Kategoriarkiv: Enerwekat

Italia vil droppe kullkraft

Regjeringen i Italia vil slutte med kullkraft innen 2025 og i stedet satse hardere på fornybar energi. Statsminister Paolo Gentiloni presenterte fredag en plan å investere 175 milliarder euro i infrastruktur, fornybar energi og energieffektivisering. Summen tilsvarer over 1.600 milliarder kroner. Innen 2025 skal kull ikke lenger brukes til strømproduksjon i Italia. I dag utgjør kullkraft 15 prosent av strømproduksjonen, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Mesteparten av strømforbruket dekkes med gasskraft og ulike typer fornybare energikilder. Regjeringen understreker imidlertid at også regionale og lokale myndigheter må bidra hvis målet om å fase ut kullkraften skal nås. Italias nye energistrategi innebærer også konkrete mål om kutt i klimautslippene. De skal reduseres med 39 prosent innen 2030, og med 63 prosent innen 2050. Gentiloni la fram energiplanen i Roma samtidig som klimaforhandlere fra hele verden er samlet til en ny runde med klimaforhandlinger i Bonn i Tyskland. (©NTB)

For 5. gang samles alle som jobber med kommunikasjon i olje- og energibransjen

Kommentar av Chul Christian Aamodt, Utviklingsdirektør i enerWE AS. enerWE Communication Conference ble første gang arrangert i 2014. Etter dette har konferansen blitt et fast møtested for alle som jobber med kommunikasjon i olje og energibransjen. På konferansen møtes kommunikasjonsdirektører og kommunikasjonsrådgivere, byråledere og markedsdirektører, politikere og lobbyister. Felles for alle som deltar er ønsket om faglig påfyll, å dele erfaringer fra strategisk kommunikasjon og å bygge nettverk blant de som jobber med kommunikasjon i olje og energibransjen Vi har nå startet planleggingen av enerWE Communication Conference 2018. Valg av foredrag og foredragsholdere Det mangler ikke på tema som kan løftes frem på enerWE Communication Conference 2018. 50.000 oljejobber har forsvunnet. Morgendagens helter søker seg ikke lenger til petroleumsfag. På sikt er dette alvorlig. Hvordan jobber oljeselskapene med kommunikasjon og omdømmebygging for å gjenskape tilliten hos de unge? Det er bred enighet om at klimaendringene er menneskeskapte. Samtidig har verden behov for mer energi. Hvordan jobber miljøvernorganisasjonene og oljeselskapene med kommunikasjon for å bli hørt i debatten om verdens energibehov vs. klima? Kraftbransjen har utfordringer med å nå frem i offentligheten. Selv med fornybarhet som et ess i ermet taper bransjen samfunnsdebatten om alt fra skattlegging til utenlandskabler. Hvorfor er så mange tilhengere av det grønne skiftet, men så få tilhengere av kraftselskapenes behov for innovasjon og massive investeringer? Aktører som før kun jobbet med olje og gass satser nå også på fornybar energi. Hvordan etablere en troverdig kommunikasjonsstrategi på veien fra olje og gass til en bredere energimiks? Både olje – og energibransjen er eksponert for risiko for storulykker. Hvordan jobber kommunikasjonsavdelingene med krisekommunikasjon i en verden der falske nyheter spres på sosiale medier som ild i tørt gress? Hva kan oljebransjen lære av energibransjen? Hva kan energibransjen lære av oljebransjen? Programkomitéen skal bestemme konferanseprogrammet Programkomitéen består av: Elnar Remi Holmen, Statssekretær, Olje og energidepartementet Christine Sørvaag Sperre, Senior Communication  advisor, Corporate Communication, Statkraft Ine Mæland, Sjef for digital kommunikasjon, Statnett Aslak Øverås, Informasjonssjef i Energi Norge Mette-Lene Berger, Manager, Learning and Development, Statoil Hans Petter Rebo, Ass. Director oil & gas technology supplisers, Norsk Industri Hege Tunstad, Head of Communications, NTNU Energy Einar Fannemel, Communication Advisor, Norsk olje og gass Anne Steenstrup-Duch, Communication Director, Sintef Energy Research Chul Christian Aamodt, Utviklingsdirektør, enerWE Programkomiteen skal nå bestemme årets konferanseprogram. Send gjerne en e-post til arrangement@enerWE.no dersom du har forslag til relevante foredrag og foredragsholdere. Klikk her for å følge konferansen på Facebook I løpe av kort tid vil vi beslutte dato for konferansen. Dette vil offentliggjøres på konferansens nettside – ECC.media. Vi sees kanskje på enerWE Communication Conference? Ha en fortreffelig helg. Mvh. Chul Christian Aamodt Utviklingsdirektør, enerWE — Det opplyses om at enerWE har inntekter fra enerWE Communication Conference.

Beerenberg fikk vedlikeholdskontrakt med Statoil

Beerenberg forteller i en pressemelding at de har inngått syv års kontrakt for ISO og andre tilstøtende tjenester på Statoils anlegg på Tjeldbergodden. Avtalen trer i kraft 1. januar 2018. – Denne kontraktstildelingen har strategisk betydning for Beerenberg, i et område hvor selskapet er godt etablert. Vi ser videre dette som en anerkjennelse for at Beerenberg leverer kvalitet og service til betingelser som er konkurransedyktig i markedet, sier kommunikasjonssjef Ole Klemsdal i Beerenberg. I henhold til kontrakten vil Beerenberg være totalleverandør av ISO og andre tilstøtende tjenester på anlegget. Kontrakten vil innbefatte generelt vedlikeholdsarbeid, arbeid i forbindelse med revisjonsstanser og større planlagte vedlikeholdsprosjekter. Avtalen har en antatt verdi på ca. 20-40 millioner kroner per år.

Kraftig prisøkning på naturgass, mens strømprisen gikk ned

Gassprisen trakk produsentprisindeksen opp, mens strømprisen trakk den ned. Det viser de nye tallene fra SSB. – Når kvikksølvet kryper nedover, er det ikke uvanlig at energiprisene øker, og oktober 2017 var intet unntak. Norsk gass brukes som brensel på kontinentet, og eksportprisen på gass økte med over 15 prosent i oktober, skriver SSB. Også råolje og raffinerte petroleumsprodukter trakk indeksen opp, med prisøkninger på henholdsvis 4,8 og 6,4 prosent. – Ofte vil man se en tilsvarende økning i strømprisen når høstmørket faller på. I oktober avtok denne likevel med 5,6 prosent, skriver SSB. I det integrerte nordiske kraftsystemet vil strømprisene svinge parallelt med forbruket. I høst sammenfalt imidlertid den økte sesongbetingede etterspørselen med omfattende produksjon i Nord Pools virkeområde. Økt vindkraft- og kjernekraftproduksjon i Sverige og Danmark og fulle vannmagasiner innenlands holdt strømprisene nede tross økt forbruk. I Sør-Norge måtte vannkraftprodusenter slippe vannet forbi turbinene i flomperioder, noe som tidvis førte til priser ned mot 3 øre/kWh i landsdelen, skriver SSB.

Klimaforsker advarer om varmere og villere vær

Vi kan vente oss varmere vintre, mer regn og ekstremvær her til lands i årene fremover, ifølge klimaforsker ved Meteorologisk institutt. – Vi vil få en lengre høst og tidligere vår. Vintrene blir kortere, med mer uvær og nedbør i form av regn. Områder av landet, spesielt Vestlandet, vil ikke få snø, sier klimaforsker Ketil Isaksen, ifølge Klassekampen. Under Svalbard Science Conference på Fornebu denne uken orienterte han om hva vi kan vente oss framover. – Norge er allerede blitt 1 til 1,5 grader varmere. Økningen er sterkest i nord, fortsetter Isaksen, men peker også på positive konsekvenser. – Jordbruket merker allerede en lengre vekstsesong. Samtidig vil økt nedbør kunne føre til mer flom og skred og de problemer det medfører, sier klimaforskeren. Mye av klimaforskningen foregår på Svalbard. I løpet av 15 år har øygruppa blitt mellom seks og ti grader varmere. I 83 måneder på rad har gjennomsnittstemperaturen vært over normalen. Vannet i dette området er blitt varmere både siden Golfstrømmen presser opp varmere vann fra Atlanterhavet, og havisen reduseres i omfang. Det har også fått konsekvenser for fisken. Torsken trekker nordover mot kaldere vann, og arter som sild, lodde og makrell opptrer nå i fjordene på Svalbard. Samtidig har ikke Isfjorden, der Longyearbyen ligger, hatt is siden 2008. (©NTB)

177 kroner i bomringen i Oslo på verstingdager

Dieseltaksten i bomringen i rushtiden kan bli så høy som 177 kroner på dagene Oslo-lufta er som dårligst. De nye bompengetakstene blir ytterligere tredoblet når konsentrasjonen av helsefarlig NO2 i Oslo-lufta kommet over et visst nivå, opplyser NRK. Den tredoble taksten vil også gjelde for biler som knapt forurenser, noe Høyre er skeptiske til. Bensinbiler og ladbare hybrider må ut med 132 kroner for hver passering. De som kjører diesel må ut med 147 kroner utenom rushtiden. I rushtiden øker prisen til 162 og 177 kroner. – Bensinbiler slipper i praksis ikke ut NOx. Da bidrar de heller ikke til dårlig lokal luftkvalitet. Disse bilene bør derfor slippe unna de ekstra høye bomtakstene på dager med høy luftforurensing, sier Høyres gruppeleder i bystyret, Eirik Lae Solberg. Kun formaliteter gjenstår før Oslo og Akershus får mulighet til å innføre de nye takstnivåene. (©NTB)

Radioaktivt stoff kan stamme fra atomulykke i Russland eller Kasakhstan

Den franske atomsikkerhetsmyndigheten IRSN mistenker at det i september kan ha vært en atomulykke i Russland eller Kasakhstan, melder Reuters. Ifølge IRSN har det i de siste ukene blitt gjort funn av det radioaktive stoffet ruthenium på ulike steder i Europa. Stoffet skal ikke ha påvirket menneskers helse eller miljøet. Den finske strålingssikkerhetssentralen meldte i oktober at luftprøver som ble tatt i Helsingfors i begynnelsen av oktober, også viste små mengder av det radioaktive stoffet. (©NTB)

Statoil vil bygge CO2-fangstanlegg

Statoil har fått oppdraget med å undersøke hvor man kan etablere mottaksanlegg for CO2 i Norge. Torsdag ble det klart at valget falt på CCB på Kollsnes. – Valget av CCB Kollsnes er basert på en helhetsvurdering av blant annet sikkerhet, tekniske og kommersielle forhold, kostnader samt muligheten for utvidelser, sier prosjektdirektør Sverre Overå i Statoil. CCB Kollsnes er et prosessanlegg for gass som ligger på den sørlige delen av øya Ona i Øygarden kommune i Hordaland. På sikt vil norske myndigheter fange CO2 fra industrianlegg på Østlandet og transportere det med skip til et mottaksanlegg. Derfra skal gassen sendes i rør ut på havet og injiseres 1.000-2.000 meter under havbunnen. Fra Kollsnes er det ment at røret vil gå til Smeaheia, øst for Troll-feltet. Statoil ble i juni 2017 tildelt oppdraget med å gjennomføre konsept- og forprosjektstudier. En eventuell bygging av landanlegget og øvrige deler av fullskalaprosjektet, forutsetter at Stortinget fatter en positiv investeringsbeslutning, planlagt i 2019. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) gratulerer Kollsnes og Øygarden kommune, og sier det potensielt er snakk om store investeringer og mange arbeidsplasser. – Mulighetsstudien viser at vi snakker om investeringer i størrelsesorden 8–12 milliarder kroner, sier han til Bergens Tidende. (©NTB)

Antall ledige stillinger er på vei opp igjen i oljebransjen

Det har vært noen tøffe år og måneder for oljebransjen, og antall ledige stillinger har falt kraftig. Ifølge tall fra SSB var det på sitt høyeste i andre kvartal 2012. Da var det cirka 2500 ledige stillinger. Bunnen ble nådd i andre kvartal i fjor. Da var det kun 200 ledige stillinger innen det SSB kategoriserer som «Bergverksdrift og utvinning». Dette er næringskategorien som oljeaktiviteten dominerer. Så begynte det å gå gradvis oppover igjen, og i år har det vokst jevnt og trutt fra 400 ledige stillinger i årets første kvartal, til 500 i andre kvartal og nå 600 ledige stillinger i tredje kvartal. Antall ledige stillinger nådde en topp på 2500 før den var helt nede i 200 i andre kvartal i fjor. Nå beveger den seg sakte, men sikkert opp igjen. Dette betyr imidlertid ikke at markedet er friskmeldt ennå. Sett opp mot antallet som jobber, utgjør fortsatt de ledige stillingene kun 1,0 prosent av antallet jobber i næringen. Det er markant lavere enn gjennomsnittet for alle bransjer som ligger på 2,1 prosent Les også: Nå rekrutterer oljeselskapene Nav tror på bedring i arbeidsmarkedet frem til 2019

Slik skal kvotesystemet strammes opp

Etter mer enn to år med forhandlinger er det nå enighet om å slette et stort antall klimakvoter i EU. Klokka hadde passert 3.30 natt til torsdag da det til slutt ble tvitret om enighet fra forhandlingslokalene i Brussel. Der var EU-parlamentarikere, diplomater fra EUs medlemsland og representanter fra EU-kommisjonen samlet til et siste trepartsmøte for å meisle ut et forlik om hvordan ETS, EUs kvotesystem for bedrifter, skal fungere etter 2020. EU mener enigheten som nå er på plass, vil gjøre systemet betydelig strammere. – Europa viser nok en gang vei i kampen mot klimaendringer, sier EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete. Stort overskudd Et hovedproblem har vært hva EU skal gjøre med det enorme overskuddet av kvoter som flyter rundt i systemet. Kvotene begynte å hope seg opp i kjølvannet av finanskrisen, som førte til et brått fall i utslippene på grunn av nedleggelser og redusert aktivitet. I tillegg er billige kvoter fra utviklingsland blitt importert inn i systemet. Dette har ført til langt lavere kvotepriser enn det EU opprinnelig så for seg. I dag ligger kvoteprisen på rundt 7 euro. EU har allerede fått på plass en såkalt markedsstabiliserende reserve, det vil si en slags bankboks der overskuddskvoter kan gjemmes vekk. Denne skal nå brukes langt mer aktivt. Vil slette kvoter I tillegg er det enighet om å begynne å slette kvoter fra 2023. Det er usikkert hvor mange kvoter som kan bli slettet totalt, men eksperter mener summen kan stige til opp mot 3 milliarder kvoter innen 2030. Det vil i så fall tilsvare 56 ganger de samlede årlige utslippene av klimagasser fra Norge. Håpet er at slettingen skal gi kvoteprisen et kraftig dytt oppover. Miljøorganisasjoner mener på sin side at innstrammingene ikke vil være nok til å ta knekken på EUs kullindustri. Flere oppfordrer nå enkeltland til å ta grep nasjonalt i tillegg, for eksempel ved å slette egne kvoter eller innføre CO2-avgift på toppen av kvoteprisen. Norge er med Kvotesystemet regnes som EUs viktigste verktøy for å få ned utslippene av klimagasser i Europa. Det overordnede målet er å kutte klimautslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Norge er med i systemet og vil dermed bli omfattet av enigheten som nå er på plass. Kvotesystemet fungerer slik at den samlede mengden utslippskvoter som utstedes, reduseres år for år. Fram til 2020 kuttes kvotemengden med 1,74 prosent per år. Etter 2020 skal dette økes til 2,2 prosent per år. Enigheten må formelt godkjennes av medlemslandene og EU-parlamentet før den kan tre i kraft. Splittelse innad i EU Forhandlingene om kvotesystemet har splittet EU dypt. Tungt kullavhengige Polen har strittet spesielt kraftig imot, og det kan bli nødvendig å stemme ned et mindretall av medlemsland når enigheten nå formelt skal vedtas. Det er likevel ventet at den vil gå igjennom. For å sukre pillen er det lagt inn flere subsidieordninger i systemet, deriblant et moderniseringsfond og et innovasjonsfond. Et betydelig antall kvoter skal også tildeles gratis, og det legges opp til romslige ordninger for å hjelpe konkurranseutsatt industri. (©NTB)