Statkraft forhandler med flere aktører om å bygge store datasentre i Norge. Endringer i skatteloven gjør det mulig å tiltrekke seg datagiganter.
Statkraft forhandler i disse dager med selskaper fra blant annet USA om å bygge store datasentre i Norge, melder Reuters.
Forhandlingene startet etter en endring i den norske skatteloven i år, som gjør at datasentre er unntatt fra eiendomsskatt. Dette gjøres for å kunne konkurrere med våre naboer i Norden som allerede har tiltrukket seg store firmaer som Apple, Facebook og Googles eierselskap Alphabet.
Lytt til podcast: Energibransjens ukeslutt: Nesten all strøm i Norge er fornybar, men vi betaler mer i avgifter på strøm enn på tobakk, diesel og bensin
– Konkurransen er tøff, men vi her et godt tilbud. Norge er nå et bra sted å etablere firmaer som driver med avansert datateknologi, sier Statkraft-direktør Christian Rynning-Tønnesen til nyhetsbyrået.
Han sier selskapet jobber hardt for å få kontraktene signert, uten at han kan si når det vil skje.
ABB leverer hurtigladere for banebrytende, selvkjørende elbusser i Singapore, skriver selskapet i en pressemelding.
ABB viser igjen sin ledende rolle innen bærekraftige, globale transportløsninger i et nytt prosjekt sammen med Volvo Bussar, denne gang for Nanyang Technological University (NTU) i Singapore. ABB skal levere sin toppmoderne nyttekjøretøylader HVC 300P til prosjektet for to autonome, elektriske busser til øystaten i begynnelsen av 2019.
Med dette prosjektet tar ABB nok et skritt mot bærekraftig transport, bare dager etter at selskapet ble hovedsponsor for verdens første helelektriske, internasjonale FIA-motorsportserie, Formel E.
Hurtigladesystemet HVC 300P leverer 300 kilowatt (kW) likestrøm og vil lade batteriet på tre til seks minutter. Det er basert på OppCharge (Opportunity Charge), et åpent grensesnitt for likestrømslading av elbusser, som blant annet benyttes i Singapore og Stillehavsområet. Ved å benytte en såkalt pantograf montert ved endestasjonen kan elbussen lades uten å påvirke driften langs ruten.
Autonom erfaring
Systemet vil lade to helelektriske, tolv meters Volvo 7900 busser, og Volvo vil sammen med NTU bygge den autonome løsningen på bussleverandørens plattform. Dette er Volvos første selvkjørende leveranse til kollektivtransporten, som etterfølger suksesser med autonom teknologi innen gruver, steinbrudd og avfallshenting.
– Interessen for både selvkjørende og elektrisk drevne kjørtetøy øker raskt i byer over hele verden. Sammen med NTU (et av verdens ledende tekniske universitet), SMRT (Singapores ledende kollektivtransportselskap) og ABB har vi nå mulighet for å teste ulike løsninger under realistiske forhold i en storby med høye ambisjoner for kollektivtrafikken, sier Håken Agnevall, konsernsjef i Volvo Bussar.
En av de selvkjørende elbussene skal brukes ved Centre of Excellence for Testing and Research of Autonomous Vehicles (CETRAN), Singapores avanserte, nye testanlegg, hvor forskere vil teste nye funksjoner og studere hvordan bussen samspiller med andre veitrafikanter. Den andre elbussen skal benyttes i et bussdepot, i partnerskap med SMRT. Formålet med prosjektet er å gjøre det mulig for fremtidens selvkjørende elbusser å lade batteriene, kjøre til vaskeanlegg og parkere, helt autonomt.
Nanyang Technological University estimerer at elektriske kjøretøy kan utgjøre så mye som halvparten av Singapores motoriserte transport i 2050, og ABB er stolte over å bidra til å gjøre visjonen til virkelighet.
– ABB har lenge vært i forkant med utvikling av grønnere løsninger. Med dette prosjektet bekrefter vi vår intensjon om å utvikle den elektriske kjøretøyindustrien i Stillehavsområdet. Våre høykvalitetsladesystemer, kombinert med vår skybaserte plattform ABB Ability™, baner veien for at kjøretøy blir renere, mer effektive og mer kostnadseffektive enn noensinne, forteller Tarak Mehta, leder for divisjon Electrification Products i ABB.
Skytilkobling
ABB skal levere de to første HVC 300P hurtigladerne mot slutten av 2018, når samarbeidet mellom Volvo Bussar og NTU er i gang. De selvkjørende bussene skal leveres tidlig i 2019. Hittil har ABB solgt mer enn 6000 skytilkoblede likestrømshurtigladere for biler og nyttekjøretøy, hvorav nærmere ti prosent i Norge. ABB har også gått inn som hovedsponsor for Formel E, verdens første helelektriske, internasjonale FIA-motorsportserie, som en del av den kontinuerlige satsingen på bærekraftig transport.
I år betaler nordmenn 11,1 milliarder kroner i elavgift via strømregningen vår. Det er mer enn vi betaler i tobakksavgift og i veibruksavgift på bensin og diesel.
I denne episoden av energibransjens ukeslutt snakker redaktør Anders Lie Brenna og utviklingsdirektør Chul Christian Aamodt om elavgiften som vi må betale på den fornybare norske kraften.
Bransjen deltar også med synspunkter og kommentarer ved kommunikasjonsdirektør Thor Bjørn Omnes i Skagerak Energi og Fagsjef miljø og klima Ole Løfsnes fra Norsk Industri.
Klikk her for å lytte til podcasten.
Oljeprisen passerte torsdag 70-dollarsmerket og var dermed på sitt høyeste nivå siden høsten 2014.
Oljeprisen for råolje av nordsjøkvalitet havnet i løpet av torsdagen på 70,05 dollar per fat, noe som er det høyeste siden desember 2014 da oljeprisene begynte nedgangen.
Et fat amerikansk lettolje satte også ny rekord med 64,56 dollar fatet – også det det høyeste prisnivået siden desember 2014.
Prisen på nordsjøolje steg jevnt og trutt torsdag, og nådde ved 16-tiden norsk tid 69,88 dollar. Deretter falt prisen noe før den fikk en ny topp på 69,91 ved 17-tiden. Rett før klokken 17.30 steg prisen over symbolske 70 dollar fatet.
Årsaken til den stigende oljeprisen er at oljelagrene begynner å minke og at man går inn i en periode med kalde vintermåneder, noe som vil øke behovet for olje.
Rekordstor gassproduksjon er årsak til at produksjonen på norsk sokkel økte i fjor, tross nedgang i oljevolumet. Oljedirektoratet spår fortsatt økning i sju år.
Oljedirektør Bente Nyland legger tirsdag formiddag fram resultater av leting og produksjon i 2017 og investerings- og produksjonsprognoser for de neste fem årene.
– De høye produksjonsprognosene er godt nytt for alle som er opptatt av verdiskaping i Norge, sier Nyland.
Optimismen er så høy at det antydes at produksjonen kan nå rekordnivået fra 2004.
Ved årsskiftet var det 85 produserende felt på norsk sokkel, Fem av disse ble satt i produksjon i 2017. I tillegg ble det levert planer for utbygging og drift (PUD) for ti nye prosjekt, mens ni er under utbygging. Etter noen år med nedtur ser det ut til at det er klart for videre opptur, med en mer robust næring.
– Prosjektene som vedtas nå, har generelt god lønnsomhet og kan tåle en oljepris helt ned mot 30?40 dollar per fat, sier Nyland.
I 2018 forventer Oljedirektoratet at investeringene vil ligge rundt 122 milliarder kroner, om lag på samme nivå som i fjor. I 2019 forventes investeringene å stige til i underkant av 140 milliarder kroner.
40 år etter starten på det norske gasseventyret, ble det satt en klar rekord for norske gassleveranser til Europa i 2017.
I 2017 transporterte Gassco 117,4 milliarder standard kubikkmeter gass gjennom rørsystemet fra Norge til Europa. Det er en solid økning på 8 prosent fra 2016 og det klart høyeste volumet i de 40 årene med norsk gasseksport, skriver Gassco i en pressemelding.
– At norsk gasseksport til Europa setter en så klar rekord etter 40 år viser hvilken nøkkelrolle norsk gass spiller for Europas energiforsyning. Norsk gass dekker i dag rundt en fjerdedel av Europas gassforbruk og vil også i årene som kommer være en sikker energikilde for europeiske forbrukere, sier Frode Leversund, administrerende direktør i Gassco.
Gassco er operatør for den norske gassinfrastrukturen, inkludert rørledninger, prosessanlegg i Norge og mottaksterminaler i Tyskland, Belgia, Frankrike og Storbritannia.
– I Gassco er vi stolte over å drive dette systemet med høyeste mulig regularitet, slik at Europa sikres trygge og pålitelige leveranser. Vi har en effektiv og trimmet organisasjon som er klar til å levere i henhold til de forventningene som stilles til oss, sier Leversund.
I 2017 ble det oppnådd en gjennomsnittlig regularitet i Gassled på 99,48 prosent.
Økning også for våtgass
Leveransene av flytende våtgass (NGL) og kondensat fra prosessanleggene på Kårstø og Kollsnes var 10,2 millioner tonn i 2017, en økning fra 10,0 millioner i 2016.
Åpner utstilling
I dag, torsdag, vil administrerende direktør Frode Leversund åpne installasjonen «Nerver av stål» på Norsk Oljemuseum i Stavanger.
Installasjonen gir et innblikk i historien om den norske gassinfrastrukturen, som forsyner Europa med gass gjennom 8800 kilometer med rørledninger, hvorav de største har en diameter på 1,2 meter. Her kan publikum følge gassen i hver av rørledningene og selv prøve seg i et interaktivt kunnskapsspill.
Digitalisering er et mye omtalt tema i både kraft- og oljebransjen nå for tiden. Det er et omfattende emne, og en del av det er bruken av kunstig intelligens i form av maskinlæring.
enerWE tok en prat med selskapet AiaScience som har spesialisert seg på å jobbe med løsninger for dette for å høre litt om hva oljebransjen og kraftbransjen bør bruke maskinlæring til, samt hvordan maskinlæring vil påvirke bransjen.
De slår raskt fast at det ikke er et spørsmål om hvorvidt bransjen må ta maskinlæring i bruk eller om de kan la være.
– Kraftselskapene bør ta maskinlæring i bruk så fort som mulig, sier Odd Johan Svendsli, CEO i AiaScience til enerWE.
Han får umiddelbart støtte av sin teknologidirektør.
– Enten må kraftselskapene ta tak i dette, eller så går pengene til kraftmeglerne som tar maskinlæring i bruk, sier Atle Vesterkjær, CTO i AiaScience.
Maskinlæring er enkelt
Maskinlæring har gitt imponerende løsninger innen for eksempel førerløse biler, ansiktsgjenkjenning, automatisk oversettelse av språk og søketeknologi. Når man får presentert matematikken som ligger til grunn, ser det fort veldig komplisert ut. Mange ser derfor på maskinlæring som noe spesielt komplisert, omtrent som programvarebransjens svar på rakettforskning.
i AiaScience har de en annen tilnærming. De mener tvert imot at maskinlæring er noe som er enklere enn vanlig programmering.
– Jeg vil si at maskinlæring er en enkel løsning. Jeg synes det er mye vanskeligere å bestemme på forhånd hvordan jeg vil ha det i alle mulige tilfeller, sier Svendsli.
CTO Vesterkjær viser til at man med maskinlæring ikke trenger å programmere en løsning på hvert eneste problem som programvaren vil møte på, men at man i steden kan programmere den til å lære seg selv.
– Den justerer seg, og så blir det nærmere og nærmere det optimale over tid, sier Vesterkjær.
Kraftstyring
I kraftbransjen er det mange områder der maskinlæring har et stort potensiale for å gi gode resultater.
Et av områdene som AiaScience trekker frem er kraftstyring, det vil si det å holde orden på strømnettet og gjøre justeringer for å dekke behovet og gjøre nødvendige justeringer underveis. Her kan det dukke opp mange utfordringer. For eksempel kan vind- og solforhold gi store utslag på hvor mye kraft som produseres fra vind og sol, samt at vedlikehold og problemer i nettet kan kreve grep for at strømnettet ikke bryter sammen.
I USA har de tatt maskinlæring i bruk for å styre dette, med godt resultat.
– De er nærmere sammenbrudd. Der må de være mye mer forsiktig, sier Svendsli.
I Norge har vi et stabilt og velfungerende nett, og selv om det nå står foran store oppgraderingskostnader, så er det ikke like presset som deler av det amerikanske strømnettet. Det betyr ikke at det norske strømnettet ikke trenger en bedre styring.
– Du har de samme utfordringene i Norge, ihvertfall når du har enkelte nett nede for vedlikehold, sier Vesterkjær.
Vedlikehold av strømnettet
Maskinlæring egner seg også veldig godt til å effektivisere vedlikeholdet av strømnettet.
– Med maskinlæring kan du overvåke når ting fungerer som vanlig. Finne ut hvilke sammenhenger og årsaker som er vanskelig å finne bare med lommelykt, sier vesterkjær.
Så kan man bruke maskinlæring til å gå over alle variabler på deler for å se når de bør byttes ut eller vedlikeholdes. Dette kan baseres på statistikk for når det er sannsynlig at noe feiler, men det kan også gå dypere til verks ved å se etter tegn på at noe er i ferd med å gå galt.
– Maskinlæring er god på å finne gradvis reduksjon i ytelse som skjer så sakte at vanlige mennesker ikke ser det, sier Svendsli.
– Når endringene begynner å aksellerere vet du at du nærmer deg et punkt der en feil kan skje. Så kan du fikse det før det blir totalt sammenbrudd, sier Vesterkjær.
Det betyr ikke automatisk at man bør rykke ut og fikse det der og da.
– Kanskje du har backup så det er bedre å la det skje, og så fikse når du har tid eller det er lyst og dagtid, sier Vesterkjær.
Flyvende automatiserte kikkere
Maskinlæring blir brukt på droner som inspiserer linjespennene, men i et energiperspektiv er det kanskje mer interessant at maskinlæring også brukes til å studere bildene som dronene tar.
– Maskinlæring brukes til å analysere bildene for å se etter typiske feilsituasjoner, og så ta ut områder der maskinlæringen ikke kjenner igjen. 99,9 prosent av bildene vil være uinteressante, og med maskinlæring slipper man å se på de, sier Svendsli.
Energifleksible hjem
Maskinlæring vil også bli viktig for strømforbruket i vanlige private hjem. Hvorvidt det er dagens kraftselskaper eller nye aktører som vinner frem med sine løsninger og tilbud gjenstår å se, men potensialet er i hvert fall der.
Det er fullt mulig å bruke maskinlæring på alt som finnes i huset, og samtidig sette opp et svært avansert hjem der alt er på nett og digitalisert.
Når det gjelder strømsparing og tilpasning til eventuell fremtidig timesprising og den varslede effektprisingen, tror ikke AiaScience at batteriene er den store løsningen.
– Batteriteknologi er en dyr løsning. Det er bedre å utnytte energifleksibiliten som allerede er der, sier Svendsli.
De trekker frem varmtvannstanken som en god batteriløsning.
– Det har ikke noe å si om den varmes opp klokken 09:00 eller 15:00, sier Vesterkjær.
Det samme gjelder også elbilen. Den må ikke nødvendigvis lades med en gang man kommer hjem. Ofte kan den vente til natten.
– Lyspærer spiller ingen rolle for totalforbruket. Det samme gjelder TV-en. Det som koster energi er varmtvannstanken, elbillading og varme/klimastyring. Alle andre ting drukner egentlig i de tre, sier Svendsli.
Disse tre er alle fleksible energiforbrukere. Det har ikke så mye å si når det blir gjort, og det kan utnyttes. AiaScience ser for seg en energifleksibilitet som utnyttes på lokalt nivå.
– Energifleksibiliteten kan utnyttes på enkeltbolig, i et nabolag eller en bondegård. Jo større samling jo lettere blir det, sier Svendsli.
Så lenge det er en lokal energiproduksjon, typisk i form av et solcelleanlegg, vil det egne seg godt til dette.
Smarte hjem
Maskinlæringsalgoritmer kan også bidra til smarte hjem. Den kan for eksempel koble seg opp mot strømforbruket og så justere bruken når det passer best i forholdt til øvrig strømforbruk og de varierende strømprisene.
Mage hvitevarer kommer allerede med primitive mekanismer for dette i form av tidsinstillinger. Det er for eksempel mange oppvaskmaskiner som har muligheten for å utsette oppstart med et par timer, eller som kan settes til å starte på natten.
– Oppvaskmaskiner er jeg litt skeptisk til. Det å sette på vaskemaskin midt på dagen når du er langt hjemmefra. Det blir jo ikke anbefalt blant annet på grunn av brannfare og fare for vannlekkasje. Dessuten utgjør det så liten forskjell, sier Svendsli.
Svendsli er forøvrig litt skeptisk til hvor avansert smarte hus trenger å være.
– Jeg tror ikke man trenger intelligent styring på hele huset. Det er bare masse trøbbel å sette opp, og så blir man lei og går tilbake til brukeren, sier Svendsli.
Han anslår at det kanskje er 3-5 ting det er verdt å styre, og at mye av dagens løsninger bærer preg av teknologer som synes det er gøy å sysle med det uten at det nødvendigvis gir så store konkrete resultater.
– Jeg går fort lei av sånt, og så går jeg tilbake til det gamle. Det er gøy å programmere det, og sette det opp, sier Svendsli.
I mange tilfeller kunne mye vært løst med langt enklere løsninger. Det kan for eksempel være å justere oppvarmingen av varmtvannsberederen.
– Et tidsur kan i praksis håndtere dette for det er bare to peaker, sier Svendsli.
I en mer avansert form kan den kobles opp med maskinlæring.
– For elbiler kommer dette inn som standard etterhvert, og det finnes gode løsninger allerede, sier Svendsli.
Kan løse effektprisingsproblemet
Slik strømprisingen fungerer i dag vil det ikke gi stort utslag for strømforbruket eller strømregningen å ta i bruk maskinlæring i hjemmet, men det kan få større effekt når eller hvis effektprising blir en realitet.
– Maskinlæring vil fjerne effektprisingsproblemet, sier Svendsli.
Helt perfekt blir det nok ikke, og det kan for eksempel bli nødvendig å overstyre på dager som er overraskende kalde. I hvert fall frem til maskinlæringen har tatt til seg denne læringen.
Slik er det alltid med maskinlæring. Den baserer seg på historiske erfaringer, og det vil alltid kunne dukke opp nye unntak hvor et menneske har en bedre vurderingsevne.
– Du må alltid ha en stemme som kan overstyre, sier Vesterkjær.
– En maskinlæringsalgoritme må hele tiden oppdateres slik at den er fersk og tar hensyn til nye data, sier Svendsli.
Start med maskinlæring nå
På spørsmål fra enerWE om hvor kraftselskapene bør begynne med maskinlæring – hvis de ikke allerede er i gang, er det nettverksovervåkningen som trekkes frem som det første området.
– Jeg ville sett på det å overvåke nettet ditt. Se på modellene du kjører i dag der man bruker mange timer på beregninger. For eksempel der du beregner overføringskapasitet. Hvor mye skal man produsere når? Har man muligheten til å flytte kraften dit det trengs. Vil det lønne seg å vente en dag?, sier Svendsli.
Han trekker også frem at det er lurt med en tilnærming er man prøver å automatisere tingene som de som jobber med det ser hver dag.
Og på det obligatoriske spørsmålet om hvorvidt maskinlæring kommer og tar jobbene fra folk, er AiaScience litt oppgitte over spørsmålsstillingen.
– I dag ansetter fire av fem bedrifter som har tatt i bruk maskinlæring flere folk fordi de driver bedre og får bedre økonomi og kan utvide driften sin, sier Svendsli.
– Det samme kommer til å skje denne gangen. Det blir flere jobber og folk får det bedre, sier Vesterkjær.
Statoil bruker nesten 500 millioner kroner på å oppgradere anlegget på Mongstad, som skal ta imot olje fra Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.
Etter planen skal Sverdrup-oljen begynne å strømme inn til land i oktober neste år, og det skal den fortsette med i 50 år, melder NRK. Verdien vil være på 300–400 millioner kroner dagen, og det er bygget en 780 meter lang rørtunnel for å håndtere oljen.
– Dette har aldri vært gjort tidligere, sa prosjektleder for ilandføringen, Arne Ingvar Helland, da han viste mediene rundt på Mongstad. Gjennomslaget for tunnelen kom i romjulen og gjør at oljen kan føres i land uten å bruke skip og uten å rasere store landområder.
– Det er vanskelig å anslå det i tall, men vi snakker om besparelser i hundremillionersklassen, forteller prosjektleder Helland. Han sier kapasiteten ligger på 600.000 fat i døgnet når den nye ledningen blir tatt i bruk.