TS Group AS forteller i en pressemelding at de har kjøpt 60 prosent av aksjene i Torqlite Europe AS.
– Oppkjøpet kommer som en følge av vår strategi om å bli en mer helhetlig tjenesteleverandør sier Daglig Leder i TS Group AS, Rolf Hegna.
Torqlite er en komplett leverandør av mekanisk, hydraulisk Torque og Tensioner momentverktøy fra Torqlite og Fastorq. Selskapet tilbyr spesialkompetanse, utstyr og tjenester innen boltetrekking.
– Selskapene har lenge samarbeidet om kursleveranser, og vi ser nå frem til å utvikle dette samarbeidet videre på flere områder, sier Hegna.
Det er svært viktig for oss å beholde kompetansen og kontaktene som er etablert i bedriften i dag.
– TS Group AS er veldig glad for at både Tom Kåre Gjerde og Bård Henning Myhren blir med videre, både på eiersiden og i den daglige driften, sier Hegna.
TS Group er et multidisiplin industri- og oljeserviceselskap med kontorer i Porsgrunn, Molde, Arendal og Herøya.
Energibransjen er en spennende bransje med store omveltninger og mye usikkerhet knyttet til hvor store de forskjellige energikildene blir i årene fremover.
Det lages prognoser og analyser, men det er ingen som med troverdighet kan slå fast at de har god kontroll på hvor raskt utviklingen går. Det gjelder spesielt solkraften, som vokser raskere enn mange hadde forestilt seg.
Likefullt er det lite statistikk å hente ut om hvor stor solkraften egentlig er i Norge. I SSBs månedlige statistikk for elektrisitetsproduksjon- og forbruk vises den ikke, og det kommer den heller ikke til å gjøre. Der vises kun tall for vannkraft, vindkraft og varmekraft.
– Vi publiserer dessverre ikke informasjon om hvor mye solkraft som produseres i Norge i elektrisitetsstatistikkene i dag, uttalte Thomas Aanensen i SSB til enerWE tidligere denne uken.
SSB har rett og slett ikke datagrunnlag for å kunne utarbeide statistikk for hvor mye solcelleanleggene bidrar med. De håpet imidlertid at de nye AMS-målerne ville kunne bidra med tall når det nye Elhub-prosjektet er oppe og går til høsten neste år.
Den datakilden må de nok se langt etter. I en Twitter-utveksling i går kom NVE på banen og slo fast overfor enerWE at de automatiske strømmålerne ikke vil kunne gi den informasjonen.
– AMS-måleren måler strøm inn og strøm ut på nettet. Må ha ekstra måler for å måle egenprodusert strøm som blir brukt bak måleren, skrev NVE på Twitter.
NVE gjorde det klart at AMS og Elhub ikke vil kunne registrere hvor mye lokal strøm solanleggene vil produsere.
Det betyr at det i praksis ikke blir mulig å samle inn informasjon om hvor mye strøm norske solcelleanlegg faktisk produserer. AMS og Elhub vil kun få vite hvor mye strøm solinstallasjonene leverer til nettet av sin overskuddsproduksjon. Dermed vil all strøm som produseres og brukes lokalt bli usynlig i elektrisitetsstatistikken.
Det vil med all sannsynlighet føre til at strømforbruket tilsynelatende går ned når man ser på statistikken, samtidig som solstrømmen vil få helt marginale tall i produksjonsstatistikken ettersom det kun er overskuddsproduksjonen som blir synlig.
Helt i blinde blir man likevel ikke. Det er fortsatt mulig å se på antall installasjoner og størrelsen på disse for å regne seg frem til hvor stor solstrømproduksjonen er. Man kan også gjøre stikkprøver og regne ut fra gjennomsnitts produksjon og forbruk. Disse tallene vil uansett ha en større grad av usikkerhet da det vil kunne være store variasjoner i hvor effektive forskjellige installasjoner faktisk er.
Når solenergiens bidrag ikke kan telles like godt som resten av strømnettet er det en utfordring for energimarkedet.
En god offisiell elektrisitetsstatistikk er viktig for mange aktører. For privatkunder vil det kunne si mye om hvor gode solenergiinstallasjonen kan forventes å være, for kraftselskapene sier den mye om hva slags investeringer og hvor stor produksjon de bør legge opp til, og for myndighetene vil tallene kunne påvirke hvilke strømkilder som får støtte eller avgifter – og hvor mye. Ettersom solkraft også er en spennende fornybar energikilde er det også problematisk at miljøorganisasjoner ikke får et nøyaktig tallgrunnlag å henvise til, samt til å bruke som underlag for sine argumenter.
– Solenergi kommer aldri til å bli den største energikilden i Norge, men den kommer etterhvert til å gi et bidrag som måles i TWh, uttalte Bjørn Thorud i MultiConsult til enerWE tidligere i år.
Han anslo da at solenergi nå utgjør langt under 1 prosent, men at den vokser kraftig og at den målt i installasjoner økte med hele 366 prosent i fjor. Det er nøyaktighetsgraden vi har å forholde oss til nå, og trolig også i tiden fremover.
Les også:
SSB må vente på Elhub for å kunne si noe om solkraften i Norge
58,2 prosent av strømmen kommer fortsatt fra fossil energi
Solkraft er den raskest voksende kraftkilden i verden
Disse strømprisene må sol-, vind- og vannkraft ha for å gå i pluss
Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Bensin- og dieselprisene svinger kraftig fra dag til dag og fra uke til uke, men den svinger også mye over tid. Hver måned legger SSB frem oppdaterte offisielle tall som viser månedens gjennomsnittspris for bensin og diesel, samt hvor mange millioner liter som selges.
De viser at gjennomsnittsprisene for bensin og diesel i september lå på henholdsvis 15,05 og 13,62 kroner literen. Det er en markant økning fra september i fjor. Da lå prisene på henholdsvis 13,47 og 11,57 kroner literen.
Noe av dette kan forklares med avgiftsøkningen 1. januar i år, men den dekker langt fra alt. Den skulle i utgangspunktet tilsi en prisøkning på 33,75 øre, men som de nye tallene viser har den økt med mye mer enn det.
Avgiftene til neste år stiger også noe, men de skal i utgangspunktet kun tilsvare forventet prisvekst på 1,6 prosent.
For bensin økes avgiftene til (dagens avgift i parantes):
Veibruksavgift: 5,27kr (5,19kr)
CO2-avgift: 1,06kr (1,04kr)
Det betyr at avgiftene utgjorde 61,1 prosent av bensinprisen i september.
For diesel økes avgiftene til:
Veibruksavgift: 3,86kr (3,80kr)
CO2-avgift: 1,06kr (1,04kr)
Tilsvarende utgjør avgiftene 55,6 prosent av dieselprisen.
I løpet av de siste 30 årene har prisene på bensin- og diesel steget kraftig, og det er lite som tyder på at det vil endre seg de nærmeste årene.
Bensin- og dieselprisene følger hverandre tett, og den går jevnt og raskt opp. Den røde linjen viser bensinprisen mens den grønne linjen viser dieselprisen.
Salget av bensin og diesel gikk ned i september i år, sammenlignet med samme måned i fjor.
Det ble solgt 91 millioner liter bensin, og 260 millioner liter diesel. Det er en nedgang på 5 millioner liter på begge.
Over tid har bensinsalget falt jevnt og trutt, mens dieselsalget har steget.
Bensin- og dieselsalget svinger mye i løpet av året, men den langsiktige trenden er klar. Dieselsalget øker mens bensinsalget synker.
Les også:
Slik blir de nye bensin- og dieselavgiftene
Nå har ikke Norge Europas høyeste bensinpris
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen
Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Anbefaler å fylle tanken på torsdager
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
SSB er Norges faglige uavhengige institusjon som har ansvaret for å samle inn, produsere og publisere offisiell statistikk innenfor en rekke områder. Et av de områdene er statistikk for elektrisiteten, og under der sorterer blant annet elektrisitetsproduksjonen og – forbruket.
enerWE rapporterer regelmessig disse tallene da de sier en del om utviklingen i det norske kraftmarkedet. Samtidig mangler det en vesentlig strømkilde som vi skriver mye om, nemlig solkraften. Vi vet at den ikke utgjør så mye i dag, men at den vokser kraftig.
Solkraft er også en energikilde som fungerer litt anerledes enn produksjonen vi får fra kraftverk som vind- og vannkraft. I og med at denne strømmen produseres lokalt på hustakene til private boligeiere og på næringsbygg, har den et fortrinn som kommer i tillegg til selve kraftproduksjonen ettersom den kan være med på å redusere investeringsbehovet i selve strømnettet.
– Vi publiserer dessverre ikke informasjon om hvor mye solkraft som produseres i Norge i elektrisitetsstatistikkene i dag, sier Thomas Aanensen i SSB til enerWE.
Han kan heller ikke love at solkraften vil bli inkludert i den offisielle statistikken med det første.
– Hvorvidt solkraft skal inkluderes i den offisielle statistikken i fremtiden vil avhenge av omfanget av denne typen kraftproduksjon og hvilke kilder vi har til å innhente denne typen data av nødvendig kvalitet. Dette er noe vi vurderer løpende, sier Aanensen.
SSB er avhengig av godt datagrunnlag for å kunne levere god statistikk, og slik situasjonen er nå har de ikke tilgang til data som gir godt nok grunnlag til å utarbeide offisielle tall for hvor mye solkraften bidrar med. Det kan endre seg når Elhub-prosjektet er oppe og går.
– Når datahuben for måledata for strøm i Norge er på plass, vil det være en viktig kilde for elektrisitetsstatistikkene i SSB. Vi håper at den kan være et grunnlag for å publisere informasjon om produksjonen av solkraft i Norge i fremtiden, sier Aanensen.
Elhub-prosjektet går ut på å lage en nasjonal datahub der alle måledata for strøm i Norge samles inn. Det gjøres ved at alle automatiske strømmålere (AMS) vil sende informasjon til sitt lokale nettselskap, som så videreformidler dette automatisk til elhub.no innen 07:00 hver dag. Elhub-prosjektet er imidlertid forsinket til høsten 2018.
Vi må derfor vente og smøre oss med tålmodighet en stund til før vi kan få regelmessig oppdaterte offiselle tall om hvordan det går med solkraftutviklingen i Norge.
SSB kan heller ikke gi noen estimater om solkraften basert på andre tall.
– Vi har dessverre ikke noen estimat på hvor mye solkraften utgjør per i dag eller hvordan produksjonen av solkraft vil utvikle seg, sier Aanensen.
Les også:
Utsetter Elhub-lansering til høsten 2018
Solkraft er den raskest voksende kraftkilden i verden
– Solenergi har svært få likheter med olje, gass og offshore vind
Statoil går inn i sitt første solprosjekt
– For de fleste huseiere er det ikke aktuelt med en vindmølle i hagen
– Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning
Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt?
– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Denne svømmehallen varmes med solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Utviklingsdirektør i enerWE AS.
Sommeren 2013 sa jeg opp en trygg og godt betalt jobb for å starte enerWE – Energibransjens digitale kanal.
Les også: Solgte OL-myntene til bestefar for å få det til å gå rundt
Jeg drømte om å skape arbeidsplasser
Jeg hadde jobbet med salg- og markedsføring i oljebransjen siden 2001, og jeg hadde lenge sett behov for en bransjekanal der jeg kunne kommunisere et kommersielt budskap til beslutningstakere.
Samtidig har jeg alltid drømt om å bidra med å skape arbeidsplasser og skatteinntekter til AS Norge. Jeg bestemte meg derfor for å løfte frem et nytt bransjemagasin på nett. Bransjemagasinet skulle finansiere journalistikk gjennom innholdsmarkedsføring og stillingannonser.
Læringskurven ble bratt
Første arbeidsdag som gründer i enerWE var den 1. januar 2014. Etter dette har oljeprisen halvert seg og mer enn 50.000 oljejobber har forsvunnet. Læringskurven ble bratt.
Vi gjorde noen forsøkt, men det var rett og slett umulig å bygge opp satsningen på stillingsannonser. Logikken var enkel. Bedriftene rekrutterte ikke. De permitterte.
Nå rekrutterer oljeselskapene
Våren 2017 skjedde det noe.
Vi fikk telefoner og e-poster fra bedrifter som ønsket å plassere stillingsannonser på enerWE.no. Vi begynte å ane en ny optimisme i bransjen. Flere og flere selskaper i oljebransjen har nå begynt å rekruttere.
Klikk her for å bli med i facebook-gruppen for ledige stillinger i olje- og energibransjen
I skrivende stund har vi ute mange stillingsannonser for ulike oljeselskaper. Vi har blant annet 17 ledige stillinger i Statoil for nyutdannede (graduates), vi har ute stillingsannonse for oljeselskapet DEA og for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Denne uka legger vi også ut 8 nye ledige stillinger i oljeselskapet Lundin.
Et generasjonsskifte i oljebransjen
Forskningsinstitusjonen IRIS anslår 2,3% årlig naturlig avgang for all petroleumsrelatert virksomhet. Anslaget er basert på aldersfordeling for ansatte innen oljeselskap, oljeservice, rørtransport, baser og verftsindustri 2014 (SSB 2015). Vi ser at andelen ansatte med alder 50-62 og 63-74 er langt høyere i 2014 enn i 2003.
Det betyr at andelen ansatte som går ut av bransjen pga. alder er større nå enn tidligere. På sikt trenger bransjen påfyll av yngre krefter.
Aldersfordeling i oljebransjen. Kilde: IRIS
Iris anslår nyrekruttering i bransjen til 22.000 personer i perioden 2019 til 2020.
Oljekrisen rammet hardt. Jeg tror ikke oljebransjen kommer tilbake til det nivået den var på i 2013.
Men det faktum at stillingsannonser nå har blitt en viktig inntektskilde for å finansiere vår journalistikk kan ikke tolkes som noe annet enn positivt.
Jeg ønsker de nye jobbene i oljebransjen hjertelig velkommen!
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Utviklingsdirektør i enerWE AS.