Hydrogen i kombinasjon med karbonfangst kan bli et nytt forretningsområde for Statoil. Energiselskapet ser nå på muligheten for at norsk naturgass kan bli konvertert til hydrogen og dermed få et lavt klimagassavtrykk. CO2-en som blir til overs kan fanges og lagres på havets bunn.
– Dette kan være en mulighet for Statoil til å utvikle energiforsyning og transportløsninger med lavt karbonavtrykk. Å fange CO2 fra forbrenning av naturgass, såkalt avkarbonisering, gjør det mulig å opprettholde konkurranseevnen for olje og gass i et langsiktig perspektiv, mener visepresident for nye forretningsområder i Statoil, Irene Rummelhoff.
Hydrogen og karbonfangst og lagring (CCS) var et av flere tema som blir diskutert på NTNU konferansen Energy Transition som denne uken fant sted i Trondheim.
Statoil lanserte i fjor en ny strategi. Energiselskapet skal bruke 25 prosent av forskningsmidlene på CO2-reduksjon og fornybar energi innen 2020.
Nå er selskapet involvert i flere hydrogen- og karbonfangstprosjekter. I samarbeid med Vattenfall og Gasunie er Statoil i ferd med å utrede muligheten for å gjøre om Vattenfalls gasskraftverk Magnum i Nederland til et hydrogendrevet anlegg. Her er Statoils ansvar i prosjektet produksjon av hydrogen. Målet er at den ene turbinen skal være klar for hydrogendrift innen 2023, ifølge Gasunie.
– Vi er også inne i et prosjekt som ser på mulighetene for å konvertere gassdistribusjonsnettet i Leeds i England fra naturgass til hydrogen, sier Rummelhoff, som mener at karbonfangst og lagring (CCS) vil være nødvendig hvis verden skal klare å nå togradersmålet.
Dette synet deler Johan Hustad. direktør for NTNU Energy:
– Nå er det bare å kjøre på. Vi har ikke tid til å vente lenger. Norge må vise at vi vil være med på karbonfangst og lagring. Vi når ikke togradersmålet uten CCS og som en stor olje og gassnasjon så har vi her et ansvar, sier Hustad
NTNU og SINTEF er involvert gjennom ulike studier i flere av Statoils prosjekter.
– Dette er store og langsiktige prosjekter og noen må ta det første skrittet. Statoil har både kompetanse på gassprosessering og lagring samt har fått på plass gode samarbeidspartnere. Det er både spennende og interessant. Ikke minst fordi det åpner for storskala produksjon av hydrogen. Fram til nå har vi bare hatt småskalaproduksjon og vi trenger å komme opp i større volumer.
Statoil ser for seg en rolle som leverandør hydrogen fra Norge. Samtidig skal CO2-en som produseres ved reformering av naturgass, fanges og lagres i en formasjon i Nordsjøen.
– Vi har et stort team som jobber med lagring og transport av CO2, sier Rummelhoff.
Her i Norge har Statoil blitt tildelt ansvaret for å lagre CO2 som skal renses ut fra industriproduksjon.
I Norge dreier det seg om tre pilotprosjekter: Sementproduksjon hos Norcem i Brevik, søppelgjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo og Yaras ammoniakk-fabrikk på Herøya. CO2 skal fraktes med skip fra de tre industribedriftene til et landanlegg hvor gassen vil bli transportert ut på sokkelen i en rørledning. Det vil gi Statoil tilgang til store mengder CO2.
– Vi utreder også muligheten for å bruke CO2, for å øke oljeutvinningen gjennom å bruke gassen som trykkstøtte. CO2-injeksjon har vært benyttet til trykkstøtte for oljeproduksjon i mange år på land. Blant annet i USA, hvor det er tilgang til reservoar med ren CO2-gass.
Regjeringens forslag til statsbudsjett har derimot skapt usikkerhet rundt de statlige prosjektene. I forslaget til statsbudsjett for 2018 ble det kuttet kraftig i midlene til CO2-fangst. Dette påvirker ikke Statoils arbeid, forsikrer Rummelhoff, som forteller om en god dialog med myndighetene.
– Vi jobber for fullt med det utgangspunkt at disse prosjektene skal realiseres, sier Rummelhoff.
Etter mange mislykkede CCS-prosjekter flere steder i verden, har mange mistet troen på at karbonfangst er en teknologi som kan realiserer i stor skala. På konferansen var derimot de aller fleste enige om at karbonfangst er nødvendig, hvis verden skal kunne nå togradersmålet. Globalt står industrien for store CO2-utslipp, som ikke lar seg elektrifisere bort.
–Vi aner nå en fornyet interesse for karbonfangst. Sol og vind vil ikke løse alle utfordringene. Dermot er det inspirerende å se hvordan myndighetene gjennom ulike støtteordninger har bidratt til veksten i fornybar energi. Vi trenger lignende ordninger for karbonfangst for å lykkes, sier Rummelhoff.
Teknologisk er det ikke noe i veien for å starte byggingen av et fulllskala karbonfangst anlegg i dag, mener Henriette Undrum visepresident for forskning og teknologi i Statoil.
– Det er fullt mulig å bygge et fullskala CCS-anlegg i dag. Det er viktig å komme i gang i storskala, for å bygge opp et forretningsområde med leverandører samt for teknologiutviklingen. Vi trenger et konkret prosjekt for å kunne videre utvikle teknologien.
Folk flest tenker ikke så mye over strømmen de bruker med mindre det er iskaldt og strømforbruket går i været samtidig som prisene går opp, eller ved strømbrudd.
Strøm er da også et produkt som ikke kan differensieres. Det er ingen kvalitetsforskjeller. Du kan ikke kjøpe bedre strøm fra en leverandør enn en annen, og for sluttkunden er det egentlig et veldig enkelt produkt. I leverandørkjeden bak strømleveransen er det imidlertid et svært og komplisert system som må spille sammen for å kunne levere dette enkle, men samtidig helt essensielle produktet.
Vi tok en titt på hvordan det fungerer, og snakket med Fjordkraft for å høre litt om hvordan de og andre strømleverandører faktisk tjener sine penger på å levere strøm til kundene sine.
Tre typer selskaper i kraftbransjen
– Vi tenker at det er et godt utgangspunkt å klarlegge oppgave- og rollefordelingen i strømmarkedet. Dette opplever vi hver eneste dag at kunder blander, sier Jeanne Katralen Tjomsland, kommunikasjonsdirektør i Fjordkraft, til enerWE.
Hun henviser til Fjordkrafts hjemmeside, og forklarer at kraftbransjen grovt sett kan deles opp i tre typer aktører:
Kraftprodusenter
Nettselskaper
Strømleverandører
Kraftprodusenter eier kraftverk og vannmagasiner, og de selger sin produksjon til strømbørsen.
NASDAQ OMX er den finansielle strømbørsen mens NordpoolSpot.com er den fysiske strømbørsen. Dette er markedsplassen der nordiske kraftprodusenter selger sin produksjon og der nordiske strømleverandørene kjøper inn strøm. Prisene dannes som følge av tilbud og etterspørsel.
Antall kraftselskaper er litt vanskelig å finne frem til, men i NVEs oversikt er det registrert 1893 kraftverk som leverer strøm i Norge. Mange av disse har samme eier, og listen inkluderer ikke solpanel som er satt opp på egne hus eller bygninger.
Nettselskapene har ansvaret for strømmåleren og det lokale ledningsnettet. De er de som rykker ut ved eventuelle strømbrudd, og det er de som tar seg av å åpne og stenge strømmen. Det er 154 slike nettselskaper i Norge, og de har monopol på nettleien. Samtidig kan de ikke ta den prisen de vil. Den er regulert av myndighetene.
Strømleverandørene produserer ikke strøm. De lever av å kjøpe og selge strøm. Fjordkraft er et eksempel på dette, og selv om de har eiere som har egne kraftverk og kraftnett, så er de på mange måter et virtuelt kraftselskap. Det er ca. 110 strømleverandører i Norge.
For mange kan denne tredelingen være litt forvirrende, og mange klarer heller ikke å skille mellom hva de betaler for selve strømforbruket og hva de betaler for nettleien.
– Mange strømleverandører sender sammen med strømregningen også ut regningen for nettleie på vegne av nettselskapet. Da får kunden betale alt samtidig og strømleverandøren legger ut for nettleien slik at nettselskapet får betalt av strømleverandøren, sier Tjomsland.
Det er også verdt å merke seg at elavgiften legges på nettleien. Den utgjør i år 16,58 øre/kWh, og forventes å dra inn omtrent 11,5 milliarder kroner til staten i år. Totalt utgjør merverdiavgiften og elavgiften omtrent 40 prosent av strømregningen.
Strømleverandøren kjøper strømmen
Som en følge av tredelingen er det vanlig at strømselskapet ikke selv produserer sin egen strøm, men at de kjøper den inn for så å selge den.
Ut fra årsrapporten for 2016 ser vi at Fjordkraft kjøpte strøm for ca 3,95 milliarder og solgte for ca 4,66 milliarder kroner i 2016. Det utgjør omlag 98 prosent av driftsinntektene og 88 prosent av driftsutgiftene i Fjordkraft. Resten av inntektene og utgiftene går på andre områder, og det kan variere fra strømselskap til strømselskap.
– Fjordkraft er landets nest største strømleverandør og fra april 2017 har selskapet også blitt en leverandør av mobiltelefoni. Selskapet selger også tjenester til små energiverk fordelt over hele landet, sier Tjomsland.
Når strømselskaper som Fjordkraft kjøper strøm for så å selge den videre til sine kunder, er det ikke like enkelt som å kjøpe en vare og selge den videre. Det er mange hensyn som må tas.
– Utgangspunktet er at strømprisene kan variere svært mye gjennom året – og fra år til år fordi det er så mange forhold som påvirker strømprisene. Et vannkraftbasert system som det norske kan produksjonskapasiteten mellom et tørt år og et vått år variere opptil 40 prosent. Produksjon og etterspørsel påvirker markedsprisene på strøm. I tillegg er det mange andre forhold som virker inn f.eks.: olje- og kullpris, valutakurs, temperatur og forbruk i Norden og Europa, produksjonskapasiteten til svenske kjernekraftverk og vindkraftproduksjonen i Danmark – for å nevne noe, sier Tjomsland.
Det er også store forskjeller på kundene.
– Det er stor forskjell på å jobbe med en stor bedriftskunde, en kommune eller en vanlig husholdingskunde. En stor industribedrift bruker kanskje like mye strøm som 10.000 husstander. Bedriftskunder har ulike behov og ulike ønsker for risikoprofil i sin strømhandel. Noen ønsker at vår forvaltning av strømavtaler for dem skal ha som mål å «slå markedet» mens for andre er forutsigbarhet viktigere. For kommuner er forutsigbarhet ofte avgjørende. De har et til budsjettet de har lagt for strømbruk til kommunenes bygg og eiendommer, sier Tjomsland.
For bedrifter og kommuner kan det bli ganske avanserte løsninger, og på samme måte som i andre finansmarkeder finnes det forskjellige handelsinstrumenter for å strukturere opp de forskjellige avtaleformene.
– Det kan være flere årskontrakter, kvartalskontrakter, månedskontrakter, spot eller kombinasjoner. Det varierer også hvor stor det av forbruket som skal sikres og til ulike årstider, sier Tjomsland.
Det går både i korte og langsiktige avtaler.
– Store bedriftskunder har gjerne langsiktige avtaler. Offentlige kunder benytter anbudsrunder. Privatkundene har generelt kortsiktige avtaler uten bindingstid, sier Tjomsland.
Når Fjordkraft kjøper strømmen de skal selge videre, gjør de det både gjennom Nordpool-børsen og gjennom forskjellige direkteavtaler med kraftprodusenter.
– Her har vi praktisert begge deler, uansett er det prisen på strømbørsen som setter prinivået, sier Tjomsland.
Kraftsystemet må være i balanse
Foruten at strømmen er et standardisert udifferensierbart produkt, er det også spesielt i den form at det som produseres til enhver tid må være like mye som det som forbrukes. Det stiller store krav til at strømleverandører som Fjordkraft har en klar formening om hvor mye strøm deres kunder til enhver tid vil bruke, slik at de kan kjøpe akkurat like stor mengde på kraftbørsen.
– Kraftsystemet må være i momentan balanse til enhver tid, dvs. økt forbruk må umiddelbart følges av en økning i produksjon. Når en forbruker slår på varmeovnen eller en bedrift kjører i gang produksjonen, må en eller flere kraftverk foreta en produksjonstilpasning. Denne balansen overvåkes fra ulike driftssentraler i systemet, hvor operatører overvåker systemet kontinuerlig, sier Tjomsland.
Her er det mange utfordringer som må håndteres.
– I engrosmarkedet skjer prisdannelsen for hver enkelt time i det påfølgende døgnet, basert på strømleverandørers etterspørsel på vegne av kundene og kraftprodusentenes tilbud av produksjon, gitt tilgjengelig nettkapasitet, sier Tjomsland.
Det betyr at strømleverandøren må vite hvor mye strøm kundene kommer til å bruke – før de faktisk bruker strømmen.
– Strømleverandører som oss må vi hver dag innen kl 12 melde inn hva vi forventer kommer til å være det totale forbruket for våre kunder påfølgende dag. Enkelt sagt er den en bestilling alle leverandører legger inn så produsentene får beskjed om hvor mye som skal produseres. Dette krever nøye analyser av hvilken værtype, temperatur samt bruk av historikk basert på om den er en ukedag, feriedag eller julaften. Alle slike ting påvirker forbruket, sier Tjomsland.
Som en del av dette må strømleverandøren ha en god forståelse av været.
– Norge har et kraftsystem som er nær 100 prosent basert på vannkraft. Dette innebærer at klimatiske forhold, som nedbør, kulde/varme vind etc. spiller en stor rolle, sier Tjomsland.
I et tidligere intervju med Agder Energi kom det da også frem at et selskap som Agder Energi faktisk har sin egen meterolog ansatt for å bistå med dette.
Med tanke på hvor komplisert dette er, og de store utfordringene med å analysere seg frem til hvor stort strømforbruket vil bli, er det egentlig litt rart at kraftbransjen frem til disse dager i stor grad har basert seg på manuelle månedlige avlesninger av strømforbruket. Dette er i ferd med å endres nå som omtrent halvparten av husholdningene har fått automatiske strømmålere (AMS).
– Viktig å huske at bedriftskundene har hatt AMS målere i mange år og timesfordelt forbruk. Når det gjelder privatkundene har strømleverandørene alltid måttet betale for strømkjøpet for kundenes samlede og faktiske forbruk per time. Med AMS blir fordelingen per kunde faktisk og individuell istedenfor etter en profil eller «sjablong» for alle privatkunder, sier Tjomsland.
Å analysere disse dataene, samt informasjon om været og data fra forskjellige andre kilder, krever kompetanse og ressurser. Fjordkraft har både egne ansatte som jobber dedikert med det, samtidig som de samarbeider med andre og kjøper inn analyser fra andre aktører.
– Vi samarbeider med Statkraft som er et ledene kraftforvaltningsmiljø og analysemiljø. I tillegg innhenter vi analyser fra andre kanaler og har våre egne erfarne krafthandlere og analytikere, sier Tjomsland.
Private spotkunder og varierte bedriftskunder
På spørsmål om hva slags avtaler som er mest populære hos kundene, forteller Fjordkraft at det går et klart skille mellom privatkunder og bedriftskunder.
– I privatmarkedet er det spotprisbaserte avtaler som er hyppigst bruk. I bedriftsmarkedet for de større kundene er det større variasjon i avtalene og mer individuelt tilpasset, sier Tjomsland.
Folk flest er ikke så interessert
Mange har sterke meninger om strømprisene, nettleien og utenlandskabler, men det er langt fra alle som er interessert i hvordan kraftmarkedet egentlig fungerer. Tjomsland mener derimot at dette er en spennende bransje å jobbe i.
– Å jobbe med strøm er naturligvis spennende synes vi. Det er et verdifullt produkt som alle har behov for til alt, så vi møte aller typer næringsliv og alle typer mennesker, sier Tjomsland.
Samtidig bekrefter hun at folk flest ikke er så veldig interessert.
– Samtidig er det en erkjennelse at folk flest ikke er så veldig interessert i strøm i sin hverdag. Mobilbruk og mobiltelefonen engasjerer folk i større grad, har vi merket etter at vi begynte tilby kundene mobiltelefoni også. Men mobilen må også ha strøm, sier Tjomsland.
Kommunikasjonsdirektør Jeanne Katralen Tjomsland i Fjordkraft synes det er spennende å jobbe med strøm, men erkjenner at det er et område som folk flest ikke er så interessert i.
Statoil
Statoil er et internasjonalt energiselskap med ca. 22.000 ansatte og virksomhet i 38 land.
Statoil endte på 178,95 kroner etter å ha vært nede i 178,50 og oppe i 180,70 kroner. Det ble omsatt 2.750.386 aksjer i Statoil med en total omsetning på 493.746.808,75 kroner. På det meste har aksjekursen vært oppe i 194,80 kroner, og den har vært nede i 97,90 kroner.
Statoil
AkerBP
Aker BP ASA er et fullverdig oljeselskap som driver leting, utbygging og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Aker BP er operatør på Alvheim, Skarv, Valhall, Hod, Ula og Tambar, i tillegg Ivar Aasen-feltet som er under utbygging. Selskapet er også partner i Johan Sverdrup-feltet.
AkerBP svingte mellom 192,50 og 196,30 og avsluttet på 192,80 kroner. Totalt ble det omsatt for 126.007.752,90 kroner fordelt på 650.761 aksjer og 3.607 handler. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 28,20 og oppe i 234,40 kroner.
AkerBP
Aker Solutions
Aker Solutions leverer produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien. Selskapets innovative teknologi og kompetanse bidrar til å etablere, øke og forlenge produksjon på oljefelt verden over. Aker Solutions har om lag 14.000 ansatte i rundt 20 land.
Aker Solutions svingte mellom 43,98 og 44,67 og avsluttet på 44,19 kroner. Det ble omsatt 791.018 aksjer i Aker Solutions med en total omsetning på 35.012.542,53 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 22,80 og oppe i 65,35 kroner.
Aker Solutions
DNO
DNO ASA er et oljeselskap med fokus på leting, utvikling og produksjon i internasjonale petroleumsprovinser.
DNO falt fra 10,80 til 10,42 kroner. 7.760.464 aksjer skiftet eiere i DNO løpet av dagen. På det meste har aksjekursen vært oppe i 24,94 kroner, og den har vært nede i 4,34 kroner.
DNO
PGS
Petroleum Geo-Services er en teknologisk fokusert serviceleverandør til oljeindustrien som leverer tjenester innen geofysikk til det globale markedet.
PGS falt fra 25,45 til 24,75 kroner. 3.457.221 aksjer skiftet eiere i PGS løpet av dagen. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 12,02 og oppe i 97,07 kroner.
PGS
Subsea 7
Statoil er et internasjonalt energiselskap med ca. 22.000 ansatte og virksomhet i 38 land.
Subsea 7 endte på 120,70 kroner etter å ha vært nede i 113,20 og oppe i 121,40 kroner. Totalt ble det omsatt for 501.512.889,15 kroner fordelt på 4.257.177 aksjer og 12.974 handler. På det meste har aksjekursen vært oppe i 143,70 kroner, og den har vært nede i 44,35 kroner.
Subsea 7
BW LPG
BW LPG er verdens største eier og operatør av store gasskip (VLGC) basert på antall VLCGer og LPG lastekapasitet.
BW LPG falt med 2.2% prosent til 34,10 kroner. 809.261 aksjer skiftet eiere i BW LPG løpet av dagen. BW LPG har vært nede i 18,62 og oppe i 90,50 kroner.
BW LPG
Questerre Energy
Questerre Energy Corporation er et uavhengig energiselskap med fokus på ukonvensjonelle olje- og gassprosjekter.
Questerre Energy Corporation falt fra 5,41 til 5,34 kroner. Det ble omsatt 1.644.775 aksjer i Questerre Energy Corporation med en total omsetning på 8.797.486,48 kroner. Questerre Energy Corporation har vært nede i NA og oppe i NA kroner.
Questerre Energy
TGS
TGS tilbyr geoscience data og tjenester til olje- og gasselskaper rundt i hele verden.
TGS endte på 191,55 kroner etter å ha vært nede i 189,70 og oppe i 193,35 kroner. 373.968 aksjer skiftet eiere i TGS løpet av dagen. TGS har vært nede i 107,00 og oppe i 229,30 kroner.
TGS
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Jon Sandnes er fra 1. mars ny administrerende direktør i DEA Norge. Han kommer fra stillingen som Områdedirektør i selskapet. Det forteller selskapet i en pressemelding.
Hans-Hermann Andreae har tatt fatt på nye arbeidsoppgaver ved DEAs hovedkontor i Hamburg.
– DEA er inne i en spennende periode og har store planer på norsk sokkel. Selskapet har motiverte og kunnskapsrike ansatte, spennende prosjekter og en eiere som har undertegnet en intensjonsavtale om å slå sammen DEA og Wintershall. Alt dette gjør DEA til et svært spennende selskap å lede, sier Sandnes.
Jon Sandnes har hatt ulike lederstillinger i DEA siden 2002, og har i tillegg erfaring fra både Hydro og Saga Petroleum. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har tilleggsutdanning innen finans og internasjonal ledelse fra BI.
Denne uken er enerWE tilstede på konferansen Energy Transition som arrangeres i regi av NTNU og Statoil. På konferansen diskuterer akademia, næringsliv og myndigheter fremtidens energisystem.
Naturgass og karbofangst og lagring (CCS) fikk stor oppmerksomhet på konferansen. enerWE tok en prat med Trude Sundset, Administrerende direktør i Gassnova. Gassnova er et statsforetak som skal bidra til å fremskaffe løsninger som gjør at teknologi for fangst og lagring av CO2 tas i bruk og blir et effektivt klimatiltak.
– I Europa brukes kull for å produsere strøm. Norge tjener gode penger å å selge gass. Mener du det er et miljøtiltak at norsk gass er med på å skyve kull ut av energimiksen.
– Ja, det vil jeg si at det er. Med bruk av gass istedenfor kull så slipper man ut mindre mengder med CO2, så sånn sett så bidrar det helt klart i energimiksen på en positiv måte, forteller Trude Sundset til enerWE.
– Mange miljøvernere mener at det er å «pisse i bukse for å holde seg varm» når man fortsetter utbygging av infrastruktur av gass fremfor å investere i fornybart. Hva mener du?
– Jeg mener vi må gjøre begge deler. Klimautfordringene er store. Vi trenger å ta i bruk alle verktøyene vi har i verktøykassen. Gass kan erstatte kull. I tillegg må vi fortsette å bygge ut fornybar energi.
Trude Sundset peker også på at infrastruktur som bygges for gass også kan brukes for å produsere hydrogren utslippsfritt.
I fagmiljøet går praten varmt om karbonsfangst og lagring (CCS). Vi ber Trude Sundset forklare hva dette egentlig er.
– Først så fanger du CO2 fra et utslippspunkt, for eksempel fra utslipp fra industri. Deretter transporterer du CO2 med skip eller i rørledning. Til slutt re-injiserer du CO2 i en geologisk formasjon slik vi velger å gjøre ute i Nordsjøen. Da havner den der den kommer fra og blir liggende der til evig tid.
– Hvorfor er det så viktig å lykkes med CCS?
– Både IEA og FNs klimapanel forteller oss at det er tre måter du redusere CO2-utslippene og nå Parisavtalens mål. Det er energieffektivisering, fornybar energi og CCS. For å lykkes med å nå Parisavtalens mål må vi ta i bruk alle disse tre metodene.
– Staten har brukt mer enn 7 milliarder kroner på Mongstad før de til slutt la ned det forrige CCS-prosjektet. Hva gjør at Gassnova nå tror at dere skal lykkes?
– Det er ikke helt riktig å si at det ble brukt 7 milliarder på det anlegget som ble lagt ned. Hva vi faktisk har brukt en del milliarder på er å bygge verdens største og mest fleksible og avanserte teknologisenter for CO2-fangstteknologi. Vi tester ny teknologi på teknologisenteret som vi kaller TCM. Dette er et utrolig viktig verktøy for å få priser ned og teknologi frem slik at vi faktisk kan spre CCS rundt omkring i verden.
– Hvor lang unna er vi et fullskala testsenter som virker?
– Vi har alle forutsetninger for å lykkes. Vi har gode industriprosjekter. Vi har flere industriaktører med oss som er engasjerte og ønsker å få dette til. Nå venter vi på svar fra stortinget til å få støtte til å gå videre med prosjektet.
– Hva kan prosjektet bety for norsk næringsliv dersom dette blir en suksess?
– Det kan bety mye. Det kan for eksempel være en del av skiftet som olje- og gassindustrien må gjennom, hvor de kan skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping gjennom å faktisk gjøre CO2-lagring for andre industrier og andre land i Nordsjøen. I tillegg er norsk prosessindustri opptatt av å få ned sine utslipp. Ved å investere i infrastruktur i CO2-fangst og lagring så kan industrien fortsette å investere og vokse i fremtiden samtidig som de reduserer utslippene sine. Så det er svært viktig for industrien og fremtiden.
Johan Hustad er direktør for NTNU Energi. Han er enig med Trude Sundset, og understreker at det er snakk om store investeringer og lange tidsbaner.
– Derfor må vi begynne å jobbe med helt nye løsninger, forteller han til enerWE. Det haster med karbonfangst og lagring. Her ligger Norge, norsk industri og akademia langt fremme. I tillegg må vi se på hydrogen som en fremtidig løsning. Vi må se på hva dette betyr i fremtiden for infrastruktur, industriell utvikling, utdanning og forskning. Vi må jobbe med naturgass både som kilde i dag, men også som kilde i fremtiden. Da må vi gjøre noen grep, og det må vi starte med i dag.
Også Mona J. Mølnvik, Forskningssjef, SINTEF Energi deler denne oppfatningen.
– Vi trenger nok energi til alle i hele verden, og vi trenger vi at den er ren. I det perspektivet trenger vi CO2-håndtering som kan gjøre at vi fremdeles kan bruke fossil brensel og samle CO2 fra industrielle kilder. Og så heier vi veldig på fornybar revolusjonen, og ønsker så mye vind og sol inn i markedet som overhodet mulig. Energiffektivisering er også en del av den løsningen. Det blir ikke enten eller, men alt sammen, sier Mølnvik til enerWE.