Kategoriarkiv: Enerwekat

– Det at olje og gass ikke er en del av det grønne skiftet, er tull

Folk må slutte å tro at oljeindustrien skal gi store, bærekraftige inntekter til fylket, mener tidligere oljeanalytiker Thina Saltvedt, ifølge NRK.no. Hun får kraftig motbør av interesseorganisasjonen Petro Arctic. Han mener at norsk olje og gass vil være viktig i det grønne skiftet, og viser til gassens rolle. – Det beste eksempelet er Storbritannia. Det er det landet i Europa som har kuttet desidert mest i klimautslippene sine de siste årene. Det er én årsak til det, og det er nedgang i kullproduksjon og en oppgang i gassproduksjon, sier Kjell Giæver, direktør i Petro Arctic, til NRK.no. Han mener at Norge og Nordland fylke har en stor del av æren for at Storbritannia har klart å kutte sine utslipp med hele 25 millioner tonn i løpet av 2016 og 2017. Saltvedt på sin side mener at Norge og Nordland fylke heller burde satset mer på fornybare energikilder. – Vi burde tenke på hvilke industrier og energiformer verden trenger fremover, den trenger mer grønn energi, bærekraftig mat, og med de naturresursene som Nordland har så bør man heller fokusere på det, enn å klamre seg til tanken om at oljemarkedet skal gå opp igjen, sier Saltvedt til NRK.no. Les hele saken på NRK.no

Rapport: Biodrivstoffsatsing kan bli katastrofalt for regnskogen

Fremtidige mål for bruk av biodrivstoff vil bli svært ødeleggende for regnskogene, med mindre man unngår å fylle palmeolje på tanken, viser fersk rapport. – Biodrivstoffpolitikken rundt om i verden fører til avskoging og økte klimautslipp. Den er en sosial og miljømessig katastrofe, sier Nils Hermann Ranum, som leder Regnskogfondets policyavdeling. – Bruken av biodrivstoff basert på palmeolje bør reduseres og ideelt sett fases fullstendig ut, skriver rapportens forfatter Chris Malins fra konsulentselskapet Cerulogy i en anbefaling. Hvis det ikke settes inn tiltak for å unngå å bruke palmeolje i biodrivstoff, vil målene for framtidig bruk av biodrivstoff globalt mer enn seksdoble etterspørselen etter det omstridte råstoffet, er blant konklusjonene i rapporten fra Regnskogfondet. Dette vil føre til katastrofal ødeleggelse av regnskogene sørøst i Asia, heter det. Temaet er også aktuelt i Norge, i og med at regjeringen i sin ferske plattform vil øke andelen biodrivstoff i veitransporten til 40 prosent innen 2030. Dagens krav er 20 prosent biodrivstoff innen 2020. Massiv avskoging I dag går 10,7 millioner tonn palmeolje til biodrivstoff, snaut 20 prosent av verdens produksjon av palmeolje. Uten tiltak for å begrense palmeoljebruken vil etterspørselen øke til 67 millioner tonn i 2030. Siden eksisterende palmeoljeplantasjer ikke vil kunne dekke etterspørselen, vil et område på størrelse med Nederland måtte avskoges for å etablere nye plantasjer, ifølge rapporten. Denne avskogingen vil føre til at 7 milliarder tonn CO2 blir sluppet ut i løpet av en tyveårsperiode, som et resultat av avskoging og ødeleggelse av torvmyrer. – Dette er mer enn USAs totale klimautslipp på ett år, heter det i rapporten. – Det er på tide å lukke et kapittel i fornybarsatsingen som i særdeleshet ikke har levd opp til målet om å sørge for reduksjon i klimautslippene, sier Malins. Krever tiltak Ranum mener palmeolje ikke er egnet som drivstoff for biler. – Myndigheter i EU og resten av verden må umiddelbart sette i verk tiltak for å fase ut biodrivstoff basert på palmeolje, mener han. Da NTB omtalte den norske biodrivstoffsatsingen sist uke, pekte Ranum på at det er avgjørende for troverdigheten til satsingen at tiltak settes i verk for å stanse salget av biodrivstoff laget av palmeolje. Ranum mener regjeringsplattformens formulering om at «nasjonale tiltak skal ikke bidra til flytting av utslipp eller til å øke globale utslipp» i realiteten pålegger regjeringen å stanse bruk av palmeoljedrivstoff. Erkjenner dilemma I august i fjor viste tall at bruken av biodrivstoff økte kraftig i Norge i 2016, til minst 10 prosent av drivstofforbruket. Dette var mer enn myndighetene krevde i 2016, og mye av økningen skyldtes mer bruk av biodrivstoff laget av palmeolje. Norges nyslåtte klima- og miljøminister Ola Elvestuen og Venstre har vært en pådriver for å øke innblandingen av biodrivstoff i Norge. – Biodrivstoff er nødvendig for å få ned klimagassutslippene på kort og mellomlang sikt, men vi er klar over og forholder oss til dilemmaene. Derfor må miljøkravene til biodrivstoff bli bedre, sa han til NTB sist uke. Elvestuen viser til at dette er et av flere tiltak for å få en mer klimavennlig transportsektor. Det er dessuten et mål å få opp produksjonen av såkalt avansert biodrivstoff, som framstilles av avfall og trevirke og er mer miljøvennlig. (©NTB)

– Det har aldri blitt brukt like mye strøm i Norge som i 2017

2017 var det femte mest våte året noensinne. Det burde være et godt utgangspunkt for lave priser ettersom det gir mye ekstra tilsig til vannmagasinene. Likevel gikk strømprisene opp. – Det har aldri blitt brukt like mye strøm i Norge som i 2017. Dette til tross for at strømprisene gikk opp og vinteren i fjor var relativt mild. Totalt var strømforbruket på 132,9 terrawattimer (TWh) – det er 0, 6 TWh mer enn året før og tilsvarer et års strømforbruk i en liten, norsk by, sier vassdrags og energidirektør Per Sanderud, i en kommentar på NVEs hjemmeside. NVE mener at befolkningsvekst, økt forbruk i kraftkrevende industri, flere datasentre og voksende bruk av elbiler er sannsynlige forklaringer på forbruksrekorden. Strømprisene økte gjennomsnittlig med 10 prosent i 2017, sammenlignet med året før. Eksempelvis ble strømmen 723 kroner dyrere for en kunde på Østlandet med et forbruk på 20.000 KWh. Det er lett å tro at strømprisene i Norge kun er avhengig av norske forhold, men slik er det ikke. Prisstigningen i fjor henger direkte sammen med økte kullpriser i Europa, og de påvirkes i stor grad av kullproduksjonen i kinesiske kullgruver. Kina har lagt ned flere kullgruver. Det er gode nyheter for miljøet, men det presser strømprisene opp fordi Kina i større grad blir avhengig av import av europeisk kull. Dette gjør det dyrere å produsere strøm i de europeiske landene vi utveksler kraft med, og fører igjen til økt etterspørsel etter norsk strøm. – Vi er del av et europeisk kraftmarked. Dette vil til tider føre til økte strømpriser her hjemme, men importmuligheter gjør oss samtidig mindre sårbare for store værvariasjoner, og holder prisene nede i tørre og kalde perioder da vi før så høye strømtopper, sier Sanderud. Det er ikke bare et teoretisk eksempel. Så sent som i november i fjor var Norge avhengig av å importere strøm fra nabolandene. Uten kraftutveksling over landegrensene kunne «Ylva» ha medført utkobling av et stort antall kunder i Nord-Norge. 2017 ble et mildt og nedbørsrikt år. Det kom i løpet av året over 10 prosent mer energitilsig til de norske vannmagasinene enn normalt. Dette bidro til at kraftproduksjonen på 148,2 TWh ble nesten like stor som rekorden fra 2016, Underskuddet i vannmagasinene vi hadde i Norge ved inngangen av 2017 ble dekket opp i løpet av våren, og vi har nå 6,6 prosentpoeng mer vann i magasinene enn på samme tid i fjor. Norge er altså bedre rustet for denne vinteren enn den forrige. Vindkraft har også bidratt mer til kraftproduksjonen enn tidligere. Flere vindkraftparker har blitt satt i drift i 2017, i tillegg til at det har vært mer vind enn i 2016. I Norge er det nå utbygd 3,2 TWh vindkraft og 4,2 TWh er under bygging. – Dette er en smakebit på at vind vil få en større betydning i det norske kraftsystemet på sikt. Innen 2021 er det sannsynlig at det er bygget totalt ca. 10,3 TWh vind, og litt ut på 2020- tallet vil vindkraft kunne utgjøre 10 prosent av norsk strømproduksjon, sier Sanderud. Last ned og les NVEs rapport om kraftsituasjonen for 2017 her.

Kinesisk energitopp korrupsjonsmistenkt

En visedirektør i Kinas statlige energibyrå har fått sparken som følge av korrupsjonsanklager. Ifølge landets antikorrupsjonsbyrå er Wang Xiaolin mistenkt for «alvorlige disiplinbrudd», en betegnelse myndighetene i Kina bruker i sin omtale av korrupsjon. Byrået opplyser at Wangs sak er overlevert til påtalemyndigheten, men er ellers knappe med detaljer om anklagene mot ham. Wang begynte å jobbe i det statlige energibyrået i 2015 etter å ha jobbet for Shenhua Group, en av landets største kullprodusenter. (©NTB)

Fem savnet etter eksplosjon på borerigg i USA

Fem arbeidere er savnet etter en eksplosjon på en landbasert borerigg i Oklahoma i USA. Eksplosjonen startet en voldsom brann som har vart i flere timer. Riggen var plassert i nærheten av byen Quinton øst i Oklahoma. Nødetatene har gjort rede for 17 arbeidere som klarte å komme seg unna flammene, men fem er fortsatt savnet. – Vi har søkt i de omkringliggende områdene og har ikke funnet noen på nåværende tidspunkt, sier krisehåndteringsleder Kevin Enloe hos de lokale myndighetene. En arbeider er fløyet til sykehus med brannskader. På grunn av den voldsomme brannen har nødetatene laget en stor sikkerhetssone rundt riggen. De har ikke prøvd å slukke brannen direkte for å unngå spredning av farlige stoffer og gasser. Det er ventet at brannen vil fortsette i flere timer framover. (©NTB)

Forskere skremt av plastfunn i havisen i nord

Norsk polarinstitutt presenterte mandag en ny undersøkelse om plast i havisen og havområdene i nord. Forskerne sier resultatet er urovekkende. I tillegg til at det finnes plast og strandsøppel på de fleste strender rundt Svalbard ble det også funnet plast på dyphavet mellom Grønland og Svalbard, melder NRK. Det ble det også i sjøen og på bunnen i Barentshavet. Ifølge forskerne ved instituttet dreier det seg om rundt 194 søppelobjekter per km². Den samlede vekten anslås til å være 79.000 tonn, hvorav det meste er plast. – Det er de små partiklene, mindre enn én millimeter, som bekymrer oss mest. Forskerne vet veldig lite hva plastbiter gjør med fugler og dyr, sier Ingeborg Hallanger til statskanalen. Hun viser til at plast ikke brytes ned i naturen, men fragmenteres til mikroplast. Dette er plastbiter på mindre enn 5 millimeter. Mikroplast finnes i produkter som tannkrem, hudkrem, sminke og andre hygieneartikler, men også syntetiske tekstiler frigir store mengder mikroplast når de vaskes. Disse partiklene fanges ofte ikke opp i kloakkrenseanlegg, og ender i havene. (©NTB)

Strømbruddene i Agder vil koste flere titalls millioner

Tusenvis har den siste uken vært uten strøm i Agder-fylkene. Ifølge Agder Energi vil strømbruddene koste mye mer enn 2016. Forrige uke var på det meste 15.000 kunder uten strøm samtidig i Agder. Mandag formiddag var mellom 300 og 400 kunder strømløse som følge av snøværet, som startet tirsdag forrige uke, skriver Fædrelandsvennen. Det er for tidlig å si hva de totale utgiftene knyttet til strømbruddene vil bli. Strømbruddene for rundt 14 måneder siden, i 2016, kostet mellom 18 og 20 millioner kroner. – Det er et større område som er rammet, det har vært flere feil enn sist og flere ressurser har vært involvert. Det er ingen tvil om at denne situasjonen vil koste mer, påpeker Svein Arne Folgerø, administrerende direktør i Agder Energi Nett. Beklager Ifølge Agder Energi er i overkant av 700 kunder fortsatt berørte av den pågående strømstansen. «Agder Energi Nett beklager de ulempene de langvarige strømbruddene har påført våre kunder den siste uken. Vi vil gjerne takke våre kunder for stor tålmodighet og forståelse for den jobben montørene har gjort», heter det i en pressemelding fra selskapet. Fare for nye strømbrudd Mye snø har gjort det vanskelig å ta seg fram i terrenget, noe som gjør at arbeidet tar tid. Søndag kveld var rundt 1.245 kunder strømløse i Agder, Telemark og Vestfold. Mandag er det ventet en ny runde med nedbør flere steder i Agder, og det er en risiko for at snøtunge trær legger seg over strømlinjene og forårsaker nye strømbrudd, ifølge Agder Energi. (©NTB)

Statoil tildeler milliardavtaler til prosjekter i Nordsjøen og Barentshavet

Statoil forteller i en pressemelding at de på vegne av lisenspartnerne tildeler EPC-kontrakter for leveranse av undervanns produksjonssystem på henholdsvis Troll fase 3-prosjektet i Nordsjøen og Askeladd-prosjektet i Barentshavet til Aker Solutions. Kontraktene har en samlet estimert verdi på mellom 1,5 og 2 milliarder kroner. Det inkluderer støtte til installasjon og ferdigstillelse. – Med tildeling av disse kontraktene når vi en milepæl i to viktige prosjekter for Statoil. Troll-feltet er helt sentralt for norsk sokkels rolle som gasseksportør til Europa. Troll fase 3 sørger for at vi kan opprettholde denne rollen i tiår fremover. Askeladd er lokalisert i Barentshavet og vil gi ny føde til Snøhvit LNG anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest, sier direktør for prosjekter i Statoil, Torger Rød. Partnerskapet i Snøhvit planlegger investeringsbeslutning for Askeladd i løpet av første halvår 2018. Det er avklart med myndighetene at det ikke er behov for å sende ny PUD for godkjenning, men at prosjektet faller inn under eksisterende PUD for Snøhvit-feltet. Partnerskapet i Troll planlegger investeringsbeslutning og innsendelse av PUD andre halvår 2018. Kontrakten tildeles med forbehold om investeringsbeslutning og myndighetsgodkjennelse av PUD. – Vi er er avhengig av en kompetent og konkurransedyktig leverandørindustri i videreutviklingen av norsk sokkel. Avtalen med Aker Solutions har fokus på standardisering, forenklede krav og et bærekraftig kostnadsnivå. Vi har dermed et godt grunnlag, ikke bare for prosjektgjennomføringen, men også for sikker og effektiv drift av Troll og Askeladd, sier direktør for anskaffelser i Statoil, Pål Eitrheim. Avtalene som tildeles for Troll fase 3 og Askeladd er del av det kontraktuelle rammeverket som ble inngått mellom Statoil og flere leverandører innen subsea-segmentet høsten 2017 på samme måte som tilsvarende kontrakter på Johan Castberg- og Snorre Expansion-prosjektene. FAKTA OM TROLL-FELTET Troll fase 3 er utvikling av de store gassreservene i den vestlige delen av Troll-feltet Troll-feltet ligger ca 60 km vest av Sognefjorden og er det mest ressursrike feltet på norsk sokkel Feltet ligger på ca. 330 meters havdyp, ca. 25 km nordvest for Troll A plattformen Utbyggingskonseptet er en undervannsutbygging med to bunnrammer (hver med fire brønnslisser), 8 produksjonsbrønner og oppknytning til Troll A plattformen Troll fase 3 vil bli drevet med kraft fra land via Troll A plattformen, og får dermed svært lave CO2 utslipp Oppstart Troll fase 3 er planlagt i andre kvartal 2021 Troll fase 3 ligger innenfor det unitiserte Trollfeltet (Troll unit) Rettighetshavere er: Statoil (30,58 % – operatør), Petoro (56 %), Norske Shell (8,10 %), Total E&P Norge (3,69 %) og ConocoPhillips Skandinavia (1,62 %) FAKTA OM ASKELADD-PROSJEKTET Askeladd ble påvist i 1981 og består av segmentene -Nord, -Sør, -Gamma og -Vest Askeladd er en del av Plan for utbygging og drift (PUD) for Snøhvit LNG (vedtatt i 2002). Produksjon fra Snøhvit startet i 2007 Feltet ligger på ca. 250 m havdyp og omtrent 40 km fra eksisterende Snøhvit utbygging som er lokalisert ca. 140 km nordvest for Hammerfest Askeladd vil i første omgang bli utbygget med to bunnrammer, hver med 4 brønnslisser. Disse vil bli knyttet opp mot eksisterende infrastruktur Det er planlagt å bore tre brønner, en i hvert av segmentene Nord, Sør og Gamma Oppstart for Askeladd er planlagt til fjerde kvartal 2020 Brønnstrømmen fra Askeladd vil bli produsert via eksisterende infrastruktur inn mot Snøhvit LNG anlegg der gassen vil bli kjølt ned og skipet fra Melkøya i flytende form For Askeladd er det en intensjonsavtale som nå inngås med Aker Solutions Rettighetshavere i Snøhvit er: Statoil (36,79 % – operatør), Petoro (30,00 %), Total E&P Norge (18,40 %), Engie E&P Norge AS (12,00 %) og DEA Norge AS (2,81 %)

­Fagbevegelsen mobiliserer mot EUs energi­union

Kunnskapssenteret DeFacto er en uavhengig stiftelse som utfører utredninger og forskningsoppdrag på vegne av norsk fagbegelse. Ifølge Klassekampen har de nå gitt ut en rapport (ikke tilgjengelig på nett) der de konkluderer med at Norge kan havne på Europa-toppen i strømpris hvis energipolitikken underlegges EU. – Tettere integrering i EUs strømmarked kan gjøre at Norge går fra å være blant landene med lavest strømpris i Europa til å bli blant de med høyest pris, sier Roar Eilertsen, daglig leder i DeFacto og forfatter av rapporten, til Klassekampen. Norge har større kostnader ved utbygging og vedlikehold av strømnettet enn andre land, og vi har høy nettleie selv om vi har relativt sett lave strømpriser. Ifølge DeFacto kan vi risikere å få både europeisk kraftpris og dyr norsk nettleie. Fagbevegelsen og DeFacto får ikke umiddelbar støtte fra Arbeiderpartiet. – I et klima­perspektiv er det nødvendig med mer samarbeid over grensene. Vannkraft er den eneste regulerbare fornybare energien. Norsk vannkraft blir derfor viktig for å gi land sikkerheten til å satse på ikke-regulerbar energi, som sol og vind, sier Espen Barth Eide, leder av Stortingets energi- og miljøkomite. Han er heller ikke helt med på at dette automatisk vil gi høyere norske strømpriser. – Det er et gammelt argument som begynner å svekkes. I land med mye vind og sol ser vi allerede perioder hvor kraftprisene er så lave at de nærmest må gi den bort, sier Eide. Les hele saken på Klassekampen.no