Gassledningen Vestprosess, som går mellom Kollsnes, Stureterminialen og Mongstad, ble stengt etter ulykken. Driften ble stengt på grunn av fare for at eksplosjon på fregatten ville skade røret direkte eller via Stureterminalen, melder NRK.
– Beslutningen var enkel å ta. Vi sender ikke hydrokarboner i retning av det som potensielt kan være en tennkilde, sier kommunikasjonsdirektør Randi Viksund i Gassco – et statlig selskap som har ansvar for transport av gass fra norsk sokkel.
NRK har beregnet at gassledningen ligger rundt 200 meter fra stedet hvor fregatten Helge Ingstad ligger nå.
– Røret er designet for å tåle høye trykk. Vi var aldri veldig bekymret, men vi valgte å stenge ned for å sette sikkerheten først, sier Viksund.
Også Equinor omtaler nedstengningen som er føre var-tiltak.
Tore Guldbrandsøy, analytiker hos Rystad Energy i Stavanger, sier utsiktene for norsk gasseksport til Europa er gode i årene fram mot 2040. Dette til tross for at den totale etterspørselen etter gass i Europa de neste 20 årene vil være på omtrent samme nivå som i dag.
– Hovedbildet vi ser er at totaletterspørselen av gass i Europa er flat framover. Selv om fornybar tar økende markedsandeler, vil fallende kullforbruk sikre god etterspørsel etter norsk gass. Videre er gassproduksjonen til importlandene i Europa fallende, hvor størst fall er i nederlandsk gasspropduksjon. Dette gjør at importbehovet fra Norge, Russland og LNG er økende, sier Gulbrandsøy til Aftenbladet.
Les også: OD er bekymret for at oljeselskapene ikke vil lete etter gass
Norge må derfor konkurrere med russisk gass og forsendelser av LNG på skip, i første rekke fra USA.
– Norge er godt rustet i konkurransen, men framover i tid er det LNG fra USA som over tid vil ha betydning for prisbildet, forklarer Gulbrandsøy.
Rekordsommer
Mellom mai og august eksporterte Gassco 36,8 milliarder standard kubikkmeter gass til Europa. Gassco har ansvar for den norske gassinfrastrukturen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Gassco har operatøransvaret for den norske gassinfrastrukturen. Selskapet prioriterer og tildeler kapasitet til gassprodusentene. I tillegg lager Gassco planer for mulige framtidige utbygginger av systemet.
Gassco eier imidlertid ikke infrastrukturen. Selve transportrørene eies av Gassled. Gassledd er eid av noen av de store oljeselskapene, samt en del finansielle eiere.
I 2017 transporterte Gassco på årsbasis 117,4 milliarder standard kubikkmeter gass gjennom rørsystemet fra Norge til Europa. Dette var den klart høyeste eksporten gjennom 40 år med norsk gasseksport.
Ifølge Gassco tilsvarer dette volumet ni ganger ganger energien i den årlige norske vannkraftproduksjonen.
Vanligvis er det mest gasseksport om vinteren, men i sommer lå gasseksporten til Europa på et normalt vinternivå. 2017 var et rekordår for eksport av norsk gass, og sommerens leveranser ligger enda høyere enn for samme periode i rekordåret i fjor.
Mer produksjon
– Grunnlaget for de høye leveransene er selvsagt at norsk gass er etterspurt i Europa som en trygg og pålitelig energikilde. Sokkelen har levert større volumer enn tidligere, og i tillegg har transportsystemet håndtert de økte volumene godt, sier Frode Leversund, administrerende direktør i Gassco, i en pressemelding.
Norge dekker i dag vel 25 prosent av Europas gassforbruk. I fjor lå inntektene som følge av gasseksporten på rundt 200 milliarder kroner, noe som utgjorde vel en fjerdedel av verdien av den norske vareeksporten.
Polarled åpner i løpet av året
Gassco forventer også at den første gassen kommer fra Polarled i løpet av året. Polarled-rørledningen går fra Aasta Hansteen-plattformen i Nordsjøen til Nyhamna utenfor Kristiansund.
– Med Polarled har vi en komplett gassmotorvei fra Norskehavet til Europa. Vi forventer stor interesse for denne regionen fra en rekke aktører og tror at dette vil legge grunnlaget for nye funn og mye aktivitet. Vår erfaring er at når infrastrukturen er på plass, vil letingen bli intensivert i nærliggende områder, sier Leversund.
Med åpningen av Polarled sier Tore Gulbrandsøy i Rystad Energy at eksporten av norsk gass til Europa vil styrkes ytterligere. Under ti prosent av gasstransporten fra norsk sokkel vil gå gjennom Polarled basert på nåværende funn. Troll-feltet er her den desidert største og bidrar med rundt 30 prosent av den norske gassproduksjonen.
Usikkert i Barentshavet
Likevel er ikke det norske transportsystemet for gass komplett. Transportmuligheter fra Barentshavet mangler.
– Det ville vært veldig bra om det ble funnet økonomi for transportledninger av gass fra Barentshavet som kunne koblet seg på transportinfrastrukturen for gass. Nå er det ikke plass til gass fra Barentshavet i Snøhvit-systemet hvis dette ikke utvides ytterligere. Med ledningsnett på plass fra Barentshavet, ville det også gjort det mer attraktivt å lete etter gass i Barentshavet, understreker Gulbrandsøy.
Les også en tidligere kommentar fra Klaus Mohn: Bånn gass i Barentshavet
I overgangen mellom februar og mars ble Norge og Europa rammet av en ekstrem kuldebølge forårsaket av kald luft fra Sibir.
Det fikk også konsekvenser på norsk sokkel.
Onsdag 28. februar klokken 23.00 ble Gjøa-plattformen 60 kilometer sørvest for Florø stengt som følge av frost i prosessanlegget. Det viser et varsel sendt fra operatør Neptune Energy til Petroleumstilsynet (Ptil).
Fakta
Gjøa
Olje- og gassfelt i Nordsjøen.
Startet produksjonen i november 2010
Ligger 60 kilometer sørvest for Florø.
Neptune er operatør, mens Shell, DEA, Petoro og Wintershall er partnere.
Koblet opp mot Vega-feltet, som er operert av Wintershall.
“Situasjonen ble da vurdert til at det ikke var forsvarlig å fortsette videre produksjon under gjeldende forhold, og det ble besluttet å gjennomføre en kontrollert nedstenging,” skriver selskapet i brevet.
Først halvannet døgn senere, fredag 2. mars klokken 13.00, startet produksjonen igjen.
Aldri skjedd før
Kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i Neptune Energy Norge, tidligere Engie Norge, er ordknapp om hvorfor situasjonen oppstod.
– Vi jobber nå med å finne årsakene til at enkelte komponenter i prosessanlegget frøs. Når dette er avklart, vil vi presentere funnene for Ptil. Før det ønsker vi ikke å kommentere saken ytterligere, sier Omdal til Sysla.
Engie selger oljevirksomheten
Hun bekrefter imidlertid at hendelsen er svært uvanlig.
– Gjøa har aldri tidligere blitt stengt som følge av kulde, sier Omdal om plattformen som ble satt i drift i november 2010.
– Skal tåle kulden
Også for Ptil er saken unik.
– Det er svært sjelden at en innretning stenger ned på grunn av kulde. I utgangspunktet skal systemene tåle de kuldegradene det er snakk om her, og vi er derfor i dialog med Neptune for å få mer informasjon, opplyser pressekontakt Eileen Brundtland.
Nå har Gjøa fått nye eiere
– Basert på det vi vet nå, mener vi operatøren håndterte situasjonen riktig ved å stenge produksjonen, legger hun til.
Gjøa-plattformen er bygget for å tåle ni minusgrader. Ifølge varselbrevet til Ptil var det minus seks grader den aktuelle dagen, men sterk vind gjorde at den effektive temperaturen var betydelig lavere.
– Kombinasjonen av vind og kulde skapte denne unormale situasjonen, sier Liv Jannie Omdal.
70 millioner
Hun ønsker ikke å kommentere hva stansen betyr økonomisk.
Feltene Gjøa og Vega, som er koblet opp mot Gjøa og dermed også ble rammet, har imidlertid en samlet produksjon på 17,6 millioner standardkubikkmeter gass og knapt 25.000 fat olje per døgn.
Prisen for et fat nordsjøolje lå de aktuelle dagene rundt 64 dollar, om lag 505 kroner. Gassprisen er ikke offentlig på samme måte, men en tommelfingerregel i bransjen er 2 kroner per standardkubikkmeter.
Sprekk i sveis førte til gasslekkasjen på Gjøa
Et overslag tilsier dermed at halvannet døgns produksjon tilsvarer om lag 70 millioner kroner.
Også andre deler av norsk petroleumsvirksomhet ble rammet av kulden tidligere i år. Aftenbladet har tidligere skrevet at kapasiteten på prosessanlegget Kollsnes utenfor Bergen ble redusert, noe som ga utfordringer for gasseksporten til Europa.
– Slikt er veldig uvanlig. Reduksjonen var imidlertid kortvarig og medførte ikke store konsekvenser. Anleggene Kårstø og Nyhamna ble ikke rammet, sier pressekontakt Lisbet Kallevik i Gassco, som er ansvarlig for gasstransporten fra norsk sokkel.
Statoil-plattformer ikke rammet
Statoil er operatør for Kollsnes-anlegget. Pressekontakt Morten Eek sier at kuldeperioden ikke ga ytterligere problemer for selskapets produksjon.
– Kulden førte ikke til begrensninger for våre installasjoner ute på sokkelen, forteller Eek.
Wintershall knytter Skarfjell til Gjøa
Han viser imidlertid til at produksjonen på plattformene henger sammen med kapasiteten på landanleggene. Derfor forbereder selskapet seg i slike situasjoner på at aktiviteten offshore kan påvirkes.
Ifølge Eek ga kulden likevel andre konsekvenser for arbeidet offshore.
– Det handler om hvilke arbeidsoppgaver som prioriteres. For eksempel kan utendørsarbeid som ikke er tidskritisk, bli utsatt. Det er vanlig prosedyre ved spesielt utfordrende værforhold.
Siden oppstarten i 2011 og 2012 har bergensbedriften, som har spesialisert seg på inspeksjonsløsninger til olje- og gassnæringen, gått med betydelig underskudd.
I sitt første år i drift endte Halfwave opp med et underskudd på hele 32,4 millioner (se oversikt nederst i artikkelen).
Siden den tid har inntektene gått opp, men resultatene har holdt seg godt under null. Likevel har eierne beholdt troen på selskapet.
Hva er det gründerne i Halfwave har gjort riktig?
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["sRfQJ"]={},window.datawrapper["sRfQJ"].embedDeltas={"100":382,"200":334,"300":334,"400":318,"500":318,"700":318,"800":318,"900":318,"1000":318},window.datawrapper["sRfQJ"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-sRfQJ"),window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.style.height=window.datawrapper["sRfQJ"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("sRfQJ"==b)window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Begynte ikke fra scratch
Utviklingen av inspeksjonsteknologien som Halfwave i dag eier, ble startet av Det norske veritas (DNV) i begynnelsen av 1990-årene.
Den opprinnelige målsettingen var å utvikle teknologi for å identifisere hvilke tanker som fortsatt inneholdt olje i skipsvraket Blucher i Drøbakksundet.
Våren 2012 ble Halfwave utfisjonert fra DNV og etablert som et eget AS. Eksterne investorer ble invitert inn og overtok styringen av selskapet, som i dag har 52 ansatte.
Einar Gamman i EV Private Equity.
Blant dem som så potensialet i den nye teknologien var investeringsselskapet Energy Ventures, nå EV Private Equity.
– Vi kom inn på eiersiden i siste del av 2012, og begynte å legge en plan for kommersialisering av produktet, sier styreleder Einar Gamman.
– Ekstra krevende
Det viste seg at det å tre inn i olje- og gassmarkedet ble langt dyrere og mer tidkrevende enn de først tenkte.
– Når du skal utvikle en teknologi som går rett i oljenæringens livsnerve, nemlig eksportinfrastruktur, er kravene til systemer, testing og kvalitetssikring skyhøye. Å støtte lovende teknologiselskap og få dem ut i markedet er vår profesjon, men i dette tilfellet har det vært ekstra krevende.
EV Private Equity og deres medaksjonærer endte opp med å bruke omtrent to år og 100 millioner kroner mer enn planlagt på å få produktet ut i markedet, og selskapet opp og stå. Totalt har de fire største aksjonærene brukt i overkant av 250 millioner på å utvikle selskapet, hvorav 50 fortsatt er på bok.
Dette kommer i tillegg til investeringen i selve teknologien, som DNV og Halfwave har brukt rundt 400 millioner kroner på, over ti år.
– Selv om det har vært vanskelig er Halfwave sin situasjon i dag et bevis på at det lønner seg å være tålmodig. Selskapet har nå posisjonert seg for en fantastisk vekst, med en solid ordrereserve, 50 millioner cash i banken og en vekst på 180 prosent fra 2016 til 2017.
Deler av Halfwave sitt inspeksjonsverktøy. I midten: daglig leder Paul Cooper. Foto: Halfwave AS.
Koker ned til én ting
Alt tyder på at selskapet vil vokse med mer enn 100 prosent også i 2018, og for første gang har Halfwave budsjettert med driftsoverskudd (resultat før skatt), ifølge Gamman.
– At vi har beholdt troen på selskapet i alle disse årene med underskudd koker ned til selve teknologien. Den er helt unik, og har et enormt potensiale.
– Når et megaprosjekt som Nord Stream 2 nå velger denne teknologien fremfor andre, gjør de ikke det på grunn av pris – de gjør det utelukkende på grunn av kvaliteten på de dataene som våre inspeksjonstjenester gir, sier styrelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Halfwave AS
Startet opp i 2011.
52 ansatte internasjonalt, hvorav 32 jobber i Norge.
Hovedkontor i Bergen. Holder også til i Oslo og Storbritannia. I løpet av 2018 skal de etablere kontor i Texas.
Utvikler teknologi for innvendig inspeksjon av transportrørledninger og utvendig inspeksjon av undervannssystemer.
Teknologien har fått navnet Akustisk Resonans Teknologi (ART), og utviklingen ble startet av Det norske veritas (DNV) i begynnelsen av 1990-årene.
Teknologien skulle i utgangspunktet identifisere hvilke tanker som fortsatt inneholdt olje i skipsvraket Blucher.
Utfisjonerte fra DNV våren 2012 og ble etablert som eget aksjeselskap.
I dag eier DNV kun én prosent av selskapet. De største eierne er EV Private Equity, Shell Technology Ventures og Chevron.
I desember 2017 fikk Halfwave kontrakt på gigantprosjektet Nord Stream 2. De skal levere fire inspeksjonsverktøy til gassrørene, som er ventet å stå ferdig i 2019.
For 2017 anslår selskapet en omsetning på litt over 60 millioner kroner, og minus 11 millioner i resultat før skatt (EBITDA).
2018 blir første år selskapet budsjetterer med overskudd.
Daglig leder: – Det har tatt tid
Daglig leder i Halfwave, Paul Cooper, påpeker viktigheten av fjorårets kontrakter.
– Vi fikk flere langsiktige kontrakter. Den siste kom i desember, og var på fire inspeksjonsverktøy til gassrørene i Nord Stream 2-prosjektet.
Nord Stream 2 er 1200 kilometer med offshore-rør som skal legges gjennom Østersjøen, og frakte gass fra Russland til Tyskland.
– Det har tatt tid å utvikle et nytt produkt i dette svært krevende markedet. Men kontraktene har vært med på å gi oss tillit fra eierne, og mulighet til å utvide og planlegge langsiktig. Det har betydd veldig mye, sier Cooper.
Den første store langtidsavtalen dro selskapet i land i 2014. Da fikk de en tiårs kontrakt på inspeksjon av statseide Gassco sine rørledninger.
I 2017 fikk Halfwave både en bit av Nord Stream 2-kaken og storkontrakt av Inpex Australia for inspeksjon av en 890 kilometer lang rørledning på havbunnen utenfor Australias vestkyst.
Samme år doblet de antall ansatte fra 17 til 34. I dag har Halfwave 52 ansatte og er i ferd med å etablere seg i USA.
– Alt dette er utrolig gledelig for et selskap som har gått i minus i alle år, sier Cooper.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
40 år etter starten på det norske gasseventyret, ble det satt en klar rekord for norske gassleveranser til Europa i 2017.
I 2017 transporterte Gassco 117,4 milliarder standard kubikkmeter gass gjennom rørsystemet fra Norge til Europa. Det er en solid økning på 8 prosent fra 2016 og det klart høyeste volumet i de 40 årene med norsk gasseksport, skriver Gassco i en pressemelding.
– At norsk gasseksport til Europa setter en så klar rekord etter 40 år viser hvilken nøkkelrolle norsk gass spiller for Europas energiforsyning. Norsk gass dekker i dag rundt en fjerdedel av Europas gassforbruk og vil også i årene som kommer være en sikker energikilde for europeiske forbrukere, sier Frode Leversund, administrerende direktør i Gassco.
Gassco er operatør for den norske gassinfrastrukturen, inkludert rørledninger, prosessanlegg i Norge og mottaksterminaler i Tyskland, Belgia, Frankrike og Storbritannia.
– I Gassco er vi stolte over å drive dette systemet med høyeste mulig regularitet, slik at Europa sikres trygge og pålitelige leveranser. Vi har en effektiv og trimmet organisasjon som er klar til å levere i henhold til de forventningene som stilles til oss, sier Leversund.
I 2017 ble det oppnådd en gjennomsnittlig regularitet i Gassled på 99,48 prosent.
Økning også for våtgass
Leveransene av flytende våtgass (NGL) og kondensat fra prosessanleggene på Kårstø og Kollsnes var 10,2 millioner tonn i 2017, en økning fra 10,0 millioner i 2016.
Åpner utstilling
I dag, torsdag, vil administrerende direktør Frode Leversund åpne installasjonen «Nerver av stål» på Norsk Oljemuseum i Stavanger.
Installasjonen gir et innblikk i historien om den norske gassinfrastrukturen, som forsyner Europa med gass gjennom 8800 kilometer med rørledninger, hvorav de største har en diameter på 1,2 meter. Her kan publikum følge gassen i hver av rørledningene og selv prøve seg i et interaktivt kunnskapsspill.
Petroleumstilsynet har gitt Gassco samtykke til større ombygginger på Kårstø-anlegget.
Innlegget Får gjennomføre større ombygginger på Kårstø dukket først opp på Petro.no.
Petroleumstilsynet har gitt Statoil varsel om pålegg etter funn av syv avvik fra regelverket under tilsyn med Heimdal.
Innlegget Syv regelverksbrudd for Heimdal – varsel om pålegg til Statoil dukket først opp på Petro.no.
Petroleumstilsynet har gitt pålegg til Gassco og Statoil etter tilsyn mot storulykkerisiko og elektriske anlegg på Kårstø.
Innlegget Pålegg til Gassco og Statoil dukket først opp på Petro.no.
På vegne av operatøren Gassco har Statoil i dag tildelt Aibel en større oppgraderingsjobb på Kårstø. Kontraktsverdien er på vel 200 millioner kroner, inkludert opsjonene. Dette melder Aibel i dag Kontrakten på Kårstø er viktig for oss og ble vunnet i hard konkurranse i et meget krevende modifikasjonsmarked. Jobben vil sysselsette cirka 100 personer på […]
Innlegget Aibel med 200 millioners kontrakt dukket først opp på Petro.no.
Dersom personell hadde vært i nærheten av lekkasjestedet ved en antennelse, kunne dette ha gitt alvorlige personskader og mulig dødsfall, ifølge Petroleumstilsynets granskingsrapport.
Innlegget Gransking av gasslekkasje på Kårstø avdekket flere regelverksbrudd dukket først opp på Petro.no.
