En NAV-analyse av tidligere arbeidsledige, viser at 38 prosent byttet yrke da de fant seg ny jobb. Svært få flyttet til en annen del av landet for å jobbe.
Forskerne bak analysen har sett på 170.000 arbeidsledige som hadde rett på dagpenger fra januar 2013 til oktober 2017, skriver VG. Resultatene viser at 13 prosent av dem fortsatt var meldt som arbeidssøkere i oktober 2017.
Av dem som ikke lenger var arbeidsledige hadde 7 av 10 av dem kommet i arbeid. 22 prosent av dem hadde fått seg jobb i samme yrke og i samme region, mens 38 prosent hadde byttet yrkesgruppe.
Analysen viser også at 23 prosent hadde begynt å pendle til en annen bo- og arbeidsmarkedsregion. Men kun to prosent har flyttet for å få seg jobb, noe myndighetene har oppfordret til.
– Det er uvanlig å flytte for å få ny jobb, viser våre tall. Det er en stor beslutning å flytte på seg. Blant annet må mange ta hensyn til at partneren også har en jobb. Da blir det spesielt krevende å flytte på seg. Derimot er det mange som godtar en pendlertilværelse for å starte i ny jobb, sier seniorrådgiver Inger Cathrine Kann i Nav til avisen.
KRONIKK av styret i Statoil Safe Sokkel
Dette minneordet handler om navnet Statoil. Ikke selskapet.
Statoil ble født i 1973, og det var Arve Johnsen som stod for dåpen. Det var den Norske storfamilien sitt selskap. Derfor var det naturlig at familienavnet Stat var med. Selskapet skulle drive med utvinning og salg av olje og gass i en internasjonal bransje så «oil» ble en naturlig del av navnet.
Unnfangelsen skjedde i Stortinget den 14. juni i 1972, men da som «Den Norske Stats oljeselskap». Som mange andre barn fikk også det ektefødte barnet av den norske storfamilien «Den Norske Stats Oljeselskap» raskt sitt brukernavn; «Statoil» var en realitet.
Statoil ble altså unnfanget i Oslo, men barndommen og ungdommen ble tilbrakt i Stavanger. De nærmeste foresatte de første årene var Jens Christian Hauge, Finn Lied og Arve Johnsen. Sistnevnte stod for den daglige omsorgen helt fra 1972 og frem til 1988.
I 2001, da Statoil fylte 29 år, ble utferdstrangen stor. Som ung voksen ønsket man ut å se seg om i den store verden. Da ble det åpnet opp for at også resten av verden kunne ta til seg Statoil, og Statoil kunne ta til seg av verden. Etter hvert ble stadig mer av tiden benyttet i Oslo og utlandet. Både Russland, England, Brasil, Iran og en rekke andre land ble flittig besøkt. Statoil var en populær gjest overalt.
Som de fleste nordmenn, har vi helt siden unnfangelsen hatt ett forhold til Statoil. Den velkjente dråpen var både kjent og kjær. Ikke minst på alle bensinstasjonene, i hele vårt langstrakte land. I 2009 kom et varsel om endring. Dråpen var ikke lenger logoen til selskapet, selv om den fortsatt var å se på alle bensinstasjonene. Enda ett varsko om at en epoke gikk mot slutten, kom i 2012, da man solgte ut alle bensinstasjonene og dråpen forsvant helt.
Som fagforening har vi i SAFE i Statoil vært med på både oppturer og nedturer. Vi har vært uenige, men også stått sammen. Hele tiden stod navnet Statoil som et tydelig anker for vår virksomhet. Blod er tykkere enn vann, så vi har funnet ut av det. Sammen. Åpen, tett på, omtenksom og modig, er alle verdier vi har forsøkt å rette vårt samarbeid etter. Vi har hatt mange gode stunder sammen.
Forslaget om den nært forestående døden ble annonsert offentlig 14 mars 2018.
Beskjeden kom både brått og uventet, og for de fleste var det både overaskende og uforståelig. For helsen var meget bra, og oppadgående- etter en litt utfordrende periode. Som for de fleste bortganger sitter de etterlatte også denne gangen igjen med følelsen av maktesløshet og følelsen av at urett er begått.
Slik det nå ser ut ble Statoil kun 46 år gammel. Nå er navnet Statoil foreslått begravet. En nasjon følger Statoil på den siste reisen. Mange kjenner på sorgen. Savnet vil følge mange av oss så lenge vi lever.
Selskapet lever videre. Men navnet Statoil kan bli borte. Familienavnet.
Farvel….eller?
SAFE i Statoil Sokkel.
Subsea Valley Conference arrangerte nylig en paneldebatt med fokus på digitalisering i olje- og gassindustrien.
Her deltok
Torbjørn Folgerø – SVP & Chief digital officer, Statoil
John M Lervik – CEO, Cognite
Morten Dalsmo – EVP, SINTEF
Christian Møller, Senior Vice President and Chief Technical Officer, Kongsberg Digital.
Debatten ble ledet av Walter Qvam, styreleder i Digital Norway.
Se videointervju øverst i saken.
Statoil og partnerne hadde høyeste bud på fire blokker i Campos-bassenget i Brasils 15. lisensrunde som ble holdt 29. mars. Med de nye lisensene styrker Statoil sin posisjon i Brasil, og muliggjør synergieffekter med eksisterende prosjekter, skriver selskapet i en pressemelding.
Et konsortium som består av Petrobras (30%), ExxonMobil (40%) og Statoil (30%), leverte vinnerbudet på blokk C-M-657 i Campos-bassenget. Signaturbonusen som ble tilbudt blokk var 638,550,000 USD*. Samme konsortium bestående av Petrobras (40%), ExxonMobil (40%) og Statoil (20%) leverte vinnerbudet for blokk C-M-709 i Campos Basin med en signaturbonus på 450,000,000 USD. Petrobras blir operatør for begge blokkene.
Statoil, sammen med BP, leverte vinnerbudet for blokk C-M-755 og C-M-793. Signaturbonus for begge blokker var til sammen 26,016,600 USD (Statoils andel er 40% i begge). Begge blokker blir operert av BP.
Tildelingen i Brasils 15. budrunde styrker Statoils ambisjon om langsiktig vekst i Brasil og styrker selskapets posisjon i det hydrokarbonrike Campos-bassenget, hvor selskapet er operatør for Peregrino-feltet, som er i produksjon. Andre viktige lisenser i Campos-bassenget er Roncador-feltet, med Petrobras som operatør, hvor Statoil har 25% eierandel**, og BM-C-33-prosjektet, som er i utviklingsfasen, med Statoil som operatør.
– Vi er godt fornøyd med resultatet av denne runden. Vi ser fram mot å samarbeide med våre partnere om disse spennende letemulighetene, sier Tim Dodson, konserndirektør for leting i Statoil.
– Denne tildelingen er i tråd med Statoils letestrategi om å bygge kjerneposisjoner i hydrokarbonrike og påviste bassenger. Tilgang til nye områder av høy kvalitet er en avgjørende forutsetning for ytterligere verdiskapning gjennom letevirksomhet og for å øke Statoils internasjonale produksjonsnivå fra kjerneområder som Brasil, sier Dodson.
– Dette er leteareal i verdensklasse i et land hvor Statoil har drevet virksomhet siden 2001, med en erfaren lokal organisasjon og stor innsikt i lokale reguleringer, sier Statoils landsjef i Brasil, Anders Opedal.
– Jeg er glad for å styrke samarbeidet med solide og erfarne selskaper som Petrobras og Exxon, som også er partnere i andre konsesjoner i Brasil, samt etablere et nytt partnerskap med BP, tilføyer Opedal
Blokkene ligger i sørlig del av Campos-bassenget, nær vår posisjon i BM-C-33 (Pão og Gavea), hvor Statoil er operatør. Dette gir muligheter for å oppnå synergieffekter med eksisterende funn og virksomhet i Brasil.
Den 15. lisensrunden ble gjennomført av the National Agency of Petroleum, Natural Gas and Biofuel (ANP).
Signering av konsesjonsavtalene fra 15. lisensrunde planlegges innen 30. november
Oljefondets etikkråd ser nå nærmere på arbeidsforholdene i selskapene fondet har investert i i Golfstatene.
Etikkrådet for oljefondet vurderer å anbefale uttrekk av selskaper i Golfen som benytter seg av tvangsarbeid, skriver Dagens Næringsliv. Ifølge avisen undersøker rådet nå om ni selskaper i Qatar og De forente arabiske emirater, som oljefondet har investert i, er skyldige i brudd på menneskerettighetene.
I forbindelse med byggingen av stadioner til fotball-VM i Qatar i 2022 har landet fått mye kritikk for forholdene til migrantarbeiderne i landet.
Den siste tiden har også søkelyset blitt satt på arbeidsforholdene til migranter i flere andre land i Golfstatene. Arbeiderne får ofte lavere lønn enn forespeilet, og har i mange tilfeller tatt opp store lån for å reise til Gulfen. Dermed må de fortsette å jobbe for å kunne betale tilbake lånet. Frivillige organisasjoner som Amnesty har omtalt ansettelsen av migrantarbeiderne som moderne slaveri.
– Vi jobber nå med å finne ut hvilke av Oljefondets selskaper som er involvert i denne praksisen, og vi konsentrerer oss om de selskapene der normbruddene er grovest og mest systematisk. I hovedsak er det byggebransjen og servicenæringen. Det er også mulig at søket utvides til flere land i Golfen, sier leder av Etikkrådet for oljefondet, Johan H. Andresen.
Oljefondet er i dag inne i sju selskaper i Qatar og 20 selskaper i De forente arabiske i emirater. I tillegg er de inne i 42 selskaper i Saudi-Arabia, tre selskaper i Oman, ti i Kuwait og ett selskap i Bahrain.
I forrige uke arrangerte enerWE frokostseminar om digitalisering i oljebransjen. Der snakket Espen Storkaas i ABB om hvordan de som leverandør samarbeidet med sine kunder, og hvor viktig det var at de og kundene delte data med hverandre.
Etter foredraget tok enerWE en prat med Storkaas for å høre mer om kontinuerlig forbedring og datadeling.
– Vi tror digitalisering er en del av aksellereringen av kontinuerlig forbedring, sier Storkaas.
Han viser til at det er mye å hente på at digitaliseringen setter tverrfaglige team bedre i stand til å samarbeide med hverandre på tvers av fagfelt, samt at digitaliseringen også gir et bedre datagrunnlag som legger tilrette for forbedringer.
Når det gjelder deling av data, så mener ABB og Storkaas at det er veldig nyttig selv om man ikke kan eller bør dele alt.
– Man trenger ikke å ha tilgang til de innerste hemmelighetene og de mest sensitive seismikkdataene, men det er veldig nyttig for kundene og oss å dele dataene som er relevante for samarbeid. Det er ikke noe sensitivitet i at vi får data fra utstyr som for eksempel en frekvensomformer som vi har levert, sier Storkaas.
Delingen strekker seg også lengre enn bare å dele data. Vel så viktig er det å dele ekspertisen som sitter i de menneskelige ressursene. Gjennom tettere samarbeid blir det lettere å skalere bruken av de ressursene man har tilgjengelig, samt at man får tatt bort en del av det kjedelige rutinearbeidet.
– Vi bruker ekspertene på en bedre måte, sier Storkaas.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
