Kategoriarkiv: Enerwekat

Arbeidsmarkedet for sivilingeniører og naturvitere friskmeldes

88,5 prosent nyutdannede sivilingeniører og naturvitere var i jobb fem måneder etter studieslutt, ifølge en undersøkelse Tekna har gjort blant sine medlemmer. Ledigheten blant nyutdannede sivilingeniører og naturvitere er nesten halvert, viser Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse. I 2017 var 8,7 prosent arbeidsløse fem måneder etter studieslutt. Tilsvarende tall i 2016 var på hele 16,4 prosent. – Vi ser nå at arbeidsmarkedet blir gradvis bedre etter noen tøffe år. Tallene bekrefter det vi ser i arbeidsmarkedet generelt og samsvarer også med Teknas egne ledighetstall blant medlemmene, sier president Lise Lyngsnes Randeberg i Tekna. Hun mener det spesielt er utviklingen i oljenæringa som er utslagsgivende for den positive trenden i jobbmarkedet for nyutdannede og viser til at utbyggingen av oljefelt som Johan Sverdrup, Johan Castberg og Snorre bidrar til økt olje- og gassrelatert byggeaktivitet. – Det varslede investeringsnivået for 2018 er høyere enn 2017. Nå rekrutterer bedriftene igjen, sier hun. Ifølge Randaberg søker flere studenter seg mot privat sektor, noe hun sier er vanlig når arbeidsmarkedet er godt. – Det er et tegn på at det verste er over for denne gang. Samtidig er dette en utfordring for offentlig sektor. De må melde seg mer aktivt på i kampen om den beste kompetansen, og vise fram de spennende oppgavene som finnes der, sier Randaberg. Les også: Nesten dobling av ledige stillinger i oljebransjen

Aker BP med uventet stort funn i Nordsjøen

Aker BP er snart ferdig med å bore ut Frosk-brønnen i Nordsjøen. En foreløpig analyse viser at brønnen har betydelig mye mer olje enn først antatt. I forkant av boringen var det estimert at Frosk-brønnen ville kunne gi 3 til 21 millioner fat oljeekvivalenter. Mandag melder Aker BP at det estimatet var noe pessimistisk. En foreløpig analyse viser nå at det er mellom 30 til 60 millioner fat oljeekvivalenter i brønnen, skriver E24. – Frosk-funnet øker volumet og verdien av ressursene i området, og utgjør et ideelt utgangspunkt for andre lønnsomme prosjekter. Dette vil optimalisere bruken av infrastruktur i Alvheim-området i mange år, sier visedirektør Gro G. Haatvedt i Aker BP i en børsmelding. Frosk-brønnen ligger i lisensområdet PL340, som også inneholder Bøyla-feltet. Dette er satellittfelt knyttet opp til Alvheimfeltet i midtre del av Nordsjøen.

Nordmenn tror mer på fiskenæringa enn olje

Flere nordmenn tror på fisk enn olje som viktigste næring fremover. – Da har vi ikke gjort jobben vår, mener oljenæringa. I en undersøkelse fra Universitetet i Bergen svarer 36 prosent av de spurte at de tror fisk blir den viktigste næringa i Norge i framtida, melder NRK. Kun 22 prosent tror oljenæringa blir viktigst. – Dette viser at det norske folk er ganske informert, og er i ferd med å innse at oljen er på vei ut, sier professor og marin dekan Jarl Giske ved Universitetet i Bergen. – Hvis folk har mer tro på fisk enn olje, har vi ikke gjort jobben vår, sier kommunikasjonsdirektør Tommy Hansen i interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass. – Fisk kommer nok til å være viktig for Norge i framtida, men olje vil være viktigere i lang tid. Det er ingen motsetninger mellom disse næringene, så de trenger ikke utvikles på kostnad av hverandre, mener han. Den samme undersøkelsen ble utført for to år siden. Da hadde flertallet troen på at oljenæringa ville bli viktigst for Norge framover. Mens troen på fiskeri og oppdrett har økt med 10 prosent de siste to årene, har troen på olje og gass derimot minket med seks prosent. Ifølge SINTEF kan fiskerinæringa bli mer verdt enn oljen i 2035. Hansen mener likevel at en arbeidsplass i oljenæringa er viktig for samfunnet. – Dette er kompetanse som vil komme samfunnet til nytte også framover, med tanke på utfordringer knyttet til hvordan vi skal kunne produsere fornybar energi, sier Hansen. (©NTB)

Shell satser videre på norsk sokkel

Mens flere oljegiganter har trappet ned i Norge, gjør Shell det motsatte og satser mer. – Vi er særlig fokusert på Nordsjøen og Norskehavet. Dette er områder som vi mener det er stort potensial i, og der vi vil fokusere vår oljeleting og oljeboring, sier Shells konsernsjef Ben van Beurden til NRK. Han mener at selskapets forpliktelse til Norge er veldig sterkt, og forteller at de ønsker å utvide. Shell tredoblet overskuddet til drøyt 100 milliarder kroner etter skatt i fjor. – Vi har nå tjent så like mye penger på 53 dollar per fat Nordsjøolje, som vi før tjente på 99 dollar fatet. Så det er en enorm snuoperasjon, sier van Beurden. Under Oslo Energy Forum i Holmenkollen benyttet Van Beurden anledningen til å hilse på Statoils konsernsjef Eldar Sætre som uttrykte glede over Shells klare signaler om å fortsette norsk satsing. – Det er en stor og viktig aktør med dyp kompetanse. Og en veldig viktig samarbeidspartner for oss, sier Sætre til statskanalen. (©NTB)

Vi skal fortsatt styre norsk energipolitikk

Kronikk av av Olje- og energiminister Terje Søviknes og utenriksminister Ine Eriksen Søreide I aviser landet rundt er det flere, anført av Nei til EU og enkelte fagforbund, som hevder Norge både vil miste kontroll over energiressursene og oppleve høyere strømpriser som følge av EUs tredje energimarkedspakke og deltakelsen i EUs energibyrå ACER. Slik er det ikke. Diskusjonene i media for øvrig har synliggjort at det foreligger en rekke misoppfattelser og feilinformasjon knyttet til vårt samarbeid med EU på energiområdet. Vi ønsker å rydde av veien disse misforståelsene. Den saken som ligger til behandling i Stortinget gjelder EUs tredje energimarkedspakke. Denne er et knippe rettsakter fra 2009 som videreutvikler det indre marked for energi, og som bygger på første og andre energimarkedspakke. Dette er et område vi allerede har et forpliktende samarbeid med EU på innenfor rammene av EØS-avtalen. Den tredje energimarkedspakken viderefører samarbeidet og sikrer like rammevilkår i Norge og EU. Det er innlemmelsen av disse rettsaktene i EØS-avtalen som Stortinget nå er invitert til å gi sitt samtykke til1. EUs energiunion er en politisk betegnelse fra 2015 på en rekke forslag og initiativer for å utvikle en mer felles og klimavennlig energipolitikk i EU. Energiunionen omfatter fem ulike «dimensjoner» og energimarkedet er én av disse. De enkelte lovforslagene som EU utarbeider innenfor energiunionen, må vurderes hver for seg og på vanlig måte med tanke på eventuell innlemmelse i EØS-avtalen, etter at de er vedtatt i EU. En av rettsaktene i energimarkedspakken er ACER-forordningen2. ACER er et byrå som skal fremme samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter for energi. ACER er først og fremst et rådgivende organ og en sentral faglig bidragsyter når det utvikles nytt regelverk for energimarkedene i EU. Norge vil ikke alltid ha sammenfallende økonomiske og politiske interesser med EU på energiområdet, men utviklingen i EU vil uansett ha betydning for norsk energisektor. Våre nærmeste naboland, som vi har felles kraftmarked med, er EU-land. EU er også vårt største eksportmarked for gass. Det er dermed viktig at Norge får mulighet til å påvirke utviklingen av regelverk som senere vil få betydning for oss. Slik mulighet får vi gjennom å delta i ACER. Så er det også slik at ACER kan fatte vedtak på avgrensede saksområder som involverer flere energireguleringsmyndigheter, enten fordi de ikke blir enige innen en angitt frist eller fordi de i fellesskap har anmodet ACER om å fatte vedtak. For EFTA-statene vil det være EFTAs overvåkingsorgan (ESA) som har denne kompetansen. Grunnloven bygger på en forutsetning om at det er norske statsorganer som skal utøve myndighet overfor personer og foretak i Norge. Dersom slik myndighet overføres ut av riket, taler en om myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Eventuelle vedtak fra ESA knyttet til ACER-forordningen skal rettes til den norske reguleringsmyndigheten for energi, organisert som en egen del av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og ikke direkte mot norske personer eller foretak. Løsningen forutsetter at reguleringsmyndigheten følger opp med nødvendige vedtak overfor relevante aktører i Norge. Justisdepartementets lovavdeling vurderte på den bakgrunn at vedtakene etter ACER-forordningen ikke vil få direkte internrettslig virkning i Norge, og at det dermed ikke foreligger myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. EUs tredje elmarkedsdirektiv 3, som inngår i energimarkedspakken, stiller krav om at reguleringsmyndigheten i NVE skal være uavhengig og ikke kunne instrueres av regjeringen i enkeltsaker. Det er i den offentlige debatten reist spørsmål ved om dette aspektet gjør at ESAs vedtakskompetanse overfor reguleringsmyndigheten likevel må regnes som myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Regjeringen er opptatt av å få alle relevante synspunkter på bordet. Vi skal sikre oss at også dette aspektet blir godt belyst. Av den grunn er Lovavdelingen bedt om å gjøre en vurdering. Stortinget skal selvsagt holdes orientert. Det er ingen grunn til bekymring for at Norge skal gi fra seg råderett over viktige deler av energipolitikken. Norge vil også etter innlemmelsen av tredje energimarkedspakke beholde full suverenitet over energiressursene våre. Tilknytning til ACER vil ikke påvirke eierskapet til de norske kraftressursene. Norske myndigheter skal fortsatt avgjøre konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett og utenlandskabler. Vi har på den måten også kontroll over utbyggingen av strømnettet. Kort oppsummert: Det er fortsatt norske myndigheter som vil ha ansvar for norsk energipolitikk. Kronikken ble opprinnelig publisert i VG 14. februar. Gjengitt med forfatternes tillatelse.

Rekordmange søknader om klimastøtte

Miljødirektoratet har fått over 350 søknader fra kommuner over hele landet som vil kutte utslipp av klimagasser. 35 av kommunene har ikke søkt før. I statsbudsjettet for 2018 er det satt av 150 millioner kroner til Klimasats-ordningen i 2018. Totalt har kommunene søkt om 318 millioner kroner i støtte, opplyser direktoratet. – Kommuner over hele landet er på hogget og vil kutte klimagassutslipp. Det er bra og veldig viktig, for vi vet tiltak i kommunene er helt avgjørende for at Norge skal nå politisk vedtatte klimamål, sier direktør Ellen Hambro. Gjennomføring av tiltak innen transport er det flest søker om. Her dreier det seg om 142 søknader. Ellers fordeler de seg om klimavennlig areal- og transportplanlegging (56 søknader), forprosjekter (75 søknader), andre sektorer (58 søknader) og nettverk (22 søknader som involverer 229 kommuner). Direktoratet regner med å gå ut med en samlet oversikt over hvem som har fått støtte til hvilke prosjekter i løpet av juni 2018. (©NTB)

– Året har vært preget av god drift og høy produksjon med høyere oppnådde priser enn i fjor

Agder Energi oppnådde i 2017 et driftsresultat på 1.936 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2016 var 1.812 millioner kroner. Resultat etter skatt ble 1.237 millioner kroner. Det forteller selskapet i en pressemelding. – Resultatet er preget av god underliggende drift, gevinster fra transaksjoner og lavere kostnad knyttet til utsatt grunnrenteskatt. Vannkraftvirksomheten leverte gode resultater også i 2017, og året har vært preget av god drift og høy produksjon med høyere oppnådde priser enn i fjor, sier konsernsjef Tom Nysted. Lavere inntektsramme for Agder Energi Nett har gitt nettvirksomheten en resultatnedgang i 2017. Agder Energi hadde driftsinntekter i 2017 på 10.223 millioner kroner. Om lag 1,4 milliarder av økningen kommer som følge av oppkjøpet av LOS Energy i Sverige. Vannkraftproduksjonen i 2017 var 8.812 GWh. Gjennomsnittlig spotpris i elspotområde 2 var 26,9 øre/kWh, en oppgang på 15 prosent. Årskontraktene i terminmarkedet indikerer kraftpriser for 2018 på nivå med 2017. Ved utgangen av 2017 hadde konsernet en vesentlig høyere ressursbeholdning av vann og snø enn normalt, og med en normal ressurstilgang fremover, forventer Agder Energi også en relativt høy vannkraftproduksjon i 2018.

Nesten dobling av ledige stillinger i oljebransjen

Hvert kvartal kommer SSB med statistikk som viser hvor mange ledige stillinger det er i Norge, samt i de forskjellige bransjene. Ifølge disse tallene var det totalt 63.200 ledige stillinger i fjerde kvartal i fjor, og det er 3000 mer enn kvartalet før. Det betyr at det er 2,2 prosent ledige stillinger for hver eksisterende jobb. Ser vi nærmere på tallene som berører henholdsvis olje- og gassbransjen, samt elektrisitetsdelen av energibransjen, ser vi at tallene for oljebransjen har gjort et hopp mens elektrisitetsbransjen har hatt et markant fall. Innenfor det som SSB kategoriserer som bergverksdrift og utvinning var det nå 1000 ledige stillinger. Det utgjør 1,6 prosent av de besatte stillingene i bransjen, og det var nesten en dobling fra de 600 ledige stillingene i fjorårets tredje kvartal. For elektrisitetsdelen av bransjen gikk det motsatt vei. Der var det 300 ledige stillinger i fjerde kvartal, ned fra 500 ledige stillinger kvartalet før. Antall ledige stillinger har tatt seg kraftig opp for olje- og gassbransjen, mens den har falt for elektrisitetsdelen av bransjen.

Akutt forurensning kan doble risikoen for hjerteinfark

Kortvarige, høye utslipp av klimagassen nitrogendioksid (NO2) kan doble faren for hjerteinfarkt, viser en ny studie. Studien, som European Society of Cardiology (ESC) står bak, viser at brå, men høye nivåer av NO2 er vel så farlig som varige høye nivåer. Det har lenge vært kjent at høy forurensing over lang tid kan føre til en rekke helseproblemer. Den nye studien viser at også mer kortvarig forurensning kan få fatale konsekvenser. – Studien antyder at risikoen for et hjerteinfarkt er mer enn doblet 24 timer etter at nivået for nitrogendioksid har passert 20 mikrogram per kubikkmeter, sier Florian Rakers, legen som har ledet arbeidet med studien ved universitetssykehuset i Jena i Tyskland, i en pressemelding. Biltrafikk, i særdeleshet dieselbiler, er den viktigste kilden til utslippene av NO2. I perioder med mye trafikk, som rushtid eller ferieoppstart, kan nivåene av NO2 fort overstige 20 mikrogram per kubikkmeter. i Norge er grensenivået for NO2 satt til 40 mikrogram mer kubikkmeter i snitt per år, ifølge Folkehelseinstituttet. For kortere tidsrom, som en time, er det tillatt med opptil 200 mikrogram, som må ikke overstiges mer enn 18 ganger i året. Studien er gjennomført i Jena, som ligger om lag 240 kilometer sørvest for Berlin. Byen har rundt 100.000 innbyggere og er regnet som lite forurenset. Kun et fåtall dager de siste årene har utslippsnivåene i byen oversteget EUs grenseverdier. Undersøkelsen omfattet alle hjertepasienter innenfor en radius på 10 kilometer som ble lagt inn på universitetssykehuset i Jena mellom 2003 og 2010. I alt utgjorde dette 693 pasienter. Dernest ble tidspunktet for når hjerteproblemene oppsto, sammenlignet med utslippsnivåene av ulike klimagasser i dagene før. (©NTB)

Energiaksjene på Oslo Børs torsdag 15. februar

Ni energiaksjer er notert på hoveedindeksen på Oslo Børs. enerWE vil i tiden fremover følge de tett fra dag til dag. Her følger en oppsummering av kursutviklingen torsdag 15. februar 2018. Statoil Statoil endte på 174,30 kroner etter å ha vært nede i 173,95 og oppe i 176,65 kroner. 6.807.404 aksjer skiftet eiere i Statoil løpet av dagen. Statoil har vært nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner. AkerBP AkerBP endte på 199,50 kroner etter å ha vært nede i 197,90 og oppe i 204,20 kroner. Totalt ble det omsatt for 157.216.439,10 kroner fordelt på 786.371 aksjer og 2.868 handler. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 28,20 og oppe i 234,40 kroner. Aker Solutions Aker Solutions Aker Solutions økte med 2.1% prosent til 44,20 kroner. Det ble omsatt 1.449.858 aksjer i Aker Solutions med en total omsetning på 64.844.135,16 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 22,80 og oppe i 65,35 kroner. DNO DNO økte med 7.5% prosent til 9,75 kroner. 17.859.635 aksjer skiftet eiere i DNO løpet av dagen. PGS PGS økte med 3.9% prosent til 21,36 kroner. Det ble omsatt 4.105.191 aksjer i PGS med en total omsetning på 88.675.533,88 kroner. Subset 7 Subsea 7 svingte mellom 113,20 og 116,15 og avsluttet på 113,45 kroner. Det ble omsatt 2.164.331 aksjer i Subsea 7 med en total omsetning på 248.093.283,25 kroner. På det meste har aksjekursen vært oppe i 143,70 kroner, og den har vært nede i 44,35 kroner. BW LPG BW LPG steg fra 32,98 til 34,54 kroner. 1.059.333 aksjer skiftet eiere i BW LPG løpet av dagen. På det meste har aksjekursen vært oppe i 90,50 kroner, og den har vært nede i 18,62 kroner. Questerre Energy Questerre Energy Corporation steg fra 5,46 til 5,61 kroner. Det ble omsatt 1.999.580 aksjer i Questerre Energy Corporation med en total omsetning på 11.139.130,46 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i NA og oppe i NA kroner. TGS TGS TGS steg fra 184,95 til 185,85 kroner. 1.049.970 aksjer skiftet eiere i TGS løpet av dagen. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 107,00 og oppe i 229,30 kroner. Denne artikkelen er skrevet av en robot. Feil kan forekomme.