Klarer energibransjen selv å være innovativ nok, eller kommer gründere og andre aktører fra andre bransjer inn og tar over i framtiden?
Norge er en energinasjon. Vi er store på leveranser av olje og gass, vi har en unik posisjon med strøm som stort sett kommer fra miljøvennlig vannkraft, og det skjer mye innen sol- og vindkraft her i landet. Samtidig er det store omveltninger på gang, og ingen vet helt hvordan utviklingen vil gå.
Klikk her for å lytte til podcast-episoden.
Produsert av enerWE AS – Energibransjens ditigale kanal
Medvirkende: Redaktør Anders Lie Brenna i enerWE.no, redaktør Per-Ivar Nikolaisen i Shifter.no og produsent Cecilie Svabø
Originalfoto: Pixabay.com
—
Gjennom podcasten Energibransjens ukeslutt kan du holde deg oppdatert og lære om olje- og energibransjen.
Lytt til podcast på Soundcloud
Lytt til podcast på iTunes
Abonner på Soundcloud (RSS)
Du kan også lytte til Energibransjens ukeslutt på Nettavisen.no/lyd.
Tips oss gjerne om tema dere mener vi bør dekke i vår podcast.
Norsk elbilforening og opinion presenterte i dag Elbilbarometeret 2018 på Oslo Plaza. Det la de frem tallene for 2017, og en prognose for fremtiden.
– Norske forbrukere er klare for elbilskiftet. Nå er det opp til politikerne og industrien å bidra med sitt, sier generalsekretær i Norsk elbilforening, Christina Bu.
Bergentningene i undersøkelsen anslår at det vil kjøre 400.000 elbiler på norske veier ved utgangen av 2020.
Hvis prognosen slår til betyr det at Norge er godt i rute for å nå målet om at alle solgte biler i Norge er nullutslippsbiler i 2025.
I 2017 utgjorde rene elbiler 21 prosent av nybilsalget. Elbilforeningen mener at tallet kunne vært høyere.
– Per i dag er det lange ventelister på en rekke elbilmodeller. Etterspørselen vi vil se kommer til å være større enn hva bilprodusentene er i stand til å levere på kort sikt. Det blir en utfordring. I tillegg trenger vi en storstilt utbygging av ladestasjoner for å dekke behovet til alle de nye elbilene som politikerne sterkt oppførdrer folk å bytte til, sier Bu.
Saken oppdateres
Bernt Viggo Matheussen er forsker og prosjektleder ved Universitetet i Agder. Han jobber også som leder for Agder Energis avdeling for kraftteknologi- og utvikling. På arrangementet Klimafrokost som ble arrangert av Norsk klimastiftelse på Grand Hotell i Oslo i dag holdt han en presentasjon av hvordan kraftbransjen kan få mer ut av mindre ved bruk av kunstig intelligens.
Matheussen forsker på hvordan kunstig intelligens til å løse en rekke problemer, og han jobber mye med hvordan det kan brukes i kraftbransjen. Han beskriver kunstig intelligens som algoritmer og metoder som ligner på hvordan vi mennesker tenker, lærer og kommuniserer, og han trekker frem flere områder der maskinlæring kunstig intelligens har store muligheter til å bidra i kraftbransjen:
Automatisering
Prognosering
Optimalisering
Tidsbesparelser
Kausale sammenhenger
– Maskinlæring kan etterhvert automatisere alle repetetive oppgaver som mennesker gjør, sier Matheussen.
Et av prosjektene han er involvert i går på bruk av maskinlæring til å drive produksjonsplanleggingen på et vannkraftverk. Det er et treårig prosjekt som er støttet av Forskningsrådet
– Produksjonsplanlegging går ut på å finne ut av om man skal skru produksjonen på i dag eller om man ikke skal skru den på, sier Matheussen.
Dette er en jobb som krever at man forstår situasjonen, og at man tar hensyn til en rekke faktorer. Det kan for eksempel være fyllingsgraden i vannmagasinet, hvordan snøsituasjonen er, hva slags strømetterspørsel som forventes, og mange andre faktorer.
– Vi må også forstå flomsituasjoner. Det er også en samfunnsrisiko, sier Matheussen.
Noen ganger må vannkraftverkene slippe gjennom vannet uavhengig av om de får betalt for strømmen eller ikke for å hindre eller redusere konsekvensene av flommen.
– Alle faktorene må verktøyet kunne håndtere hvis det skal kunne brukes, sier Matheussen.
Systemet mates inn med all informasjon som er tilgjengelig, og så brukes nevrale nettverk til dyp forsterkningslæring,
– Vi har testet dette på et lite kraftverk, Kvinesdal kraftstasjon, forteller Matheussen.
Kvinesdal kraftstasjon er en av tre kraftverk i Kvinesdal kommune. Det er et lite kraftverk som leverer 6 GWh i året, og det utgjør bare 0,07 prosent av Agder Energis totale gjennomsnittlige årsproduksjon på 8200 GWh. Den forsyner omtrent 300 husstander med strøm.
Matheussen forteller at de kjører sitt prosjekt på en liten kraftstasjon først, men at erfaringene kan oppskaleres til større kraftverk etterhvert. Seks måneder inn i prosjektet er det allerede på et veldig godt nivå sammenlignet med den vanlige løsningen for å håndtere produksjonsplanleggingen.
– Når vi sammenligner maskinlæringsteknikkens evne til å generere den beste løsningen, ser vi at nevralnettet er like god, og av og til litt bedre, sier Matheussen.
Selv om resultatet «bare» er like godt, og av og til litt bedre, kan det ha mye å si for produksjonsplanleggingen i fremtiden. Dagens metoder er tidkrevende, men med maskinlæring kan analysene kuttes ned til et sekund eller to.
– I fremtiden vil dette med hastighet på beregningene få mer å si. Hvis man trenger en prognose på et sekund eller to kan man kjøre flere tusen beregninger umiddelbart, sier Matheussen.
Han mener at teknologien er tilgjengelig, og at arbeidet med maskinlæring først og fremst går på å ta det inn i verdikjeden. Det er likevel mye som fortsatt gjenstår, og forskningsprosjektet skal jobbe videre med å modellere mer komplekse systemer.
– Vi synes det har vært en overraskende god start på prosjektet, sier Matheussen.
Bernt Viggo Matheussen jobber med å bruke maskinlæring til å styre produksjonsplanlegging på vannkraftverk.
Les også:
– All produksjon av fornybar energi er åpenbart prisgitt været
PODCAST: Nå satser oljebransjen på maskinlæring og digitalisering
– Det dreier seg ikke om algoritmene, det dreier seg om dataene
– Kraftselskapene bør ta i bruk maskinlæring så fort som mulig
I januar i år ble det åpnet for utprøving av selvkjørende kjøretøy i Norge. Nå forteller OBOS i en pressemelding at de setter opp rute med selvkjørende minibusser på Fornebu på våren og sommeren allerede i år.
Dette blir Norges aller første prosjekt med selvkjørende busser i rute. Bussene skal i første omgang kjøre på korte strekninger. Hastigheten blir på cirka 15 km/t, og bussen tar inntil 12 passasjerer. På Fornebu skal bussene frakte badegjester til Storøyodden badestrand gjennom hele skoleferien. Prosjektet gjennomføres med støtte fra Bærum kommune og konsulentselskapet Acando.
? Vårt mål er å lære hvordan en slik tjeneste fungerer i større byutviklingsområder. OBOS har ikke planer om å drive busselskap, men vi ønsker å ligge i forkant av utviklingen. Ved å gjennomføre dette prosjektet vil vi finne ut om selvkjørende busser kan løse et transportbehov eller et trafikkproblem for folk, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS.
På fine dager kan det være trangt om parkeringsplassen ved badeplassen på Fornebu – til irritasjon for både badegjester og beboere. Dessuten oppleves i dag spaserturen fra boligene ytterst på Storøya til bussholdeplass i Snarøyveien som noe lang for enkelte beboere, noe som gjør bruk av dagens busstilbud mindre attraktivt og mer strevsomt.
– Vi er nysgjerrige på om bussene vil bidra til å avhjelpe praktiske hverdagsproblemer både for besøkende og fastboende på Fornebu. Et av hovedspørsmålene vi stiller oss er om slike busser, kombinert med bil- og sykkeldelingsordninger, kan gjøre det mulig å klare seg uten privatbilen i framtiden, sier Kjørberg Siraj.
Ordfører Lisbeth Hammer Krog er positiv til at Fornebu er valgt som utprøvingsområde.
– Dette er et pilotprosjekt helt i tråd med vår klimapolitikk. Fornebu har moderne infrastruktur med god veistandard og et lite komplisert trafikkbilde, noe som gjør området godt egnet til å teste ut selvkjørende busser, sier Hammer Krog.
Hun har tro på at elektriske, selvkjørende busser blir en selvfølgelig del av fremtidens transportsystem.
Det var Acando som for to år siden introduserte den elektriske selvkjørende minibussen for det norske markedet. Selskapet har gjennomført demonstrasjoner av bussen i hele Norge. Over 15.000 personer har til nå prøvekjørt bussen.
– At vi har fått et lovverk som tillater utprøving av selvkjørende kjøretøy på norske veier, er starten på en transportrevolusjon, mener Sven Ivar Mørch, administrerende direktør i Acando.
Bussen styres med kunstig intelligens. Den kjører i lav fart og stopper for alt av hindringer som måtte komme i veien.
Statnett skriver i en pressemelding at de har avdekket underbetaling av arbeidere hos en underleverandør til Siemens. Etter at Siemens tross flere frister ikke har lykkes med å dokumentere at disse avvikene er rettet, har Statnett i dag besluttet å suspendere Siemens sin status som kvalifisert til å levere anbud til Statnetts prosjekter inntil avvikene er rettet.
– Statnett har strenge krav til håndtering av lønns- og arbeidsvilkår i våre kontrakter. Dette er regulert gjennom egne vedlegg i tråd med norsk lov og er en grunnleggende betingelse for å kunne levere varer og tjenester til våre prosjekter. Derfor velger vi nå å suspendere kvalifiseringen for Siemens inntil vi mottar troverdig dokumentasjon på at avvikene er lukket, sier konserndirektør Elisabeth Vardheim i Statnett.
Det var i forbindelse med en kontroll under utførelse av arbeid i Midt-Norge i 2016 at det ble avdekket at ansatte i Siemens sin underleverandør, det slovakiske selskapet Hesia, ikke hadde den lønnen de har krav på. Siemens sitt deleide datterselskap Koncar har flere kontrakter med Statnett, og leier i noen tilfeller inn en underleverandør som gjennomfører monteringen av leverte transformatorer på Statnetts anlegg.
Siden disse avvikene ble dokumentert, har det pågått en dialog mellom Statnett og Siemens, og Siemens har fått en rekke frister til å dokumentere at avvikene har blitt rettet, men har så langt ikke klart å fremlegge tilfredsstillende dokumentasjon på at arbeiderne er utbetalt det de har krav på. Statnett vil følge opp at avvikene blir rettet og at rett lønn utbetales, og at dette dokumenteres tilfredsstillende.
– Vi registrerer med jevne mellomrom avvik av ulike typer hos våre leverandører, og forventer at leverandørene retter disse avvikene på en tilfredsstillende måte. Det løses vanligvis innen rimelig tid og på et troverdig vis. I dette tilfellet har det tross gjentatte oppfordringer ikke skjedd. Derfor ser vi oss dessverre nødt til å gå til dette skrittet, understreker Vardheim.
I første omgang er Siemens ikke kvalifisert til å levere anbud på nye kontrakter, men Statnett vil følge situasjonen tett og vurderer fortløpende om situasjonen også vil få konsekvenser for allerede inngåtte kontrakter.
DEA deltar i forskningsprosjekt som kartlegger sjøfugl og hekking i de nord-atlantiske havområdene.
Prosjektet omfatter 38 områder i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, og kartlegger sjøfuglkolonier fra Russland, Norge, Storbritannia, Færøyene og Island. Forskningsprosjektet SEATRACK ble lansert i 2014 og skal etter planen vare i fire år. DEA har deltatt siden starten.
– Vi er alltid på jakt etter å økt kunnskap om områdene vi opererer i. Da er det selvsagt at vi bidrar til å støtte forskningsprosjekt, som gir oss bedre grunnlag for å drive virksomheten vår, forteller Kjetil Hjertvik, Kommunikasjonssjef i DEA Norge til enerWE.
HSSEQ-sjef ved DEA i Norge, Jan Andreassen følger prosjektet med stor interesse.
– For DEA vil tilgang til data og rapporter fra studiene være nyttige i vårt arbeid med å minimere sjansen for at vi påvirker eksisterende økosystem i de områdene vi planlegger å operere i. Prosjektet hjelper oss også med å sette opp mer robuste og effektive beredskapsløsninger, forteller Andreassen i en pressemelding.
Et splitter nytt lys-loggingssystem har gitt forskerne ny og viktig informasjon om trekkruter og overvintringsområder i de nord-atlantiske havområdene.
– De fleste sjøfuglartene er spredd over store havområder og går kun til land i forbindelse med hekking om våren og sommeren. Med bruk av ny teknologi får vi endelig vite mer om sjøfuglens liv utenfor hekkesesongen, forklarer leder for SEATRACK, Hallvard Strøm ved Norsk Polarinstitutt.
I følge Strøm, gir forskningsprosjektet mer kunnskap om
De viktigste myte-områdene (fjærfelling), trekkrutene og overvintringsområdene for de største sjøfuglpopulasjonene
Størrelse og sammensetning (hvilken koloni fuglene kommer fra) av sjøfuglpopulasjoner utenom hekkeperioden
Trusler mot sjøfuglbestandene
Hvilke populasjoner som rammes ved akutte ulykker
Hvordan klimatiske forhold og endringer påvirker den enkelte populasjon og koloni.
En dedikert SEATRACK-app gir åpen og løpene tilgang til resultater fra prosjektet. Med appen kan for eksempel brukere velge mellom art, årstall, sesong, koloni og få resultater presentert i ett kart. Kartet viser hvilken art som sannsynligvis befinner seg i et spesifikt område til hvilken tid.
SEATRACK er en modul i forskningsprosjektet SEAPOP, men har sin egen prosjektgruppe med representanter fra Norsk Polarinstitutt, Norsk institutt for naturforskning (NINA) and Miljødirektoratet.
