.
Yme-feltet har en lengre forhistorie ved at det tidligere har vært i produksjon og har blitt nedstengt. Yme blir nå bygget ut på ny med en kombinasjon av eksisterende og nye installasjoner og brønner. De gjenværende utvinnbare reservene i Yme er anslått til 10 millioner standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter og produksjonsstart er forventet i 2020.
– Det er gledelig at rettighetshavergruppen i Yme New Development har bestemt seg for å investere i utbyggingen. De har framlagt en utbyggingsløsning som utnytter allerede etablert infrastruktur og som gjør det lønnsomt å produsere de gjenværende reservene, sier Søviknes.
Fakta om Yme New Development
Utbyggingsplanen for Yme New Development er en endret PUD som baserer seg på PUD fra 2007.
Utbyggingsløsningen medfører bruk av eksisterende infrastruktur på havbunnen.
Utbyggingen består videre av en innleid, oppjekkbar bore- og produksjonsinnretning, Mærsk Inspirer, som skal modifiseres og tilpasses drift på feltet. Det installeres også en brønnhodemodul, samt en permanent støttestruktur for eksisterende infrastruktur på havbunnen.
I tillegg skal en ny havbunnsramme installeres. Prosjektet inkluderer utnyttelse av ni eksisterende brønner, samt boring av seks nye brønner. Operatørens økonomiske analyser viser at utbyggingen har en forventet netto nåverdi før skatt på 8,1 mrd. kroner.
Rettighetshaverne i Yme er Repsol Norge AS (operatør, 55 pst.), Lotos Exploration and Production Norge AS (20 pst.), OKEA AS (15 pst.) og Kufpec Norway AS (10 pst.).
Norge importerte 30GWh i går
I går importerte Norge 30.016 MWh mer enn vi eksporterte. Vi importerte strøm i 20 av timene.
Hittil i år har vi hatt 66 dager med kraftoverskudd og 27 dager med kraftunderskudd. På timesbasis har vi hatt 1473 timer med eksport og 760 timer med strømimport. Totalt har vi så langt hatt et kraftoverskudd på 2.244.400 MWh.
Norge importerte 18752 MWh mer enn vi eksporterte fra Danmark.
Norge importerte 11804 MWh mer enn vi eksporterte fra Sverige.
Norge eksporterte 540 MWh mer enn vi importerte fra Finland.
Denne artikkelen er skrevet av en robot med utgangspunkt i tall fra Nordpoolgroup.com. Feil kan forekomme.
Børsen tirsdag 3. mars
Statoil
Statoil er et internasjonalt energiselskap med ca. 22.000 ansatte og virksomhet i 38 land.
Statoil endte på 184,45 kroner etter å ha vært nede i 181,20 og oppe i 185,55 kroner. Det ble omsatt 4.917.791 aksjer i Statoil med en total omsetning på 904.827.417,25 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner.
Statoil
AkerBP
Aker BP ASA er et fullverdig oljeselskap som driver leting, utbygging og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Aker BP er operatør på Alvheim, Skarv, Valhall, Hod, Ula og Tambar, i tillegg Ivar Aasen-feltet som er under utbygging. Selskapet er også partner i Johan Sverdrup-feltet.
AkerBP svingte mellom 181,20 og 185,55 og avsluttet på 184,45 kroner. Totalt ble det omsatt for 904.827.417,25 kroner fordelt på 4.917.791 aksjer og 9.082 handler. AkerBP har vært nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner.
AkerBP
Aker Solutions
Aker Solutions leverer produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien. Selskapets innovative teknologi og kompetanse bidrar til å etablere, øke og forlenge produksjon på oljefelt verden over. Aker Solutions har om lag 14.000 ansatte i rundt 20 land.
Aker Solutions falt med 0.1% prosent til 184,45 kroner. Totalt ble det omsatt for 904.827.417,25 kroner fordelt på 4.917.791 aksjer og 9.082 handler. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner.
Aker Solutions
DNO
DNO ASA er et oljeselskap med fokus på leting, utvikling og produksjon i internasjonale petroleumsprovinser.
DNO falt fra 184,65 til 184,45 kroner. 4.917.791 aksjer skiftet eiere i DNO løpet av dagen. På det meste har aksjekursen vært oppe i 194,80 kroner, og den har vært nede i 97,90 kroner.
DNO
PGS
Petroleum Geo-Services er en teknologisk fokusert serviceleverandør til oljeindustrien som leverer tjenester innen geofysikk til det globale markedet.
PGS falt fra 184,65 til 184,45 kroner. Totalt ble det omsatt for 904.827.417,25 kroner fordelt på 4.917.791 aksjer og 9.082 handler. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner.
PGS
Subsea 7
Subsea 7 er en seabed-to-surface leverandør til offshore energi industrien.
Subsea 7 svingte mellom 181,20 og 185,55 og avsluttet på 184,45 kroner. Totalt ble det omsatt for 904.827.417,25 kroner fordelt på 4.917.791 aksjer og 9.082 handler.
Subsea 7
BW LPG
BW LPG er verdens største eier og operatør av store gasskip (VLGC) basert på antall VLCGer og LPG lastekapasitet.
BW LPG falt fra 184,65 til 184,45 kroner. Totalt ble det omsatt for 904.827.417,25 kroner fordelt på 4.917.791 aksjer og 9.082 handler. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner.
BW LPG
Questerre Energy
Questerre Energy Corporation er et uavhengig energiselskap med fokus på ukonvensjonelle olje- og gassprosjekter.
Questerre Energy falt med 0.1% prosent til 184,45 kroner. 4.917.791 aksjer skiftet eiere i Questerre Energy løpet av dagen. Questerre Energy har vært nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner.
Questerre Energy
TGS
TGS tilbyr geoscience data og tjenester til olje- og gasselskaper rundt i hele verden.
TGS svingte mellom 181,20 og 185,55 og avsluttet på 184,45 kroner. 4.917.791 aksjer skiftet eiere i TGS løpet av dagen. TGS har vært nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner.
TGS
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
33,8 millioner elsertifikater ble annullert i det svensk-norske elsertifikatmarkedet
Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Det innebærer at produsenter som investerer i fornybar energi får inntekter fra salg av elsertifikater. Hensikten med ordningen er å gjøre det mer lønnsomt for dem som produserer strøm å investere i fornybar produksjon.
Den 3. april ble 33,8 millioner elsertifikater for 2017 annullert i det svensk-norske elsertifikatmarkedet. Det forteller NVE i en melding på sin hjemmeside.
Totalt 33.810.479 elsertifikater ble annullert i Norge og Sverige. Det viser innrapporterte tall for elsertifikatpliktig elforbruk til elsertifikatregisteret i Norge (NECS) og deklarasjoner til Energimyndigheten i Sverige. Av dette ble 11.092.487 elsertifikater annullert i Norge og 22.717.992 annullert i Sverige.
I Norge og Sverige ble det utstedt til sammen 31,2 millioner elsertifikater til produsenter av fornybar kraft i 2017. Beholdningen reduseres dermed med 2,6 millioner elsertifikater, og er etter 2017 på 10,7 millioner.
Elsertifikater som ikke er annullert i henhold til elsertifikatplikten utgjør 13.566 elsertifikater. Aktører som ikke har annullert elsertifikater i henhold til elsertifikatplikten skal betale en avgift for manglende annullering.
Alle kraftleverandører, og visse forbrukere med egen kraftanskaffelse, har en lovpålagt plikt til å kjøpe elsertifikater for en bestemt andel (elsertifikatkvote) av det elsertifikatpliktig elforbruk. I 2017 var elsertifikatkvoten på 13,7 prosent.
Hvert kvartal sender nettselskap inn oversikt over elsertifikatpliktig elforbruk til elsertifikatregisteret, NECS, som driftes av Statnett. Dette volumet godkjennes av de elsertifikatpliktige 1. mars hvert år, og danner grunnlaget for beregning av elsertifikatplikten.
1. april, eller første arbeidsdag etter, sletter Statnett elsertifikater tilsvarende en andel av elsertifikatpliktig elforbruk. Dette kalles annullering, og innebærer at elsertifikatene tas ut av markedet.
De som ikke har annullert elsertifikater i henhold til elsertifikatplikten, vil bli ilagt en avgift på kr 139,0 for hvert elsertifikat som mangler for å oppfylle elsertifikatplikten.
– Det er vanskelig å overdrive omfanget av dette prosjektet
Toppmøte om Syria og bygging av Tyrkias første atomkraftverk sto på programmet da Vladimir Putin ankom Tyrkia tirsdag.
Forholdet mellom Tyrkia og Russland, som har stått på hver sin side i krigen i Syria, har det siste året blitt stadig tettere. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Putin har møtt hverandre flere ganger, og de snakker også jevnlig sammen på telefonen.
Tirsdag ankom Putin Ankara på sin første utenlandstur etter valget for drøyt to uker siden, der han ble gjenvalgt med nærmere 77 prosent av stemmene.
Under en seremoni i presidentpalasset avfyrte de to presidentene det symbolske startskuddet for byggingen av Akkuya-atomkraftverket i Büyükeceli, mens de så på TV-bilder fra byggeplassen der arbeiderne sto oppstilt og fyrverkeri ble skutt opp.
Tyrkias første
– I Guds navn, lød Erdogans korte uttalelse under oppstarten.
– Det er vanskelig å overdrive omfanget av dette prosjektet. Dette markerer starten på en ny fase i tyrkisk økonomi, supplerte Putin.
Atomkraftverket, som det ble inngått avtale om å bygge i 2010, blir Tyrkias første og ligger ved kysten, drøyt 320 kilometer øst for feriebyen Antalya.
Prislappen for kraftverket er beregnet til 20 milliarder dollar, rundt 157 milliarder kroner, og etter planen skal det settes i drift i 2023.
Felles strategi
Onsdag er det duket for et toppmøte om Syria der også Irans president Hassan Rouhani deltar. Dette blir de tre ledernes andre toppmøte om Syria, noe som tolkes som et tegn på at de tidligere regionale rivalene makter å finne sammen om en felles strategi tross ulike interesser.
Mens både Russland, Iran og Tyrkia har vært villige til å bruke store militære ressurser i Syria, er vestlige land satt på sidelinjen. De har helt siden krigen begynte for sju år siden, ønsket å bli kvitt president Bashar al-Assad, men har ikke vært villig til å sette makt bak kravet.
Lenge har Tyrkia vært regnet som den svakeste parten i trioen. Landet er den eneste av de tre som har ønsket å bli kvitt Assad. Samtidig har den syriske presidenten fått omfattende militær støtte av de to andre.
– Tyrkia er styrket
Nå ser imidlertid Tyrkia ut til å ha styrket sin posisjon ved å rette all oppmerksomhet mot den kurdisk-syriske YPG-militsen helt nord i Syria. Offensiven i de kurdiske områdene og erobringen av byen Afrin har økt Erdogans innflytelse, mener Elizabeth Teoman, analytiker ved Institute for the Study of War (ISW) i Washington.
– Erdogan er den svakeste parten når det gjelder bakkestyrker og kontroll over luftrommet. Men han har bygd seg opp innflytelse og vist at han kan skape endringer på bakken, sier hun.
Offensiven i Nord-Syria har drevet hundretusener av kurdere på flukt, og det er også frykt for at Tyrkia vil fortsette offensiven i andre kurdiskkontrollerte områder, slik Erdogan har varslet. I så fall trenger han etter alt å dømme grønt lys fra Russland.
Det er nå over to år siden et tyrkisk jagerfly skjøt ned et russisk kampfly ved grensa mellom Tyrkia og Syria, noe som førte til en flere måneder lang diplomatisk krise mellom de to landene.
Høsten 2016 var imidlertid forholdet tilbake på sporet, og siden har både det økonomiske og det politiske samarbeidet blitt trappet kraftig opp.
(©NTB)
Trump refser Tyskland for å finansiere russisk gassrørledning
USAs president Donald Trump kritiserer Tyskland for å bruke «store pengebeløp» på å bygge en gassrørledning til Russland.
– Tyskland kobler opp en gassrørledning inn i Russland, der Tyskland skal betale milliarder av dollar for å sende gass inn i Russland, sa Trump tirsdag.
– Jeg sier, hva er greia med det? Hvordan kan det ha seg at Tyskland betaler store pengebeløp til Russland når de skal koble på en rørledning? Det er ikke rett, la presidenten til.
Saken dreier seg om rørledningen Nord Stream, som går fra Russland, under Østersjøen, og til Tyskland. Tyske myndigheter ga i forrige uke grønt lys til den russiske energigiganten Gazprom til å bygge en ny rørledning, Nord Stream 2, gjennom tysk farvann.
Trump rettet også kritikk mot Tyskland på et annet punkt – landet bruker for lite penger på forsvar, uttalte han.
– Tyskland betaler 1 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar. USA betaler nærmere 4 prosent. USA betaler 80 prosent av NATOs kostnader. Er det rettferdig?, sa Trump.
NATO har satt som mål at alliansens medlemsland må bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Tyske politikere har i stedet tatt til orde for å øke bevilgninger til fredsbevarende oppdrag i utlandet og bistand.
(©NTB)
Elbiler hadde over en tredel av nybilmarkedet i mars
I mars ble det registrert 14.401 nye personbiler i Norge. Det er 7,5 prosent flere enn i mars i fjor. 37,3 prosent av de solgte personbilene var elbiler.
Nissan Leaf ble vinneren i mars med 2.172 nyregistreringer og en markedsandel på 15,1 prosent. Bortimot hver sjette nye bil i mars er med andre ord en Nissan Leaf, viser ferske tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).
I første kvartal ble det til sammen registrert 33.799 personbiler, en nedgang på hele 11,6 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor. Volkswagen topper listen med 4.008 nyregistreringer. Deretter følger Nissan med 3.464 og Toyota med 3.276 nyregistrerte biler
Gjennomsnittlig CO2-utslipp for alle nye personbiler registrert i mars var 63 g/km, 22 g/km lavere enn i mars 2017.
Dieselandelen fortsetter å falle. I mars hadde 16 prosent av alle nyregistrerte personbiler kun dieselmotor. For tolv måneder siden gjaldt dette nesten 25 prosent av de nye bilene.
Én av fem biler hadde kun bensinmotor, ned fra vel 26 prosent i mars 2017.
Personbilene med hybriddrift hadde en markedsandel på 26,7 prosent i mars 2018, mens markedsandelen i mars 2017 var 27,8 prosent
Det var 20 registreringsdager i mars i år, noe som er tre færre enn i mars 2017.
(©NTB)
Mars var kaldere og tørrere enn normalt
Synes du mars måned har vært ekstra kald? Det har du helt rett i. Mars var også tørrere enn normalt over det meste av landet.
Hos Meteorologisk institutt sammenligner man tallene med perioden 1961 til 1990, og bortsett fra på Svalbard har temperaturene i mars vært kaldere enn normalen.
– Grunnen til den ekstra kalde måneden er rett og slett at landet har ligget i kald luft fra nord og at den milde luften fra sør ikke har greid å trenge inn, sier statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe til NTB.
I Oslo skulle døgnsnitt-temperaturen vært på 0 grader 17. mars, men det har enda ikke skjedd. Temperaturene i hovedstaden har i snitt ligget på minus 2 til minus 2,5 grader i mars, noe som er 2,1 grader lavere enn normalen.
Kaldt
I Kristiansand er snittemperaturene i mars minus 1,3 grader – 2,3 grader under normalen. I Stavanger er snittemperaturen 1 grad – 1,7 grader under normalen. Bergenstemperaturene har vært på 0,8 grader i snitt – 2,5 grader kaldere enn normalt.
I Trondheim har det vært minus 2,6 graders i snitt, som også er 2,6 grader kaldere enn normalen. I Bodø har det også vært minus 2,6 grader i snitt. Det er 2 grader kaldere enn normalen. I Tromsø har de hatt minus 5 grader i snitt. Det er 2,3 gradere kaldere enn normalt.
Finnmark har hatt de laveste temperaturene. Kautokeino har hatt noe av det kaldeste været, med minus 13,9 grader i snitt. Det er 3 grader kaldere enn normalt. Kun på Svalbard har temperaturene vært over normalen. I Longyearbyen har gradestokken i snitt vist minus 12,7, som er 3 grader over normalen.
Mindre nedbør
Der temperaturene har vært lavere enn normalt, har de fleste steder fått mindre nedbør. Oslo er et av stedene med minst nedbør, med 14 millimeter i mars. I Bergen har det kommet 73 millimeter, noe som er under halvparten av normalen.
Lindesnes hadde 19,9 millimeter nedbør i mars, og dermed er rekorden i lite nedbør på 20,5 millimeter i mars 1998 slått.
Unntakene er Troms og Finnmark. Landets nordligste fylke har fått mest nedbør – mye mer enn det som er vanlig i mars. Hammerfest er et av stedene som har fått aller mest nedbør, med hele 133 millimeter.
I lavlandet i Sør-Norge vil det være plussgrader hele døgnet den neste uken.
I Midt-Norge og Nordland vil minimumstemperaturen være rundt 0 grader, mens folk i Troms og Finnmark fortsatt må belage seg på minusgrader i den nærmeste tiden.
(©NTB)
Jo, noen i norsk miljøbevegelse er imot ACER
Ingen i norsk miljøbevegelse er imot ACER
Påstand
«Ingen i norsk miljøbevegelse er mot [ACER]»
Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne, 22.03.2018
NRK Debatten
Konklusjon: Faktisk helt feil
Det er ikke riktig at ingen i norsk miljøbevegelse er mot ACER. Norges miljøvernforbund har tatt tydelig avstand mot norsk deltakelse i energibyrået. Bellona, WWF og Zero er imidlertid for ACER. Greenpeace, Framtiden i våre hender, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes Klimaaksjon har ikke tatt til stilling til saken, mens Naturvernforbundet har vedtatt å være nøytrale.
Gjennomgang
Den siste tiden har det vært mye debatt om EUs tredje energimarkedspakke og ACER. Faktisk.no har tidligere skrevet en artikkel som forklarer hva energimarkedspakken og ACER er , samt 9 andre punkter som har vært sentrale i den norske debatten om dette.
Norsk deltakelse i Energimarkedspakken og ACER ble vedtatt av Stortinget tordag 22. mars.
Samme dag ble temaet gjenstand for debatt på NRKs « Debatten ». Der kom Miljøpartiet de Grønnes (MDG) talsmann Rasmus Hansson med følgende uttalelse:
«Ingen i norsk miljøbevegelse er mot, de fleste er for, og vi inviterer dere til å være med oss på å støtte det som er et superviktig klimaprosjekt, og som dere av en eller annen merkelig grunn nå sier nei til.»
Det er første del av dette sitatet vi skal se nærmere på her.
Stemmer det at ingen i norsk miljøbevegelse er mot ACER og EUs tredje energimarkedspakke?
Viser til medieoppslag
Fungerende kommunikasjonssjef Ida De Rosa i MDG forteller at Hanssons påstand bygger på utsagn i mediene fra miljøorganisasjonene, artikler der deres syn kommer frem og direkte kontakt med miljøorganisasjonene.
Hun forteller at både WWF, Bellona, Zero og Norsk Klimastiftelse har sagt at de støtter ACER, mens Greenpeace, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender enten er nøytrale, eller ikke har tatt stilling til saken.
Bellona er for ACER
Bellona er blant organisasjonene som støtter norsk medlemskap i ACER og deltakelse i EUs tredje energimarkedspakke. Fagsjef Runa Haug Khoury forteller til Faktisk.no at Bellona lenge har jobbet tett opp mot Brussel, der de også har et eget kontor.
– EU har vært en tidlig pådriver for bedre klimapolitikk, og vi har vært opptatt av å knytte den norske klimapolitikken opp mot EUs større ambisjoner, sier Khoury til Faktisk.no.
Khoury mener at et systematisk samarbeid med Europa er en viktig faktor for å øke norsk verdiskaping, fra vår rene kraftproduksjon, samtidig som vi bidrar til klimakutt i Europa.
– Norge er ikke en øy, og vi har allerede mye utveksling av strøm i Norden. Slik har det vært i mange år allerede, sier hun.
WWF er for ACER
Verdens Naturfond (WWF) er også tilhengere av energimarkedspakken og ACER. Presseansvarlig Heidi Katrine Bang i WWF mener at landene i Europa må samarbeide for å lykkes med et kraftinfrastruktursystem på tvers av Europa.
Bang skriver til Faktisk.no at desto bedre integrert de ulike landenes nettsystemer er, desto lettere er det å overføre strøm fra et område som produserer strøm, til et område som ikke gjør det.
– Det gjør det lettere å erstatte kull med fornybar energi, skriver Bang til Faktisk.no.
Zero er for ACER
Zero støtter norsk medlemskap i ACER. Mer integrering og felles spilleregler er en forutsetning for vellykket klimapolitikk, skriver de i et innlegg på sine nettsider.
Organisasjonen mener også at norsk vannkraft kan spille en viktig rolle når sol og vindkraft blir mer vanlig i resten av Nord-Europa.
Organisasjonen argumenterer også med at det er viktig at norske myndigheter deltar i diskusjonen, og den videre utviklingen av EUs fremtidige regler for regulering av kraftmarkedene.
Naturvernforbundet er nøytrale
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg forteller at ACER ble diskutert på forbundets landsmøte 3. mars. Der ble følgende vedtak fattet:
«Naturvernforbundet tar ikke stilling til tilknytningen til EUs tredje energipakke (ACER).»
Lundberg forteller at begrunnelsen er at de ikke mente at klima og miljøargumentene var sterke nok til å ta stilling til saken. Hun mener saken primært handler om andre enn temaer enn miljø.
– Derfor anså vi det ikke som aktuelt at en miljøorganisasjon som Naturvernforbundet skulle ta stilling til ACER, skriver Lundberg til Faktisk.no.
FIVH har ikke tatt stilling
Framtiden i våre hender har ikke tatt standpunkt til energimarkedspakken eller ACER, opplyser nestleder Christoffer Ringnes Styve.
– Begrunnelsen er at vi vurderer det slik at denne saken i liten grad berører direkte noen av de sakene vi prioriterer å arbeide med, skriver han i en e-post til Faktisk.no.
Greenpeace har ikke tatt stilling
Greenpeace har ikke tatt stilling til saken. Kommunikasjonssjef Aud Hegli Nordbø opplyser imidlertid at organisasjonen på generelt grunnlag er positive til kraftkabler og internasjonalt samarbeid.
– Vi har falt ned på dette standpunktet fordi vi ikke har hatt muligheten til å prioritere å jobbe med denne saken, skriver hun til Faktisk.no.
Natur og Ungdom har ikke tatt stilling
Leder Gaute Eiterfjord i Natur og Ungdom forteller at organisasjonen ikke har behandlet spørsmålet om ACER, og derfor ikke har noe demokratisk vedtatt politikk om saken.
– Slik jeg ser det handler ikke saken først og fremst om miljø, men om hvem som skal bestemme, sier Eiterfjord til Faktisk.no.
Han mener ikke det har vært hensiktsmessig for organisasjonen å bruke mye tid på spørsmålet, når det i så stor grad dreier seg om ting som ikke har med miljøpolitikk å gjøre.
Besteforeldrenes klimaaksjon har ikke tatt stilling
Leder Steinar Høiback for styringsgruppa i Besteforeldrenes Klimaaksjon opplyser til Faktisk.no at de ikke har tatt standpunkt til spørsmålet om ACER.
– Vi er en ren klimaorganisasjon, så dette er litt utenfor det vi driver med. Vi ser at det blir gjort koblinger til ACER og klima, men det kobles også opp mot helt andre ting. Derfor har vi valgt å sitte rolig i båten, sier Høiback til Faktisk.no.
Norges miljøvernforbund er mot ACER
Det finnes imidlertid minst én norsk miljøorganisasjon som har tatt et klart standpunkt mot ACER. Det er Norges miljøvernforbund (NMF), med leder Kurt Oddekalv i spissen.
– At Rasmus Hansson har så dårlig oversikt, får være hans problem. Vi er klink imot det. Vi har til og med holdt appell mot ACER, sier Oddekalv til Faktisk.no.
Han viser til at Norge er et at land med vanskelige topografiske forhold, som øker kostnadsnivået for næringslivet.
– Vi har noen få konkurransefortrinn. Ett av dem er vannkraft. At vi har billig strøm er et naturgitt fortrinn, som veier opp for vanskelig transport. Derfor bør vi beholde våre kraftressurser under full norsk kontroll, sier Oddekalv.
Et klassisk miljøargument for norsk medlemskap i EUs tredje energimarkedspakke og ACER er at fri handel av strøm kan gjøre det lettere å bygge ut mer fornybar energi. Oddekalv mener imidlertid at Norge har så lite kraft å by på, at det ikke vil utgjøre noen stor forskjell.
– Verden er mer enn klima
Dessuten forteller Oddekalv at NMF prioriterer klassisk naturvern høyere enn klimasaken, sammenlignet med en del andre miljøorganisasjoner.
– Verden er mer enn klima, mange andre har glemt miljøsaken, sier Oddekalv.
Han frykter at norsk ACER-medlemskap vil føre til at det bygges ut mer vann- og vindkraft i Norge.
– Vi kan få en storstilt utbygging av kraft. Jeg tør nesten ikke stoppe bilen for å gå ut og pisse lenger, av frykt for at de skal sette opp en ny demning.
Han vedgår at ACER ikke kan tvinge Norge til å bygge nye kraftverk.
– Men det kan føre til at kraftselskapene ser seg tjent med å gjøre det. Hvis de får en god pris for å selge kraften.
Les også: 11 punkter om ACER og EUs tredje energimarkedspakke
Tilsvar
Rasmus Hansson har følgende kommentar til konklusjonen:
– OK, jeg legger meg flat. Det stemmer at Oddekalv sier nei og støtter Sp, SV og R. WWF, Zero, Bellona og Norsk Klimastiftelse sier altså ja, og de andre miljøorganisasjonene tar ikke stilling.
Les faktasjekken på Faktisk.no
