Før påske arrangerte enerWE et frokostseminar om digitalisering av olje- og energibransjen. Der fortalte Oliver Halvorsrud fra ABB og Brede Lærum fra Statoil om hvordan de har samarbeidet det siste året.
I foredraget gjorde de det klart at bransjen var på ville veier i kostnadsbildet, men at man nå har klart å snu dette. En av grunnene til dette er en overgang fra timesbasert fakturering til fastpris.
– Rundt dette med endring av forretningsmodeller har det vært en liten skjevhet i mange år. Det har vært mange aktører som har gått fra timesbasert modell til fastpris. Gralen for mange leverandører er performance-baserte kontrakter, og det har ikke helt gått som ønsket. Bransjen har vært ganske stiv, sier Halvorsrud.
Som kunde er det ikke gunstig med timefakturering for Statoil, og de mener at det heller ikke er optimalt for leverandørene.
– En timebasert belønning er ikke en god modell for å fremme effektivitet. Den gir en trygghet for leverandørene, men den er også vanskelig å få en god margin med den fordi marginen ligger i timesraten. Hele modellen er ikke god hvis du ønsker å fremme effektive løsninger og effektiv samhandling, sier Lærum.
Se videointervjuet øverst i artikkelen.
Oljeprisen begynte på 66.55 dollar og endte på 69.72 i mars. Prisen var nede i 62.5 og oppe på 70.95 dollar fatet. Gjennom måneden lå snittprisen på 67.09 dollar.
Samtidig lå dollaren på mellom 7.66 og 8.14 kroner. Det betyr at oljeprisen i norske kroner lå mellom 495.02 og 558.67 kroner. Det er 88.39 kroner over statsbudsjettets estimerte 438 kroner fatet.
Oljeprisen hittil i år
Dollarkursen hittil i år.
Oljeprisen i norske kroner hittil i år. Den røde linjen viser hva som ligger til grunn for statsbudsjettets forventning om gjennomsnittlig oljepris i 2018.
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Statoil har inngått bore- og vedlikeholdskontrakter verd 12 milliarder kroner med Odfjell Drilling, KCA Deutag og Archer.
Kontraktene har en varighet på fire år og skal gjelde fra 1. oktober i år. De vil sysselsette omtrent 2.000 personer årlig, skriver Statoil i en pressemelding tirsdag morgen. Videre gis det opsjoner på å forlenge avtalene med inntil to år.
Avtalene omfatter 18 av Statoils plattformer på ti felt.
– Kontraktene gir grunnlag for et tett og forutsigbart samarbeid. På den måten legger vi til rette for sikker og effektiv drift, sier direktør for anskaffelser Pål Eitrheim i Statoil.
Ved årsskiftet 2012/2013 utarbeidet NVE en strategisk konsekvensutredning for havvind.
– Vi mener det ikke har skjedd vesentlige endringer av betydning for anbefalingene som ble gitt den gang. Dersom det skal åpnes to områder for fornybar energiproduksjon til havs nå, anbefaler NVE utredningsområdene Utsira nord og enten Sørlige Nordsjø I eller II for åpning, skriver NVE i et innlegg på sin hjemmeside.
NVE har tidligere i sin Havvindrapport konkludert med at områdene Sørlige Nordsjø I eller II, Utsira nord, Frøyagrunnene og Sandskallen-Sørøya nord skilte seg ut med gode teknisk-økonomiske forhold og muligheter for nettilknytning innen 2025.
– NVE vurderer at kostnadene på havvind har sunket raskere enn det som ble lagt til grunn i den strategiske konsekvensutredningen. Dette endrer likevel ikke på rangeringen av områdene, skriver NVE.
Rett før påske arrangerte enerWE et frokostseminar om digitalisering av olje- og gassbransjen på Forskningsparken i Oslo. Der holdt Marius Kjeldahl, gründer og teknologidirektør i Oliasoft et foredrag om digitalisering og brønndesign.
I foredraget snakket Kjeldahl blant annet om utfordringene med åpne data, og hvorfor det ikke bare er nok at dataene deles. De må også deles på en måte som gjør at andre systemer klarer å lese de og forstå de på en effektiv måte.
Etter presentasjonen tok enerWE en prat med Kjeldahl for å høre mer om hva som hindrer bransjen i å dele data.
Kjeldahl mener det henger sammen med at mange av systemene som i dag brukes har blitt veldig gamle.
– Det er vanskelig fordi oljeselskaper er selskaper som har daglig produksjon. Det er ikke noe alternativ å stoppe den. Man klarer aldri å bytte ut det man har på dagen. Man må bygge opp parallelle systemer inntil man er komfortabel med at nye og mer effektive systemer klarer å erstatte de gamle, sier Kjeldahl.
Som ny aktør i bransjen med bare noen få års historikk kan være en ulempe når man skal inn i et etablert marked, men det kan også være en fordel.
– Det at vi er nye er en styrke. Alle produktene som brukes av bransjen i dag ble laget av selskaper som da var nye. Det var da 20 år siden eller noe sånt, sier Kjeldahl.
Han mener at det ofte er et dårlig utgangspunkt når man skal utnytte mulighetene som finnes.
Oliasoft er et norsk gründerselskap som satser på å levere programvare til olje- og gassbransjen. enerWE spurte hva som skiller et norsk programvareselskap fra eventuelle konkurrenter i for eksempel Silicon Valley.
– Det som gjør oss gode er det vi kaller domenekunnskap. Det å lage programvare er ganske likt i hele verden. I Norge har vi veldig sterk og mye kompetanse innen olje og gass, sier Kjeldahl.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Regjeringen opplyste søndag at det nye feltet får de andre til å se små ut, og at det ligger på vestkysten ved øya Khaleej Al Bahrain Basin.
Utover dette ville ikke de lokale myndighetene kommentere funnet.
Det vil bli gitt mer opplysninger om det historiske oljefunnet under en pressekonferanse onsdag.
Det ble første gang oppdaget olje i Bahrain i 1932, og landet var det første i Persiabukta som begynte å eksportere olje.
Nordmenn flest mener olje- og gassnæringens evne til innovasjon og teknologiutvikling er god, ifølge en undersøkelse Norsk olje og gass har fått utført.
82 prosent av de spurte mener næringens evne er utmerket eller bra, mens 5 prosent mener næringens evne er for dårlig. 13 prosent mener denne evnen er akseptabel.
I aldersgruppen 45 til 59 år svarer 88 prosent at næringen er god på innovasjon og teknologiutvikling, mot 75 prosent av de under 30 år.
Undersøkelsen fra oljenæringens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon viser en mer positiv holdning enn i en undersøkelse fra Universitetet i Bergen i februar. Der ble folk spurt om hvilken næring de tror blir den viktigste for Norge fremover.
Her svarte kun 22 prosent at de tror oljenæringen blir viktigst, mot 36 prosent som mente fisk ville bli den viktigste næringen, ifølge NRK. Siden 2016 har troen på fiskeri og oppdrett har økt med 10 prosent, mens troen på olje og gass har minket med seks prosent.
