«En viktig dag», «på høy tid» og «endelig», mener miljøorganisasjonene.
Rammen gjelder investeringer i infrastruktur for fornybar energi utenom børs. Dette omfatter ifølge Norges Bank ulike typer fysiske anlegg som brukes til produksjon, overføring, distribusjon og lagring av fornybare energikilder.
Fornybar energi er et område i sterk vekst, poengterer regjeringen i en pressemelding om stortingsmeldingen om fondsmeldingen fredag.
Interessant for investorer
En stor del av investeringsmulighetene innen fornybar energi er i det unoterte markedet, særlig i infrastrukturprosjekter. Forventninger om betydelige investeringer i tiden fremover gjør dette markedet interessant for institusjonelle investorer som Statens pensjonsfond utland – oljefondet, heter det videre.
– Regjeringen åpner for at Statens pensjonsfond utland kan investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi innenfor de særskilte miljørelaterte mandatene. Det skal stilles samme krav til lønnsomhet og åpenhet som for øvrige investeringer, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
Den øvre rammen for disse investeringene dobles, fra 60 til 120 milliarder kroner. Det legges opp til en særskilt øvre grense for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi på 2 prosent av fondet.
– Dette er investeringsstrategi, ikke klimapolitikk, understreker finansministeren.
Grønn energi
– Dette er en viktig dag, kommenterer generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Verdens naturfond.
– Endelig har regjeringen lyttet til oss og lar oljefondet investere i prosjekter som kan forsyne verden med grønn fornybar energi.
Daglig leder Marius Holm i Zero sier at regjeringens beslutning tidligere i vår, om å ta ut oppstrøms oljeselskaper, gir kun et lite bidrag til å redusere oljefondets klimarisiko.
– En åpning for større investeringer i fornybar energi er et langt viktigere bidrag. Derfor bør mandatet også økes utover rammen regjeringen nå har lagt opp til, sier Holm.
Hvordan klimaendringer vil påvirke den norske økonomien, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Når vannstanden øker, blir stormflo mer alvorlig. Derfor må Europa investere mer i å sikre kysten mot stormfloskader, varsler forskere ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC).
Økt datakraft har gjort dem i stand til å kjøre vannstandsmodeller i høyere oppløsning og større skala, og beregne hvor store skadene kan bli i fremtiden. Det har gitt foruroligende resultater: I en artikkel i Nature Climate Change beregner de at det årlige skadebeløpet fra stormflo kan øke med opptil 1000 ganger i 2100.
For Norge er det spesielt ille: Det forventede årlige skadebeløpet her ventes å nå mellom 10 og 32 milliarder kroner i 2050. I 2100 ventes det å ligge på minst 126 milliarder, i det verste scenariet 1,3 billioner. Det tilsvarer omtrent alle utgiftene på statsbudsjettet for 2018. Bedre arealplanlegging langs kysten og fysiske stormflobarrierer må til for å sikre verdiene våre i fremtiden, fastslår forskerne. For de av oss som ikke har tilgang til Nature Climate Change, har Carbon Brief en grei gjennomgang.
Mer ekstremvær i vente
2018 har vært preget av flere ekstremt varme perioder i deler av verden. Dette kan det bli mer av de neste fem årene, ifølge en ny studiepublisert i Nature Communications.
Forskerne har brukt statistiske metoder for å lage en sannsynlighetsberegning av global temperatur i perioden 2018–2022. Den viser at naturlige variasjoner på toppen av den menneskeskapte komponenten i global oppvarming, gir en økt sannsynlighet for perioder med høye eller ekstremt høye temperaturer.
Dataene viser at havet vil varmes opp hurtigere enn luften over land, noe som kan øke risikoen for flommer, orkaner, tyfoner og sykloner. Metoden som er brukt innebærer å analysere data fra tidligere klimamodeller for å se hvilke som best kunne forutsi trender i temperaturutviklingen. Studien sier imidlertid ikke noe om regionale forhold, så det er ikke mulig ut fra dette å «varsle» flere hetebølger i Europa eller skogbranner i USA.
Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero har tro på den nye studien: – Når man bare ser på 5–10 år fremover, som de i første omgang gjør her, så har de nok ganske god dekning. Det er nok en god sannsynlighet for at de har en del å fare med, og at vi kan få noen varme år fremover, sier han til NRK.
Truer pensjonsfond med klimasøksmål
Tidligere i sommer ble det kjent at mange av de største pensjonsfondene i Storbritannia ikke har vurdert risikoen knyttet til klimaendringer. De bør de snarest gjøre, mener juristene i Client Earth i London.
Mandag skrev Financial Times at organisasjonen har sendt brev til fjorten britiske pensjonsfond der de advarer fondene mot fremtidige klimasøksmål dersom de ikke tar klimarisiko på alvor. Client Earth vet hva de snakker om.
For noen år siden gikk de til sak mot den britiske regjeringen fordi de mente myndighetene ikke gjorde nok mot luftforurensing. De vant og politikerne ble tvunget til å iverksette flere tiltak. Brevene som ble sendt pensjonsselskapene finner du her.
Billige utslipp fra kull
Den tyske kraftgiganten RWE, som er selskapet med størst CO2-utslipp i EU, har sikret seg mot økningen i CO2-prisen. RWE har kjøpt nok kvoter til å dekke utslippene frem til 2021 for en tredjedel av dagens markedspriser, forteller Bloomberg.
CO2-prisen i det europeiske kvotemarkedet har økt kraftig den siste tiden og nådde denne uken 18 euro pr tonn, som er den høyeste prisen siden før finanskrisen. CO2-priser i denne størrelsesorden begynner å svi for mange kullselskaper, men RWE kan altså fortsette å kjøre kullkraftverkene sine uten å bekymre seg for ekstra kostnader.
Denne saken fra Reuters forklarer bakgrunnen for økningen i CO2-prisen som vi nå ser. En reform av systemet gjør at overskuddskvoter fra 2019 vil bli tatt ut av markedet, slik at tilbudet blir lavere. Dette betyr at man kan vente en videre økning av kvoteprisen fremover. Gjennomsnittet av analyser Reuter nylig har innhentet peker mot at CO2-prisen vil nå 20,79 Euro i 2020.
Denne artikkelen på Klimavakten forklarer hvordan kvotemarkedet fungerer.
Gassturbiner og stranded assets
«Stranded assets» er en betegnelse som ofte brukes når vi snakker om klima og langsiktige investeringer i petroleumssektoren. Da dreier det seg gjerne om saker der investor ikke tar høyde for at prosjektet kan stå i fare for å ikke svare seg dersom energiomstillingen går raskt nok og klimamålene nåes.
Denne uken bruker Finacial Times samme betegnelse – stranded assets – om gassturbinindustrien. I artikkelen «Gas turbine competition heats up as sales fall» heter det at naturgass fremdeles ofte blir beskrevet som «fremtidens drivstoff». Videre heter det at det nok ikke kan oppleves akkurat slik dersom du er tilbyder av turbiner for gassdrevet kraftproduksjon.
Salget av gassturbiner har skrumpet kraftig, takket være stadige prisfall innen fornybar energi. Og når markedet for gassturbiner kjølner, hardner konkurransen blant disse industriaktørene til. I artikkelen får IEA «æren» av å ha gitt næringen alt for store forhåpninger med formuleringen «golden age of gas» – spådommer som ikke har slått til på de syv årene som er gått takket være stadige prisfall på fornybar energi som sol og vind.
Denne uken er enerWE tilstede på konferansen Energy Transition som arrangeres i regi av NTNU og Statoil. På konferansen diskuterer akademia, næringsliv og myndigheter fremtidens energisystem.
Thina Saltvedt, Seniorrådgiver Sustainable Finance i Nordea deltar på scenen, og enerWE tok en prat med henne i en pause.
– På konferansen prater de om et energisystem som skal gå mot nullutslipp. Er det troverdig?
– Ja, vi må jo i hvert fall håpe det. Det er målet. Vi har signert på Parisavtalen hvor vi må prøve å forhindre en temperaturøkning som vil ha store følger for befolkningen på jorda og naturen, så det er vi nødt til. Enten vi tror på det eller ikke.
Thina Saltvedt har jobbet med oljemarkedet i ti år som oljeanalytiker. Nå har hun en ny rolle innen grønn energi og bærekraft.
– Det er denne veien jeg ser at markedene går. Det er spennende å se den voldsomme oppblomstringen innen grønn energi, ikke minst innen sol og vind. Kostnadsfallet har vært enormt de senere årene. Snart er det jo mange prosjekter som begynner å bli konkurransedyktige uten subsidier. Da kan det virkelig ta en større plass i det store energibildet. Da vil det komme en stor vekst innen sol og vind, og dette er hva vi trenger for å redusere CO2-utslippet globalt.
– Er Statoils satsning på fornybart troverdig?
– Jeg tror virkelig Statoil mener noe med denne satsningen. Jeg tror de ønsker å gå forsiktig inn i markedene. De har ikke vært der tidligere, og ønsker å teste teknologi og kompetansen de har. De ønsker også å lære. Statoil har vært tydelige på at de skal bidra til det grønne skiftet. De ser dette som interessante markeder. Kostnadene har gått ned og profittmaringenen vil dermed begynne å gå opp. Jeg tror Statoil ser disse mulighetene fremover og de ønsker å ta en plass her ved å være tidlig ute.
enerWE tok også en prat med Sonja Chirico Indrebø, visepresident for strategi og innovasjon i Statoil.
– Statoil har etablert en strategi for å bygge opp fornybar energi. I 2030 forventer vi at 15-20 prosent av våre investeringer kommer til å være innen lavkarbonområdet, sier Sonja Chirico Indrebø, visepresident for strategi og innovasjon i Statoil, til enerWE.
Statoil bruker ordene lavkarbon-fremtid og lavkarbonløsninger om en fremtid med lavere utslipp, for eksempel ved større andel fornybar energi og løsninger som reduserer utslipp av CO2.
– Vi erkjenner at vi er en del av problemet. Derfor må vi også jobbe for å bli en del av løsningen, sa Irene Rummelhoff, EVP New Energy Solutions, Statoil fra scenen på Energy Transition.
Irene Rummelhoff understreker at Statoil er den største offshoreoperatøren i verden, og derfor var det naturlig for selskapet å gå inn i offshore vind.
– Vi har lang erfaring fra det å jobbe på dypt vann i tøffe omgivelser. Vi har også en stor forskningsavdeling. Dersom en tar med alle vindprosjektene vi er involvert i, så kan vi forsyne 5 millioner hjem med strøm. Dette er fornybar energi som vi skal jobbe mye med fremover.
Hun forteller at det er en vei å gå før all transport kan elektrifiseres.
– Et cruiseskip trenger 1000 Teslabatterier for å kunne kjøre en time. Det sier noe om utfordringene.
Thina Saltvedt forteller til enerWE at det fremover er viktig å ta hensyn til klimarisiko.
– Klimarisiko er både den fysiske risikoen. Klimaendringer påfører store kostnader. I tillegg har vi en risiko som oppstår fra det samfunnet vi har i dag og over til et grønnere samfunn. Overgangsperioden kan skape støy i markedet. Politiske beslutninger kan komme fort og uventet. Det kan gjøre at man er nødt til å ta i bruk ny grønn teknologi som medfører kostnader. Det kan også bety endringer i hvor investorer ønsker gå. Det kan være markedsendringer i seg selv. Vi ser jo at kostnadsfallet i sol og vind har kommet såpass fort at det har overrasket mange. Vi har også teknologiske endringer. Vi trenger ny teknologi for å klare dette skiftet. Og så har vi det som går på ryktet til selskapene. Det at vi som privatpersoner eller selskaper endrer sin etterspørsel, og at forbrukeratferden endrer seg. Det at vi blir mer miljøvennlige vil gjøre at vi ser et skifte i etterspørsel og behov.
