Kategoriarkiv: Enerwekat

– Vi har ingen tid å miste, sier forskningstopp

Teknologisenteret på Mongstad får fortsette driften fram til 2020, kunngjør regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Den siste tida har Gassnova vært i forhandlinger med Statoil og Shell om driften ved Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Den nåværende avtalen for drift utløper i august i år, skriver NTB. I tillegg til Statoil og Shell har Total nå undertegnet en intensjonsavtale om å bli med på samarbeidet. –  TCM er en bærebjelke i regjeringens strategi for CO2-håndtering. Vi legger nå et godt fundament for videre drift, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Den planlagte videreføringen av senteret til 2020 krever samtykke fra Stortinget og EFTAs overvåkingsorgan ESA. Nils Røkke, direktør for bærekraft i Sintef har nylig blitt utnevnt til å lede EERA, energiforskningsalliansen som består av 175 forskningsinstitutt og -aktører i Europa. – Dette er positivt og gir mulighet for uttesting av ulike solventer og systemer på nøytral grunn og for ulike typiske røykgasskonsentrasjoner. Vi ser positivt på dette i forhold også i forhold til vårt testanlegg på Tiller hvor man kan gjøre screening tester før tester i større skala på TCM, forteller Nils Røkke til enerWE.  – Hvor lang tid har industrien på seg for å bevise at dette er veien å gå? – Vi har ingen tid å miste på å ta i bruk CCS, CCS er i drift mange steder i verden og vi trenger mange leverandører og systemer for CSS. –  Hva er de største utfordringene som gjør at dette kan mislykkes? – Det har vi ikke råd til – hverken økonomisk eller i en klimasammenheng. Les også: Norsk forskningstopp skal lede Energiforskning i Europa Perfeksjonering av karbonfangst er nøkkelen til å nå de globale klimamålene Greenpeeace: – Det største problemet med karbonfangst er at det er et sidespor

Lavere budsjettunderskudd i Saudi-Arabia

Oljeprisfallet har tvunget Saudi-Arabia til å kutte i statsbudsjettet. Nå har myndighetene klart å redusere budsjettunderskuddet med 71 prosent. Tallene som viser underskuddet på statsbudsjettet i første kvartal, ble presentert torsdag. Underskuddet tilsvarer omtrent 60 milliarder kroner, ifølge myndighetene. Dette er første gang Saudi-Arabia offentliggjør budsjettall ett kvartal av gangen. I fjor høst besluttet landets ledere å fryse lønningene for offentlige ansatte for å få ned utgiftene. Saudi-Arabia, som styres som et strengt islamsk eneveldig kongedømme, er verdens største oljeeksportør. Kongehuset har i mange år delt ut oljemilliarder til saudiarabiske statsborgere i form av sjenerøse velferdsgoder og andre pengegaver. (©NTB)

Statoil utvider helikopterkontrakt

CHC HS forteller i en pressemelding at de bestiller to nye Sikorsky S-92 søk- og redningshelikopter for å betjene Statoil i Norge. Helikoptrene er klare for drift i september og oktober 2017. Statoil har forlenget kontrakten om levering av SAT-tjenester med CHC frem til 2020, med mulighet til forlengelse ut 2024. – CHC har mer enn 50 års erfaring innen søke- og redningsvirksomhet på norsk sokkel og er en ledende leverandør av slike tjenester i Norge, sier Arne Roland, CHC Regional Director for Norden, Øst-Europa og Canada (NECC.). – De nye maskinene og den forlengede kontrakten med Statoil, styrker leveransen vår til Statoil, og bidrar til å videreutvikle den fremtidige SAR-kompetansen i regionen, sier Roland. Den nye generasjonen S-92 har toppmoderne teknologi, inkludert aktiv vibrasjonskontroll, komposittblader og andre avanserte sikkerhetsfunksjoner. Videre vil flyets helse- og bruksovervåkingssystemer hjelpe CHC til å bidra til å sikre tilgjengelighet, pålitelighet og sikkerhet for hvert nytt helikopter. – Vi har jobbet hardt for å sørge for at vi er best mulig posisjonert for å møte kundenes behov, sier Karl Fessenden, konsernsjef for CHC Helikopter. – Vi er opptatt av å yte vårt beste og verdsetter Statoils støtte gjennom blant annet denne beslutningen om å samarbeide videre med oss som leverandør av disse kritiske tjenestene, sier Fessenden.

MC med lavt utslipp får avgiftskutt

Engangsavgiften kuttes for motorsykler med lave utslipp i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Mange lette motorsykler vil få null kroner i engangsavgift fra 1. juli. For Norges mest solgte motorsykkel, Yamaha MT-07, reduseres avgiften med 4.000 kroner. Samtidig innfører regjeringen en CO2-komponent i avgiftspakken for motorsykler. – Vi har gode erfaringer med å kutte avgiftene på biler med lave utslipp. Nå får også motorsyklister et intensiv til å velge miljøvennlig, sier Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi. (©NTB)

Kutter oljepengebruken med knappe 5 milliarder

Regjeringen la opprinnelig opp til å bruke 225,6 milliarder av oljeinntektene i år, men dette beløpet reduseres nå med 4,7 milliarder, etter det NTB erfarer. Det reviderte nasjonalbudsjettet legges fram senere torsdag. 225,6 milliarder kroner, som var det opprinnelige beløpet, tilsvarer 3 prosent av oljefondets verdi ved inngangen til året, målt ved det som på fagspråket heter det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Økt bruk Regjeringen har økt oljepengebruken voldsomt de siste årene. En viktig årsak til at bruken nå reduseres noe, er lysere utsikter for norsk økonomi, med styrket vekst og fallende ledighet i år og neste år. I tillegg er det nå færre ekstraordinære utgifter på asyl- og innvandringsområdet og til arbeidsledighetstiltak. En annen årsak er at utgiftene til Folketrygden reduseres med 5,5 milliarder kroner, etter det NTB er kjent med. Det skyldes blant annet lavere utgifter til pensjoner. Advarsler Flere økonomer har tidligere vært bekymret for at regjeringen har faset inn for mye oljepenger for fort i økonomien. Finansminister Siv Jensen (Frp) har imidlertid forsvart seg med at det er riktig å bruke mye oljepenger i en tid hvor økonomien sliter i motvind. Det har norsk økonomi gjort i kjølvannet av det kraftige oljeprisfallet høsten 2014 og et samtidig fall i oljeinvesteringene på norsk sokkel. I regjeringens fire budsjetter har oljepengebruken økt fra 158,1 milliarder kroner i 2014 til nå altså over 220 milliarder kroner målt i 2017-priser. Skal forhandle Regjeringen skal nå ut i forhandlinger med samarbeidspartiene Venstre og KrF for å få flertall for årets budsjett. Det er ventet at vårens samtaler vil bli enklere enn de svært langdryge forhandlingene før jul, som endte med budsjettenighet i tolvte time i desember. Selv om ledigheten trolig er over toppen, er KrF opptatt av at det fortsatt blir satset på tiltak for unge arbeidsledige. – Vi vil fortsatt se på om vi kan styrke lærlingtilskuddet, sa partiets finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen til NTB i forkant. Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik fremhevet før fremleggelsen bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende, mer penger til videreutdanning av lærere og tiltak for rent hav som viktige saker for partiet. Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.

Stopp i veksten for Aker

Aker ASA hadde full stopp i verdiveksten i årets tre første måneder. Men aksjeutbytte fra selskapets porteføljer bidro til en solid redusering av gjelden. Nedgangen i den verdijusterte egenkapitalen gikk ned med 5 prosent, slik at den industrielle porteføljen falt med 1,8 milliarder kroner i årets første kvartal. Aker ASA totalt falt med 10,9 prosent i verdi. Selskapets eiendeler er nå verdsatt til 32,6 milliarder kroner. Det er eierandelen i oljeselskapet Aker BP som bidrar mest til den totale nedgangen. I fjor slo Aker sammen oljeselskapet Det norske med BPs norske virksomhet. Eierandelen i dette selskapet ble hele 2,1 milliarder kroner mindre verdt i løpet av første kvartal i år. Samtidig gjorde gode aksjeutbytter fra porteføljeselskapene at Aker valgte å redusere gjelden sin med 700 millioner kroner. Driftsresultatet endte på minus 63 millioner kroner mot 129 millioner i samme kvartal i 2016, mens resultatet før skatt var 511 millioner kroner, mot minus 83 millioner kroner etter samme periode i fjor. Konsernsjef Øyvind Eriksen skriver i en pressemelding at Aker forventer at aktivitetsnivået i oljenæringen også vil være dempet i 2017, men at selskapet ser positivt på de langsiktige utsiktene for olje og gass. (©NTB)

Klimaframgang i Arktisk råd

Arktisk råds medlemsland, inkludert USA, har i Alaska signert en erklæring som anerkjenner Parisavtalens eksistens. En seier for klimaet, ifølge Sverige. – Vi fikk til en klimatekst som var overraskende positiv og som omtaler Parisavtalen, som vi ikke var sikre på at amerikanerne ville gå med på, sier Sveriges ambassadør til Arktisk råd, Andrés Jato, til TT. Erklæringen ble undertegnet torsdag morgen norsk tid i forbindelse med en middag der USAs utenriksminister Rex Tillerson var vertskap. – De registrerer at Parisavtalen finnes, at den har trådt i kraft og at den skal implementeres, sier Jato. Han påpeker at det ikke innebærer at USA har tatt stilling til det sentrale spørsmål om hvorvidt landet skal melde seg ut av klimaavtalen. President Donald Trumps klare signaler om at han ikke ville legge vekt på verken klima- og miljøinnsats eller internasjonalt samarbeid for øvrig, har skapt bekymring for at Arktis og Arktisk råd nå vil bli nedprioritert av USA. Men det at Tillersons inviterte til møtet i Fairbanks skapte på forhånd optimisme. – Det er økende interesse for Arktis både i USA og internasjonalt, ikke minst fordi det er enorme ressurser der. Alaska er viktig for USA, som på grunn av sine egeninteresser kommer til å være en viktig spiller, sa utenriksminister Børge Brende (H) til NTB i forkant av møtet. I løpet av møtet skal ministrene også undertegne en avtale om å styrke forskningssamarbeidet i Arktis. Møtet markerer slutten på det amerikanske formannskapet, som Finland nå overtar. (©NTB)

Kraftig nedgang i kraftforbruk og -produksjon

NVE har lagt ut sin ukentlige status for kraftsituasjonen, samt oppdatert tallene for fyllingsgraden i vannmagasinene. Der slår de fast at både forbruket og produksjonen av strøm gikk kraftig ned i forrige uke. – I uke 18 gikk den gjennomsnittlige temperaturen opp over hele landet. Sammen med fridagen 1. mai førte det til at forbruket gikk ned med 15 prosent. Resten av Norden hadde også den samme forbruksutviklingen, skriver NVE. – Nedgangen i etterspørselen etter kraft i Norden kombinert med en økning i vindkraftproduksjonen medvirket til lavere kraftpriser. Dette bidro til en reduksjon i den norske kraftproduksjonen på 552GWh, tross høyere tilsig, skriver NVE. Samtidig fortsetter fyllingsgraden i vannmagasinene å falle. – Ved utgangen av uke 18 var fyllingsgraden i norske magasin 28,6 prosent, skriver NVE. Dette er en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra uken før. Fyllingsgraden fortsetter å falle. Nå ligger den litt lavere enn den pleier, men den er fortsatt godt innenfor normalområdet. – Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarande tidspunkt for årene 1990-2016 var 34,9 prosent, og minimumverdien 19,4 prosent, skriver NVE. Fyllingsgraden varierer veldig mellom de fem elspotområdene. Høyest magasinfylling hadde Vest-Norge med 38,3 prosent, mens Sørøst-Norge hadde lavest fylling med 22,2 prosent. Midt- og Nord-Norge hadde en fyllingsgrad på 29,1 prosent, skriver NVE. Les også: Hva koster strømmen i resten av Europa? Nå er fyllingsgraden under 30 prosent Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

USA vil starte seismiske tester for å rede grunnen for oljeboring i Atlanterhavet

USAs innenriksdepartement starter innsamling av seismiske data i Atlanterhavet for å kunne starte med oljeboring i områder som har vært fredet i flere tiår. Departementet opplyste onsdag at det revurderer seks søknader fra oljeselskaper som ønsker å starte med prøveboring i de aktuelle områdene. Søknadene ble avslått av Obama-administrasjonen. Miljøverngrupper og mange folkevalgte fra USAs østkyst er motstandere av de seismiske undersøkelsene fordi de frykter at de høye skytelydene kan skade livet i havet. Olje- og gassindustrien har presset på for å få tillatelse til å gjennomføre undersøkelser på jakt etter mulige gass- og oljeforekomster. Det har ikke vært utført undersøkelser i den midterste og sørlige delen av Atlanterhavet på 30 år. President Donald Trump signerte i forrige måned en ordre der det åpnes for en utvidelse av oljeboring i Arktis og Atlanterhavet. Ordren går imot en tidligere ordre som ble gitt av hans forgjenger Barack Obama. (©NTB)

Republikanere klarte ikke å fjerne klimatiltak

Republikanere i Senatet klarte onsdag ikke å fjerne regler som skal redusere utslipp av den kraftige klimagassen metan i USA. Årsaken var at tre republikanere – John McCain, Susan Collins og Lindsey Graham – stemte mot forslaget som ville opphevet reglene. Avstemningen betegnes som en overraskende seier for Demokratene og den amerikanske miljøbevegelsen. Reglene som nå ser ut til å bli stående, ble vedtatt av Barack Obamas regjering mot slutten av hans presidentperiode. Formålet med reglene er å begrense utslipp av metan og såkalt fakling ved amerikanske olje- og gassinstallasjoner. Store mengder metan blir i dag brent fordi dette noen steder er mer lønnsomt enn å samle opp gassen og selge den som naturgass. Den amerikanske olje- og gassnæringen er sterkt imot reglene og har drevet lobbykampanjer for å få dem fjernet. (©NTB)