Denne uken er enerWE tilstede på konferansen Energy Transition som arrangeres i regi av NTNU og Statoil. På konferansen diskuterer akademia, næringsliv og myndigheter fremtidens energisystem.
Thina Saltvedt, Seniorrådgiver Sustainable Finance i Nordea deltar på scenen, og enerWE tok en prat med henne i en pause.
– På konferansen prater de om et energisystem som skal gå mot nullutslipp. Er det troverdig?
– Ja, vi må jo i hvert fall håpe det. Det er målet. Vi har signert på Parisavtalen hvor vi må prøve å forhindre en temperaturøkning som vil ha store følger for befolkningen på jorda og naturen, så det er vi nødt til. Enten vi tror på det eller ikke.
Thina Saltvedt har jobbet med oljemarkedet i ti år som oljeanalytiker. Nå har hun en ny rolle innen grønn energi og bærekraft.
– Det er denne veien jeg ser at markedene går. Det er spennende å se den voldsomme oppblomstringen innen grønn energi, ikke minst innen sol og vind. Kostnadsfallet har vært enormt de senere årene. Snart er det jo mange prosjekter som begynner å bli konkurransedyktige uten subsidier. Da kan det virkelig ta en større plass i det store energibildet. Da vil det komme en stor vekst innen sol og vind, og dette er hva vi trenger for å redusere CO2-utslippet globalt.
– Er Statoils satsning på fornybart troverdig?
– Jeg tror virkelig Statoil mener noe med denne satsningen. Jeg tror de ønsker å gå forsiktig inn i markedene. De har ikke vært der tidligere, og ønsker å teste teknologi og kompetansen de har. De ønsker også å lære. Statoil har vært tydelige på at de skal bidra til det grønne skiftet. De ser dette som interessante markeder. Kostnadene har gått ned og profittmaringenen vil dermed begynne å gå opp. Jeg tror Statoil ser disse mulighetene fremover og de ønsker å ta en plass her ved å være tidlig ute.
enerWE tok også en prat med Sonja Chirico Indrebø, visepresident for strategi og innovasjon i Statoil.
– Statoil har etablert en strategi for å bygge opp fornybar energi. I 2030 forventer vi at 15-20 prosent av våre investeringer kommer til å være innen lavkarbonområdet, sier Sonja Chirico Indrebø, visepresident for strategi og innovasjon i Statoil, til enerWE.
Statoil bruker ordene lavkarbon-fremtid og lavkarbonløsninger om en fremtid med lavere utslipp, for eksempel ved større andel fornybar energi og løsninger som reduserer utslipp av CO2.
– Vi erkjenner at vi er en del av problemet. Derfor må vi også jobbe for å bli en del av løsningen, sa Irene Rummelhoff, EVP New Energy Solutions, Statoil fra scenen på Energy Transition.
Irene Rummelhoff understreker at Statoil er den største offshoreoperatøren i verden, og derfor var det naturlig for selskapet å gå inn i offshore vind.
– Vi har lang erfaring fra det å jobbe på dypt vann i tøffe omgivelser. Vi har også en stor forskningsavdeling. Dersom en tar med alle vindprosjektene vi er involvert i, så kan vi forsyne 5 millioner hjem med strøm. Dette er fornybar energi som vi skal jobbe mye med fremover.
Hun forteller at det er en vei å gå før all transport kan elektrifiseres.
– Et cruiseskip trenger 1000 Teslabatterier for å kunne kjøre en time. Det sier noe om utfordringene.
Thina Saltvedt forteller til enerWE at det fremover er viktig å ta hensyn til klimarisiko.
– Klimarisiko er både den fysiske risikoen. Klimaendringer påfører store kostnader. I tillegg har vi en risiko som oppstår fra det samfunnet vi har i dag og over til et grønnere samfunn. Overgangsperioden kan skape støy i markedet. Politiske beslutninger kan komme fort og uventet. Det kan gjøre at man er nødt til å ta i bruk ny grønn teknologi som medfører kostnader. Det kan også bety endringer i hvor investorer ønsker gå. Det kan være markedsendringer i seg selv. Vi ser jo at kostnadsfallet i sol og vind har kommet såpass fort at det har overrasket mange. Vi har også teknologiske endringer. Vi trenger ny teknologi for å klare dette skiftet. Og så har vi det som går på ryktet til selskapene. Det at vi som privatpersoner eller selskaper endrer sin etterspørsel, og at forbrukeratferden endrer seg. Det at vi blir mer miljøvennlige vil gjøre at vi ser et skifte i etterspørsel og behov.
I dag ble det kjent at TrønderEnergi avslutter tradisjonelt strømsalg. Selskapet satser tyngre på operatørskap.
enerWE tok en prat med Ståle Gjerstad, Konsernsjef i TrønderEnergi.
Det norske folk glemmer at vannkraft er fornybart
– Kraftselskapene blir ofte utfordret på det å satse fornybart. Er dette et bilde du gjenkjenner?
– Ja, det er riktig, sier Ståle Gjerstad til enerWE. De fleste ser på vannkraft som det gamle systemet, og på solpaneler som fornybart. Dette er feil. Vannkraft er også fornybart.
– Men dere satser også på annet enn vannkraft. Hvordan er risikoen når dere går inn i sol og vind?
– Når vi går inn i vindkraft så er det samme type risiko. Den største risikoen er hvilken pris vi får i fremtiden. I tillegg har vi andre type risikoer, men de kan vi avlaste oss for.
Ståle Gjerstad forteller at risikoen er annerledes når det gjelder sol.
– Her må vi tenke annerledes når vi lager forretningsmodeller. Det er per i dag ikke lønnsomt for forbrukeren.
– Er dere bekymret for at forbrukere i fremtiden skal begynne å selge strøm istedenfor å kjøpe strøm av strømleverandørene?
– Det er et veldig godt spørsmål. Vi er ikke bekymret for at forbruker skal begynne å selge strøm. Vi ønsker vekst, så må vi klare å tilpasse oss de forretningsmodellene som markedet vil ha. Jeg tror vi må se det at fremtidens energiløsninger ikke nødvendigvis bare er det store flotte norske systemet. Mikrogrid, batteripakker og teknologier som i dag ikke er lønnsomme kan om få år bli lønnsomme.
– Hvordan ser investeringsmiljøet på sol og vind. Er det vilje til å ta risiko?
– Når det gjelder vindkraft er det investeringsvilje. Det er store investeringer som har en relativt forutsigbar kontantstrøm. Når det gjelder sol og batteri så er det en utfordring at det i dag ikke er forretningsmodeller som klarer å ivareta investors behov for forutsigbarhet. Det er for stor teknologirisiko, og det må vi jobbe med fremover.
– Hvordan må det norske energibransjen endre seg for å møte fremtiden?
– Den norske energibransjen står foran store endringer. Vi må få ut monopolet fra den konkurranseutsatte virksomheten. Vi må tenke verdiskaping for kunden istedenfor å bare selge strøm til kunden. I tillegg må vi jobbe med nye forretningsmodeller i de nye energisystemene slik at vi kan tilby løsninger som vi kan investere i og som er lønnsomme for kunden. Det krever at vi endrer oss dramatisk i årene som kommer.
Les mer om endringene som TrønderEnergi tar initiativ til (Selskapet tradisjonelt strømsalg, forhandler om nytt nettkonsern med NTE og satser tyngre på operatørskap).
Slår sammen kompetansemiljøer og oppretter nytt forretningsområde
TrønderEnergi slår sammen storkunde-, krafthandels- og innovasjonsmiljøene til et nytt forretningsområde som vil ha som hovedoppgave å bane videre vei for et lønnsomt, effektivt og velfungerende fornybarsamfunn. Det nye forretningsområdet etableres med virkning fra 1. mars 2018 og skal ledes av nåværende nettdirektør i TrønderEnergi, Bård Olav Uthus, skriver selskapet i en pressemelding.
Med dette grepet ønsker TrønderEnergi å posisjonere seg for å utnytte de mulighetene og utfordringene ny fornybarteknologi, nye forretningsmodeller og nye markedsmodeller skaper for kraftbransjen.
– I TrønderEnergi har vi lang erfaring med håndtering av både energimarkeder og energisystemer. Vi opplever en utvikling der stadig flere aktører henvender seg til oss med et ønske om å utnytte de mulighetene som oppstår innen blant annet lokale energisystemer, egen produksjon og lagring av energi.
– Ved å samle vår fagkompetanse i én enhet får vi større kraft til å ta del i mulighetene som oppstår. I tillegg arbeider vi tett med innovasjonsmiljøene i teknologi- og kunnskapshovedstaden Trondheim. Til sammen gir dette oss et godt utgangspunkt for å hjelpe frem utviklingen av lønnsomme fornybare løsninger, også utenfor landets grenser, sier Gjersvold.
Avslutter tradisjonelt strømsalg
Samtidig som TrønderEnergi satser på ekspertise og spisskompetanse innen nye energiløsninger til blant annet bedriftsmarkedet, så avhendes strømsalgsvirksomheten som i all hovedsak har vært rettet mot privatmarkedet. Strømsalgsvirksomheten selges til Trondheim Kraft, som er en del av Fjordkraft-systemet.
– Forenklet sagt handler dette om at TrønderEnergi i fremtiden ikke vil være den beste til å drive frem forretning basert på salg av strømavtaler til flest mulig, billigst mulig. På dette området er de nasjonale aktørene med minimum flere hundre tusen kunder mye bedre posisjonert enn oss. I tillegg mener vi å ha bedre forutsetninger for å lykkes i de nye markedene ved å prioritere konsernets kjernekompetanse der vi kan skape størst fremtidig verdi for både kunder og eiere, sier Gjersvold.
Forhandler om nytt nettkonsern med NTE
TrønderEnergi har lenge vært pådriver for større enheter i den norske kraftbransjen. Sammen med NTE ønsker TrønderEnergi nå å etablere et nettkonsern i Trøndelag med rundt 230 000 kunder. På sikt er ambisjonen en enda større samling av nettselskaper – fra Dovre i sør til Saltfjellet i nord.
– Dette vil kunne bli et av landets beste og mest lønnsomme nettselskaper, for både kunder og eiere, sier styreleder i TrønderEnergi, Per Kristian Skjærvik.
Satser tyngre på operatørskap
Salg av operatørtjenester til eiere av vindkraft er også et område TrønderEnergi har valgt ut som satsingsområde.
– Sammen med Statkraft og Nordic Wind Power bygger vi nå verdens femte største landbaserte vindkraftprosjekt, på Fosen. Fra før har vi lang fartstid i å drifte kommersiell vann- og vindkraft. Denne erfaringen har vi brukt til å bygge en effektiv modell og organisasjon for operatørskap vind. Dette gjør at vi klarer å gjøre god forretning ut av vindkraftanleggene vi drifter, selv når strømprisene er lave, sier Gjersvold.
De grepene TrønderEnergi nå gjør kommer på toppen av det omfattende endrings- og moderniseringsarbeidet selskapet har jobbet med i lengre tid.
– Vi har effektivisert og omstilt mye de siste årene. Jobbet med kultur, kontinuerlig forbedring og ansvarliggjøring av våre ansatte. Dette har løftet oss på innovasjons- og utviklingsområdet, og vi ser det også gir uttelling i form av stadig bedre resultater i den daglige driften, sier Gjersvold.
– Nå fortsetter vi med full tyngde for å bygge fremtidens TrønderEnergi. Vi skal gjøre oss gjeldende som en ledende fornybaraktør, og målet er at det skal bli både lønnsomt og spennende på veien videre mot fornybarsamfunnet, sier konsernsjefen.
Se også videointervju med Ståle Gjersvold: – Den norske energibransjen står foran store endringer. Vi må få ut monopolet fra den konkurranseutsatte virksomheten
Her er børsutviklingen for utvalgte energirelaterte aksjer på Oslo Børs tirsdag 27. februar 2018.
Statoil
Statoil er et internasjonalt energiselskap med ca. 22.000 ansatte og virksomhet i 38 land.
Statoil steg fra 182,05 til 182,45 kroner. Det ble omsatt 2.126.353 aksjer i Statoil med en total omsetning på 387.093.426,30 kroner. Statoil har vært nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner.
Statoil
AkerBP
Aker BP ASA er et fullverdig oljeselskap som driver leting, utbygging og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Aker BP er operatør på Alvheim, Skarv, Valhall, Hod, Ula og Tambar, i tillegg Ivar Aasen-feltet som er under utbygging. Selskapet er også partner i Johan Sverdrup-feltet.
AkerBP endte på 198,50 kroner etter å ha vært nede i 197,20 og oppe i 201,00 kroner. 525.815 aksjer skiftet eiere i AkerBP løpet av dagen. AkerBP har vært nede i 28,20 og oppe i 234,40 kroner.
AkerBP
Aker Solutions
Aker Solutions leverer produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien. Selskapets innovative teknologi og kompetanse bidrar til å etablere, øke og forlenge produksjon på oljefelt verden over. Aker Solutions har om lag 14.000 ansatte i rundt 20 land.
Aker Solutions økte med 2.5% prosent til 46,14 kroner. 894.499 aksjer skiftet eiere i Aker Solutions løpet av dagen. Aker Solutions har vært nede i 22,80 og oppe i 65,35 kroner.
Aker Solutions
DNO
DNO ASA er et oljeselskap med fokus på leting, utvikling og produksjon i internasjonale petroleumsprovinser.
DNO svingte mellom 10,18 og 10,73 og avsluttet på 10,69 kroner. 12.455.256 aksjer skiftet eiere i DNO løpet av dagen. DNO har vært nede i 4,34 og oppe i 24,94 kroner.
DNO
PGS
Petroleum Geo-Services er en teknologisk fokusert serviceleverandør til oljeindustrien som leverer tjenester innen geofysikk til det globale markedet.
PGS svingte mellom 23,81 og 24,90 og avsluttet på 24,75 kroner. Det ble omsatt 1.512.771 aksjer i PGS med en total omsetning på 37.154.877,46 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 12,02 og oppe i 97,07 kroner.
PGS
Subsea 7
Statoil er et internasjonalt energiselskap med ca. 22.000 ansatte og virksomhet i 38 land.
Subsea 7 falt med 0.3% prosent til 119,80 kroner. 1.733.095 aksjer skiftet eiere i Subsea 7 løpet av dagen. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 44,35 og oppe i 143,70 kroner.
Subsea 7
BW LPG
BW LPG er verdens største eier og operatør av store gasskip (VLGC) basert på antall VLCGer og LPG lastekapasitet.
BW LPG endte på 35,20 kroner etter å ha vært nede i 34,80 og oppe i 35,43 kroner. Totalt ble det omsatt for 18.487.822,41 kroner fordelt på 526.637 aksjer og 800 handler. På det meste har aksjekursen vært oppe i 90,50 kroner, og den har vært nede i 18,62 kroner.
BW LPG
Questerre Energy
Questerre Energy Corporation er et uavhengig energiselskap med fokus på ukonvensjonelle olje- og gassprosjekter.
Questerre Energy Corporation svingte mellom 5,33 og 5,46 og avsluttet på 5,43 kroner. Totalt ble det omsatt for 8.232.237,39 kroner fordelt på 1.524.403 aksjer og 375 handler. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i NA og oppe i NA kroner.
Questerre Energy
TGS
TGS tilbyr geoscience data og tjenester til olje- og gasselskaper rundt i hele verden.
TGS endte på 195,25 kroner etter å ha vært nede i 191,55 og oppe i 197,35 kroner. Totalt ble det omsatt for 61.615.090,05 kroner fordelt på 316.312 aksjer og 2.536 handler.
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
To Greenpeace-aktivister er dømt til to måneder i fengsel etter at de tok seg inn på et atomkraftverk i Frankrike for å demonstrere.
Dommen falt i en regional domstol tirsdag, skriver avisen Republicain Lorraine. I tillegg er seks aktivister og lederen for gruppens atomkraftmotstand i Frankrike dømt til fem måneders betinget fengsel.
Greenpeace Frankrike er ilagt en bot på 20.000 euro etter aksjonen i Cattenom nærgrensen mot Tyskland i oktober i fjor. Beløpet tilsvarer drøyt 190.000 kroner etter dagens kurs.
Aktivistene fyrte av fyrverkeri inne på atomkraftverkets område, i det Greenpeace sier var et forsøk på å rette oppmerksomheten mot den dårlige sikkerheten ved anlegget.
Greenpeace sier det er første gang deres aktivister er dømt til fengsel og sier organisasjonen vil anke den «ekstremt strenge» straffen.
Skal norsk vannkraft og naturgass ha en rolle i det europeiske kraftmarked i 2050, trengs en ny og felles europeisk politikk. Dette går fram av en ny studie som omtales på forskningsnettstedet Gemini.no.
Tilgangen på kraft i det europeiske markedet varierer. Her kan Norge bidra.
– Vi har reservoarer med stor lagerkapasitet og kan bistå med fleksible strømleveranser, både av vannkraft og naturgass, viser vår analyse. Det er derimot tvilsomt at det vil bli investert i nødvendig overføringskapasitet med dagens politiske situasjon i Europa, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgard.
Han mener at det samarbeides for lite om den langsiktige utviklingen av energisystemet.
Studien har sett på potensialet for storskala fleksibilitetsleveranser og utveksling av energi fra Norge til Europa. Den er utført av CenSES (Centre for Sustainable Energy Studies). Dette er et av flere tema som denne uken her blir belyst på konferansen Energy Transition i Trondheim.
Fleksibel og godt egnet
Det har blitt gjort mange scenario-studier av det europeiske kraftmarkedet frem mot 2050. De fleste av disse viser at fossil energi i kraftproduksjonene vil bli byttet ut med store mengder variable, fornybare kilder som vind og sol. Disse lar seg ikke så lett regulere. Det vil derfor oppstå korte til lengre perioder med underskudd- eller overskuddsenergi i energimarkedet.
Her kan Norge med naturgass og vannkraft bidra til å jevne ut variasjonene i det europeiske kraftmarkedet. Det mener så vel norske myndigheter som norsk kraftbransje, som i mange år har ivret for at Norge skal bli Europas ”grønne batteri”.
– Norsk vannkraft er fleksibel og godt egnet til å takle denne variasjonen, hovedsakelig på grunn av den store lagerkapasiteten vi har i de norske reservoarene, sier Magnus Korpås ved NTNU.
Balansekraft fra norsk naturgass
Vannkraftens evne til å balansere behovet for kraft, er velkjente, men potensialet for å gi samme type tjenester i naturgass-systemene er potensielt like høyt, ifølge studien.
– Det er mindre kjent at naturgass kan spille en rolle som en viktig fleksibilitetsleverandør for det europeiske kraftmarkedet, sier Tomasgard.
Tradisjonelt har det vært sterkt fokus på leveransesikkerhet og produksjonsmål i naturgass-systemet.
– I framtiden vil verdien av gass som fleksibilitetsleverandør kunne øke. Dette vil kunne åpne for nye forretningsmuligheter for Norge, der større deler av fleksibiliteten i produksjons-, lagrings- og transportsystemet kan tilbys i markedet.
Nye forretningsmuligheter
Det kan ligge en potensielt stor verdi i å utnytte kommersielt fleksibiliteten i verdikjeden til naturgass i årene framover, ifølge studien.
– Vi ser at etterspørselssiden sannsynligvis vil bli mer variabel i tiden som kommer. Her kan Norge spille en rolle ved å levere fleksibilitet. Det vil potensielt kunne øke verdien på naturgassen, mener Kjetil Midthun, forsker ved SINTEF.
I dag finnes det ikke kommersielle tjenester for å utnytte rørlagring til disse formålene.
– Disse tjenestene må defineres og regler utformes dersom dette skal realiseres, sier Midthun.
Det lønner seg også å bygge ut mer fornybar energi i Norge.
– Det vil være gunstig sammenlignet med europeiske alternativer, mener Korpås.
I dag går regningen til strømkundene
I dag blir kostnader for ny infrastruktur, overføring og eksport fullt og helt betalt av norske strømkunder.
– Dette prinsippet er ikke akseptabelt også for investeringer som primært drives for å levere kommersielle tjenester og energutuveksling til Europa. Når europeiske land ikke samarbeider om investeringer i produksjon, er infrastrukturbygging for eksport en stor risiko, sier Tomasgard.
– Norge må ta en aktiv rolle
Studiet anbefaler at det inngås samarbeidsavtaler mellom Norge og EU også om investeringer, ikke bare markedsintegrasjon på kort sikt. Dette for å redusere usikkerheten.
– Hvis Norge investerer i kabel, må vi være sikker på at noen vil kjøpe energi eller fleksibilitetstjenester. Aktuelle virkemidler er utvikling av langsiktige kontrakter med kjøpere og avtaler om infrastruktur – med risikodeling mellom de som skal selge og de som skal kjøpe, sier Tomasgard.
Han understreker at det her er en stor styringsutfordring som må løses.
– Her bør Norge ta en aktiv rolle, for å sikre at det blir en felles europeisk politikk:
For kraft må den politiske risikoen ved manglende samarbeid om investeringer, fjernes.
For gass må nye forretningsmodeller, kommersielle vilkår og lovgivning for bruk av fleksibilitet i verdikjeden, vurderes. Dette inkluderer rør-infrastrukur som fleksibilitetslager.
– Uten felles europeisk politikk er det tvilsomt at Norge vil bli et grønt batteri for Europa i 2050, sier Tomasgard.
Denne saken er skrevet av Mona Sprenger og opprinnelig publisert på Gemini.no. Gjengitt med tillatelse.
enerWE er tilstede på Energy Transition konferansen i Trondheim, og rapporterer derfra med artikler, videointervjuer og en kommende podcast.
Les også:
Klar beskjed fra lederen for NTNU Energi: Vi må vi gjøre noen grep, og det må vi starte med i dag!
Høyre var imot hele oljefondet og innføringen av etiske retningslinjer
Påstand
«[Høyre] var imot hele oljefondet og da man innførte de etiske retningslinjene var [Høyre] imot. »
Rigmor Aasrud, Arbeiderpartiet, 21.02.2018
Politisk kvarter på NRK
Konklusjon: Faktisk helt feil
Det var den Høyre-ledede Syse-regjeringen som kom med forslaget da Stortinget vedtok å opprette oljefondet i 1990. Etter flere år med motstand i embetsverket i Finansdepartementet, drev Høyres finansminister Arne Skauge gjennom et lovforslag som ble vedtatt med Aps støtte i Stortinget. Både Høyre og Ap var de første årene mot å innføre etiske retningslinjer for oljefondet. Etter kritisk søkelys på fondets investeringer, snudde politikerne. Bondevik 2-regjeringen, som Høyre var en del av, fremmet forslaget om etiske retningslinjer som ble vedtatt i Stortinget i 2004. Påstanden om at Høyre var imot hele oljefondet og innføringen av etiske retningslinjer, stemmer ikke.
Gjennomgang
På NRKs Politisk kvarter onsdag 21. februar møttes Rigmor Aasrud, finanspolitisk talsperson i Ap, og Henrik Asheim, finanspolitisk talsperson for Høyre og leder av finanskomiteen, til debatt.
Temaet var hvorvidt det er etisk riktig at oljefondet investerer i spillselskaper. Bakgrunnen er et representantforslag fra Ap og KrF , der man blant annet ber om at regjeringen skal utrede «grunnlaget for å trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av pengespillselskaper med sikre på en vurdering i forbindelse med den årlige forvaltningsmeldingen om fondet».
Aasrud kom blant annet med følgende uttalelse:
– Det er jo ikke noe nytt at Høyre er imot at man skal ha retningslinjer for hvordan oljefondet drives. De var jo for det første imot hele oljefondet og da man innførte etiske retningslinjer så var man imot. Da man tok oljefondet ut av kull så var man imot. Så dette er jo ikke noe nytt fra høyresiden at man er imot å ha etiske retningslinjer […].
I denne faktasjekken skal vi ta for oss følgende påstander:
Høyre var imot hele oljefondet.
Høyre var imot da man innførte etiske retningslinjer.
Gamle avisartikler
Faktisk.no tar kontakt med Aasrud for å høre hva som ligger til grunn for uttalelsen.
Hun viser til en artikkel i Dagsavisen fra mai 2017 med tittelen «Nei til alle oljefondforslag». I artikkelen står det at «en gjennomgang av gamle avisartikler, avdekker at Finansdepartementet gang på gang har kommet med uttalelser om Oljefondet, som i ettertid framstår som lite treffsikre».
Det pekes blant annet på at statssekretær Arnulf Ingebrigtsen (H) i Finansdepartementet i 1985 omtalte Aps forslag om et oljefond som et «blendverk» (illusjon/sansebidrag journ. anm.). Videre viser Aasrud til følgende avsnitt i samme sak:
– Ikke lenge etter at Oljefondet ble en realitet, begynte det å komme forslag om etiske retningslinjer for fondet. I de påfølgende årene sa finansministre fra både fra Ap, Sp og Høyre nei til dette. – Det er nærmest umulig for et så stort fond å ta etiske hensyn, sa finansminister Per-Kristian Foss (H) så sent som i 2002, ifølge Dagbladet. To år senere kom de etiske retningslinjene på plass.
Oljefondets historie
Historien om oljefondet kan i korte trekk oppsummeres slik:
Bratteli-regjeringen (Ap) legger fram St. meld. nr. 25 (1973-74) : Petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn. Den drøfter hvordan den norske oljeformuen bør brukes, men nevner ikke noe fond.
Tempoutvalget, nedsatt av Willoch-regjeringen (H, KrF og Sp) i 1982 og ledet av Hermod Skånland, foreslår i en norsk offentlig utredning ( NOU 1983:27 ) i 1983 å etablere et fond hvor staten kan spare de temporært store inntektene fra petroleumssektoren og begrense seg til å bruke realavkastningen .
Willoch-regjeringen kom i sitt langtidsprogram 1986–89 (St. meld. nr. 83 (1984–85) ) med en skisse til et fond. Regjeringen måtte imidlertid gå av før den rakk å fremme forslag for Stortinget.
Også i langtidsprogrammet 1990–93 fra regjeringen Brundtland ( St. meld. nr. 4 1988–89 ) var det forslag om å opprette et petroleumsfond. Regjeringen fremmet aldri noe forslag for Stortinget.
Etter valget i 1989 overtok Syse-regjeringen (H, KrF og Sp). Vinteren 1990 fremmet regjeringen et lovforslag om Statens petroleumsfond for Stortinget. Forslaget ble vedtatt og loven ble sanksjonert 22. juni 1990.
Finansminister fra Høyre
Lovforslaget om å opprette et oljefond ble altså fremmet av Syse-regjeringen, som besto av Høyre, KrF og Sp. Hvordan passer det med Aasruds påstand om at «Høyre var imot hele oljefondet»?
Journalist og forfatter Asle Skredderberget ga i 2015 ut boken «Usannsynlig rik. Historien om Norge og oljefondet». Han sier følgende til Faktisk.no når han får høre påstanden om at Høyre var «imot hele oljefondet»:
– Dette er historieløst og bare tull. Arne Skauge fra Høyre var finansminister, og han tok initiativ til etableringen av oljefondet. Hvis Aasrud mener han var Ap-mann, tror jeg Skauge vil protestere heftig.
Skredderberget forteller at det på 80-tallet foregikk en kamp mellom Høyre og Arbeiderpartiet om forvaltningen av oljeformuen. Mens Høyre ønsket å splitte opp og flytte penger fra Statoil til SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten), ville Ap at hele formuen skulle bli hos Statoil. Forfatteren sier:
– Hvis Arbeiderpartiet hadde vunnet den gangen, ville vi ikke hatt noe oljefond.
Ringte Sigbjørn Johnsen
I boken beskriver Skredderberget hvordan finansminister Skauge i 1989 bestemte seg for å opprette et oljefond. Han ringte til daværende nestleder i finanskomiteen, Sigbjørn Johnsen (Ap), som var enig med Skauge. I 1990 la regjeringen fram et forslag i Stortinget som også Ap støttet.
– Da jeg skrev boken, forsøkte jeg å finne ut hvem vi kan takke for oljefondet. Svaret er at vi kan takke politikerne, som i fellesskap satte seg ned og snakket sammen. Dette var et fellesprosjekt som ble gjennomført og gjort mulig gjennom et samarbeid mellom Høyre og Ap. Jens Stoltenberg har spilt en viktig rolle for utviklingen av oljefondet, men det var Høyre som tok initiativet.
Sigbjørn Johnsen, som nå er fylkesmann i Hedmark, bekrefter i en e-post til Faktisk.no at han ble oppringt av Skauge:
– Han ringte meg før saken ble lagt fram for Stortinget. Jeg sa til Skauge at jeg var enig i forslaget. Spørsmålet om et fond hadde vært på dagsorden i lengre tid. Selve lovforslaget om et fond, som Stortinget sluttet seg til i april 1990, ble lagt fram av Skauge. Senere finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) var ordfører for saken. Fire kommende finansministre, i tillegg til Schjøtt-Pedersen, var medlemmer av komiteen. Det var også nåværende statsminister.
Rakk ikke å fremme forslag
Einar Lie er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo. I artikkelen «Bukken og pengesekken. Om folketrygdfondet og oljefondets tilblivelse» publisert i Nytt Norsk Tidsskrift, oppsummerer han oljefondets historie. Det første initiativet fra Willoch-regjeringen, førte ifølge Lie ikke fram. I en e-post til Faktisk.no skriver han:
– Forslaget fra Tempoutvalget om å opprette et fond ble positivt mottatt av den politiske ledelsen på Statsministerens kontor og i Finansdepartementet, men ble møtt med skepsis av embetsverket i departementet. Etter hvert fikk likevel den politiske ledelsen presset gjennom et fond. På grunn av oljeprisfallet vinteren 1986 ønsket den ikke å lansere dette umiddelbart, men ville vente til etter lønnsoppgjøret. I mellomtiden gikk regjeringen av.
Brundtland-regjeringen (Ap) styrte fra mai 1986 og frem til valget i 1989. Denne regjeringen fremmet ikke noe lovforslag for Stortinget om opprettelsen av et oljefond, men skrev blant dette i arbeidsprogrammet sitt for 1986-1989:
– For å sikre en aktiv næringspolitikk vil Arbeiderpartiet gå inn for at det opprettes et eget utviklingsfond. Fondet skal finansieres av statlige inntekter fra olje- og gassproduksjonen og skal ha følgende oppgaver: – Stimulere til nyetableringer og omstillinger innenlands i framtidsrettede og levedyktige bedrifter. – Sikre norske eierinteresser i utenlandsk næringsliv, kompetanse og deltakelse i internasjonale teknologiprosjekter.
– Skauge hadde æren
Det neste initiativet kom dermed ifølge Lie først da regjeringen Syse tiltrådte i 1989. Finansminister Skauge hadde vært statssekretær på Statsministerens kontor da fondet ble diskutert den forrige runden og var en klar tilhenger av fondet. Lie forteller:
– Skauge ga ved tiltredelsen beskjed internt og eksternt at et fond skulle etableres. Da var det ingen vei tilbake, og en ny proposisjon, i hovedtrekk nokså lik den som lå i skuffen fra 1986, ble utarbeidet og fremmet.
– Jeg kan derfor ikke se at det er dekning for påstanden om at Høyre var imot oljefondet. Tvert imot – mer enn noen annen skal Arne Skauge ha æren for at fondet kom. På den annen side var det på dette tidspunkt lite kontroversielt.
Aps «utviklingsfond»
Selv om det var Syse-regjeringens forslag i 1990 som førte til opprettelsen av oljefondet, hadde både SV og Arbeiderpartiet omtalt opprettelse av fond ved tidligere anledninger.
Våren 1985, under Willoch-regjeringen, skrev Arbeiderpartiet om et såkalt utviklingfond i sine fraksjonsmerknader i finanskomiteens innstilling om langtidsprogrammet 1986-1989 :
– På grunnlag av oljeinntektene vil Arbeiderpartiet opprette et statlig utviklingsfond for økt satsing på næringsutvikling. Fondet får en ramme på 10 milliarder kroner til bruk innenlands i løpet av perioden. 2,5 milliarder av dette brukes som tilskudd til forskning og utvikling, mens det øvrige i stor grad går som ansvarlige lån til ny og lønnsom virksomhet.
Det var dette statssekretær Arnulf Ingebrigtsen (H) omtalte som et «blendverk» i Aftenpostens spalter i 1985.
SVs forslag
Under et møte i Stortinget 2. desember 1988 snakket Anders Talleraas (H), daværende leder av finanskomiteen, om Høyres forslag om opprettelse av et oljefond. Under samme møte uttalte Frps Carl I. Hagen at ingen, før dette, hadde «fått ut fingeren og fremmet noe konkret forslag om det».
Tora Aasland Houg (SV) kunne imidlertid fortelle at SV fremmet et slikt forslag under den borgerlige regjeringen. Det stemmer. Forslaget inngikk i SVs forslag til statsbudsjett for 1986:
– Det henstilles til Regjeringen å vurdere opprettelsen av et bufferfond – oljefond som kan møte usikkerhetene omkring oljeinntektene og samtidig åpne for en mer demokratisk styring over oljeformue.
Regjeringens uttalelse i saken kommer frem av et dokument for 1986-87. På dette tidspunktet var Gro Harlem Brundtland (Ap) statsminister og Gunnar Berge (Ap) finansminister. I uttalelsen står det:
– Finansdepartementet, 2. oktober 1986: Med det sterke fallet i oljeprisene og statens inntekter fra petroleumsvirksomheten mener Regjeringen at det for tiden ikke er grunnlag for å opprette et bufferfond basert på petroleumsinntektene. Regjeringen vil vurdere spørsmålet om etablering av et petroleumsfond i forbindelse med arbeidet med neste langtidsprogram.
Basert på de ulike forslagene som er fremmet, stemmer det ikke at Høyre var imot hele oljefondet.
Etiske retningslinjer
Hva gjelder Høyres innstilling til de etiske retningslinjene, viser Rigmor Aasrud som nevnt til et sitat som Dagsavisen har gjengitt:
– – Det er nærmest umulig for et så stort fond å ta etiske hensyn, sa finansminister Per-Kristian Foss (H) så sent som i 2002, ifølge Dagbladet.
I Dagbladet-artikkelen det ser ut til at sitatet er hentet fra, står det:
– Det er nærmest umulig for et så stort fond som Oljefondet å ta etiske hensyn, hevder finansminister Per-Kristian Foss og Norges Bank. […] I dag redegjører Foss i Stortinget om Oljefondets forhold til menneskerettigheter. Et viktig argument mot etiske retningslinjer, er at fondet er for stort, med aksjer for 250 milliarder kroner i rundt 2500 selskaper. Det gjør det «nesten umulig», hevder Norges Bank og Foss, å holde rede på hvem som for eksempel utnytter barnearbeid.
«Vanskelig å finne en egnet avgrensning»
Debatten rundt innføring av etiske retningslinjer ble trukket frem i revidert nasjonalbudsjett 2001-2002, der man skrev at «innføring av slike retningslinjer har blitt drøftet og avvist flere ganger i Stortinget». Videre ble det trukket frem hva man i disse debattene har lagt vekt på. Et av punktene lød som følger:
– Staten er en betydelig eier i norsk næringsliv, enten direkte eller gjennom bl.a. Folketrygdfondet. Det bør være konsistens i praktiseringen av etiske retningslinjer på alle statens områder. Det bør således være like standarder for statens eierskap innenlands og utenlands gjennom Petroleumsfondet. Dersom det gjaldt andre retningslinjer for Petroleumsfondet, ville en kunne oppleve at staten kjøper varer og tjenester fra selskap som ville være utestengt fra Petroleumsfondets portefølje, eller at norske selskaper med statlig eierandel ville være involvert med selskaper som Petroleumsfondet ikke kunne investere i.
I neste punkt står det at «det ville være vanskelig å finne en egnet avgrensning for hvilke aktiviteter som eventuelt skulle omfattes av regler som på forhånd begrenser fondets investeringsmuligheter.»
– Både Høyre og Ap motarbeidet
Når forfatter Asle Skredderberget får høre andre del av Aasruds påstand, om at Høyre var imot innføring av etiske retningslinjer i oljefondet, begynner han bare å le:
– Hennes egen finansminister og senere statsminister Jens Stoltenberg gjorde narr av alle som ville ha et etisk regelverk. Både Finansdepartementet og hele den politiske eliten, bortsett fra SV, var imot slike retningslinjer.
Da Den internasjonale kampanjen mot landminer vant Nobels fredspris i 1997, kom oljefondets investeringer på agendaen. Dagbladet avslørte blant annet hvordan fondet hadde investert i selskaper som benyttet seg av barnearbeid og brøt menneskerettighetene, og SV og Framtiden i våre hender fortsatte å presse på for etiske retningslinjer.
– Plutselig ble det flertall i Stortinget, etter mange år hvor den politiske eliten, inkludert Høyre og Ap, hadde motarbeidet dem som jobbet for det. Nå reiser alle rundt og skryter av det.
Flertallet unntatt H, KrF og V
I forbindelse med budsjettforhandlingene i Stortinget 21. juni 2002 ble det stemt over følgende forslag:
– Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som skal ha som mandat å fremme forslag om et sett av etiske retningslinjer for Petroleumsfondet og legge frem sak våren 2004. Utvalget skal bestå av personer med folkerettslig kompetanse, i tillegg til kunnskap om etiske investeringer, samt faglig kompetanse innen miljø- og menneskerettsområdet.
I behandlingen i Stortinget ble forslaget enstemmig vedtatt. Av finanskomiteens merknader 14. juni, fremkommer det imidlertid at det var «komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre», som var enige om forslaget.
Behandlet i 2004
Utvalget, ledet av Hans Petter Graver, ble nedsatt høsten 2002. Forslaget ble fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett for 2003 og innstillingen fra utvalget ble behandlet i revidert nasjonalbudsjett for 2004:
– Regjeringen mener at Graverutvalgets forslag ivaretar de etiske forpliktelsene det er hensiktigsmessig å pålegge Petroleumsfondet, på en god måte. Regjeringen legger opp til å innføre etiske retningslinjer for Petroleumsfondet i samsvar med Graverutvalgets utredning.
I finanskomiteens merknader til revidert nasjonalbudsjett for 2004 står det:
– Komiteen slutter seg til Regjeringens vurderinger. Komiteen ser positivt på Regjeringens etablering av etiske retningslinjer for Statens Petroleumsfond.
Siden 2004 har Statens pensjonsfond utland vært underlagt etiske retningslinjer. Høyre var ikke imot innføringen av disse retningslinjene, slik Aaserud påsto i Politisk kvarter. Høyre var heller ikke imot hele oljefondet, slik Aaserud også uttalte. Påstanden er derfor helt feil.
Tilsvar
Rigmor Aasrud (Ap), kommer med følgende kommentarer til Faktisk.nos konklusjon:
– Det ble fremmet to forskjellige forslag i Stortinget i 1985 om opprettelse av oljefond, ett fra SV og ett fra Ap. Høyre var kritiske til forslagene, og Aps forslag ble blant annet omtalt som et «blendverk» av Høyres statssekretær i finansdepartementet. Det er dette jeg baserer min uttalelse om at Høyre var imot, på.
– Når gjelder etiske retningslinjer, fastholder jeg at Høyre stemte imot å utrede det i 2002, selv om de snudde og var for to år senere.
Les faktasjekken på Faktisk.no
