Kronikk av Paul Chaffey, Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for Høyre.  Hvilke næringer er størst i Norge? Jeg synes det er et ganske spennende tema. Dels fordi ulike bransjer ofte mener de bør ha innflytelse basert på hvor store de mener de er, og det noen ganger kan være litt ulike oppfatninger om hvor store ulike næringer er. Men først og fremst fordi vi lever i en tid der arbeidslivet er i endring, og da kan det være viktig å følge med på hvordan ulike deler av næringslivet utvikler seg over tid. Jeg har blogget om dette temaet et par ganger før, både i 2015 og 2016, men nå som vi ser ut vil å ha kommet oss igjennom en kraftig nedtur i deler av næringslivet, og ser lysere på fremtiden igjen, kan det være greit å gjøre opp en ny status basert på de siste tilgjengelige tallene. Det første man da må ta stilling til er hvordan definerer en næring og hvordan man måler dens størrelse. Det første er enklest å løse ved å bruke Statistisk sentralbyrås definisjon av en næring, selv om både definisjoner og avgrensninger alltid kan problematiseres. Når det gjelder størrelse mener jeg det løses det best ved å ikke bare bruke en måte å måle størrelse på, men ved å sammenligne både sysselsettingen i ulike næringer, bidraget til BNP fra ulike næringer og omsetningen i ulike næringer. Ved å gjøre det kommer man frem til tre ulike svar på hvilke næringer som er størst, noe som også forteller noe interessant om strukturen og mangfoldet i norsk næringsliv. En opplagt måte å sammenligne næringers størrelse på er å telle hvor mange som jobber der. Det kan man gjøre ved å bla opp i siste utgave av Økonomiske Analyser fra Statistisk Sentralbyrå og lete frem tabellen over sysselsatte personer i ulike næringer, både i offentlig og privat sektor. Noen av næringene, som helse og undervisning er dominert av offentlig sektor, men har også en del private aktører, og når vi teller ansatte gir det mening å ha dem med. Kvartalstallene for utgangen av andre kvartal 2017 viser at næringene som sysselsetter flest personer i Norge er: Helse og omsorgstjenester : 577 000 sysselsatte Varehandel: 377 000 sysselsatte Bygg og anlegg: 335 000 sysselsatte Industri: 227 000 sysselsatte Undervisning: 213 000 sysselsatte Forretningsmessig tjenesteyting: 129 000 sysselsatte Teknisk tjenesteyting: 127 000 sysselsatte Kultur, underholdning og fritid: 103 000 sysselsatte Overnatting og servering:  99 000 sysselsatte Informasjon og kommunikasjon: 92 000 sysselsatte Som en ser er de store sysselsetterne i privat sektor varerhandel, byggenæring og industri. Et stykke bak disse, men også veldig store, kommer blant annet tekniske tjenesteyting (her er det rådgivende ingeniører, oppdragsforskning og annen kunnskapsintensiv konsulentvirksomhet), forretningsmessig tjenesteyring (blant annet arbeidskraftsutleie og sikkerhetsbransje), hotell- og serveringsnæring og ikt-næring. Men som en også ser mangler oljenæringen, Norges største verdiskaper, på denne listen. For å fange opp olje- og gassnæringen, finansnæringen og noen andre kapitalintensive næringer må vi måle størrelse på en litt annen måte og finne et mål som sier noe om bidraget deres til den økonomiske verdiskapingen. Da kan vi bla opp i det samme heftet med Økonomiske analyser og se på tabellen som viser den enkelte næringens bidrag til Norges BNP, eller det som hos SSB heter  bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Basisverdi handler om at det er det bedriften sitter igjen med, det vil si etter at skatter er betalt, men inkludert eventuelle subsidier. Og bruttoprodukt er definert som: «Økonomisk merverdi opptjent gjennom innenlandsk produksjonsaktivitet i en næring eller sektor (eller totalt for alle næringer/sektorer), avledet og definert som produksjon minus produktinnsats.».  For å ha sammenlignbare næringer er det her greit å holde seg til næringer som hovedsaklig består av privat sektor og se på BNP-bidraget deres i 2016. Når vi tar utgangspunkt i verdiskapingen på denne måten ser listen over Norges største næringer slik ut: Utvinning av olje- og gass: 395 milliarder kroner Varehandel:  215 milliarder kroner Industri: 210 milliarder kroner Bygg og anlegg: 189 milliarder kroner Finans og forsikring: 146 milliarder kroner Teknisk tjenesteyting: 132 milliarder kroner Informasjon og kommunikasjon: 117 milliarder kroner Transport: 105 milliarder kroner Her er det interessant å konstatere at olje- og gassutvinning i 2016 holder stillingen som klart største næring målt på denne måten, til tross for en ganske kraftig nedgang fra 2014 til 2015, og en fortsatt nedgang i 2016 fra 510 til 395 milliarder kroner. Ellers ser vi at varehandelen har gått forbi industrien på listen og at byggenæringen har økt mye det siste året. Så er det selvfølgelig også noen utfordringer når en måler størrelsen på denne måten, blant annet så forsvinner typiske «outsourcingsnæringer» som forretningsmessig tjenesteyting ut av listen fordi man bare kan måle bidraget til BNP i en næring. De som bidrar til verdiskaping i andre næringer teller da med i næringen de jobber for, og ikke i egen næring. Dette problemet kan man løse ved å bruke en tredje måte å sammenligne på og se på omsetningstall for de ulike næringene, eller produksjon etter hovednæring i basisverdi som det heter hos SSB. Her det ikke bedriftenes «merverdibidrag» som måles, men produksjonsverdien deres. Fordi næringslivet består av verdikjeder der bedrifter selger varer og tjenester til hverandre er tallene delvis overlappende ved at samme aktivitet blir målt i flere bedrifter i en verdikjede. Måler vi næringenes størrelse på denne måten ser listen over Norges største næringer i 2016 slik ut: Industri: 782 milliarder kroner Bygg og anlegg: 531 milliarder kroner Utvinning av olje og gass: 530 milliarder kroner Varehandel: 403 milliarder kroner Transport: 277 milliarder kroner Teknisk tjenesteyting: 242 milliarder kroner Informasjon og kommunikasjon: 240 milliarder kroner Finans og forsikring: 214 milliarder kroner Forretningsmessig tjenesteyting: 150 milliarder kroner Kultur, underholdning og fritid: 114 milliarder kroner Så vil sikkert enkelte lure på hvor det er blitt av viktige norske næringer vi er kjent for i utlandet, som fiskeoppdrett, reiseliv og vannkraft i disse oversiktene. Og svaret er at ja, dette er viktige norske næringer som bidrar til store eksportinntekter, men de er så store at de er helt i toppen når det gjelder sysselsetting eller omsetning. Hvis vi ser på omsetning og tar utgangspunkt i den sist oversikten over produksjon etter hovednæring i basisverdi, er tallene for fisk og havbruk 90 milliarder kroner, overnatting og servering 89 milliarder kroner og elektrisitetsforsyning 79 milliarder kroner. Hvilken næring er så den største i Norge? Svaret er som man ser litt avhengig av hva man velger å måle, men det er i hvert fall ingen tvil om at både olje- og gassutvinning, industri, bygg og anlegg, varehandel og teknisk tjenesteyting er blant de store i privat sektor. Og tar vi med offentlige tjenesteytere er også helse og omsorgstjenester og undervisning høyt oppe på listen over Norges største næringer. Kronikken ble opprinnelig publisert på Paul Chaffey’s blogg. Gjengitt med forfatterens tillatelse. Les også : Hva koster MDGs oljepolitikk?