Mange vedlagre er tømt på grunn av rekordkulda som har rammet spesielt sørlige deler av landet. Vedkunde Finn Pedersen sier til NRK at det ikke er lett å få tak i ved i Rogaland for tiden. – Heldigvis ble det blink her i dag. Nå skal jeg hjem og kose meg, sier han etter å ha sikret seg noen sekker ved et utsalg i Sandnes. På tre timer var 38 paller med ved revet bort. Ifølge kanalen står flere vedlagre nå tomme. Tidligere i uken meldte flere vedleverandører i Møre og Romsdal, Østfold, Hedmark, Telemark og Trøndelag om en voldsom pågang. – Vi kunne trolig solgt 50 prosent mer enn i fjor, dersom vi fremdeles hadde hatt ved på lager, sa Geir Venås i Myri Vedproduksjon i Seljord i Telemark til Nationen. Den kalde lufta fra Sibir, har den siste tiden satt sitt preg på landet og Europa for øvrig. Sprengkulda har krevd 55 liv i og har skapt trafikkaos i flere land. (©NTB)

Det kalde vinterværet i Storbritannia kan koste samfunnet så mye som 1 milliard pund – hver dag – ifølge beregninger gjort av økonomer. Dersom «sibirkulda» – som i Storbritannia omtales som «beistet fra øst» – vedvarer, kan veksten i britisk økonomi bli halvert, skriver The Guardian. Byggebransjen ligger an til å bli hardest rammet av kulda. Stans og forsinkelser kan ha kostet så mye som 2 milliarder pund – eller rundt 22, milliarder kroner – i løpet av de tre verste dagene i kuldeperioden. I tillegg blir økonomien svekket av tog som bryter sammen og trafikkulykker, som både har en direkte kostnad og bidrar til at folk ikke kommer på jobb i tide og at produktiviteten i samfunnet synker. I tillegg er det folk som blir hjemme fra jobben fordi myndighetene oppfordrer dem til å ikke bevege seg utendørs. Økning på noen områder Riktignok veies noe av det negative opp av at flere jobber hjemmefra enn normalt, og netthandelen får seg et oppsving når folk ikke kommer seg til butikken. I tillegg er det beregnet at energisektoren øker sine inntekter med 20 prosent. I sum betyr likevel det kalde været at hele økonomien går på redusert fart og produksjonen av varer og tjenester synker med rundt 20 prosent, ifølge analyser fra Centre for Economics and Business Research. – Nettoeffekten får oss til å anslå at den samlede britiske produksjonen er rundt 1 milliard pund lavere hver dag, opplyser analytikerne. Halve veksten – Det er mulig at det strenge vinterværet fører til at brutto nasjonalprodukt blir 0,1 prosent lavere enn beregnet i første kvartal, muligens 0,2 prosent dersom været vedvarer, sier økonomen Howard Archer. Med en beregnet vekst på 0,4 prosent i årets tre første måneder, betyr det at en langvarig kuldeperiode kan spise opp halve den ventede veksten. (©NTB)

Folk flest tenker ikke så mye over strømmen de bruker med mindre det er iskaldt og strømforbruket går i været samtidig som prisene går opp, eller ved strømbrudd. Strøm er da også et produkt som ikke kan differensieres. Det er ingen kvalitetsforskjeller. Du kan ikke kjøpe bedre strøm fra en leverandør enn en annen, og for sluttkunden er det egentlig et veldig enkelt produkt. I leverandørkjeden bak strømleveransen er det imidlertid et svært og komplisert system som må spille sammen for å kunne levere dette enkle, men samtidig helt essensielle produktet. Vi tok en titt på hvordan det fungerer, og snakket med Fjordkraft for å høre litt om hvordan de og andre strømleverandører faktisk tjener sine penger på å levere strøm til kundene sine. Tre typer selskaper i kraftbransjen – Vi tenker at det er et godt utgangspunkt å klarlegge oppgave- og rollefordelingen i strømmarkedet. Dette opplever vi hver eneste dag at kunder blander, sier Jeanne Katralen Tjomsland, kommunikasjonsdirektør i Fjordkraft, til enerWE. Hun henviser til Fjordkrafts hjemmeside, og forklarer at kraftbransjen grovt sett kan deles opp i tre typer aktører: Kraftprodusenter Nettselskaper Strømleverandører Kraftprodusenter eier kraftverk og vannmagasiner, og de selger sin produksjon til strømbørsen. NASDAQ OMX er den finansielle strømbørsen mens NordpoolSpot.com er den fysiske strømbørsen. Dette er markedsplassen der nordiske kraftprodusenter selger sin produksjon og der nordiske strømleverandørene kjøper inn strøm. Prisene dannes som følge av tilbud og etterspørsel. Antall kraftselskaper er litt vanskelig å finne frem til, men i NVEs oversikt er det registrert 1893 kraftverk som leverer strøm i Norge. Mange av disse har samme eier, og listen inkluderer ikke solpanel som er satt opp på egne hus eller bygninger. Nettselskapene har ansvaret for strømmåleren og det lokale ledningsnettet. De er de som rykker ut ved eventuelle strømbrudd, og det er de som tar seg av å åpne og stenge strømmen. Det er 154 slike nettselskaper i Norge, og de har monopol på nettleien. Samtidig kan de ikke ta den prisen de vil. Den er regulert av myndighetene. Strømleverandørene produserer ikke strøm. De lever av å kjøpe og selge strøm. Fjordkraft er et eksempel på dette, og selv om de har eiere som har egne kraftverk og kraftnett, så er de på mange måter et virtuelt kraftselskap. Det er ca. 110 strømleverandører i Norge. For mange kan denne tredelingen være litt forvirrende, og mange klarer heller ikke å skille mellom hva de betaler for selve strømforbruket og hva de betaler for nettleien. – Mange strømleverandører sender sammen med strømregningen også ut regningen for nettleie på vegne av nettselskapet. Da får kunden betale alt samtidig og strømleverandøren legger ut for nettleien slik at nettselskapet får betalt av strømleverandøren, sier Tjomsland. Det er også verdt å merke seg at elavgiften legges på nettleien. Den utgjør i år 16,58 øre/kWh, og forventes å dra inn omtrent 11,5 milliarder kroner til staten i år. Totalt utgjør merverdiavgiften og elavgiften omtrent 40 prosent av strømregningen. Strømleverandøren kjøper strømmen Som en følge av tredelingen er det vanlig at strømselskapet ikke selv produserer sin egen strøm, men at de kjøper den inn for så å selge den. Ut fra årsrapporten for 2016 ser vi at Fjordkraft kjøpte strøm for ca 3,95 milliarder og solgte for ca 4,66 milliarder kroner i 2016. Det utgjør omlag 98 prosent av driftsinntektene og 88 prosent av driftsutgiftene i Fjordkraft. Resten av inntektene og utgiftene går på andre områder, og det kan variere fra strømselskap til strømselskap. – Fjordkraft er landets nest største strømleverandør og fra april 2017 har selskapet også blitt en leverandør av mobiltelefoni. Selskapet selger også tjenester til små energiverk fordelt over hele landet, sier Tjomsland. Når strømselskaper som Fjordkraft kjøper strøm for så å selge den videre til sine kunder, er det ikke like enkelt som å kjøpe en vare og selge den videre. Det er mange hensyn som må tas. – Utgangspunktet er at strømprisene kan variere svært mye gjennom året – og fra år til år fordi det er så mange forhold som påvirker strømprisene. Et vannkraftbasert system som det norske kan produksjonskapasiteten mellom et tørt år og et vått år variere opptil 40 prosent. Produksjon og etterspørsel påvirker markedsprisene på strøm. I tillegg er det mange andre forhold som virker inn f.eks.: olje- og kullpris, valutakurs, temperatur og forbruk i Norden og Europa, produksjonskapasiteten til svenske kjernekraftverk og vindkraftproduksjonen i Danmark – for å nevne noe, sier Tjomsland. Det er også store forskjeller på kundene. – Det er stor forskjell på å jobbe med en stor bedriftskunde, en kommune eller en vanlig husholdingskunde. En stor industribedrift bruker kanskje like mye strøm som 10.000 husstander. Bedriftskunder har ulike behov og ulike ønsker for risikoprofil i sin strømhandel. Noen ønsker at vår forvaltning av strømavtaler for dem skal ha som mål å «slå markedet» mens for andre er forutsigbarhet viktigere. For kommuner er forutsigbarhet ofte avgjørende. De har et til budsjettet de har lagt for strømbruk til kommunenes bygg og eiendommer, sier Tjomsland. For bedrifter og kommuner kan det bli ganske avanserte løsninger, og på samme måte som i andre finansmarkeder finnes det forskjellige handelsinstrumenter for å strukturere opp de forskjellige avtaleformene. – Det kan være flere årskontrakter, kvartalskontrakter, månedskontrakter, spot eller kombinasjoner. Det varierer også hvor stor det av forbruket som skal sikres og til ulike årstider, sier Tjomsland. Det går både i korte og langsiktige avtaler. – Store bedriftskunder har gjerne langsiktige avtaler. Offentlige kunder benytter anbudsrunder.  Privatkundene har generelt kortsiktige avtaler uten bindingstid, sier Tjomsland. Når Fjordkraft kjøper strømmen de skal selge videre, gjør de det både gjennom Nordpool-børsen og gjennom forskjellige direkteavtaler med kraftprodusenter. – Her har vi praktisert begge deler, uansett er det prisen på strømbørsen som setter prinivået, sier Tjomsland. Kraftsystemet må være i balanse Foruten at strømmen er et standardisert udifferensierbart produkt, er det også spesielt i den form at det som produseres til enhver tid må være like mye som det som forbrukes. Det stiller store krav til at strømleverandører som Fjordkraft har en klar formening om hvor mye strøm deres kunder til enhver tid vil bruke, slik at de kan kjøpe akkurat like stor mengde på kraftbørsen. – Kraftsystemet må være i momentan balanse til enhver tid, dvs. økt forbruk må umiddelbart følges av en økning i produksjon. Når en forbruker slår på varmeovnen eller en bedrift kjører i gang produksjonen, må en eller flere kraftverk foreta en produksjonstilpasning. Denne balansen overvåkes fra ulike driftssentraler i systemet, hvor operatører overvåker systemet kontinuerlig, sier Tjomsland. Her er det mange utfordringer som må håndteres. –  I engrosmarkedet skjer prisdannelsen for hver enkelt time i det påfølgende døgnet, basert på strømleverandørers etterspørsel på vegne av kundene og kraftprodusentenes tilbud av produksjon, gitt tilgjengelig nettkapasitet, sier Tjomsland. Det betyr at strømleverandøren må vite hvor mye strøm kundene kommer til å bruke – før de faktisk bruker strømmen. – Strømleverandører som oss må vi hver dag innen kl 12 melde inn hva vi forventer kommer til å være det totale forbruket for våre kunder påfølgende dag. Enkelt sagt er den en bestilling alle leverandører legger inn så produsentene får beskjed om hvor mye som skal produseres. Dette krever nøye analyser av hvilken værtype, temperatur samt bruk av historikk basert på om den er en ukedag, feriedag eller julaften. Alle slike ting påvirker forbruket, sier Tjomsland. Som en del av dette må strømleverandøren ha en god forståelse av været. – Norge har et kraftsystem som er nær 100 prosent basert på vannkraft. Dette innebærer at klimatiske forhold, som nedbør, kulde/varme vind etc. spiller en stor rolle, sier Tjomsland. I et tidligere intervju med Agder Energi kom det da også frem at et selskap som Agder Energi faktisk har sin egen meterolog ansatt for å bistå med dette. Med tanke på hvor komplisert dette er, og de store utfordringene med å analysere seg frem til hvor stort strømforbruket vil bli, er det egentlig litt rart at kraftbransjen frem til disse dager i stor grad har basert seg på manuelle månedlige avlesninger av strømforbruket. Dette er i ferd med å endres nå som omtrent halvparten av husholdningene har fått automatiske strømmålere (AMS). – Viktig å huske at bedriftskundene har hatt AMS målere i mange år og timesfordelt forbruk. Når det gjelder privatkundene har strømleverandørene alltid måttet betale for strømkjøpet for kundenes samlede og faktiske forbruk per time.  Med AMS blir fordelingen per kunde faktisk og individuell istedenfor etter en profil eller «sjablong» for alle privatkunder, sier Tjomsland. Å analysere disse dataene, samt informasjon om været og data fra forskjellige andre kilder, krever kompetanse og ressurser. Fjordkraft har både egne ansatte som jobber dedikert med det, samtidig som de samarbeider med andre og kjøper inn analyser fra andre aktører. – Vi samarbeider med Statkraft som er et ledene kraftforvaltningsmiljø og analysemiljø. I tillegg innhenter vi analyser fra andre kanaler og har våre egne erfarne krafthandlere og analytikere, sier Tjomsland. Private spotkunder og varierte bedriftskunder På spørsmål om hva slags avtaler som er mest populære hos kundene, forteller Fjordkraft at det går et klart skille mellom privatkunder og bedriftskunder. – I privatmarkedet er det spotprisbaserte avtaler som er hyppigst bruk. I bedriftsmarkedet for de større kundene er det større variasjon i avtalene og mer individuelt tilpasset, sier Tjomsland. Folk flest er ikke så interessert Mange har sterke meninger om strømprisene, nettleien og utenlandskabler, men det er langt fra alle som er interessert i hvordan kraftmarkedet egentlig fungerer. Tjomsland mener derimot at dette er en spennende bransje å jobbe i. – Å jobbe med strøm er naturligvis spennende synes vi. Det er et verdifullt produkt som alle har behov for til alt, så vi møte aller typer næringsliv og alle typer mennesker, sier Tjomsland. Samtidig bekrefter hun at folk flest ikke er så veldig interessert. – Samtidig er det en erkjennelse at folk flest ikke er så veldig interessert i strøm i sin hverdag. Mobilbruk og mobiltelefonen engasjerer folk i større grad, har vi merket etter at vi begynte tilby kundene mobiltelefoni også. Men mobilen må også ha strøm, sier Tjomsland. Kommunikasjonsdirektør Jeanne Katralen Tjomsland i Fjordkraft synes det er spennende å jobbe med strøm, men erkjenner at det er et område som folk flest ikke er så interessert i.