Kategoriarkiv: Enerwekat

– Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring

Energi Norge mener regjeringen går tilbake på sin egen energimelding når de velger å øke særskatten på vannkraft i statsbudsjettet. I regjeringens forslag til statsbudsjett økes særskatten på vannkraft. Siden 2013 har grunnrenteskatten økt fra 30 til 35,7 prosent. Energi Norge viser til at både i energimeldingen fra 2016 og i regjeringens egne vedtatte partiprogrammer er vannkraft stadfestet som ryggraden i det norske kraftsystemet. – I stedet for å revitalisere selve motoren i Norges grønne skifte – den store, regulerbare vannkraften – velger regjeringen å svekke fornybarnæringens konkurranseevne med nok en skatteskjerpelse, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. Ulseth viser til at særskatten kommer på toppen av normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift. Dette gjør at vannkraft i praksis vil bli skattlagt hardere enn noen annen næring i Norge, skriver organisasjonen på sine hjemmesider. – Dette er ikke et budsjett for grønn omstilling, sier Ulseth. (©NTB)

Greenpeace aksjonerte med fyrverkeri på fransk atomkraftverk

Greenpeace-aktivister brøt seg torsdag inn i et atomkraftverk nordøst i Frankrike, der de tente på fyrverkeri for å vise hvor sårbart anlegget er for angrep. Om lag 15 aktivister brøt seg tidlig om morgenen inn i anlegget i Cattenom, like ved grensen til Luxembourg, opplyser Roger Spautz i Greenpeace Luxembourg. Fyrverkeriet ble avfyrt like ved et basseng med brukte brenselsstaver, som er svært radioaktive. – Disse anleggene er sårbare, skriver Greenpeace på Twitter, der gruppa også har lagt ut en video av stuntet. Ifølge Spautz skal aksjonen bidra til å skape oppmerksomhet om at de brukte brenselsstavene ikke er beskyttet slik bygningene med atomreaktorer er. Ifølge det statlige kraftselskapet EDF, som driver anlegget, ble aktivistene pågrepet før de nådde fram til området der den kjernefysiske virksomheten foregår. Selskapet melder også at anleggets sikkerhet aldri var truet. Tirsdag denne uken kom Greenpeace med en rapport om manglende sikkerhet ved franske og belgiske atomkraftverk. Brenselsstaver som ikke lenger er i bruk ved atomkraftverk, inneholder ifølge gruppa flere hundre tonn radioaktivt brensel, men de er ikke beskyttet av samme type bygninger som reaktorene. Rapporten er skrevet av sju eksperter fra Frankrike, Tyskland, Storbritannia og USA. De har også utarbeidet en rekke scenarioer for ulike typer angrep som kan ramme anleggene. (©NTB)

Kulldriften i Svea og Lunckefjell på Svalbard avvikles

Store Norske ønsket tilskudd for videre kulldrift i Svea og Lunckefjell på Svalbard, men i statsbudsjettet får de tilskudd til å avvikle driften i stedet. I Longyearbyen og Svea ventet mange spent på regjeringens forslag til statsbudsjett etter at Store Norske hadde bedt om penger til å videreføre kulldriften på Svalbard. Nå får Store Norske 141 millioner kroner til å avvikle kulldriften i Svea og Lunckefjell, samt rydde opp i gruvene. – Etter en samlet vurdering har regjeringen kommet fram til at avvikling og opprydding av kullvirksomheten i Svea og Lunckefjell er den riktige løsningen, sier Monica Mæland (H). Produksjonen i Svea og Lunckefjell er blitt rammet av fallende kullpriser, og styret i Store Norske la fram et ultimatum til regjeringen foran statsbudsjettet 2018: Gå inn med penger til å videreføre driften, eller legg den ned for godt. Ultimatumet feilet. – Markedsutsiktene for kull er fortsatt krevende. Det er ikke mulig å starte driften igjen uten å tilføre svært mye penger fra staten, med stor risiko for tap, sier Mæland. (©NTB)

– Nå er inntektene fra bilavgiftene 10 milliarder kroner lavere enn de var i 2013

Regjeringens to foretrukne samarbeidspartier Venstre og KrF angriper forslaget om å innføre en engangsavgift for tyngre elbiler. Fra Ap er tonen mer forsonlig. – Vi har tidligere bedt om en gjennomgang av hele avgiftssystemet. Vi skal bidra til teknologiutvikling, samtidig som vi ikke oversubsidierer svært dyre biler. Vi må finne en balansegang og har altså ikke konkludert, sier Aps Trond Giske til NTB. Venstres finanspolitiske talsperson Terje Breivik vil på sin side kjempe for å beholde avgiftsfritaket i de kommende budsjettforhandlingene med regjeringspartiene. – Forslaget virker ikke godt gjennomtenkt. Det kan gjøre det svært vanskelig å nå målet om at det kun skal selges nullutslippsbiler i 2025, sier Breivik. Løftebrudd KrFs Kjell Ingolf Ropstad mener forslaget fra regjeringen bryter med avtalen om bilavgifter som regjeringen og samarbeidspartiene inngikk i mai 2015. Også Venstre viser til avtalen, der det heter at fritaket for engangsavgift for nullutslippsbiler skal forlenges til 2020. Misnøyen fra sentrumspartiene var trolig til å forutse for regjeringen, men statsminister Erna Solberg (H) avviser at avgiftsøkningen er lagt inn i budsjettet som et forhandlingskort. Tvert imot bunner grepet i en reell bekymring fra statsministerens side. – Nå er inntektene fra bilavgiftene 10 milliarder kroner lavere enn de var i 2013. Det er en ikke-planlagt skattelettelse. Men vi ser at folk agerer sånn at de kjøper bilene med lavest avgifter. Så er det jo fortsatt veldig lønnsomt å kjøpe Tesla, kontra en annen luksusbil i samme klasse. Og den nye billig-Teslaen kommer jo til å være uten denne avgiften, sier Solberg. – Det er kun de aller tyngste og dyreste elbilene som nå må betale engangsavgift. For de aller fleste som skal kjøpe seg lavutslippsbil, så vil de gunstige avgiftsfordelene fortsette å være der, tilføyer finansminister Siv Jensen (Frp). Kritikk fra bransjen I statsbudsjettet foreslår regjeringen å innføre en engangsavgift for elbiler som skal beregnes ut ifra bilens vekt. Ifølge Aftenposten kan tunge elbiler, i hovedsak Tesla-modeller, bli opptil 70.000 kroner dyrere ved dette grepet. I tillegg blir det dyrere å ha elbil som firmabil, ved at den halve skattesatsen fjernes. Generalsekretær i Norsk elbilforening, Christina Bu, er oppgitt. – Nå står nordmenn i kø for å kjøpe større familiebiler med rekkevidde og plass til bikkja og ungene. At regjeringen gjør endringer nå, skaper stor usikkerhet. Vi risikerer kollaps i elbilmarkedet selv med tilsynelatende små endringer, sier hun til NTB. – At nullutslippsbiler på et tidspunkt ville få en eller annen form for avgift er åpenbart. Men det må skje etter en plan og ikke bare komme fallende ned fra himmelen, sier administrerende direktør Stig Morten Nilsen i Norges Bilbransjeforbund. Også fra miljøorganisasjonene kommer det kritikk mot regjeringens foreslåtte endringer, ikke minst når avgiften på fossilt drivstoff ikke økes utover prisjustering. (©NTB) Les også: 2004 nye Teslaer på én måned 120.000 norske elbiler I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus

Dette er olje- og gassprisene regjeringen forventer i årene fremover

I Nasjonalbudsjettet som Regjeringen la frem i dag som en del av statsbudsjettet, kan vi se hvilke prisforventninger som ligger til grunn for budsjettet. Der ser vi blant annet at regjeringen jekker ned oljeprisforventningen. – Oljeprisen har nesten doblet seg siden starten av 2016. Hittil i år har oljeprisen i gjennomsnitt  vært 53 USD per fat. Det er gjennomsnittlig oljepris siden 1970, målt i faste priser, skriver Regjeringen i Nasjonalbudsjettet. Det er veldig vanskelig å spå om fremtidig oljepris, og selv om den neppe vil ligge stabilt har regjeringen lagt til grunn at gjennomsnittsprisen vil ligge omtrent på samme nivå som nå. – Utviklingen i oljeprisen er usikker. I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at oljeprisen vil holde seg rundt dagens nivå de nærmeste årene, skriver Regjeringen i Nasjonalbudsjettet. Omregnet til Norske kroner legger regjeringen nå til grunn at gjennomsnittsprisen i år ender på 438 kroner. Det er mer enn de 425 kronene per fat som regjeringen la til grunn i det opprinnelige statsbudsjettet for 2017, men lavere enn det reviderte statsbudsjettet der det lå en forventning om en pris på 444 kroner fatet. Oljeprisen ligger nå over det regjeringen legger til grunn. Den lilla streken viser oppdaterte forventninger, mens de blå og den grønne viser forventningene for inneværende år i henholdsvis det opprinnelige og det reviderte statsbudsjettet for 2017. I skrivende stund ligger oljeprisen på 444,54 norske kroner per fat, og regjeringen legger således til grunn en pris som er noe lavere enn det den faktisk er. Det kan gi budsjettet en kjærkommen liten ekstra inntekt hvis prisen holder seg over forventningene som ligger til grunn. – En enkel virkningsberegning tilsier at en økning i oljeprisen i 2018 på 10 kroner, gir en økning på 4,3 milliarder kroner i statens netto kontantstrøm, skriver Regjeringen i Nasjonalbudsjettet. Regjeringen forutsetter at oljeprisen vil ligge på 438 kroner fatet i år og til neste år, for så å ligge på 441 kroner i 2019. Deretter tror de at den vil øke til 522 kroner fatet innen 2025. I nasjonalbudsjettet forventes det at det i år hentes ut litt mer naturgass enn råolje, kondensat og NGL, og at det deretter blir utvinnet mest naturgass. Prisen på gass er ikke like lett å få en oversikt over, men regjeringen tror den vil falle noe fra i år til neste år, for så å stige igjen. – For norsk gasseksport er det beregningsteknisk lagt til grunn at den gjennomsnittlige prisen vil gå ned fra rundt 1,85 kroner per Sm3 i 2017 til 1,62 kroner i 2018. Fra og med 2019 legges det til grunn en gasspris på 1,89 kroner per Sm3, skriver Regjeringen i Nasjonalregnskapet. Les også: Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet

Miljøbevegelsen gir regjeringen stryk på klima

Total ansvarsfraskrivelse, bortkastet, grått. Det er noen av ordene miljøbevegelsen bruker om statsbudsjettet for 2018. – Igjen ser vi til vår skuffelse at statsbudsjettet er nok et grått budsjett som på ingen måte tar Norge gjennom det grønne skiftet som Erna Solberg snakker så varmt om, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. Han mener budsjettet er bortkastet og vitner om en regjering som ikke tar klimaendringene på alvor. Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg beskylder statsminister Erna Solberg for «total ansvarsfraskrivelse». – I dag hadde regjeringen sjansen til å vise seg tilliten verdig og levere et budsjett med en tydelig grønn profil som virkelig kutter klimagassutslipp og tar vare på den verdifulle naturen vår. Et slikt budsjett har vi ikke fått i dag, sier Lundberg. – Regjeringen abdiserer på klima- og miljøfeltet, sier hun. Ber Stortinget ta grep Klima- og miljødepartementet melder selv at statsbudsjettet inneholder 1,3 milliarder kroner i økte bevilgninger til klima og miljø. Marius Holm i miljøstiftelsen Zero tror ikke det vil holde når statsbudsjettet nå skal videre til forhandlinger i Stortinget. – Forhandlingene må reversere usikkerheten som er skapt om elbilfordelene, trygge fortsatt satsing på fullskala karbonfangst og -lagring og gi en mer offensiv satsing på utvikling av klimateknologi som gir grønn konkurransekraft, inkludert Enova, sier Holm. – Et fortsatt borgerlig samarbeid er avhengig av en mer offensiv klimapolitikk enn det regjeringen her har lagt fram, sier han. Mener naturen taper Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF mener klima og naturvern er budsjettets to store tapere. – Dette statsbudsjettet leverer ikke løsningene som Norge trenger for det klimaskiftet vi må gjennomføre. Dersom alle land kutter klimautslipp i samme tempo som oss, vil resultatet bli en global oppvarming ute av kontroll med katastrofale konsekvenser for mennesker, dyr og natur, sier Lomelde. – Regjeringen ser bare kostnader og ikke mulighetene ved å redde klima og natur, sier hun. Også WWF henvender seg nå til opposisjonen med en bønn om å gripe inn slik at klima- og miljøprofilen strammes opp. (©NTB)

Stort budsjettkutt for CO2-rensing

Høyre og Frp kutter kraftig i pengehjelpen til CO2-rensing i statsbudsjettet for 2018. Det uroer både industriaktører og miljøvernere. I forslaget til statsbudsjett setter regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO2. Men bare 20 millioner av dette skal gå til arbeidet med å utvikle fullskala anlegg for CO2-rensing ved norske industribedrifter. I statsbudsjettet for 2017 var denne posten på hele 360 millioner kroner. – Vi opplever at dette i realiteten betyr at prosjektene legges på is. Det er en stor skuffelse, sier Frode Alfheim, leder i Industri Energi. I statsbudsjettet kommer det fram at hele prosjektet skal opp til ny vurdering til våren. Marius Holm i miljøstiftelsen Zero mener det er uheldig med den usikkerheten som nå skapes. – Derfor må Stortinget gripe inn og skape forutsigbarhet for de industrielle aktørene som har investert tid og penger i dette, sier Holm. Tre prosjekter er de siste årene blitt utredet for CO2-fangst. De tre er Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Det jobbes også med planer for lagring av CO2-en som fanges. Her pågår utredningen fortsatt. (©NTB)

Slik blir de nye bensin- og dieselavgiftene

I det foreslåtte statsbudsjettet økes de såkalte særavgiftene kun for å reflektere den forventede prisveksten. Det betyr at de settes opp med 1,6 prosent, avrundet til nærmeste øre. For bensin og diesel er det snakk om tre avgifter: Veibruksavgift CO2-avgift Merverdiavgift Sistnevnte følger standardsatsen på 25 prosent, mens veibruksavgiften  og CO2-avgiften regnes ut pr. liter. For bensin økes de nå til (dagens avgift i parantes): Veibruksavgift: 5,27kr (5,19kr) CO2-avgift: 1,06kr (1,04kr) For diesel økes avgiftene til Veibruksavgift: 3,80kr (3,86kr) CO2-avgift: 1,06kr (1,04kr) Med tanke på hvor mye bensin- og dieselprisene svinger fra dag til dag kan man kanskje legge til grunn at den marginale avgiftsøkningen vil gi lite utslag for drivstoffprisene som forbrukerne må betale. Endringene er uansett markant mindre enn avgiftsøkningene som ble iverksatt 1. januar i år. Bensin- og dieselprisene gjorde imidlertid et markant høyere hopp enn avgiftsendringene skulle tilsi fra nyttårsaften i fjor til 1. januar i år. Faktisk økte den hele 2,5 ganger så mye som avgiftsendringene. Som følge av de store prissvingningene utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av prisen man betaler ved pumpen. Les også: Nå har ikke Norge Europas høyeste bensinpris Norge har verdens nest høyeste bensinpris Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen Anbefaler å fylle tanken på torsdager Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget

Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt

Regjeringen går inn for å fjerne eiendomsskatt på maskiner og tilbehør i løpet av fem år. Endringen innebærer at produksjonsutstyr og -installasjoner ikke lenger skal regnes med i grunnlaget for å beregne eiendomsskatt. Kategorien verk og bruk fjernes. Formålet er at skattleggingen skal bli mer i tråd med skattelette på andre næringseiendommer. For å lette overgangen foreslår regjeringen en overgangsordning på fem år. Reglene skal trå i kraft fra 2019, med overgangsordning til 2023. Vannkraft- og vindkraftanlegg omfattes ikke, og heller ikke petroleumsanlegg, som ligger under egne særskatteregler. (©NTB)

Klimakvotene fortsetter å hope seg opp

Norge har ennå ikke kommet i gang med salg av klimakvoter på EUs kvotebørs. Det gjør at milliardinntekter må settes på vent. I statsbudsjettet for 2018 kommer det fram at Norge og EU ennå ikke er kommet i mål med de langdryge forhandlingene om hvilke regler som skal gjelde når Norge skal auksjonere bort sin kvoteandel. Norge skal etter planen selge klimakvotene på EEX-børsen i Leipzig. Men diskusjonene med EU har vært mye vanskeligere enn ventet, og Klima- og miljødepartementet tør derfor ikke å budsjettere med inntekter fra kvotesalg i 2018. Det betyr at nok en årsdose med kvoter må holdes igjen. Kvotene har hopet seg opp siden 2013, og til sammen har Norge nå 41,4 millioner kvoter i potten. Med dagens kvotepris vil det gi staten inntekter på omtrent 2,7 milliarder kroner. (©NTB)